X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/5bc8dfc89da6befabbf45d6b8662359ae37e7afb..164f8cb1046a8f2f9e810bc5b5896e15c101c47c:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 8ec5b3c91e..d3501860ca 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,208 +20,113 @@
-
Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
-
1st July 2012
-

Frikanalen er Norges -landsdekkende åpne -kanal, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på -TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk -TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på -TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt -til å lansere en -løsning -basert på åpne standarder i tillegg til den originale løsningen -som er basert på Silverlight.

- -

Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men -RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes -kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal -se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til -RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid -med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være -en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost -til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp -problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så -langt.

+
Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
+
2nd October 2012
+

I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske +stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og +et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er +det vi sendte ut:

+ +

Oslo, 2012-10-02

+ +

Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med +synonymordliste

+ +

Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske +stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er +noe utviklerne er veldig glade for.

+ +

Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er +skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt +over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er +det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige +som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få +fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige +som kan bidra i prosjektet.

- -

From: Petter Reinholdtsen -
Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV? -
To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no -
Cc: post (at) frikanalen.no -
Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200

- -

Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale -bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men -den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert. -For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som -koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra -gratis.

- -

I Stortingsmelding 39 2007 står det:

- -

- NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på - plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle - tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor - selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til - seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at - de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i - perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men - RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne), - dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte - sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke - distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene - vil gjelde fram til midten av 2010. + - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein + for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager + Petter Reinholdtsen.

-

Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i -stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som -helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV -velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å -sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?

- -

-- -
Vennlig hilsen -
Petter Reinholdtsen

-

- -

Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn, -men har fått to svar fra RiksTV.

- -

-

From: post (at) rikstv.no -
Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet -
To: Petter Reinholdtsen -
Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200

- -

Takk for din henvendelse

- -

Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV -dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er -gjengitt i sin helhet på denne lenken: -http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517 +

Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er +synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål +og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på +prøvestadiet og meget liten.

-

Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale -bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent -dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne -som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.

+

Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i +LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og +en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og +BSD.

-

Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: -https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

+

Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned +fra prosjektsidene på +no.speling.org. Ferdige pakker for +LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.

-

For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no

+

Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende +prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å +utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til +relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved +Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant +annet Microsoft Word og OpenOffice.org.

-

Ha en fin dag.

- -

Med vennlig hilsen -
Thomas Eikeland -
RiksTV AS -
Kundeservice -
Telefonnummer: 09595 -
www.rikstv.no

-

+

Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for +LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet +langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er +også svært velkomne.

-

Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg -fulgte opp med en ny epost:

+

Kontaktperson

-

From: Petter Reinholdtsen -
Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis
du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet -
To: post (at) rikstv.no -
Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200

- -

[Thomas Eikeland] -
> Takk for din henvendelse

- -

Takk for svaret.

- -

> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker -
> kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt -
> i sin helhet på denne lenken: -
> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld -
> -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517

+Axel Bojer, prosjektdeltager +
E-post: fri_programvare (at) bojer.no +
Tlf: +47 954 32 417 +

-

Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er -over. Er den erstattet med en ny avtale?

+

Referanser

-

> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet -
> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent -
> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne -
> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler. -
> -
> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: -
> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

- -

Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags -reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV -etter 2010.

- -

-- -
Vennlig hilsen -
Petter Reinholdtsen

-

+

Fra NEWS-fila i kildekodepakken

-

Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.

+

Release 2.1 (2012-09-30)

-

-

From: Arthur Garnes -
Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV -
To: Petter Reinholdtsen -
Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200

- -

Hei,

- -

Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din -henvendelse har tatt noe tid å besvare.

- -

RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen -vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At -signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle -kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være -kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og -Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et -adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av -programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse -kostnadene.

- -

Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta -kontakt.

- -

Med vennlig hilsen -
Arthur Garnes -
Product Manager

- -

Mobil: +47 98234224 -

E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no -
RiksTV AS -
Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo -
Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo

- -

Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv

- -

Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og -ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information -it contains is confidential and intended only for the right -addressee.

