Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om +å +radiomerke med RFID alle sine kunder og +registerere +hvor hver og en av oss beveger oss pågår, og en ting som har +kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å +kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
+ +Fant en grei kilde for dette i et +skriv +fra Datatilsynet til Samferdselsdepartementet om tema:
+ ++ +Retten til å ferdes anonymt kan utledes av +menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv. +Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet +må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både +personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er +selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig +uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig +samtykke til behandling av personopplysninger.
For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av +bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og +forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir +registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes +uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt +ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge +oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med +kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
+