X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/63ccc724c7ad2dc336369895eaf9a1677d1ceb61..ba6deb90c9c3372bcb5a7b71860b9907d724fac8:/blog/archive/2012/07/index.html diff --git a/blog/archive/2012/07/index.html b/blog/archive/2012/07/index.html index 3190b4f557..353e009cfd 100644 --- a/blog/archive/2012/07/index.html +++ b/blog/archive/2012/07/index.html @@ -23,213 +23,78 @@
- Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet + Best way to create a docbook book?
- 1st July 2012 + 31st July 2012
-

Frikanalen er Norges -landsdekkende åpne -kanal, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på -TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk -TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på -TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt -til å lansere en -løsning -basert på åpne standarder i tillegg til den originale løsningen -som er basert på Silverlight.

- -

Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men -RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes -kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal -se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til -RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid -med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være -en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost -til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp -problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så -langt.

- -

- -

From: Petter Reinholdtsen -
Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV? -
To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no -
Cc: post (at) frikanalen.no -
Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200

- -

Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale -bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men -den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert. -For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som -koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra -gratis.

- -

I Stortingsmelding 39 2007 står det:

- -

- NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på - plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle - tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor - selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til - seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at - de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i - perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men - RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne), - dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte - sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke - distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene - vil gjelde fram til midten av 2010. -

- -

Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i -stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som -helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV -velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å -sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?

- -

-- -
Vennlig hilsen -
Petter Reinholdtsen

-

- -

Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn, -men har fått to svar fra RiksTV.

- -

-

From: post (at) rikstv.no -
Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet -
To: Petter Reinholdtsen -
Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200

- -

Takk for din henvendelse

- -

Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV -dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er -gjengitt i sin helhet på denne lenken: -http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517 - -

Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale -bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent -dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne -som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.

- -

Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: -https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

- -

For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no

- -

Ha en fin dag.

- -

Med vennlig hilsen -
Thomas Eikeland -
RiksTV AS -
Kundeservice -
Telefonnummer: 09595 -
www.rikstv.no

-

- -

Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg -fulgte opp med en ny epost:

- -

-

From: Petter Reinholdtsen -
Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis
du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet -
To: post (at) rikstv.no -
Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200

- -

[Thomas Eikeland] -
> Takk for din henvendelse

- -

Takk for svaret.

- -

> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker -
> kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt -
> i sin helhet på denne lenken: -
> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld -
> -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517

- -

Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er -over. Er den erstattet med en ny avtale?

+

I tried to send this text to the +docbook-apps +mailing list at lists.oasis-open.org, but it only accept messages +from subscribers and rejected my post, and I completely lack the +bandwidth required to subscribe to another mailing list, so instead I +try to post my message here and hope my blog readers can help me +out.

+ +

I am quite new to docbook processing, and am climbing a steep +learning curve at the moment.

+ +

To give you some background, I am working on a Norwegian +translation of the book Free Culture by Lawrence Lessig, and I use +docbook to handle the process. The files to build the book are +available from +github. +The book got around 400 pages with parts, images, footnotes, tables, +index entries etc, which has proven to be a challenge for the free +software docbook processors. My build platform is Debian GNU/Linux +Squeeze.

+ +

I want to build PDF, EPUB and HTML version of the book, and have +tried different tool chains to do the conversion from docbook to these +formats. I am currently focusing on the PDF version, and have a few +problems.

    -
  • Kan RiksTV nÃ¥ kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker Ã¥ se - pÃ¥ Frikanalen, eller var det tillatelsen til Ã¥ sende Frikanalen - kryptert som gikk ut i 2010?
    • - -
- -

> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet -
> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent -
> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne -
> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler. -
> -
> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: -
> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

- -

Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags -reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV -etter 2010.

- -

-- -
Vennlig hilsen -
Petter Reinholdtsen

-

- -

Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.

- -

-

From: Arthur Garnes -
Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV -
To: Petter Reinholdtsen -
Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200

- -

Hei,

- -

Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din -henvendelse har tatt noe tid å besvare.

+
  • Using dblatex, the <part> handling is not the way I want to, + as </part> do not really end the <part>. (See + BTS report #683166), the + xetex backend (needed to process UTF-8) give incorrect hyphens in + index references spanning several pages (See + BTS report #682901), and + I am unable to get the norwegian template texts (See + BTS report #682936).
    • -

    RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen -vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At -signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle -kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være -kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og -Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et -adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av -programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse -kostnadene.

    +
  • Using straight xmlto fail with some latex error (See + BTS report + #683163).
    • -

    Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta -kontakt.

    +
  • Using xmlto with the fop backend fail to handle images (do not + show up in the PDF), fail to handle a long footnote (overlap + footnote and text body, see + BTS report #683197), and + fail to create a correct index (some lack page ref, and the page + refs listed are not right).
    • -

    Med vennlig hilsen -
    Arthur Garnes -
    Product Manager

    +
  • Using xmlto with the dblatex backend behave like dblatex.
    • -

    Mobil: +47 98234224 -

    E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no -
    RiksTV AS -
    Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo -
    Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo

    +
  • Using docbook-xls with xsltproc + fop have the same footnote and + index problems the xmlto + fop processing.
    • -

    Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv

    + -

    Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og -ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information -it contains is confidential and intended only for the right -addressee.

    -

    +

    So I wonder, what would be the best way to create the PDF version +of this book? Are some of the bugs found above solved in new or +experimental versions of some docbook tool chain?

    -

    Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge -opp.

    +

    What about HTML and EPUB versions?

    - Tags: frikanalen, norsk, nuug, video. + Tags: docbook, english, freeculture.
    @@ -238,58 +103,53 @@ opp.

    - Hvem samler inn flest bensinpriser? + OOXML og standardisering
    - 2nd July 2012 + 25th July 2012
    -

    For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det -enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å -bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive -tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens -Drivstoffpriser.no, -Bitfactorys -Bensinpris-app, -og Dinsides -prisliste. -Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle -hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni -2012:

    - -

    - - - - -
    TjenesteAntall målinger i juni 2012
    Bitfactorys bensinpris-app7687
    Drivstoffpriser.no1788
    Dinsides prisliste322

    - -

    Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de -andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å -gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600 -bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30 -* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle -bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha -komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør -prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.

    - -

    Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har -historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig -å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget -en -SQLite-database med alle prisene samlet inn der, som oppdateres -jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser -hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert -med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det -første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens -drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent -deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.

    +

    DIFI har +en +høring gående om ny versjon av statens standardkatalog, med frist +2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO +OOXML. I den anledning minnes jeg +notatet +FAD skrev da versjon 2 av standardkatalogen var under +utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av +frie og åpne standarder.

    + +

    Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det +brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av +ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som +dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte +støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen +var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en +ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i +henhold til ISO-spesifikasjonen.

