X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/607d5592a208d7a8df8a242e106f64df77a6c7d1..8af52497a55b6fb7f44bd53f89170456cf890144:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index c82f49a19d..e791481194 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,798 +7,579 @@ - Which module is loaded for a given PCI and USB device? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html - Sun, 23 Jan 2011 00:20:00 +0100 + Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj__r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj__r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html + Wed, 4 May 2011 09:10:00 +0200 -<p>In the -<a href="http://packages.qa.debian.org/discover-data">discover-data</a> -package in Debian, there is a script to report useful information -about the running hardware for use when people report missing -information. One part of this script that I find very useful when -debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module -to the PCI device it claims. It allow me to quickly see if the kernel -module I expect is driving the hardware I am struggling with. To see -the output, make sure discover-data is installed and run -<tt>/usr/share/bug/discover-data 3>&1</tt>. The relevant output on -one of my machines like this:</p> - -<pre> -loaded modules: -10de:03eb i2c_nforce2 -10de:03f1 ohci_hcd -10de:03f2 ehci_hcd -10de:03f0 snd_hda_intel -10de:03ec pata_amd -10de:03f6 sata_nv -1022:1103 k8temp -109e:036e bttv -109e:0878 snd_bt87x -11ab:4364 sky2 -</pre> - -<p>The code in question look like this, slightly modified for -readability and to drop the output to file descriptor 3:</p> - -<pre> -if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then - echo loaded pci modules: - ( - cd /sys/bus/pci/devices/ - for address in * ; do - if [ -d "$address/driver/module" ] ; then - module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename` - if grep -q "^$module " /proc/modules ; then - address=$(echo $address |sed s/0000://) - id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'` - echo "$id $module" - fi - fi - done - ) - echo -fi -</pre> - -<p>Similar code could be used to extract USB device module -mappings:</p> - -<pre> -if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then - echo loaded usb modules: - ( - cd /sys/bus/usb/devices/ - for address in * ; do - if [ -d "$address/driver/module" ] ; then - module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename` - if grep -q "^$module " /proc/modules ; then - address=$(echo $address |sed s/0000://) - id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}') - if [ "$id" ] ; then - echo "$id $module" - fi - fi - fi - done - ) - echo -fi -</pre> - -<p>This might perhaps be something to include in other tools as -well.</p> +<p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk +<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet +bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når +ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på +<a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens +oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p> + +<p><blockquote> +<p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong> +<br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten +grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på +ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt +av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed +ikke ble varslet.</p> +</blockquote> + +<p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling +som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som +benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en +tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen +synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva +som er fokus for tjenester som leveres og hva som er +suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for +SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var, +så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt +bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å +både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne +vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de +trenger den.</p> + +<p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen +bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over 50% +av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en +ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir +tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo +i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med +mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i +antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en +dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få +så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p> + +<p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er +innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker +tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til +relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som +mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir +fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne +skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at +flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p> - Skolelinux-intervju: Sturle Sunde - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html - Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100 + Experimental Open311 API for the mySociety fixmystreet system + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Experimental_Open311_API_for_the_mySociety_fixmystreet_system.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Experimental_Open311_API_for_the_mySociety_fixmystreet_system.html + Sat, 30 Apr 2011 17:20:00 +0200 -<p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter -mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har -flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i -Florø.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv, -vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved -skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med -Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med -unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved -Universitetet i Oslo.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i -alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var -først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for -Skulelinux for alvor.</p> - -<p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune, -levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere -ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger -tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei -fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i -kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt -Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan -fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar -utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt -justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var -den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar. -Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar -framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre -fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi -skulle få levert med Skulelinux.</p> - -<p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå -januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier -dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.</p> - -<p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe -på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare -og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux -kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner -samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje -på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p> +<p>Today, the first draft implementation of an +<a href="http://www.open311.org/">Open311 API</a> for the Norwegian +service <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> started to +work. It is only available on the developer server for now, and I +have not tested it using any existing Open311 client (I lack the +platforms needed to run the clients I have found so far), but it is +able to query the database and extract a list of open and closed +requests within a given category and reported to a given municipality. +I believe that is a good start to create a useful service for those +that want to do data mining on the requests submitted so far.</p> + +<p>Where is it? Visit +<a href="http://fiksgatami-dev.nuug.no/open311.cgi/v2/">http://fiksgatami-dev.nuug.no/open311.cgi/v2/</a> +to have a look. Please send feedback to the +<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami +(at) nuug.no</a> mailing list.</p> + + + + + Initial notes on adding Open311 server API on FixMyStreet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Initial_notes_on_adding_Open311_server_API_on_FixMyStreet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Initial_notes_on_adding_Open311_server_API_on_FixMyStreet.html + Fri, 29 Apr 2011 10:00:00 +0200 + +<p>The last few days I have spent some time trying to add support for +the <a href="http://www.open311.org/">Open311 API</a> in the +<a href="http://www.fiksgatami.no/">Norwegian FixMyStreet service</a>. +Earlier I believed Open311 would be a useful API to use to submit +reports to the municipalities, but when I noticed that the +<a href="http://fixmystreet.org.nz/">New Zealand version</a> of +FixMyStreet had implemented Open311 on the server side, it occurred to +me that this was a nice way to allow the public, press and +municipalities to do data mining directly in the FixMyStreet service. +Thus I went to work implementing the Open311 specification for +FixMyStreet. The implementation is not yet ready, but I am starting +to get a draft limping along. In the process, I have discovered a few +issues with the Open311 specification.</p> + +<p>One obvious missing feature is the lack of natural language +handling in the specification. The specification seem to assume all +reports will be written in English, and do not provide a way for the +receiving end to specify which languages are understood there. To be +able to use the same client and submit to several Open311 receivers, +it would be useful to know which language to use when writing reports. +I believe the specification should be extended to allow the receivers +of problem reports to specify which language they accept, and the +submitter to specify which language the report is written in. +Language of a text can also be automatically guessed using statistical +methods, but for multi-lingual persons like myself, it is useful to +know which language to use when writing a problem report. I suspect +some lang=nb,nn kind of attribute would solve it.</p> + +<p>A key part of the Open311 API is the list of services provided, +which is similar to the categories used by FixMyStreet. One issue I +run into is the need to specify both name and unique identifier for +each category. The specification do not state that the identifier +should be numeric, but all example implementations have used numbers +here. In FixMyStreet, there is no number associated with each +category. As the specification do not forbid it, I will use the name +as the unique identifier for now and see how open311 clients handle +it.