X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/5bc8dfc89da6befabbf45d6b8662359ae37e7afb..8790ad6f9ee3d666fb2011b10acac74fd3f7603d:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 7be9907f47..7fc2352e24 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,1001 +7,634 @@ - Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html - Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200 - <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges -landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne -kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på -TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk -TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på -TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt -til å lansere en -<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning -basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen -som er basert på Silverlight.</p> - -<p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men -RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes -kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal -se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til -RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid -med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være -en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost -til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp -problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så -langt.</p> - -<p><blockquote> - -<p>From: Petter Reinholdtsen -<br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV? -<br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no -<br>Cc: post (at) frikanalen.no -<br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p> - -<p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale -bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men -den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert. -For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som -koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra -gratis.</p> - -<p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p> - -<p><blockquote> - NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på - plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle - tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor - selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til - seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at - de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i - perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men - RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne), - dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte - sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke - distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene - vil gjelde fram til midten av 2010. -</blockquote></p> - -<p>Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i -stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som -helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV -velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å -sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p> - -<p>-- -<br>Vennlig hilsen -<br>Petter Reinholdtsen</p> -</blockquote></p> - -<p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn, -men har fått to svar fra RiksTV.</p> - -<p><blockquote> -<p>From: post (at) rikstv.no -<br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet -<br>To: Petter Reinholdtsen -<br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p> - -<p>Takk for din henvendelse</p> - -<p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV -dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er -gjengitt i sin helhet på denne lenken: -<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a> - -<p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale -bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent -dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne -som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p> - -<p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: -<a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p> - -<p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p> - -<p>Ha en fin dag.</p> - -<p>Med vennlig hilsen -<br>Thomas Eikeland -<br>RiksTV AS -<br>Kundeservice -<br>Telefonnummer: 09595 -<br>www.rikstv.no</p> -</blockquote></p> - -<p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg -fulgte opp med en ny epost:</p> - -<p><blockquote> -<p>From: Petter Reinholdtsen -<br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet -<br>To: post (at) rikstv.no -<br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p> - -<p>[Thomas Eikeland] -<br>&gt; Takk for din henvendelse</p> - -<p>Takk for svaret.</p> - -<p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker -<br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt -<br>&gt; i sin helhet på denne lenken: -<br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld -<br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p> - -<p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er -over. Er den erstattet med en ny avtale?</p> + NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html + Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200 + <p>Som jeg +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev +i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til +utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og +derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS +Office når en kommuniserer med det offentlige.</p> + +<p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> +fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner +<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen +på wikien</a>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i +går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i +dag.</p> + + + + + Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene! + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html + Mon, 24 Sep 2012 21:20:00 +0200 + <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på +etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende +samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte +det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap +flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>. Men den +vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å +gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat +belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende +lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p> <ul> -<li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se - på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen - kryptert som gikk ut i 2010?</li> +<li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The +drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian +2012-09-21</li> -</ul> +<li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk +skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet +2012-09-22, basert på +<a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li> -<p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet -<br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent -<br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne -<br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler. -<br>&gt; -<br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: -<br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p> - -<p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags -reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV -etter 2010.</p> - -<p>-- -<br>Vennlig hilsen -<br>Petter Reinholdtsen</p> -</blockquote></p> - -<p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p> - -<p><blockquote> -<p>From: Arthur Garnes -<br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV -<br>To: Petter Reinholdtsen -<br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p> - -<p>Hei,</p> - -<p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din -henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p> - -<p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen -vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At -signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle -kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være -kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og -Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et -adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av -programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse -kostnadene.</p> - -<p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta -kontakt.</p> - -<p>Med vennlig hilsen -<br>Arthur Garnes -<br>Product Manager</p> - -<p>Mobil: +47 98234224 -<p>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no -<br>RiksTV AS -<br>Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo -<br>Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p> - -<p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p> - -<p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og -ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information -it contains is confidential and intended only for the right -addressee.</p> -</blockquote></p> - -<p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge -opp.</p> - - - - - Skolelinux-intervju: Markus Gamenius - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html - Sat, 30 Jun 2012 12:50:00 +0200 - <p>Tidligere leder av -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som -organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært -i media og -<a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert -skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til -å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra -Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden -for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag, -noen måneder etter at -<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux -Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse -fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på -Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS, -som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag -jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i -en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe -å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om -Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter -hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men -som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som -skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske -mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til -Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe -bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen" -og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på -skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var -ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre -maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen -stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen -og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på -Windows.