-

+
    -

    Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge -opp.

    +
  • Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not + release often enough to justify three digits.
    • +
  • Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules + no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
    • +
  • Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to + control where to install these.
    • +
  • Change script used to import from no.speling.org, to load new word + boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
    • +
  • Added word boundaries for several words (around 500 words) using the + updated script.
    • +
  • Imported thesarus for bokmÃ¥l from synonymer.merg.net.
    • +
  • Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus + allowing words like e-post.
    • +
  • Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from + no.speling.org now that it is handled by the build system.
    • +
- Tags: frikanalen, norsk, nuug, video. + Tags: debian edu, norsk, stavekontroll.
@@ -229,168 +134,21 @@ opp.

-
Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
-
30th June 2012
-

Tidligere leder av -foreningen som -organiserer Skolelinux-dugnaden, Markus Gamenius , har i vår vært -i media og -debattert -skattepolitikk, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til -å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra -Linux- og Skolelinux-verden -for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag, -noen måneder etter at -Skolelinux -Squeeze-utgaven ble gitt ut.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse -fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på -Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS, -som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag -jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i -en del ulike IT-relaterte bedrifter.

- -

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

- -

Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe -å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om -Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter -hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men -som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som -skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske -mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til -Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe -bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen" -og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på -skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var -ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre -maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen -stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen -og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på -Windows.

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene -økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at -vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte -mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å -skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til -våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som -gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så -dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med -Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble -forårsaket av "kreative" elever.

- -

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha. -Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de -ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste -av disse kjøres gjennom nettleseren.

- -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -

Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har -både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare. -Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg -HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av -basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i -flere år finansiert et prosjekt som heter -Found IT. Dette er et prosjekt der -vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det -er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.

- -

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

- -

Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så -man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge -seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på -lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv -del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare. -Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet, -eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er -det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.

-
-
- - - Tags: debian edu, intervju, norsk. - - -
-
-
- -
-
DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
-
29th June 2012
-

DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av -standardkatalogen, -og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se -høringssiden -for hele teksten.

- -

Her er forslaget i sin helhet:

- -

-

3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter

- -

I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om -Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for -redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt -anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for -hele offentlig sektor i -forskrift -om IT-standarder i forvaltningen. Anvendelsesområdet for kravet -har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides -videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet -til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som -vedlegg til e-post (§4 nr. 2).

- -

Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat -opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde -som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av -kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en -revisjonsvurdering -av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om -IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF -fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater -for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters -nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra -offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige -virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende -redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov -best.

- -

Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og -§ 4 nr. 2 første ledd

- -

Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater -offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi -mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter -som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette -medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av -programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter -tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder -utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er -foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd

-

- -

De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de -fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble -jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn -høringsuttalelser til høringen.

- -

Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese -svaret -fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru. Det er en -klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.

- +
NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
+
1st October 2012
+

Som jeg +skrev +i juni har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til +utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og +derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS +Office når en kommuniserer med det offentlige.

+ +

I går kveld fikk vi i NUUG +fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner +uttalelsen +på wikien. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i +går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i +dag.

@@ -403,57 +161,42 @@ klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.

-
Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA
-
29th June 2012
-

Da fikk jeg nettopp svar fra -Departementenes servicesenter -(DSS) på -mitt -spørsmål om avtale rundt bruk av H.264. De har ingen avtale med -MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret. - -

+
Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
+
24th September 2012
+

Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på +etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende +samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte +det, vitenskap +flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger. Men den +vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å +gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat +belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende +lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:

-

Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000 -
From: Nielsen Mette Haga <Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no> -
To: Petter Reinholdtsen <petter.reinholdtsen (at) ...> -
CC: Postmottak <Postmottak (at) dss.dep.no> -
Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler

- -

DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som -representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er -levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i -vår avtale med Smartcom.

- -

Vennlig hilsen

+

+ -

Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik -avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er -ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det -minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det -nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.

- -

Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet -til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til -videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og -privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har -de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.

+

Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at +vi vet hvor vi skal fly.

- Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web. + Tags: norsk, vitenskap.
@@ -461,213 +204,44 @@ de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.

-
MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video
-
28th June 2012
-

Etter at NRK -nektet -å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av -MPEG/H.264-video etter at jeg ba -om innsyn i slike avtaler, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å -få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å -spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før -jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere -"in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan -fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det miste det -slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale -med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo -rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av -svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det -trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller -ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som -gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs -jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til -vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.

- -

Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke -utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra -MPEG-LA.

- -

-

Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200 -
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> -
To: licensing-web (at) mpegla.com -
Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

- -

Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I -ask.

- -

Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, <URL: -http://www.nrk.no/ >, the -Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they -need one, and am just curious if such agreeement exist.

- -

The postal address is

- -

- NRK -
Postbox 8500, Majorstuen -
0340 Oslo -
Norway -

- -

if it make it easier for you to locate such agreement.

- -

Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with -MPEG-LA, and the name of these entities?

- -

-- -
Happy hacking -
Petter Reinholdtsen -

- -

I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:

- -

-

Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000 -
From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> -
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> -
CC: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com> -
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

- -

Dear Mr. Reinholdtsen,

- -

Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We -appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.

- -

To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264 -technology in your message below, as this technology is commonly used -in the transmission of video content. In that case, please allow me -to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio -License.

- -

Our AVC License provides coverage for end products and video -services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the -party offering such end products and video to End Users concludes the -AVC License and is responsible for paying the applicable royalties -associated with the end products/video they offer.

- -

While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a -Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License -offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for -remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free -Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to -conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable -royalties associated with the AVC Video it distributes.

- -

Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC -License for your review. You should receive the License document -within the next few days.

- -

Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that -can be found under the "Licensees" header within the respective -portion of our website. For example, you may find our list of -Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of -our website, -http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx

- -

I hope the above information is helpful. If you have additional -questions or need further assistance with the AVC License, please feel -free to contact me directly. I look forward to hearing from you again -soon.

- -

Best regards,

- -

Ryan

- -

Ryan M. Rodriguez -
Licensing Associate -
MPEG LA -
5425 Wisconsin Avenue -
Suite 801 -
Chevy Chase, MD 20815 -
U.S.A. -
Phone: +1 (301) 986-6660 x211 -
Fax: +1 (301) 986-8575 -
Email: rrodriguez (at) mpegla.com

- -

- -

Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg -øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente, -da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.

- -

- -

Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200 -
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> -
To: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> -
Cc: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com> -
Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

- -

[Ryan Rodriguez] -
> Dear Mr. Reinholdtsen,

- -

Thank you for your quick reply.

- -

> Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC -
> License for your review. You should receive the License document -
> within the next few days.

- -

The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not -
give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope -
you did not try to send me a package using the address of NRK. If you -
would send me the Internet address of to the document, it would be more -
useful to me to be able to download it as an electronic document.

- -

> Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can -
> be found under the "Licensees" header within the respective portion -
> of our website. For example, you may find our list of Licensees in -
> Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website, -
> http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx

- -

How can I recognize the Norwegian licensees?

- -

-- -
Happy hacking -
Petter Reinholdtsen

-

- -

Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra -MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min -siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å -øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker, -videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se. -Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste -min epost tidsnok.

- -

- -

Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000 -
From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> -
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> -
Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

- -

Thank you for your message.

- -

I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond -to all messages upon my return. If this is a matter that requires -immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at) -mpegla.com)

- -

Best regards,

- -

Ryan

- -

Ryan M. Rodriguez -
Licensing Associate -
MPEG LA

- -

- -

Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål, -som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller -kringkaste H.264-video i Norge.

+
Seventy percent done with Norwegian docbook version of Free Culture
+
23rd September 2012
+

Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian docbook version of the 2004 book Free Culture by Lawrence Lessig. +The reason is that this book is a great primer on what problems exist +in the current copyright laws, and I want it to be available also for +those that are reluctant do read an English book. + +When I started, I +called +for volunteers to help me, but too few have volunteered so far, +and progress is a bit slow. Anyway, today I broken the 70 percent +mark for the first rough translation. At the moment, less than 700 +strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate. With +my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to +complete the translation. This graph show the updated progress:

+ + + +

Progress have slowed down lately due to family and work +commitments. If you want to help, please get in touch, and check out +the project files currently available from +github.