    + +

    ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om +kommentaren er oppdatert) i følge +Inigo +Surguy feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør +det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for +ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter +selv, men ser at +Microsoft +har laget en validator som jeg ikke kan teste da den kun er +tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt +Office-O-Tron som +er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i +formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i +henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært +interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er +gyldige ISO OOXML-dokumenter.

    - Tags: drivstoffpriser, norsk, scraperwiki. + Tags: norsk, nuug, standard.
    @@ -298,42 +158,40 @@ deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.

    - Xocai - sjokolade uten helse i hver bit + Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do
    - 3rd July 2012 + 21st July 2012
    -

    Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant -historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem -helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med -trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som -forteller historien:

    - -

    +

    I am happy to report that the draft for the first two chapters +(preface, introduction) is complete, and three other chapters are also +completely translated. This completes 26 percent of the number of +strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74 +percent left to translate. A graph of the progress is present at the +bottom of the github project page. There is still room for more +contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if +you got time and are willing to help make this book make it to +print. :)

    -

    Historien er så interessant at selgerne fortjener -Streisand-effekten

    +

    The book translation framework could also be a good basis for other +translations, if you want the book to be available in your +language.

    - Tags: norsk, skepsis. + Tags: docbook, english, freeculture, nuug, opphavsrett.
    @@ -342,51 +200,55 @@ Streisand-effekten

    - Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address? + Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
    - 3rd July 2012 + 19th July 2012
    -

    In the NUUG FiksGataMi -project (Norwegian version of -FixMyStreet from -mySociety), we have discovered -a problem with the municipalities using -Zimbra. When FiksGataMi send a -problem report to the government, the email From: address is set to -the address of the person reporting the problem, while envelope sender -is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make -sure the municipality send any replies to the person reporting the -problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG. -This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using -Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to -send an automatic reply to report that the message has been received, -and this message is sent to the envelope sender and not the address in -the From: header.

    +

    Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever +fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og +med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle +sin aktivitet. Her er det jeg svarte:

    -

    This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs -request-tracker instance instead of to the person reporting the -problem. We can not really change the envelope sender address, as -this would make it impossible for us to discover when there are -problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in -contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing -to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better -behaviour.

    +

    +

    Jada, Skolelinux-prosjektet +lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen +Debian Edu som er det +internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av +medlemsforeningen +Fri programvare i +Skolen, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell +support på løsningen (Skolelinux +Drift AS, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på +epostlisten +debian-edu@lists.debian.org +(og debian-edu-announce) og +melder deg inn i +foreningen for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det +planlegges +utviklersamlinger +i august og utover høsten.

    -

    The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according -to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation -messages are sent to the envelope sender and not to the From: address. -But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave -differently. Anyone know? Please let us know at -fiksgatami -(at) nuug.no.

    +

    Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som +bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)

    + +

    Jeg antar du har funnet +bloggserien +min med intervjuer. Det er antagelig også interessant for deg å +følge med på Planet +Skolelinux.

    + +

    Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere +Ã¥ finne...

    +

    +

    Herved gjort. :)

    - Tags: english, fiksgatami, nuug. + Tags: debian edu, norsk.
    @@ -395,58 +257,81 @@ differently. Anyone know? Please let us know at
    - Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet + Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig
    - 4th July 2012 + 16th July 2012
    - I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med -spørmål om hvorfor Frikanalen -er kryptert på RiksTV. De toer sine hender: - -

    -

    Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000 -
    From: Arve Lindboe <Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no> -
    To: Petter Reinholdtsen -
    CC: Arthur Garnes <Arthur.Garnes (at) rikstv.no>, - postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no -
    Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn

    - -

    Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV, -Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av -1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.

    - -

    For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse -tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for -opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av -pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs -kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig -uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor -NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i -konsesjonen.

    +

    I am currently working on a +project +to translate the book +Free Culture by Lawrence Lessig +to Norwegian. And the source we base our translation on is the +docbook version, to +allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for +this to work well the docbook source document need to be properly +tagged. The source files of this project is available from +github.

    -

    Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og -administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for -NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de -spørsmålene De reiser i tilknytning til det.

    +

    The problem is that the docbook source have flaws, and we have +no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a +docbook expert somewhere that is interested in helping us create a +well tagged docbook version of the book, and adjust our build process +for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a +well tagged English version (our source document), and make it a lot +easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want +to help, please get in touch with me or fork the github project and +send pull requests with fixes. :)

    -

    Mvh

    +
    +
    + + + Tags: docbook, english, freeculture, nuug, opphavsrett. + + +
    +
    +
    + +
    +
    + Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar" +
    +
    + 15th July 2012 +
    +
    +

    Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet +«Free Software, +"free" as in "free speech", not as in "free beer"». Men det er +ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen +gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri +programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det +går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er +igang +med å oversette Free Culture +av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre +oversettelse.

    -

    Arve Lindboe

    +

    Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller +fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir +oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i +"fri bar"».

    -

    rådgiver, -
    Medietilsynet

    -

    +

    Noen som har bedre forslag?

    -

    Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt -krypteringen av Frikanalen.

    +

    Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for +begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør +NUUGs +lille folder om temaet.

    - Tags: frikanalen, norsk, nuug, video. + Tags: freeculture, norsk, nuug.
    @@ -455,200 +340,480 @@ krypteringen av Frikanalen.

    - Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal? + Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
    - 5th July 2012 + 11th July 2012
    -

    I forbindelse med NUUG-prosjektet for å -lage -en samlet postjournal, har jeg som tidligere nevnt -samlet -inn leveringstidspunkt for de ulike leverandørene av postjournaler -til DIFIs Offentlig Elektronisk -Postjournal. -Leveringsfrekvensen -ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden -jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14

    - -
    - - - - - - - - - - - -
    agency dayfreq count(*) lastdelivery
    Norges geologiske undersøkelse 27.0866579862 4 2012-07-02T00:00:00
    Kompetansesenter for distriktsutvikling 18.4488773149 3 2012-06-20T00:00:00
    Toll- og avgiftsdirektoratet 18.4488773149 3 2012-07-04T00:00:00
    Departementenes servicesenter 18.0866579862 4 2012-06-29T00:00:00
    Medietilsynet 14.5866579862 4 2012-07-04T00:00:00
    Politidirektoratet 14.3366579862 4 2012-06-20T00:00:00
    Fredskorpset 12.4693263889 5 2012-06-22T00:00:00
    Kunnskapsdepartementet 11.2693263889 5 2012-07-05T00:00:00
    Statens legemiddelverk 10.4780902778 7 2012-06-29T00:00:00
    Norsk Akkreditering 10.4488773149 3 2012-07-02T00:00:00
    - -

    Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til -den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens, -og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som -et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige -postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.

    +

    Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var +det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan +Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar +og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige +representanter fikk en norsk utgave av boken +Free Culture av Lawrence Lessig +som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å +prioritere utvikling i +Skolelinux-prosjektet i +stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke +ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til +bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i +sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til +fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling +i debatten.