</p> + +<p>The report format in open311 and the report format in FixMyStreet +differ in a key part. FixMyStreet have a title and a description, +while Open311 only have a description and lack the title. I'm not +quite sure how to best handle this yet. When asking for a FixMyStreet +report in Open311 format, I just merge title an description into the +open311 description, but this is not going to work if the open311 API +should be used for submitting new reports to FixMyStreet.</p> + +<p>The search feature in Open311 is missing a way to ask for problems +near a geographic location. I believe this is important if one is to +use Open311 as the query language for mobile units. The specification +should be extended to handle this, probably using some new lat=, lon= +and range= options.</p> + +<p>The final challenge I see is that the FixMyStreet code handle +several administrations in one interface, while the Open311 API seem +to assume only one administration. For FixMyStreet, this mean a +report can be sent to several administrations, and the categories +available depend on the location of the problem. Not quite sure how +to best handle this. I've noticed +<a href="http://seeclickfix.com/open311/">SeeClickFix</a> added +latitude and longitude options to the services request, but it do not +solve the problem of what to return when no location is specified. +Will have to investigate this a bit more.</p> + +<p>My distaste for web forums have kept me from bringing these issues +up with the open311 developer group. I really wish they had a email +list available via <a href="http://www.gmane.org/">Gmane</a> to use for +discussions instead of only +<a href="http://lists.open311.org/groups/discuss">a forum<a/>. Oh, +well. That will probably resolve itself, one way or another. I've +also tried visiting the IRC channel #open311 on FreeNode, but no-one +seem to reply to my questions there. This make me wonder if I just +fail to understand how the open311 community work. It sure do not +work like the free software project communities I am used to.</p> + + + + + FiksGataMi - fylkesoversikt på kart + http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p___kart.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p___kart.html + Fri, 15 Apr 2011 13:15:00 +0200 + +<p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg +over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over +de (for tiden) 200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i +FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en +GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p> <ul> -<li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge -tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar -og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar, -og det er lett å utvide med fleire. - -<li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt -nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert -lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode -halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er -heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje -krav til kraftigare tenar heller. - -<li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er -der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med -elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å -øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve. + <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li> + <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li> </ul> -<p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut -av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei -god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og -kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg -viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse -Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre -installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det -heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular -med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> +<p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter +hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på +tjenesten.</p> -<p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet, -samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal -og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både -Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet -som passar best til kvar del av jobben.</p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som -manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje -har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å -gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det -enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med -lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for -desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p> - -<p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre -profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert -innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod. -Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både -regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er -vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje -Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei -store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden? -Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både -dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i -ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til -ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med -nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell: -«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for -det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å -hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha. -Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p> +<p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i +navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p> - Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html - Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100 + Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html + Sun, 10 Apr 2011 11:00:00 +0200 -<p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en -masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo -med tittelen -"<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation -of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende -oppsummering:</p> - -<blockquote> -<p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important -to look at the security, both for the user and for the system owner to -see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of -the RFID standards and it is important to see how the old standards -have handled security and how it is handled in NFC. There are certain -RFID systems that are already in use, which is especially close to -NFC. For example is -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used -in many public transportation systems as ticket and in contactless -access cards. Another example is -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic -passports</a> which uses a standard which is included in -NFC. Examining the security in these and also investigate the use of -NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p> -</blockquote> - -<p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet -som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er -spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare -Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for -<a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC -i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p> - - - - - Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html - Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100 - -<p>Neste ut i min intervjuserie med folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er -lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere -Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p> +<p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig +bidragsyter i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p> <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> -<p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som -lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har -jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med -Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er -40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt -IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre -på skolen.</p> +<p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til +daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og +bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og +jeg har noe å bidra med.</p> <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> -<p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en -skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til -meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på, -fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i -PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390 -pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p> +<p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg +hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet +opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen +skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt +IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre +Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte +klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler +på skolene, kun med kostnaden til servere.</p> <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det -tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne -skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å -tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge -klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette -tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen -er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via -skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en -"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å -spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur -osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i -skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p> +<p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall +klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det +er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny +maskinvare for god ytelse.