+ +

If you are curious what the translated book currently look like, +the updated +PDF +and +EPUB +are published on github. The HTML version is published as well, but +github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I +saw no point in linking to that version.

- Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web. + Tags: docbook, english, freeculture.
@@ -675,93 +249,41 @@ kringkaste H.264-video i Norge.

-
Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
-
27th June 2012
-

Den norske -offentlighetsloven -er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og -journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets -representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av -alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner, -departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å -levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva -som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn. -Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer -samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre -postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller -Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å -publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan -finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at -innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre -representanter. Men de må føre journal og utlevere den på -forespørsel.

- -

Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de -offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært -bedre. Det finnes en felles portal for -postjournaler til alle departementer, nasjonale direktorater, -fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner, -fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig -styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons -nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine -søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har -kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til -HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av -dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig -vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er -nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider -hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i -stor grad ikke skjer.

- -

Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig -løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge -ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å -samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en -innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne -søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som -det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan -en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å -publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også -koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes -mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva -som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært -morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller -kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og -mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En -slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet -velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen -er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen -på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.

- -

Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av -postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i -postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners -kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes, -klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å -kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp -mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg -innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.

- -

Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et -prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på -strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en -portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven -gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på -irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for -flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de -f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her -trengs det programører. :)

- -

PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få -innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på -offentlighet.no, et -samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, -Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.

+
Vitenskaplig metode i politikken?
+
20th September 2012
+

Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av +Cabinet Office i England ved navn +Test, +Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled +Trials, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble +klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel +Battling bad +science). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke +vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler +som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat +fra starten av rapporten:

+ +
+

Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine + wheather a policy is working. They are now used extensively in + international development, medicine, and business to identify which + policy, drug or sales method is most effective. They are also at + the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.

+ +

However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of + public policy interventions in the UK. We think they should be.

+
+ +

Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye +penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir +målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters +elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på +politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.

- Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn, personvern. + Tags: norsk, vitenskap.
@@ -769,77 +291,100 @@ Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.

-
Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez
-
26th June 2012
-

I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up -another interview with the people behind -Debian Edu and Skolelinux. -This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great -helpers from Spain. His effort was the reason we added support for -several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian -Edu, and have all of these available in the recently published -Debian Edu -Squeeze version.

+
Debian Edu interview: Giorgio Pioda
+
17th September 2012
+

After a long break in my row of interviews with people in the +Debian Edu and Skolelinux +community, I finally found time to wrap up another. This time it is +Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of +this year, asking questions and inspiring us to improve the first time +administrators experience with Skolelinux. :) The interview was +conduced in May, but I only found time to publish it now.

Who are you, and how do you spend your days?

-

I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education -ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of -ICT in schools

+

I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher +in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light" +university) schools. Five years ago I started to manage a Learning +Management Service server and slowly I got more and more involved with +IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I +got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry +labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in +the IT-courses during university where sufficient to start. Self +training is anyway very important

+ +

I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the +SPSE school (secondary) is a very +special sport school for young people who try to became sport pro (for +all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are +recognised by the Olympic Swiss Organisation.

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?

-

At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux -project, had been working in parallel for some years, doing very -similar things, using very similar tools and with similar targets, so -I decided it was time to join forces as much as possible.

+

Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it +already several years ago. But since the system was still not +Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't +use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the +next school year, since the squeeze release solved this security +hole.

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

-

A community of highly skilled experts working together, with a -really open schema of collaboration and work. I really love the -concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are -been used everyday inside Debian Edu.

+

Many. First of all there is a strong and living community that is +very generous for help and hints. Chat help is crucial, together with +the mailing list. Second. With Skolelinux you get an already well +engineered platform and you don't have to start to build up your PDC +and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I +can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard +platform, it is way easier to educate other IT people and even if the +head IT is sick another one could pick up the task without too much +hassle.