    -

    Norges geologiske undersøkelse

    +

    Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for +trykking med en av de mange +trykk på +forespørsel-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking +til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med +oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om +publisering når boka er ferdig? Kommentarene til +Eirik +Newth og +Espen +Andersen om erfaringene med selvpublisering og trykk på +forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at +Lulu er en grei leverandør av +trykketjenester til prosjektet.

    -

    -

    Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal? -
    Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200

    +

    Jeg har satt opp +et +Github-prosjekt for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg +fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage +oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har +kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og +oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige +oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar +byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte +teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt +igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk +til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene +boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få +oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av +høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og +konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å +gjennomføre oversettelsen.

    -

    Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig -Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte -postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig -Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?

    - -
    - -

    Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal? -
    Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200

    - -

    Hei

    - -

    NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med -oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken -og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer -vi til OEP 1 gang i uken.

    -

    +

    Økonomien i dette er ikke avskrekkende. 169 +stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få +bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i +følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider +det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format), +så jeg gjettet på 400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten 400 +sider. For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på +ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en +sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og +porto, som antagelig kommer på like mye.

    -

    Medietilsynet

    -

    -

    Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal? -
    Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200

    +

    Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt +og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet +slik at du kan oppdatere direkte.

    -

    Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig -Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet -leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere -til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens -leveringfrekvens?

    +
    +
    + + + Tags: docbook, freeculture, norsk, nuug, opphavsrett. + + +
    +
    +
    + +
    +
    + Debian Edu interview: George Bredberg +
    +
    + 9th July 2012 +
    +
    +

    The Debian Edu / +Skolelinux project have users all over the globe, but until +recently we have not known about any users in Norway's neighbour +country Sweden. This changed when George Bredberg showed up in March +this year on the mailing list, asking interesting questions about how +to adjust and scale the just released +Debian Edu +Wheezy setup to his liking. He granted me an interview, and I am +happy to share his answers with you here.

    -
    -

    Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal? -
    Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000

    +

    Who are you, and how do you spend your days?

    -

    Hei!

    +

    I'm a 44 year old country guy that have been working 12 years at +the same school as 50% IT-manager and 50% Teacher. My educational +background is fil.kand in history and religious beliefs, an exam as a +"folkhighschool" teacher, that is, for teaching grownups. In +Norwegian I believe it's called "Vuxenupplaring". I also have a master +in "Technology and social change". So I'm not really a tech guy, I +just like to study how humans and technology interact and that is my +perspective when working with IT.

    -

    Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi -tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i -løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens -leveringsfrekvens.

    -

    +

    How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?

    -

    Kunnskapsdepartementet

    -

    -

    Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? -
    Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200

    +I have followed the Skolelinux project for quite some time by +now. Earlier I tested out the K12-LTSP project, which we used for some +time, but I really like the idea of having a distribution aimed to be +a complete solution for schools with necessary tools integrated. When +K12-LTSP abandoned that idea some years ago, I started to look more +seriously into Skolelinux instead. -

    Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig -Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert -postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor -ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk -Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?

    +

    What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?

    -
    +The big point of Skolelinux to me is that it is a complete +distribution, ready to install. It has LDAP-support, MS Windows +integration tools and so forth already configured, saving an +administrator a lot of time and headache. We were using another Linux +based thin-client system called Thinlinc, that has served us very +well. But that Skolelinux is based on VNC and LTSP, to me, is better +when it comes to the kind of multimedia used in schools. That is +showing videos from Youtube or educational TV. It is also easier to +mix thin clients with workstations, since the user settings will be the +same. In our VNC-based solution you had to "beat around the bush" by +setting up a second, hidden, home-directory for user settings for the +workstations, because they will be different from the ones used on the +thin clients. Skolelinux support for diskless workstations are very +convenient since a school today often need to use a class room +projector showing videos in full screen. That is easily done with a +small integrated media computer running as a diskless workstation. You +have only two installs to update and configure. One for the thin +clients and one for the workstations. Also saving a lot of time. Our +old system was also based on Redhat and CentOS. They are both very +nice distributions, but they are sometimes painfully slow when it +comes to updating multimedia support and multimedia programs (even +such as Gimp), leaving us with a bit "oldish" applications. Debian is +quicker to update. -

    Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? -
    Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200

    +

    What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?

    -

    Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre -institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en -dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen -gikk tapt.

    +

    Debian is a bit too quick when it comes to updating. As an example +we use old HP terminals as thinclients, and two times already this +year (2012) the updates you get from the repositories has stopped +sound from working with them. It's a kernel/ALSA issue. So you have +to be more careful properly testing the updates before you run them in +a production environment. This has never happened with CentOS.

    -

    [... kopi av opprinnelig epost ...]

    +

    I also would like to be able to set my own domain-settings at +install time. In Skolelinux they are kind of hard coded into the +distribution, when it comes to LDAP and at least samba integration. +That is more a cosmetic/translation issue, and not a real problem. +Running MS Windows applications within the Skolelinux environment needs +to be better supported. That is, running them seamlessly via RDP, and +support for single-sign on. That will make the transition to free +software easier, because you can keep the applications you really +need. No support will make it impossible if you work in a school where +some applications can't be open source. As for us we really need to +run Adobe InDesign in our journalist classes. We run a journalist +education, and is one of the very few non university ones that is ok:d +by Svenska journalistförbundet (Swedish journalist association). Our +education gives the pupils the right of membership there, once they +are done. This is important if you want to get a job.

    -
    -

    Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? -
    Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000

    +

    Adobe InDesign is the program most commonly used in newspapers and +magazines. We used Quark Express before, but they seem to loose there +market to Adobe. The only "equivalent" to InDesign in the opensource +world is Scribus, and its not advanced enough. At least not according +to the teacher. I think it would be possible to use it, because they +are not supposed to learn a program, they are supposed to learn how to +edit and compile a newspaper. But politically at our school we are not +there yet. And Scribus lacks a lot of things you find i InDesign.

    -

    Hei!

    +

    We used even a windows program for sound editing when it comes to +the radio-journalist part. The year to come we are going to try +Audacity. That software has the same kind of limitations compared to +Adobe Audition, but that teacher is a bit more open minded. We have +tried Ardour also, but that instead is more like a music studio +program, not intended for the kind of editing taking place in a radio +studio. Its way to complex and the GUI is to scattered when you only +want to cut, make pass-overs, add extra channels and normalise. Those +things you can do in Audacity, but its not as easy as in Audition. You +have to do more things manually with envelopes, and that is a bit old +fashion and timewasting. Its also harder to cut and move sound from +one channel to another, which is a thing that you do frequently +because you often find yourself needing to rearrange parts of the +sound file.

    -

    Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers -forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere -OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den -etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på -journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor -offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker -tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere -offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi -gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på -plass de manglende journalene.

    +

    So, I am not sure we will succeed in replacing even Audition, but we +will try. The problem is the students have certain expectations when +they start an education towards a profession. So the programs has to +look and feel professional. Good thing with radio, there are many +programs out there, that radio studios use, so its not as standardised +as Newspaper editing. That means, it does not really matter what +program they learn, because once they start working they still have to +learn the program the studio uses, so instead focus has to be to learn +the editing part without to much focus on a specific software.