</p> <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn -før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det -problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for -mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror -Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare. -Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik -de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en -datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske -programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge -osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av -elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som -lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p> +<p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad +installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt +litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser. +Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre +distribusjoner i tillegg?</p> <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> -<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som -videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i -undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine -favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå -bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn -Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i -tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon -installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av -datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer -jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp: -recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX -(no-machine), Kino, Rythmbox...</p> +<p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker +Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird, +Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi. +Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail, +OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb +bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven, +og boost-bibliotekene for C++.</p> <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> -<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien. -Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det -er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være -kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få -like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å -få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike -samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger -som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke -firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux -går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et -alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å -foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos -brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går -tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til -Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde. -Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p> - -<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste -spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p> +<p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov, +fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte +lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den +fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos +elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing, +bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare +uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet, +ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn +konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til +utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede +av.</p> - Radiomerking med RFID - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html - Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100 + Gnash enteres Google Summer of Code 2011 + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_enteres_Google_Summer_of_Code_2011.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_enteres_Google_Summer_of_Code_2011.html + Wed, 6 Apr 2011 09:00:00 +0200 -<p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever, -studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å -følge med på hvor de beveger seg. -<a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien -fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver -drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene -vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker -ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som -rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten -til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å -beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun -overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå -rundt med radiopeilesender på meg.</p> - -<p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student- -og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som -folk går med er radiomerking av befolkningen.</p> - -<p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk -leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling -som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt -at Ruter sitt -<a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a> -bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger -typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det -finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av -rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at -<a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har -endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID -er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open -Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og -<a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p> - -<p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere -kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å -stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av -Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten -metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer -følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters -avstand.</p> - -<p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og -kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av -nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge -og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en -massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at -Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass. -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har -mer</a> om de nye biometriske passene.</p> +<p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is still +the most promising solution for a Free Software Flash implementation. +A few days ago the project +<a href="http://lists.gnu.org/archive/html/gnash-dev/2011-04/msg00011.html">announced</a> +that it will participate in Google Summer of Code. I hope many +students apply, and that some of them succeed in getting AVM2 support +into Gnash.</p> - The video format most supported in web browsers? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html - Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100 + I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html + Mon, 4 Apr 2011 07:40:00 +0200 -<p>The video format struggle on the web continues, and the three -contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites -seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough, -the comments I see give me the feeling that a lot of people believe -H.264 is the most supported video format in browsers, but according to -the Wikipedia article on -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>, -this is not true. Check out the nice table of supprted formats in -different browsers there. The format supported by most browsers is -Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google -Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and -BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari. -The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome -Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla -Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn -Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet -Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and -Safari can install plugins to get it.</p> - -<p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users -without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the -HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser -handling HTML5, one need fallback mechanisms. In -<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a -plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support -we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg -Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an <a -href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example -from last week</a>.</p> - -<p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is -the least supported is simple. Implementing and using H.264 -require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA -are incompatible with free software licensing. If you believed H.264 -was without royalties and license terms, check out -"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of -Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p> - -<p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is -available from -<a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the -Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look. I'm not aware of a -similar list for WebM nor H.264.</p> - -<p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me -realise that I failed to make it clear enough this text is about the -&lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support -provided by external plugins like the Flash plugins.</p> +<p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter +planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev- +og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør +et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres. +Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet, +samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg +er bekymret hvor vi går etter dette.</p> + +<p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer +gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv +etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar +<a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at +innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p> + +<p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer +likegodt +<ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en +tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p> + +<p><blockquote> + +<p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av +mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe +negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p> + +<p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra +treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt, +sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store, +mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den +høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i +lommen.