X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/5c5b9665b82fdcfeeef9bc1db8876d692482b661..c3d816a1813f94ef0908ff735c08075762b7b18e:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 5e0c08830c..2ae1381d8c 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -19,6 +19,176 @@ +
+
Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
+
21st February 2012
+

I serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljøet, får vi nå +høre fra nyvalgt leder i foreningen +Fri programvare i +Skolen og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML +med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av +friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til +åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det +på like vilkår. Nå er det +over +1000 utviklere som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen +forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet +med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte +forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som +regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene, +gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å +vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og +lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de +kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av +IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.

+ +

Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene +manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter, +kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over +en periode på 5-6 år.

+ +

Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også +viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til +nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne +oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt +arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og +nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie +prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de +frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere +gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og +Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer +på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir +enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare +med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.

+ +

Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen +med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med +LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til +noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe +nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har +rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger +Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå +lisensbetaling til godseid programvare.

+ +

De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener +av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti +personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i +Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000 +datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere +kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler +som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux +på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av +PC-er.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra +IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som +snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett +arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i +privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke +siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012, +rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux +Foundation.

+ +

Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte +arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært +interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med +Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende +teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg +Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk +for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og +jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.

+ +

Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller +underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som +gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med +motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så +hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir +tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har +blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette +fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.

+ +

Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de +som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for +hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av +boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på +nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte +Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med +Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15 +skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast, +kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter +Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et +Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme +3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det +finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er +det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er +begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele +pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til +enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner, +svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active, +og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt +anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og +støttetjenester.

+ +

Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet +Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med +presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter +selges til kommuner.

+
+
+ + + Tags: debian edu, intervju, norsk. + + +
+
+
+ +
+
First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze
+
19th February 2012
+

One week delayed due to DVD build problems, we managed today to +wrap up and publish the first release candidate for +Debian Edu / Skolelinux based +on Squeeze. The full announcement is +available +on the project announcement list. Check it out if you need a software +solution for your school.

+
+
+ + + Tags: debian edu, english. + + +
+
+
+
Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
18th February 2012
@@ -548,192 +718,6 @@ men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.

-
-
Setting up a new school with Debian Edu/Squeeze
-
25th January 2012
-

The next version of Debian Edu -/ Skolelinux will include a new tool -sitesummary2ldapdhcp, which can be used to quickly set up all -the computers in a school without much manual labour. Here is a short -summary on how to use it to set up a new school.

- -

First, install a combined Main Server and Thin Client Server as the -central server in the network. Next, PXE boot all the client machines -as thin clients and wait 5 minutes after the last client booted to -allow the clients to report their existence to the central server. When -this is done, log on to the central server and run -sitesummary2ldapdhcp -a in the konsole to use the -collected information to generate system objects in LDAP. The output -will look similar to this:

- -

-% sitesummary2ldapdhcp -a
-info: Updating machine tjener.intern [10.0.2.2] id ether-00:01:02:03:04:05.
-info: Create GOsa machine for auto-mac-00-01-02-03-04-06 [10.0.16.20] id ether-00:01:02:03:04:06.
-
-Enter password if you want to activate these changes, and ^c to abort.
-
-Connecting to LDAP as cn=admin,ou=ldap-access,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
-enter password: *******
-% 
-

- -

After providing the LDAP administrative password (the same as the -root password set during installation), the LDAP database will be -populated with system objects for each PXE booted machine with -automatically generated names. The final step to set up the school is -then to log into GOsa, -the web based user, group and system administration system to change -system names, add systems to the correct host groups and finally -enable DHCP and DNS for the systems. All clients that should be used -as diskless workstations should be added to the workstation-hosts -group. After this is done, all computers can be booted again via PXE -and get their assigned names and group based configuration -automatically.

- -

We plan to release beta3 with the updated version of this feature -enabled this weekend. You might want to give it a try.

- -

Update 2012-01-28: When calling sitesummary2ldapdhcp to add new -hosts, one need to add the option -a. I forgot to mention this in my -original text, and have added it to the text now.

-
-
- - - Tags: debian edu, english, sitesummary. - - -
-
-
- -
-
Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
-
18th January 2012
-

I serien med intervjuer av folk i -Skolelinux-miljøet, har jeg nå -lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen, -men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg -ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med -mange års erfaring i bruk av Skolelinux.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i -Nord-Odal. I dag er jeg -IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med -Hedmark-IKT for best mulig -tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og -grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak -driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT -som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og -Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og -følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.

- -

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

- -

Kommunen satset på Skolelinux i 2004. Jeg var ikke med i -beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når -dette ble levert.

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av -klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre -funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri -programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at -prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.

- -

Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at -utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med -at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60 -klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i -2004. Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen -klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider -med flash o.l. Det er fullt forståelig.

- -

Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne -legge inn FreeMind, et -tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde -vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av -elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at -dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen -som nettopp var satt i drift, klart til bruk.

- -

Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med -Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en -midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes -etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de -starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som -medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en -Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i -det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de -enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om -dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett -nå.

- -

Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes -og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli -en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for -oss.

- -

Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en -Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker -når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på -Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.

- -

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer -kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn -programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er -på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk -generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også -at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.

- -

Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest -brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på -ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette -finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt -av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis -hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever -som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke -på hvilket OS man bruker.

- -

For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir -oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.

- -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -

Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en -Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse -med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er -jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som -fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.

- -

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

- -

Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i -bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for -elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri -programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre -begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok -ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som -benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke -hjemme.

-
-
- - - Tags: debian edu, intervju, norsk. - - -
-
-
-

RSS feed