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene -økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at -vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte -mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å -skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til -våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som -gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så -dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med -Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble -forårsaket av "kreative" elever.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha. -Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de -ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste -av disse kjøres gjennom nettleseren.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har -både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare. -Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg -HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av -basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i -flere år finansiert et prosjekt som heter -<a href="http://www.found.no/">Found IT</a>. Dette er et prosjekt der -vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det -er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så -man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge -seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på -lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv -del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare. -Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet, -eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er -det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p> - - - - - DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog - http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html - Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200 - <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av -<a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>, -og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se -<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a> -for hele teksten.</p> - -<p>Her er forslaget i sin helhet:</p> - -<p><blockquote> -<p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p> - -<p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om -Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for -redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt -anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for -hele offentlig sektor i -<a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift -om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet -har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides -videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet -til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som -vedlegg til e-post (§4 nr. 2).</p> - -<p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat -opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde -som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av -kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en -<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a> -av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om -IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF -fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater -for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters -nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra -offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige -virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende -redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov -best.</p> - -<p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og -§ 4 nr. 2 første ledd</p> - -<P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater -offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi -mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter -som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette -medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av -programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter -tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder -utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er -foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p> -</blockquote></p> - -<P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de -fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble -jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn -høringsuttalelser til høringen.</p> - -<p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret -fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>. Det er en -klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p> +<li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen: + Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid + 2012-09-22.</li> +</ul> + +<p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at +vi vet hvor vi skal fly.</p> - Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html - Fri, 29 Jun 2012 09:40:00 +0200 - <p>Da fikk jeg nettopp svar fra -<a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a> -(DSS) på -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt -spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>. De har ingen avtale med -MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret. - -<p><blockquote> - -<p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000 -<br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt; -<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt; -<br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt; -<br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p> - -<p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som -representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er -levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i -vår avtale med Smartcom.</p> - -<p>Vennlig hilsen</p> - -<p>Mette Haga Nielsen -<br>Fung. seksjonssjef</p> - -<p>Departementenes servicesenter</p> - -<p>Informasjonsforvaltning - -<p>Mobil 93 09 83 51 -<br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p> -</blockquote></p> - -<p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik -avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er -ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det -minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det -nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p> - -<p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet -til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til -videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og -privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har -de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.</p> - - - - - MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video - http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html - Thu, 28 Jun 2012 20:00:00 +0200 - <p>Etter at NRK -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet -å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av -MPEG/H.264-video etter at jeg <a -href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba -om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å -få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å -spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før -jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere -"in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan -fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det miste det -slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale -med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo -rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av -svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det -trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller -ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som -gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs -jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til -vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p> - -<p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke -utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra -MPEG-LA.</p> - -<p><blockquote> -<p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200 -<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt; -<br>To: licensing-web (at) mpegla.com -<br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> - -<p>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I -ask.</p> - -<p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL: -<a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the -Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they -need one, and am just curious if such agreeement exist.</p> - -<p>The postal address is</p> - -<p><blockquote> - NRK - <br>Postbox 8500, Majorstuen - <br>0340 Oslo - <br>Norway -</blockquote></p> - -<p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p> - -<p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with -MPEG-LA, and the name of these entities?</p> - -<p>-- -<br>Happy hacking -<br>Petter Reinholdtsen -</blockquote></p> - -<p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p> - -<p><blockquote> -<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000 -<br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com> -<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com> -<br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com> -<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> - -<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p> - -<p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We -appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p> - -<p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264 -technology in your message below, as this technology is commonly used -in the transmission of video content. In that case, please allow me -to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio -License.</p> - -<P>Our AVC License provides coverage for end products and video -services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the -party offering such end products and video to End Users concludes the -AVC License and is responsible for paying the applicable royalties -associated with the end products/video they offer.</p> - -<p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a -Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License -offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for -remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free -Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to -conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable -royalties associated with the AVC Video it distributes.</p> - -<p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC -License for your review. You should receive the License document -within the next few days.</p> - -<p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that -can be found under the "Licensees" header within the respective -portion of our website. For example, you may find our list of -Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of -our website, -<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p> - -<p>I hope the above information is helpful. If you have additional -questions or need further assistance with the AVC License, please feel -free to contact me directly. I look forward to hearing from you again -soon.