</p> + +<p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter +deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p> + +<p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere +mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det +han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant +tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p> + +<p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i +myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig +kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort +noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre +noe galt.</p> + +<p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står +sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn +som følger etter og overvåker oss.</p> + +<p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten +forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede +eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som +overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot +som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske +hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem +du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det +samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en +smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p> + +<p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er +selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med +samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal +si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre +i disse dager.</p> +</blockquote></p> + +<p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her +er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p> + +<p><ul> + +<li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">- + DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der + jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å + innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at + formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved + enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille + uten offentlige debatt.</li> + +<li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper + DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at + Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle + datalagringsarkiv.</li> + +<li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik + er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som + forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med + kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis + datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li> + +<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter + avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon + Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som + datalagringsdirektivet.</li> + +<li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke + personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk + forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer + personvernet.</li> + +<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best + mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om + hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å + innføre datalagringdirektivet.</li> + +<li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">- + Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre + som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt + til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er + motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo + snakkes om konsekvensen. + +</ul></p> - Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html - Wed, 12 Jan 2011 22:10:00 +0100 + A Norwegian FixMyStreet have kept me busy the last few weeks + http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html + Sun, 3 Apr 2011 22:50:00 +0200 -<p>Today I discovered -<a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via -digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement, -<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday -announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in -the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely -open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone -to use, I recommend having a look at the essay -"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of -Free That Matters</a>". It is not free of cost for creators of video -tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the -terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from -licensing the patents needed for H.264. Some background information -on the Google announcement is available from -<a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>. -A good read. :)</p> - -<p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to -promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on -the Internet. This can only be done by publishing using free and open -standards, which is only possible if the web browsers provide support -for these free and open standards. At the moment there seem to be two -camps in the web browser world when it come to video support. Some -browsers support H.264, and others support -<a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and -<a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a> -(<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option -yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet -and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for -H.264 to not reach all potential viewers. -Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an -updated summary</a> of the current browser support.</p> - -<p>Not surprising, several people would prefer Google to keep -promoting H.264, and John Gruber -<a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents -the mind set</a> of these people quite well. His rhetorical questions -provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions -<a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting -the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p> - -<p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free, -they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This -argument was covered by Simon Phipps in -<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays -blog post</a>, which I find to put the issue in context. To me it -make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the -browser while still allowing plugins.</p> - -<p>I suspect the reason this announcement make so many people protest, -is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy -feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV -broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot -of money has been invested in hardware based on the belief that they -could use the same video format for both broadcasting and web -publishing. Suddenly this belief is shaken.</p> - -<p>An interesting question is why Google is doing this. While the -presented argument might be true enough, I believe Google would only -present the argument if the change make sense from a business -perspective. One reason might be that they are currently negotiating -with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the -feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and -Google Video would improve the negotiation position of Google. -Another reason might be that Google want to save money by not having -to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a -video format not requiring royalties at all. A third reason might be -that the Chrome development team simply want to avoid the -Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome. -I guess time will tell.</p> - -<p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided -<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more -background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p> +<p>Here is a small update for my English readers. Most of my blog +posts have been in Norwegian the last few weeks, so here is a short +update in English.</p> + +<p>The kids still keep me too busy to get much free software work +done, but I did manage to organise a project to get a Norwegian port +of the British service +<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> up and running, +and it has been running for a month now. The entire project has been +organised by me and two others. Around Christmas we gathered sponsors +to fund the development work. In January I drafted a contract with +<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> on what to develop, +and in February the development took place. Most of it involved +converting the source to use GPS coordinates instead of British +easting/northing, and the resulting code should be a lot easier to get +running in any country by now. The Norwegian +<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> is using +<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> as the map +source and the source for administrative borders in Norway, and +support for this had to be added/fixed.</p> + +<p>The Norwegian version went live March 3th, and we spent the weekend +polishing the system before we announced it March 7th. The system is +running on a KVM instance of Debian/Squeeze, and has seen almost 3000 +problem reports in a few weeks. Soon we hope to announce the Android +and iPhone versions making it even easier to report problems with the +public infrastructure.</p> + +<p>Perhaps something to consider for those of you in countries without +such service?</p> - Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html - Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100 + Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html + Wed, 30 Mar 2011 14:40:00 +0200 -<p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Denne -gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i -bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. -Han er styremedlem i -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen -FRISK</a>.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk -IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17 -servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs -mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral -LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og -Joomla-installasjoner.</p> +<p>I 2005 fortalte +<a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets +fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke +romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte +telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine +forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk +gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i +2005 enn i dag.</p> + +<p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet +vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning +som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske +samfunnet.</p> + +<p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster +om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p> -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> +<ul> -<p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om -Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p> - -<p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene -av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var -oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i -ny jobb i Narvik kommune.