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?

-

Sometimes the differences in the implementations, laws or -economical and technical resources in the different countries don't -allow us to agree in the same solution for all of us, and several -approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a -lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the -technologies in school.

+

The only real problem I see is that it is a little too less +flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but +there are many reasons that force for another choice. For example the +need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some +devices that have specific software packages for another specific +distribution (I have such a case for whiteboards that have only +Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient +and eduroaming, hoping not to use them ;-)

Which free software do you use daily?

-

Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time -between Iceweasel, Geany and -Terminator.

+

I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with +mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad +combination is exotic... well I discovered right yesterday that +Perceus +has the same...

+ +

For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good +only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if +something breaks. Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R +statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

-

I think there is not a single strategy because there are very -different scenarios: schools with mixed proprietary and free -environments, schools using only workstations, other schools using -laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.

- -

Also the range of ages of the students is very broad and you can -not use the same solutions for primary schools and secondary or even -universities. So different strategies are needed.

- -

But, looking at these differences, and looking back to the things -we've done and implemented, and the places were we have spent most of -our forces, I think we should focus as much as possible in free -multi-platform environments, using only standards tools, and moving -more and more to Internet or network solutions that could be deployed -using wireless. I think we'll see more and more personal devices in -the schools, devices the students and teachers will take home with -them, so the solutions must be able to be taken at home and continue -working there.

+

I think that the only real argument that school managers "hear" is +cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability, +just because they are normally not open to change.

+ +

Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able +to switch between different OS is a plus value); teachers and managers +don't.

+ +

We decided to move to Linux because students at our school have own +laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use; +we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20 +machine to fix for viral infections... With Linux this has been +reduced to zero, since people installs almost only from official +repositories. I think that our special needs brought us to Linux. +Those who don't have such needs will hardly move to Linux.

@@ -852,139 +397,67 @@ working there.

-
NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
-
25th June 2012
-

Jeg fikk nettopp svar fra NRK på -min -forespørsel om kopi av avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av -MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro -hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:

- -

- -

Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte -avtaler

- -

Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn -gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle -bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller -H.264».

- -

I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde -en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt -sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en -bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er -tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova» -står følgende:

- -

«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder -for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan -at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i -utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om -utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra, -med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising -til dato, partar eller liknande.»

- -

Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt -følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):

- -

«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde, -er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for -identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært -vanskelege å handsame for forvaltninga.»

- -

I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:

- -

«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i -rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt -art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan -gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor -arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle -dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å -nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så -mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame -det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv -om det nok skal mykje til).»

- -

NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor -bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på -vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne -avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som -gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik -gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med -spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende -ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere -om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.

- -

På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at -innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet -vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i -henhold til offentleglova § 28 annet ledd.

- -

Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og -kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer -frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32, -jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og -kirkedepartementet, og sendes til NRK.

- -

NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler, -slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere -hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler -for inneværende og forrige måned ligger ute på -NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut -på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.

- -

Med hilsen -
Dokumentarkivet i NRK -
v/ Elin Brandsrud -
Tel. direkte: 23 04 29 29 -
Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo -
innsyn (at) nrk.no

- -

- -

Svaret kom -i -PDF-form som vedlegg på epost. Jeg er litt usikker på hvordan jeg -best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker -på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen -reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at -NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det -burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med -MPEG-LA eller ikke...

- -

Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk" -sendte meg til postjournalen for -2012-06-19 -og -2012-06-20 -hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK -er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic -Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om -"a graphics -system for 12 or 13 sites broadcasting regional news" hos Mercell -Sourcing Service, også omtalt på -Public -Tenders og -Doffin. -Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min -forespørsel.

- -

Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra -miljøet rundt -Open -Broadcast Encoder, at listen over de som har lisensavtale med -MPEG-LA er -tilgjengelig -på web. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett -etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men -flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr -at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?