</p> - -<p>Best regards,</p> - -<p>Ryan</p> - -<p>Ryan M. Rodriguez -<br>Licensing Associate -<br>MPEG LA -<br>5425 Wisconsin Avenue -<br>Suite 801 -<br>Chevy Chase, MD 20815 -<br>U.S.A. -<br>Phone: +1 (301) 986-6660 x211 -<br>Fax: +1 (301) 986-8575 -<br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p> - -</blockquote></p> - -<p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg -øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente, -da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p> - -<p><blockquote> - -<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200 -<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt; -<br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt; -<br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt; -<br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> - -<p>[Ryan Rodriguez] -<br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p> - -<p>Thank you for your quick reply.</p> - -<p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC -<br>&gt; License for your review. You should receive the License document -<br>&gt; within the next few days.</p> - -<p>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not -<br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope -<br>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you -<br>would send me the Internet address of to the document, it would be more -<br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p> - -<p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can -<br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion -<br>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in -<br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website, -<br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p> - -<p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p> - -<p>-- -<br>Happy hacking -<br>Petter Reinholdtsen</p> -</blockquote></p> - -<p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra -MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min -siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å -øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker, -videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se. -Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste -min epost tidsnok.</p> - -<p><blockquote> - -<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000 -<br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt; -<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt; -<br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> - -<p>Thank you for your message.</p> - -<p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond -to all messages upon my return. If this is a matter that requires -immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at) -mpegla.com)</p> - -<p>Best regards,</p> - -<p>Ryan</p> - -<p>Ryan M. Rodriguez -<br>Licensing Associate -<br>MPEG LA</p> - -</blockquote></p> - -<p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål, -som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller -kringkaste H.264-video i Norge.</p> + Seventy percent done with Norwegian docbook version of Free Culture + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html + Sun, 23 Sep 2012 09:30:00 +0200 + <p>Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian <a +href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book <a +href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig. +The reason is that this book is a great primer on what problems exist +in the current copyright laws, and I want it to be available also for +those that are reluctant do read an English book. + +When I started, I +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called +for volunteers</a> to help me, but too few have volunteered so far, +and progress is a bit slow. Anyway, today I broken the 70 percent +mark for the first rough translation. At the moment, less than 700 +strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate. With +my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to +complete the translation. This graph show the updated progress:</p> + +<img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png"> + +<p>Progress have slowed down lately due to family and work +commitments. If you want to help, please get in touch, and check out +the project files currently available from +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p> + +<p>If you are curious what the translated book currently look like, +the updated +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a> +and +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a> +are published on github. The HTML version is published as well, but +github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I +saw no point in linking to that version.</p> - Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html - Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200 - <p>Den norske -<a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a> -er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og -journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets -representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av -alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner, -departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å -levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva -som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn. -Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer -samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre -postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller -Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å -publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan -finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at -innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre -representanter. Men de må føre journal og utlevere den på -forespørsel.</p> - -<p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de -offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært -bedre. Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for -postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater, -fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner, -fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig -styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons -nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine -søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har -kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til -HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av -dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig -vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er -nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider -hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i -stor grad ikke skjer.</p> - -<p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig -løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge -ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å -samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en -innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne -søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som -det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan -en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å -publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også -koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes -mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva -som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært -morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller -kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og -mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En -slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet -velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen -er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen -på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p> - -<p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av -postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i -postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners -kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes, -klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å -kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp -mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg -innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p> - -<p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et -prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på -strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en -portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven -gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på -irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for -flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de -f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her -trengs det programører. :)</p> - -<p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få -innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på -<a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et -samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, -Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p> + Vitenskaplig metode i politikken? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html + Thu, 20 Sep 2012 20:00:00 +0200 + <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av +Cabinet Office i England ved navn +<a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test, +Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled +Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble +klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel +<a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad +science</a>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke +vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler +som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat +fra starten av rapporten:</p> + +<blockquote> +<p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine + wheather a policy is working. They are now used extensively in + international development, medicine, and business to identify which + policy, drug or sales method is most effective. They are also at + the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p> + +<p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of + public policy interventions in the UK. We think they should be.</p> +</blockquote> + +<p>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye +penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir +målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters +elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på +politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p> - Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html - Tue, 26 Jun 2012 08:30:00 +0200 - <p>I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up -another interview with the people behind -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>. -This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great -helpers from Spain. His effort was the reason we added support for -several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian -Edu, and have all of these available in the recently published -<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu -Squeeze</a> version.