</p> - -<p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 -skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite -med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå -virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder -skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere -i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle -bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god -infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i -dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter -basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på -Kubuntu.</p> +<li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD + - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra + advokan Jon Wessel-Aas.</li> -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> +<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens + bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om + hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på + personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven + om datalagringsdirektivet blir innført</li> -<p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere -enn for andre systemer.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> +<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent + Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om + det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li> -<p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor -flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre -plasser.</p> +<li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi + og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi + Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i + dag.</li> -<p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus -(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p> +<li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem + svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring + av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere + situasjon.</li> -<p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer -nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med -enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et -lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p> +<li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet + å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som + forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på + demokratiet.</li> -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> +</ul> -<p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær -kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre -servere.</p> +<p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer +i dag. Ta en titt på +<a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon +fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p> - Hva har mine representanter stemt i Storinget? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html - Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100 + Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html + Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200 -<p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a> -laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten -<a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar -borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters -gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt -representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt -representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle -gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p> - -<p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk -over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk -sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er -detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant -ansvarlig.</p> - -<p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan -brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har -stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p> - -<p><blockquote><pre> -Fra: Petter Reinholdtsen -Sendt: 11. januar 2011 10:42 -Til: info (at) stortinget.no -Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene? - -Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke -stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i -Stortinget? - -Vennlig hilsen, --- -Petter Reinholdtsen -</pre></blockquote></p> - -<p>Svaret kom noen timer senere:</p> - -<p><blockquote><pre> -From: Postmottak Informasjonshjornet -To: Petter Reinholdtsen -Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene? -Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000 - -Hei. -Takk for henvendelsen. - -Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som -muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et -pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i -funksjon. -<a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a> - -Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken -har vært behandlet i Stortinget. - -Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som -ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en -utskrift. - -Med vennlig hilsen -Elin B. Relander Tømte -Stortingets Informasjonsseksjon -tlf 23313596 - -www.stortinget.no -www.tinget.no -</pre></blockquote></p> - -<p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen -fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut -på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye -gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter -at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av -<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p> - - - - - Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html - Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100 - -<p>Inspirert av -<a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a> -som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg -lyst til å gjøre det samme med folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Håpet -er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i -skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for -skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra -til Skolelinux-prosjektet.</p> - -<p>Først ut er nyvalgt leder i -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som -organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger -alltid flere medlemmer, så -<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld -deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som -for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma -som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>, -hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På -fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og -bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er -primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og -<a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har -jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til -FRISK sin hjemmeside.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på -Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet -og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller -2003.</p> - -<p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var -ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på -det selv.</p> - -<p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra -Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å -bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et -pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess, -men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med -på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte -Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til -nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker -en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I -tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan -bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks -Drillpro om jeg ikke husker feil.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og -Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg -GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt -læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det. - -<p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og -Thunderbird og Evolution til e-post, - -<p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql. - -<p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill -som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et -veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett -å bli hektet :)</p> +<p>Høyre har i dag annonsert at +<a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de +ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes +og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi +gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har +kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er +det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når +de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er +mistenkt for noe kriminelt.</p> + +<p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet, +innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige +rom, rusler videre. Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera +registrert og 105 andre overvåkningskamera. Kun 29 personer har så +langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert. +Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet +og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p> + +<p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som +datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle +overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene. +Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller +fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få +kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få +gjort noe med dagens massive overvåkning.</p> + +<p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En +undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til +Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang. +F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på +Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i +forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til +å fjerne dem nå når VM er over.</p> + +<p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert +kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo +Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge), +men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det +offentlige rom.</p> + +<p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet +over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser +noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a +href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>. +Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, +ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>