-
Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
-mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
-flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
-Skolelinux-oppsettet i
-Florø.
+
Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
+og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
+Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
+fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
+Skolelinux på denne skolen,
+men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
+rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-
Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
-vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
-skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med
-Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
-unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
-Universitetet i Oslo.
+
Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
+Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
+Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
-
Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
-alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
-først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
-Skulelinux for alvor.
-
-
Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
-levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
-ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
-tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
-fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
-kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
-Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
-fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
-utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
-justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
-den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
-Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
-framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
-fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
-skulle få levert med Skulelinux.
-
-
Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
-januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
-dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.
+
I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
+med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
+forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
+RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
+har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
+hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
+RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
+klientsiden.
+
+
I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
+som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
+harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
+sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
+virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
+IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)
+
+
Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
+http://www.gnuskole.no/.
+
+
For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
+ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
+Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
+oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
+nå har god linux-kompetanse ift. å drifte et større
+system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
+selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
+mot windows (de kjøper en masse konsulenttjenester
+fra ErgoGroup).
+
+
I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
+IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
+kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800
+maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
+maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
+tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
+IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
+hvordan vi gjør ting :-)
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-
Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
+
Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
+systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
+betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
+(tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
+heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
+moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
+ser nytt ut, fordi det hele tiden blir
+oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
+et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
+
+
Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
+billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
+som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
+programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
+det!
+
+
En av de store fordelene med fri programvare er at
+vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
+måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
+vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
+til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
+trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
+interessert i en liten del av den.
+
+
Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
+i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
+mye mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
+fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
+dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
+windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
-
Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
-på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
-og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
-kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
-samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
-på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
-
-
+
Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
+programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
+i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
+"programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
+f.eks. AskiRaski.
-
Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
-av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
-god løysing for skulen. Ã
ha nokon til stades som kjenner systemet og
-kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
-viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
+
Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
+få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
+nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
-
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-
All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
-Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
-installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
-heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
-med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
+
Alt :-) PÃ¥ skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
+bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
+mye raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
+over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
+sluttbrukerprogrammer.
-
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+
På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
+osv.
-
Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
-samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
-og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
-Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
-som passar best til kvar del av jobben.
+
Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
+men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
+programvare også i Windows 7 og OSX.
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?
-
Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
-manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
-har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
-gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
-enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
-lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
-desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
-
-
Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
-profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
-innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
-Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
-regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
-vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
-Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
-store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
-Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
-dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
-ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
-ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
-nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
-«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
-det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
-hjelpe deg. MÃ¥lgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
-Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
+
Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
+IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
+skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
+har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
+skvettbillig.
+
+
Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
+antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
+særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
+ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
+Microsoft-løsning.
+
+
Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
+vi tilbyr veldig mange tjenester som ikke er så
+vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
+elevene også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
+også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
+
+
Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
+det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
+å gjøre det ;-)