</p> + Debian Edu interview: Giorgio Pioda + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html + Mon, 17 Sep 2012 14:10:00 +0200 + <p>After a long break in my row of interviews with people in the +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> +community, I finally found time to wrap up another. This time it is +Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of +this year, asking questions and inspiring us to improve the first time +administrators experience with Skolelinux. :) The interview was +conduced in May, but I only found time to publish it now.</p> <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> -<p>I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education -ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of -ICT in schools</p> +<p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher +in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light" +university) schools. Five years ago I started to manage a Learning +Management Service server and slowly I got more and more involved with +IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I +got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry +labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in +the IT-courses during university where sufficient to start. Self +training is anyway very important</p> + +<p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the +<a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very +special sport school for young people who try to became sport pro (for +all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are +recognised by the Olympic Swiss Organisation. <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?</strong></p> -<p>At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux -project, had been working in parallel for some years, doing very -similar things, using very similar tools and with similar targets, so -I decided it was time to join forces as much as possible.</p> +<p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it +already several years ago. But since the system was still not +Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't +use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the +next school year, since the squeeze release solved this security +hole.</p> <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?</strong></p> -<p>A community of highly skilled experts working together, with a -really open schema of collaboration and work. I really love the -concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are -been used everyday inside Debian Edu.</p> +<p>Many. First of all there is a strong and living community that is +very generous for help and hints. Chat help is crucial, together with +the mailing list. Second. With Skolelinux you get an already well +engineered platform and you don't have to start to build up your PDC +and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I +can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard +platform, it is way easier to educate other IT people and even if the +head IT is sick another one could pick up the task without too much +hassle.</p> <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?</strong></p> -<p>Sometimes the differences in the implementations, laws or -economical and technical resources in the different countries don't -allow us to agree in the same solution for all of us, and several -approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a -lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the -technologies in school.</p> +<p>The only real problem I see is that it is a little too less +flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but +there are many reasons that force for another choice. For example the +need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some +devices that have specific software packages for another specific +distribution (I have such a case for whiteboards that have only +Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient +and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p> <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> -<p>Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time -between Iceweasel, <a href="http://www.geany.org/">Geany</a> and -<a href="http://www.ohloh.net/p/gnome-terminator">Terminator</a>.</p> +<p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with +mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad +combination is exotic... well I discovered right yesterday that +<a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a> +has the same...</p> + +<p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good +only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if +something breaks. Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R +statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p> <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?</strong></p> -<p>I think there is not a single strategy because there are very -different scenarios: schools with mixed proprietary and free -environments, schools using only workstations, other schools using -laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.</p> - -<p>Also the range of ages of the students is very broad and you can -not use the same solutions for primary schools and secondary or even -universities. So different strategies are needed.</p> - -<p>But, looking at these differences, and looking back to the things -we've done and implemented, and the places were we have spent most of -our forces, I think we should focus as much as possible in free -multi-platform environments, using only standards tools, and moving -more and more to Internet or network solutions that could be deployed -using wireless. I think we'll see more and more personal devices in -the schools, devices the students and teachers will take home with -them, so the solutions must be able to be taken at home and continue -working there.</p> +<P>I think that the only real argument that school managers "hear" is +cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability, +just because they are normally not open to change.</p> + +<p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able +to switch between different OS is a plus value); teachers and managers +don't.</p> + +<p>We decided to move to Linux because students at our school have own +laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use; +we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20 +machine to fix for viral infections... With Linux this has been +reduced to zero, since people installs almost only from official +repositories. I think that our special needs brought us to Linux. +Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p> + + + + + Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html + Sun, 16 Sep 2012 12:00:00 +0200 + <p>Veldig morsomt å se at +<a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og +Akershus</a> bruker kart fra +<a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i +<a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine +kalendere</a>. Vidar Gundersen i kartgruppa +<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller +på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i +kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap. +Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de +det.</p> + +<p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får +følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for +kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis +til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p> - NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA - http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html - Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200 - <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min -forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av -MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro -hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p> - -<p><blockquote> - -<p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte -avtaler</strong></p> - -<p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn -gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle -bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller -H.264».</p> - -<p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde -en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt -sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en -bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er -tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova» -står følgende:</p> - -<p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder -for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan -at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i -utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om -utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra, -med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising -til dato, partar eller liknande.»</p> - -<p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt -følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p> - -<p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde, -er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for -identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært -vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p> - -<p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p> - -<p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i -rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt -art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan -gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor -arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle -dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å -nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så -mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame -det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv -om det nok skal mykje til).»</em></p> - -<p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor -bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på -vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne -avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som -gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik -gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med -spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende -ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere -om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p> - -<p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at -innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet -vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i -henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p> - -<p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og -kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer -frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32, -jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og -kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p> - -<p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler, -slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere -hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler -for inneværende og forrige måned ligger ute på -NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut -på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p> - -<p>Med hilsen -<br>Dokumentarkivet i NRK -<br>v/ Elin Brandsrud -<br>Tel. direkte: 23 04 29 29 -<br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo -<br>innsyn (at) nrk.no</p> - -</blockquote></p> - -<p>Svaret kom -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i -PDF-form som vedlegg på epost</a>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg -best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker -på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen -reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at -NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det -burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med -MPEG-LA eller ikke...