    -

    +

    Which free software do you use daily?

    +

    Myself I'm running Linux Mint, or Ubuntu these days. I use almost +only open source software, and preferably Linux based. When it comes +to most used applications its OpenOffice, and Firefox (of course ;) +)

    -

    Norsk Akkreditering

    -

    -

    Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal? -
    Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200

    +

    Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

    -

    Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til -Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang -Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk -Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere -fornøyd med dagens leveringfrekvens?

    +

    To get schools to use free software there has to be good open +source software that are windows based, to ease the transition. But +it's also very important that the multimedia support is working +flawlessly. The problems with Youtube, Twitter, Facebook and whatever +will create problems when it comes to both teachers and +students. Economy are also important for schools, so using thin +clients, as long as they have good multimedia support, is a very good +idea. It's also important that the open source software works even for +the administration. It's hard to convince the teachers to stick with +open source, if the principal has to run Windows. It also creates a +problem if some classes has to use Windows for there tasks, since that +will create a difference in "status" between classes, so a good +support for running windows applications via the thin client (Linux) +desktop is essential. At least at our school, where we have mixed +level of educations, from high-school to journalist-school.

    -
    +

    Update 2012-07-09 08:30: Paul Wise tipped me on IRC about three +useful sources related to Free Software for radio stations: the LWN +article Radio station +management with Airtime, +Airtime which +claim to be a Free open source radio automation software and +Rivendell which claim to +be complete radio broadcast automation solution. All of them seem +useful to the aspiring radio producer.

    -

    Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal? -
    Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200

    +
    +
    + + + Tags: debian edu, english, intervju. + + +
    +
    +
    + +
    +
    + Why do schools waste money on IT? +
    +
    + 8th July 2012 +
    +
    +

    In the Debian Edu / Skolelinux project, we have realised that one +of the major blockers for the project success is the purchasing skills +in schools and municipalities. We provide what the happy users of +Debian Edu / Skolelinux say they need and to a lower cost than the +alternatives, and yet so few schools decide to use our solution. I +was pleased to discover the same observation done by mySociety and Tom +Steinberg in his blog post +"Can +you recognize the million pound chair?". Read it and weep for the +spending of your tax money.

    -

    Hei,

    +

    Of course there are other factors involved as well, like our +projects bad marketing skills and the Linux community fragmentation +causing worry with the people on the outside, so we as a project need +to keep working hard to gain users, but it is a up-hill battle when +public decision makers are unable to understand computer system +purchases.

    -

    Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i -uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.

    -

    +
    +
    + + + Tags: debian edu, english. + + +
    +
    +
    + +
    +
    + Free Timetabling Software - nice free software +
    +
    + 7th July 2012 +
    +
    +

    Included in Debian Edu / +Skolelinux is a large collection of end user and school specific +software. It is one of the packages not installed by default but +provided in the Debian archive for schools to install if they want to, +is a system to automatically plan the school time table using +information about available teachers, classes and rooms, combined with +the list of required courses and how many hours each topic should +receive. The software is -

    Toll- og avgiftsdirektoratet

    -

    -

    Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200 -
    Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?

    +named FET, and it provide a +graphical user interface to input the required information, save the +result in a fairly simple XML format, and generate time tables for +both teachers and students. It is available both for +Linux, MacOSX and +Windows.

    +

    This is the +feature list, liftet from the project web site:

    -

    Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til -Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang -Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at -siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og -avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens -leveringfrekvens?

    +

      -
      +
    • FET is free software, licensed under the GNU GPL v2 or later. + You can freely use, copy, modify and redistribute it
      • + +
    • Localized to en_US (US English, default), ar (Arabic), ca + (Catalan), da (Danish), de (German), el (Greek), es (Spanish), fa + (Persian), fr (French), gl (Galician), he (Hebrew), hu + (Hungarian), id (Indonesian), it (Italian), lt (Lithuanian), mk + (Macedonian), ms (Malay), nl (Dutch), pl (Polish), pt_BR + (Brazilian Portuguese), ro (Romanian), ru (Russian), si (Sinhala), + sk (Slovak), sr (Serbian), tr (Turkish), uk (Ukrainian), uz + (Uzbek) and vi (Vietnamese) (incompletely for some languages) +
      • + +
    • Fully automatic generation algorithm, allowing also + semi-automatic or manual allocation
      • + +
    • Platform independent implementation, allowing running on + GNU/Linux, Windows, Mac and any system that Qt supports
      • + +
    • Flexible modular XML format for the input file, allowing editing + with an XML editor or by hand (besides FET interface)
      • + +
    • Import/export from CSV format
      • + +
    • The resulted timetables are exported into HTML, XML and CSV + formats
      • + +
    • Flexible students structure, organized into sets: years, groups + and subgroups. FET allows overlapping years and groups and + non-overlapping subgroups. You can even define individual students + (as separate sets)
      • + +
    • Each constraint has a weight percentage, from 0.0% to 100.0% + (but some special constraints are allowed to have only 100% weight + percentage)
      • + +
    • Limits for the algorithm (all these limits can be increased on + demand, as a custom version, because this would require a bit more + memory): +
        +
      • Maximum total number of hours (periods) per day: 60
        • +
      • Maximum number of working days per week: 35
        • +
      • Maximum total number of teachers: 6000
        • +
      • Maximum total number of sets of students: 30000
        • +
      • Maximum total number of subjects: 6000
        • +
      • Virtually unlimited number of activity tags
        • +
      • Maximum number of activities: 30000
        • +
      • Maximum number of rooms: 6000
        • +
      • Maximum number of buildings: 6000
        • +
      • Possibility of adding multiple teachers and + students sets for each activity. (it is possible + also to have no teachers or no students sets for an + activity)
        • +
      • Virtually unlimited number of time constraints
        • +
      • Virtually unlimited number of space constraints
        • +
      • -

      Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000 -
      Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?

      +
    • A large and flexible palette of time constraints: +
        +
      • Break periods
        • +
      • For teacher(s): +
          +
        • Not available periods
          • +
        • Max/min days per week
          • +
        • Max gaps per day/week
          • +
        • Max hours daily/continuously
          • +
        • Min hours daily
          • +
        • Max hours daily/continuously with an activity tag
          • -

          Til: Petter Reinholdtsen

          +
        • Respect working in an hourly interval a max number of + days per week
          • +
        • +
      • For students (sets): +
          +
        • Not available periods
          • +
        • Begins early (specify max allowed beginnings at second hour)
          • +
        • Max gaps per day/week
          • +
        • Max hours daily/continuously
          • +
        • Min hours daily
          • +
        • Max hours daily/continuously with an activity tag
          • -

          Det vises til din e-post av 3. juli 2012.

