Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en -masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo -med tittelen -"Investigation -of security features in Near-field communication (NFC)" og følgende -oppsummering:
- --With the increasing use of NFC and RFID technology it is important -to look at the security, both for the user and for the system owner to -see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of -the RFID standards and it is important to see how the old standards -have handled security and how it is handled in NFC. There are certain -RFID systems that are already in use, which is especially close to -NFC. For example is -Mifare a system used -in many public transportation systems as ticket and in contactless -access cards. Another example is -electronic -passports which uses a standard which is included in -NFC. Examining the security in these and also investigate the use of -NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.
+Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk +tauet +bort bilen etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når +ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på +kommunens +oversikt, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
+ ++-Hvorfor har dere ikke SMS-varsling? +
Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten +grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på +ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt +av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed +ikke ble varslet.Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet -som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er -spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare -Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for -CCC -i 2007. Det er i dag mulig å klone slike kort.
+Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling +som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som +benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en +tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen +synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva +som er fokus for tjenester som leveres og hva som er +suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for +SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var, +så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt +bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å +både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne +vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de +trenger den.
+ +Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen +bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over 50% +av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en +ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir +tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo +i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med +mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i +antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en +dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få +så stor bruksprosent i en prøvedrift.
+ +Fokus for FiksGataMi er +innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker +tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til +relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som +mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir +fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne +skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at +flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.