</p> - -<p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk" -sendte meg til postjournalen for -<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a> -og -<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a> -hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK -er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic -Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om -"<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics -system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell -Sourcing Service, også omtalt på -<a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public -Tenders</a> og -<a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>. -Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min -forespørsel.</p> - -<p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra -miljøet rundt -<a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open -Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med -MPEG-LA er -<a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig -på web</a>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett -etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men -flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr -at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p> + IETF activity to standardise video codec + http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html + Sat, 15 Sep 2012 20:00:00 +0200 + <p>After the +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">Opus +codec made</a> it into <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> as +<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716</a>, I had a look +to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec +too, and I was happy to discover that there is some activity in this +area. A non-"working group" mailing list +<a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec">video-codec</a> +was +<a href="http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html">created 2012-08-20</a>. It is intended to discuss the topic and if a +formal working group should be formed.</p> + +<p>I look forward to see how this plays out. There is already +<a href="http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html">an +email from someone</a> in the MPEG group at ISO asking people to +participate in the ISO group. Given how ISO failed with OOXML and given +that it so far (as far as I can remember) only have produced +multimedia formats requiring royalty payments, I suspect +joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not +involved in any codec work and my opinion will not matter much.</p> + +<p>If one of my readers is involved with codec work, I hope she will +join this work to standardise a royalty free video codec within +IETF.</p> - Song book for Computer Scientists - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html - Sun, 24 Jun 2012 13:30:00 +0200 - <p>Many years ago, while studying Computer Science at the -<a href="http://www.uit.no/">University of Tromsø</a>, I started -collecting computer related songs for use at parties. The original -version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from -Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML -while keeping the ability to create a nice book in PDF format. I have -not had time to maintain the book for a while now, and guess I should -put it up on some public version control repository where others can -help me extend and update the book. If anyone is volunteering to help -me with this, send me an email. Also let me know if there are songs -missing in my book.</p> - -<p>I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to -me today that I really should let all my readers share the joys of -singing out load about programming, computers and computer networks. -Especially now that <a href="http://debconf12.debconf.org/">Debconf -12</a> is about to start (and I am not going). Want to sing? Check -out <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's -Computer Science Songbook</a>. + IETF standardize its first multimedia codec: Opus + http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html + Wed, 12 Sep 2012 13:50:00 +0200 + <p>Yesterday, <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> announced the +publication of of +<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716, the Definition +of the Opus Audio Codec</a>, a low latency, variable bandwidth, codec +intended for both VoIP, film and music. This is the first time, as +far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec. In +<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3533">RFC 3533</a>, IETF +standardized the OGG container format, and it has proven to be a great +royalty free container for audio, video and movies. I hope IETF will +continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG +have proven incapable of securing everyone equal rights to publish +multimedia content on the Internet.</p> + +<p>IETF require two interoperating independent implementations to +ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty +free specifications. Both are key factors to allow everyone (rich and +poor), to compete on equal terms on the Internet.</p> + +<p>Visit the <a href="http://opus-codec.org/">Opus project page</a> if +you want to learn more about the solution.</p> + + + + + E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo) + http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html + Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200 + <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet +ute på høring, og +<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG +skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som +fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et +innlegg i Bergens Tidende med tittelen +<a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a> +som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha +hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke +kan ha valg over Internet.</p> + +<p>Innlegget i BT forteller at det skal være et +<a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar +om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen +2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og +kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som +fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p> + +<p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine +lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg +gjengir den derfor her i sin helhet.</p> + +<blockquote> +<p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk +stemmegivning</strong></p> + +<p>Petter Reinholdtsen +<br>Leder i foreningen NUUG +<br>2006-09-30</p> + +<p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å +kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre +innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av +NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik +Naggum og Håvard Fosseng.</p> + +<p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig +å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i +listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation +of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer +hvilke egenskaper som er viktige:</p> + +<ul> + +<li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en +stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige +opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med +i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at +den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at +unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og +korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke +nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li> + +<li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til +å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en +gang.</li> + +<li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som +arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den +som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte +på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg +av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt +måte.</li> + +<li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst +uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li> + +</ul> + +<p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er +med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p> + +<p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i +opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må +være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig +å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk +lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på +avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i +ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en +annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut +for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk +stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som +stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir +talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør +sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som +sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av +opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan +kontrolleres på nytt.