          +
        • Respect working in an hourly interval a max number of + days per week
          • +
        • +
      • For an activity or a set of activities/subactivities: +
          +
        • A single preferred starting time
          • +
        • A set of preferred starting times
          • +
        • A set of preferred time slots
          • +
        • Min/max days between them
          • +
        • End(s) students day
          • +
        • Same starting time/day/hour
          • +
        • Occupy max time slots from selection (a complex and + flexible constraint, useful in many situations)
          • +
        • Consecutive, ordered, grouped (for 2 or 3 (sub)activities)
          • +
        • Not overlapping
          • +
        • Max simultaneous in selected time slots
          • +
        • Min gaps between a set of (sub)activities
          • +
        • +
      • -

      Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke -(hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har -stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.

      +
    • A large and flexible palette of space constraints: +
        +
      • Room not available periods
        • +
      • For teacher(s): +
          +
        • Home room(s)
          • +
        • Max building changes per day/week
          • +
        • Min gaps between building changes
          • +
        +
        • + +
      • For students (sets): +
          +
        • Home room(s)
          • +
        • Max building changes per day/week
          • +
        • Min gaps between building changes
          • +
        +
        • +
      • Preferred room(s): +
          +
        • For a subject
          • +
        • For an activity tag
          • +
        • For a subject and an activity tag
          • +
        • Individually for a (sub)activity
          • +
        +
        • -

        Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene -ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi -har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal -kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil -bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.

        +
      • For a set of activities: +
          +
        • Occupy a maximum number of different rooms
          • +
        +
        • +
      +
      • +

    -

    Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.

    -

    +

    I have not used it myself, as I am not involved in time table +planning at a school, but it seem to work fine when I test it. If you +need to set up your schools time table, and is tired of doing it +manually, check it out. -

    Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra -alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at -det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser -at det er interesse for leveringen til OEP.

    +A quick summary on how to use it can be found in +a +blog post from MarvelSoft. If you find FET useful, please provide +a recipe for the Debian Edu project in the +Debian Edu HowTo +section.

    - Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + Tags: debian edu, english.
    @@ -819,224 +984,200 @@ answers some questions about AVC/H.264 licensing. Anbefales!

    - Free Timetabling Software - nice free software + Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
    - 7th July 2012 + 5th July 2012
    -

    Included in Debian Edu / -Skolelinux is a large collection of end user and school specific -software. It is one of the packages not installed by default but -provided in the Debian archive for schools to install if they want to, -is a system to automatically plan the school time table using -information about available teachers, classes and rooms, combined with -the list of required courses and how many hours each topic should -receive. The software is +

    I forbindelse med NUUG-prosjektet for å +lage +en samlet postjournal, har jeg som tidligere nevnt +samlet +inn leveringstidspunkt for de ulike leverandørene av postjournaler +til DIFIs Offentlig Elektronisk +Postjournal. +Leveringsfrekvensen +ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden +jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14

    -named FET, and it provide a -graphical user interface to input the required information, save the -result in a fairly simple XML format, and generate time tables for -both teachers and students. It is available both for -Linux, MacOSX and -Windows.

    + + + + + + + + + + + + +
    agency dayfreq count(*) lastdelivery
    Norges geologiske undersøkelse 27.0866579862 4 2012-07-02T00:00:00
    Kompetansesenter for distriktsutvikling 18.4488773149 3 2012-06-20T00:00:00
    Toll- og avgiftsdirektoratet 18.4488773149 3 2012-07-04T00:00:00
    Departementenes servicesenter 18.0866579862 4 2012-06-29T00:00:00
    Medietilsynet 14.5866579862 4 2012-07-04T00:00:00
    Politidirektoratet 14.3366579862 4 2012-06-20T00:00:00
    Fredskorpset 12.4693263889 5 2012-06-22T00:00:00
    Kunnskapsdepartementet 11.2693263889 5 2012-07-05T00:00:00
    Statens legemiddelverk 10.4780902778 7 2012-06-29T00:00:00
    Norsk Akkreditering 10.4488773149 3 2012-07-02T00:00:00
    -

    This is the -feature list, liftet from the project web site:

    +

    Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til +den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens, +og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som +et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige +postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.

    -

      +

      Norges geologiske undersøkelse

      -
    • FET is free software, licensed under the GNU GPL v2 or later. - You can freely use, copy, modify and redistribute it
      • - -
    • Localized to en_US (US English, default), ar (Arabic), ca - (Catalan), da (Danish), de (German), el (Greek), es (Spanish), fa - (Persian), fr (French), gl (Galician), he (Hebrew), hu - (Hungarian), id (Indonesian), it (Italian), lt (Lithuanian), mk - (Macedonian), ms (Malay), nl (Dutch), pl (Polish), pt_BR - (Brazilian Portuguese), ro (Romanian), ru (Russian), si (Sinhala), - sk (Slovak), sr (Serbian), tr (Turkish), uk (Ukrainian), uz - (Uzbek) and vi (Vietnamese) (incompletely for some languages) -
      • - -
    • Fully automatic generation algorithm, allowing also - semi-automatic or manual allocation
      • - -
    • Platform independent implementation, allowing running on - GNU/Linux, Windows, Mac and any system that Qt supports
      • - -
    • Flexible modular XML format for the input file, allowing editing - with an XML editor or by hand (besides FET interface)
      • - -
    • Import/export from CSV format
      • - -
    • The resulted timetables are exported into HTML, XML and CSV - formats
      • - -
    • Flexible students structure, organized into sets: years, groups - and subgroups. FET allows overlapping years and groups and - non-overlapping subgroups. You can even define individual students - (as separate sets)
      • - -
    • Each constraint has a weight percentage, from 0.0% to 100.0% - (but some special constraints are allowed to have only 100% weight - percentage)
      • - -
    • Limits for the algorithm (all these limits can be increased on - demand, as a custom version, because this would require a bit more - memory): -
        -
      • Maximum total number of hours (periods) per day: 60
        • -
      • Maximum number of working days per week: 35
        • -
      • Maximum total number of teachers: 6000
        • -
      • Maximum total number of sets of students: 30000
        • -
      • Maximum total number of subjects: 6000
        • -
      • Virtually unlimited number of activity tags
        • -
      • Maximum number of activities: 30000
        • -
      • Maximum number of rooms: 6000
        • -
      • Maximum number of buildings: 6000
        • -
      • Possibility of adding multiple teachers and - students sets for each activity. (it is possible - also to have no teachers or no students sets for an - activity)
        • -
      • Virtually unlimited number of time constraints
        • -
      • Virtually unlimited number of space constraints
        • -
      • +

      +

      Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal? +
      Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200

      -
    • A large and flexible palette of time constraints: -
        -
      • Break periods
        • -
      • For teacher(s): -
          -
        • Not available periods
          • -
        • Max/min days per week
          • -
        • Max gaps per day/week
          • -
        • Max hours daily/continuously
          • -
        • Min hours daily
          • -
        • Max hours daily/continuously with an activity tag
          • +

          Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig +Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte +postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig +Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?

          + +
          + +

          Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal? +
          Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200

          + +

          Hei

          + +

          NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med +oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken +og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer +vi til OEP 1 gang i uken.

          +

      • + +

      Medietilsynet

      +

      +

      Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal? +
      Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200

      + +

      Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig +Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet +leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere +til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens +leveringfrekvens?

      + +
      +

      Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal? +
      Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000

      + +

      Hei!

      + +

      Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi +tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i +løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens +leveringsfrekvens.

      +

      + +

      Kunnskapsdepartementet

      +

      +

      Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? +
      Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200

      + +

      Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig +Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert +postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor +ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk +Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?

      + +
      + +

      Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? +
      Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200

      + +

      Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre +institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en +dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen +gikk tapt.

      + +

      [... kopi av opprinnelig epost ...]

      + +
      +

      Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? +
      Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000

      + +

      Hei!

      + +

      Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers +forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere +OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den +etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på +journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor +offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker +tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere +offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi +gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på +plass de manglende journalene.

      + +

      + + +

      Norsk Akkreditering

      +

      +

      Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal? +
      Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200

      + +

      Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til +Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang +Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk +Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere +fornøyd med dagens leveringfrekvens?

      + +
      + +

      Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal? +
      Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200

      + +

      Hei,

      + +

      Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i +uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.

      +

      + +

      Toll- og avgiftsdirektoratet

      +

      +

      Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200 +
      Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?

      + + +

      Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til +Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang +Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at +siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og +avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens +leveringfrekvens?

      -
    • Respect working in an hourly interval a max number of - days per week
      • -
    -
  • For students (sets): -
      -
    • Not available periods
      • -
    • Begins early (specify max allowed beginnings at second hour)
      • -
    • Max gaps per day/week
      • -
    • Max hours daily/continuously
      • -
    • Min hours daily
      • -
    • Max hours daily/continuously with an activity tag
      • +
      -
    • Respect working in an hourly interval a max number of - days per week
      • -
    • -
  • For an activity or a set of activities/subactivities: -
      -
    • A single preferred starting time
      • -
    • A set of preferred starting times
      • -
    • A set of preferred time slots
      • -
    • Min/max days between them
      • -
    • End(s) students day
      • -
    • Same starting time/day/hour
      • -
    • Occupy max time slots from selection (a complex and - flexible constraint, useful in many situations)
      • -
    • Consecutive, ordered, grouped (for 2 or 3 (sub)activities)
      • -
    • Not overlapping
      • -
    • Max simultaneous in selected time slots
      • -
    • Min gaps between a set of (sub)activities
      • -
    • - +

    Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000 +
    Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?

    -
  • A large and flexible palette of space constraints: -
      -
    • Room not available periods
      • -
    • For teacher(s): -
        -
      • Home room(s)
        • -
      • Max building changes per day/week
        • -
      • Min gaps between building changes
        • -
      -
      • - -
    • For students (sets): -
        -
      • Home room(s)
        • -
      • Max building changes per day/week
        • -
      • Min gaps between building changes
        • -
      -
      • -
    • Preferred room(s): -
        -
      • For a subject
        • -
      • For an activity tag
        • -
      • For a subject and an activity tag
        • -
      • Individually for a (sub)activity
        • -
      -
      • +

      Til: Petter Reinholdtsen

      -
    • For a set of activities: -
        -
      • Occupy a maximum number of different rooms
        • -
      -
      • -
    -
    • -

    +

    Det vises til din e-post av 3. juli 2012.

    -

    I have not used it myself, as I am not involved in time table -planning at a school, but it seem to work fine when I test it. If you -need to set up your schools time table, and is tired of doing it -manually, check it out. +

    Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke +(hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har +stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.

    -A quick summary on how to use it can be found in -a -blog post from MarvelSoft. If you find FET useful, please provide -a recipe for the Debian Edu project in the -Debian Edu HowTo -section.

    +

    Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene +ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi +har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal +kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil +bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.

    -
    -
    - - - Tags: debian edu, english. - - -
    -
    -
    - -
    -
    - Why do schools waste money on IT? -
    -
    - 8th July 2012 -
    -
    -

    In the Debian Edu / Skolelinux project, we have realised that one -of the major blockers for the project success is the purchasing skills -in schools and municipalities. We provide what the happy users of -Debian Edu / Skolelinux say they need and to a lower cost than the -alternatives, and yet so few schools decide to use our solution. I -was pleased to discover the same observation done by mySociety and Tom -Steinberg in his blog post -"Can -you recognize the million pound chair?". Read it and weep for the -spending of your tax money.

    +

    Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.

    +

    -

    Of course there are other factors involved as well, like our -projects bad marketing skills and the Linux community fragmentation -causing worry with the people on the outside, so we as a project need -to keep working hard to gain users, but it is a up-hill battle when -public decision makers are unable to understand computer system -purchases.

    +

    Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra +alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at +det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser +at det er interesse for leveringen til OEP.

    - Tags: debian edu, english. + Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
    @@ -1045,171 +1186,58 @@ purchases.

    - Debian Edu interview: George Bredberg + Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
    - 9th July 2012 + 4th July 2012
    -

    The Debian Edu / -Skolelinux project have users all over the globe, but until -recently we have not known about any users in Norway's neighbour -country Sweden. This changed when George Bredberg showed up in March -this year on the mailing list, asking interesting questions about how -to adjust and scale the just released -Debian Edu -Wheezy setup to his liking. He granted me an interview, and I am -happy to share his answers with you here.

    - -

    Who are you, and how do you spend your days?

    - -

    I'm a 44 year old country guy that have been working 12 years at -the same school as 50% IT-manager and 50% Teacher. My educational -background is fil.kand in history and religious beliefs, an exam as a -"folkhighschool" teacher, that is, for teaching grownups. In -Norwegian I believe it's called "Vuxenupplaring". I also have a master -in "Technology and social change". So I'm not really a tech guy, I -just like to study how humans and technology interact and that is my -perspective when working with IT.

    - -

    How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?

    - -I have followed the Skolelinux project for quite some time by -now. Earlier I tested out the K12-LTSP project, which we used for some -time, but I really like the idea of having a distribution aimed to be -a complete solution for schools with necessary tools integrated. When -K12-LTSP abandoned that idea some years ago, I started to look more -seriously into Skolelinux instead. - -

    What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?

    - -The big point of Skolelinux to me is that it is a complete -distribution, ready to install. It has LDAP-support, MS Windows -integration tools and so forth already configured, saving an -administrator a lot of time and headache. We were using another Linux -based thin-client system called Thinlinc, that has served us very -well. But that Skolelinux is based on VNC and LTSP, to me, is better -when it comes to the kind of multimedia used in schools. That is -showing videos from Youtube or educational TV. It is also easier to -mix thin clients with workstations, since the user settings will be the -same. In our VNC-based solution you had to "beat around the bush" by -setting up a second, hidden, home-directory for user settings for the -workstations, because they will be different from the ones used on the -thin clients. Skolelinux support for diskless workstations are very -convenient since a school today often need to use a class room -projector showing videos in full screen. That is easily done with a -small integrated media computer running as a diskless workstation. You -have only two installs to update and configure. One for the thin -clients and one for the workstations. Also saving a lot of time. Our -old system was also based on Redhat and CentOS. They are both very -nice distributions, but they are sometimes painfully slow when it -comes to updating multimedia support and multimedia programs (even -such as Gimp), leaving us with a bit "oldish" applications. Debian is -quicker to update. - -

    What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?