</p> + +<p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan +kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette +skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan +systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller +fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig +at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne +velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet +tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av +det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der +kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene +som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare +som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal, +f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra +leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold +og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri +programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri +programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike +systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske +valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og +2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver +enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et +slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid. + +<p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p> + +<p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte +markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en +papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at +de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble +voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige +opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte +opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis +det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke +resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene +ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det +er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å +forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p> + +<p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i +1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en +avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å +påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et +ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p> + +<p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p> + +<p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske +valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av +dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og +Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan +systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig +avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene +kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har +nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge +bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra +USA.</p> + +<p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg +på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent +et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem +som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i +ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan +påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer +(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik +påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte +valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse +problemene.</p> + +<p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p> + +<p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via +trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer +mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å +stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan +kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av +fri programvare.</p> + +<p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut +sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere +seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til +hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt +mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik +mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig +inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være +sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det +fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på +et fri programvaresystem.</p> + +<p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i +rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som +bør vurderes nøye.</p> + +<p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at +"brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det +er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes +til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom +brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves +et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller +sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en +sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet +sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å +unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det +nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av +sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En +brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En +annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe +trafikk som den første ikke tar høyde for. + +<p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen +antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør +forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ +sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om +hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil +konfigurert eller ikke oppdatert?</p> + +<p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i +rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne +oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som +ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p> + +<p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe +Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til +et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da +vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at +applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning +kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det +er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan +sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder +valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I +tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn +kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av +tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på +kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes +at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p> + +<p><strong>Referanser</strong></p> + +<ul> + +<li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a +Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University +Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996 +http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li> + +<li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som +fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li> + +<li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004 +http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li> + +<li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk +vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li> + +<li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også +elektroniske valgsystemer må være +etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li> + +<li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet +elektronisk stemmegivingssystem +http://bluescreen.sourceforge.net/</li> + +<li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia) +http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li> + +<li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av +Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward +W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/ +http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li> + +<li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy +Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li> + +<li>Styreframlegg om elektronisk votering ved +UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml +http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf +http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li> + +<li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger +Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg +http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li> + +<li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li> + +<li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li> + +</ul> +</blockquote> + +<p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men +hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet +e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert +<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs +wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og +artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p> - Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html - Sat, 23 Jun 2012 12:20:00 +0200 - <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig -virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre -uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som -pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen. -De siste dagene har -<a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a> -(16. juni), -<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten -Utenriks</a> (11. juni), -<a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten -Reise</a> (22. juni), -<a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a> -(22. juni) og -<a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens -Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget -en kopi av den Østeriske -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen -Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for -Hong Kong (i følge VG). Til og med -<a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a> -har hatt en sak i dag i tillegg til en -<a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for -to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p> - -<p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for -Norges del er hus i en by beskyttet i -<a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a> -som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket" -(§ 1 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens) -levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus -tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av -åndsverkloven.</p> - -<p>Hallstatt står på -<a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs -verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke -klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble -bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av -åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de -vil.</p> + Git repository for song book for Computer Scientists + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html + Fri, 7 Sep 2012 13:50:00 +0200 + <p>As I +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">mentioned +this summer</a>, I have created a Computer Science song book a few +years ago, and today I finally found time to create a public +<a href="https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook">Gitorious +repository for the project</a>.</p> + +<p>If you want to help out, please clone the source and submit patches +to the HTML version. To generate the PDF and PostScript version, +please use prince XML, or let me know about a useful free software +processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.</p> + +<p>Want to sing? You can still find the song book in HTML, PDF and +PostScript formats at +<a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's Computer +Science Songbook</a>.</p>