    - -

    Debian is a bit too quick when it comes to updating. As an example -we use old HP terminals as thinclients, and two times already this -year (2012) the updates you get from the repositories has stopped -sound from working with them. It's a kernel/ALSA issue. So you have -to be more careful properly testing the updates before you run them in -a production environment. This has never happened with CentOS.

    - -

    I also would like to be able to set my own domain-settings at -install time. In Skolelinux they are kind of hard coded into the -distribution, when it comes to LDAP and at least samba integration. -That is more a cosmetic/translation issue, and not a real problem. -Running MS Windows applications within the Skolelinux environment needs -to be better supported. That is, running them seamlessly via RDP, and -support for single-sign on. That will make the transition to free -software easier, because you can keep the applications you really -need. No support will make it impossible if you work in a school where -some applications can't be open source. As for us we really need to -run Adobe InDesign in our journalist classes. We run a journalist -education, and is one of the very few non university ones that is ok:d -by Svenska journalistförbundet (Swedish journalist association). Our -education gives the pupils the right of membership there, once they -are done. This is important if you want to get a job.

    + I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med +spørmål om hvorfor Frikanalen +er kryptert på RiksTV. De toer sine hender: -

    Adobe InDesign is the program most commonly used in newspapers and -magazines. We used Quark Express before, but they seem to loose there -market to Adobe. The only "equivalent" to InDesign in the opensource -world is Scribus, and its not advanced enough. At least not according -to the teacher. I think it would be possible to use it, because they -are not supposed to learn a program, they are supposed to learn how to -edit and compile a newspaper. But politically at our school we are not -there yet. And Scribus lacks a lot of things you find i InDesign.

    +

    +

    Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000 +
    From: Arve Lindboe <Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no> +
    To: Petter Reinholdtsen +
    CC: Arthur Garnes <Arthur.Garnes (at) rikstv.no>, + postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no +
    Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn

    -

    We used even a windows program for sound editing when it comes to -the radio-journalist part. The year to come we are going to try -Audacity. That software has the same kind of limitations compared to -Adobe Audition, but that teacher is a bit more open minded. We have -tried Ardour also, but that instead is more like a music studio -program, not intended for the kind of editing taking place in a radio -studio. Its way to complex and the GUI is to scattered when you only -want to cut, make pass-overs, add extra channels and normalise. Those -things you can do in Audacity, but its not as easy as in Audition. You -have to do more things manually with envelopes, and that is a bit old -fashion and timewasting. Its also harder to cut and move sound from -one channel to another, which is a thing that you do frequently -because you often find yourself needing to rearrange parts of the -sound file.

    +

    Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV, +Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av +1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.

    -

    So, I am not sure we will succeed in replacing even Audition, but we -will try. The problem is the students have certain expectations when -they start an education towards a profession. So the programs has to -look and feel professional. Good thing with radio, there are many -programs out there, that radio studios use, so its not as standardised -as Newspaper editing. That means, it does not really matter what -program they learn, because once they start working they still have to -learn the program the studio uses, so instead focus has to be to learn -the editing part without to much focus on a specific software.

    +

    For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse +tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for +opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av +pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs +kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig +uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor +NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i +konsesjonen.

    -

    Which free software do you use daily?

    +

    Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og +administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for +NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de +spørsmålene De reiser i tilknytning til det.

    -

    Myself I'm running Linux Mint, or Ubuntu these days. I use almost -only open source software, and preferably Linux based. When it comes -to most used applications its OpenOffice, and Firefox (of course ;) -)

    +

    Mvh

    -

    Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

    +

    Arve Lindboe

    -

    To get schools to use free software there has to be good open -source software that are windows based, to ease the transition. But -it's also very important that the multimedia support is working -flawlessly. The problems with Youtube, Twitter, Facebook and whatever -will create problems when it comes to both teachers and -students. Economy are also important for schools, so using thin -clients, as long as they have good multimedia support, is a very good -idea. It's also important that the open source software works even for -the administration. It's hard to convince the teachers to stick with -open source, if the principal has to run Windows. It also creates a -problem if some classes has to use Windows for there tasks, since that -will create a difference in "status" between classes, so a good -support for running windows applications via the thin client (Linux) -desktop is essential. At least at our school, where we have mixed -level of educations, from high-school to journalist-school.

    +

    rådgiver, +
    Medietilsynet

    +

    -

    Update 2012-07-09 08:30: Paul Wise tipped me on IRC about three -useful sources related to Free Software for radio stations: the LWN -article Radio station -management with Airtime, -Airtime which -claim to be a Free open source radio automation software and -Rivendell which claim to -be complete radio broadcast automation solution. All of them seem -useful to the aspiring radio producer.

    +

    Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt +krypteringen av Frikanalen.

    - Tags: debian edu, english, intervju. + Tags: frikanalen, norsk, nuug, video.
    @@ -1218,81 +1246,51 @@ useful to the aspiring radio producer.

    - Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter! + Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?
    - 11th July 2012 + 3rd July 2012
    -

    Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var -det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan -Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar -og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige -representanter fikk en norsk utgave av boken -Free Culture av Lawrence Lessig -som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å -prioritere utvikling i -Skolelinux-prosjektet i -stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke -ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til -bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i -sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til -fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling -i debatten.

    - -

    Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for -trykking med en av de mange -trykk på -forespørsel-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking -til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med -oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om -publisering når boka er ferdig? Kommentarene til -Eirik -Newth og -Espen -Andersen om erfaringene med selvpublisering og trykk på -forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at -Lulu er en grei leverandør av -trykketjenester til prosjektet.

    - -

    Jeg har satt opp -et -Github-prosjekt for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg -fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage -oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har -kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og -oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige -oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar -byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte -teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt -igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk -til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene -boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få -oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av -høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og -konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å -gjennomføre oversettelsen.

    +

    In the NUUG FiksGataMi +project (Norwegian version of +FixMyStreet from +mySociety), we have discovered +a problem with the municipalities using +Zimbra. When FiksGataMi send a +problem report to the government, the email From: address is set to +the address of the person reporting the problem, while envelope sender +is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make +sure the municipality send any replies to the person reporting the +problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG. +This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using +Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to +send an automatic reply to report that the message has been received, +and this message is sent to the envelope sender and not the address in +the From: header.

    -

    Økonomien i dette er ikke avskrekkende. 169 -stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få -bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i -følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider -det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format), -så jeg gjettet på 400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten 400 -sider. For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på -ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en -sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og -porto, som antagelig kommer på like mye.

    +

    This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs +request-tracker instance instead of to the person reporting the +problem. We can not really change the envelope sender address, as +this would make it impossible for us to discover when there are +problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in +contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing +to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better +behaviour.

    -

    Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt -og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet -slik at du kan oppdatere direkte.

    +

    The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according +to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation +messages are sent to the envelope sender and not to the From: address. +But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave +differently. Anyone know? Please let us know at +fiksgatami +(at) nuug.no.

    - Tags: norsk, nuug, opphavsrett. + Tags: english, fiksgatami, nuug.
    @@ -1301,41 +1299,42 @@ slik at du kan oppdatere direkte.

    - Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar" + Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
    - 15th July 2012 + 3rd July 2012
    -

    Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet -«Free Software, -"free" as in "free speech", not as in "free beer"». Men det er -ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen -gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri -programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det -går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er -igang -med å oversette Free Culture -av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre -oversettelse.

    +

    Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant +historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem +helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med +trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som +forteller historien:

    -

    Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller -fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir -oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i -"fri bar"».

    +

    + +

    Historien er så interessant at selgerne fortjener +Streisand-effekten

    - Tags: norsk, nuug. + Tags: norsk, skepsis.
    @@ -1344,38 +1343,58 @@ lille folder om temaet.

    - Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig + Hvem samler inn flest bensinpriser?
    - 16th July 2012 + 2nd July 2012
    -

    I am currently working on a -project -to translate the book -Free Culture by Lawrence Lessig -to Norwegian. And the source we base our translation on is the -docbook version, to -allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for -this to work well the docbook source document need to be properly -tagged. The source files of this project is available from -github.

    +

    For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det +enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å +bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive +tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens +Drivstoffpriser.no, +Bitfactorys +Bensinpris-app, +og Dinsides +prisliste. +Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle +hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni +2012:

    -

    The problem is that the docbook source have flaws, and we have -no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a -docbook expert somewhere that is interested in helping us create a -well tagged docbook version of the book, and adjust our build process -for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a -well tagged English version (our source document), and make it a lot -easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want -to help, please get in touch with me or fork the github project and -send pull requests with fixes. :)

    + + + + + +
    TjenesteAntall målinger i juni 2012
    Bitfactorys bensinpris-app7687
    Drivstoffpriser.no1788
    Dinsides prisliste322
    + +

    Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de +andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å +gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600 +bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30 +* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle +bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha +komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør +prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.

    + +

    Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har +historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig +å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget +en +SQLite-database med alle prisene samlet inn der, som oppdateres +jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser +hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert +med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det +første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens +drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent +deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.

    - Tags: english, nuug, opphavsrett. + Tags: drivstoffpriser, norsk, scraperwiki.
    @@ -1384,55 +1403,213 @@ send pull requests with fixes. :)

    - Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt) + Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
    - 19th July 2012 + 1st July 2012
    -

    Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever -fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og -med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle -sin aktivitet. Her er det jeg svarte:

    +

    Frikanalen er Norges +landsdekkende åpne +kanal, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på +TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk +TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på +TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt +til å lansere en +løsning +basert på åpne standarder i tillegg til den originale løsningen +som er basert på Silverlight.

    + +

    Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men +RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes +kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal +se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til +RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid +med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være +en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost +til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp +problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så +langt.

    -

    Jada, Skolelinux-prosjektet -lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen -Debian Edu som er det -internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av -medlemsforeningen -Fri programvare i -Skolen, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell -support på løsningen (Skolelinux -Drift AS, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på -epostlisten -debian-edu@lists.debian.org -(og debian-edu-announce) og -melder deg inn i -foreningen for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det -planlegges -utviklersamlinger -i august og utover høsten.

    -

    Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som -bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)

    +

    From: Petter Reinholdtsen +
    Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV? +
    To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no +
    Cc: post (at) frikanalen.no +
    Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200

    -

    Jeg antar du har funnet -bloggserien -min med intervjuer. Det er antagelig også interessant for deg å -følge med på Planet -Skolelinux.

    +

    Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale +bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men +den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert. +For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som +koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra +gratis.

    -

    Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere -Ã¥ finne...

    +

    I Stortingsmelding 39 2007 står det:

    + +

    + NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på + plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle + tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor + selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til + seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at + de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i + perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men + RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne), + dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte + sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke + distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene + vil gjelde fram til midten av 2010.

    -

    Herved gjort. :)

    + +

    Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i +stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som +helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV +velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å +sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?

    + +

    -- +
    Vennlig hilsen +
    Petter Reinholdtsen

    +

    + +

    Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn, +men har fått to svar fra RiksTV.

    + +

    +

    From: post (at) rikstv.no +
    Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet +
    To: Petter Reinholdtsen +
    Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200

    + +

    Takk for din henvendelse

    + +

    Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV +dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er +gjengitt i sin helhet på denne lenken: +http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517 + +

    Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale +bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent +dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne +som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.

    + +

    Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: +https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

    + +

    For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no

    + +

    Ha en fin dag.

    + +

    Med vennlig hilsen +
    Thomas Eikeland +
    RiksTV AS +
    Kundeservice +
    Telefonnummer: 09595 +
    www.rikstv.no

    +

    + +

    Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg +fulgte opp med en ny epost:

    + +

    +

    From: Petter Reinholdtsen +
    Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis
    du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet +
    To: post (at) rikstv.no +
    Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200

    + +

    [Thomas Eikeland] +
    > Takk for din henvendelse

    + +

    Takk for svaret.

    + +

    > Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker +
    > kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt +
    > i sin helhet på denne lenken: +
    > http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld +
    > -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517

    + +

    Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er +over. Er den erstattet med en ny avtale?

    + +
      + +
    • Kan RiksTV nÃ¥ kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker Ã¥ se + pÃ¥ Frikanalen, eller var det tillatelsen til Ã¥ sende Frikanalen + kryptert som gikk ut i 2010?
      • + +
    + +

    > Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet +
    > per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent +
    > dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne +
    > som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler. +
    > +
    > Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: +
    > https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

    + +

    Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags +reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV +etter 2010.

    + +

    -- +
    Vennlig hilsen +
    Petter Reinholdtsen

    +

    + +

    Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.

    + +

    +

    From: Arthur Garnes +
    Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV +
    To: Petter Reinholdtsen +
    Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200

    + +

    Hei,

    + +

    Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din +henvendelse har tatt noe tid å besvare.

    + +

    RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen +vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At +signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle +kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være +kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og +Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et +adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av +programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse +kostnadene.

    + +

    Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta +kontakt.

    + +

    Med vennlig hilsen +
    Arthur Garnes +
    Product Manager

    + +

    Mobil: +47 98234224 +

    E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no +
    RiksTV AS +
    Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo +
    Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo

    + +

    Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv

    + +

    Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og +ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information +it contains is confidential and intended only for the right +addressee.

    +

    + +

    Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge +opp.

    - Tags: debian edu, norsk. + Tags: frikanalen, norsk, nuug, video.
    @@ -1447,6 +1624,19 @@ Skolelinux.

    Archive

    - Created by Chronicle v4.4 + Created by Chronicle v4.6