+
Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
+
16th September 2012
+

Veldig morsomt å se at +Naturvernforbundet Oslo og +Akershus bruker kart fra +OpenStreetmap.org i +sine +kalendere. Vidar Gundersen i kartgruppa +forteller +på den norske epostlisten til prosjektet at hvert blad i +kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap. +Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de +det.

+ +

Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får +følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for +kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis +til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.

+
+
+ + + Tags: kart, norsk. + + +
+
+
+ +
+
IETF activity to standardise video codec
+
15th September 2012
+

After the +Opus +codec made it into IETF as +RFC 6716, I had a look +to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec +too, and I was happy to discover that there is some activity in this +area. A non-"working group" mailing list +video-codec +was +created 2012-08-20. It is intended to discuss the topic and if a +formal working group should be formed.

+ +

I look forward to see how this plays out. There is already +an +email from someone in the MPEG group at ISO asking people to +participate in the ISO group. Given how ISO failed with OOXML and given +that it so far (as far as I can remember) only have produced +multimedia formats requiring royalty payments, I suspect +joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not +involved in any codec work and my opinion will not matter much.

+ +

If one of my readers is involved with codec work, I hope she will +join this work to standardise a royalty free video codec within +IETF.

- Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web. + Tags: english, frikanalen, multimedia, video.
@@ -992,32 +465,33 @@ at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?

-
Song book for Computer Scientists
-
24th June 2012
-

Many years ago, while studying Computer Science at the -University of Tromsø, I started -collecting computer related songs for use at parties. The original -version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from -Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML -while keeping the ability to create a nice book in PDF format. I have -not had time to maintain the book for a while now, and guess I should -put it up on some public version control repository where others can -help me extend and update the book. If anyone is volunteering to help -me with this, send me an email. Also let me know if there are songs -missing in my book.

- -

I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to -me today that I really should let all my readers share the joys of -singing out load about programming, computers and computer networks. -Especially now that Debconf -12 is about to start (and I am not going). Want to sing? Check -out Petter's -Computer Science Songbook. +

IETF standardize its first multimedia codec: Opus
+
12th September 2012
+

Yesterday, IETF announced the +publication of of +RFC 6716, the Definition +of the Opus Audio Codec, a low latency, variable bandwidth, codec +intended for both VoIP, film and music. This is the first time, as +far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec. In +RFC 3533, IETF +standardized the OGG container format, and it has proven to be a great +royalty free container for audio, video and movies. I hope IETF will +continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG +have proven incapable of securing everyone equal rights to publish +multimedia content on the Internet.

+ +

IETF require two interoperating independent implementations to +ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty +free specifications. Both are key factors to allow everyone (rich and +poor), to compete on equal terms on the Internet.

+ +

Visit the Opus project page if +you want to learn more about the solution.

- Tags: debian, english, multimedia. + Tags: english, frikanalen, multimedia, video.
@@ -1025,53 +499,296 @@ Computer Science Songbook.
-
Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
-
23rd June 2012
-

Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig -virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre -uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som -pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen. -De siste dagene har -VG -(16. juni), -Aftenposten -Utenriks (11. juni), -Aftenposten -Reise (22. juni), -Adressseavisa -(22. juni) og -Bergens -Tidene (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget -en kopi av den Østeriske -landsbyen -Hallstatt i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for -Hong Kong (i følge VG). Til og med -Slashdot -har hatt en sak i dag i tillegg til en -for -to uker siden der de ikke brukte ordet piratkopiering.

- -

Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for -Norges del er hus i en by beskyttet i -åndsverkloven -som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket" -(§ 1 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens) -levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus -tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av -åndsverkloven.

- -

Hallstatt står på -UNESCOs -verdensarvliste pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke -klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble -bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av -åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de -vil.

+
E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
+
11th September 2012
+

I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet +ute på høring, og +NUUG +skrev en høringsuttalelse (som EFN endte opp med å støtte), som +fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et +innlegg i Bergens Tidende med tittelen +En dårlig idé +som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha +hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke +kan ha valg over Internet.

+ +

Innlegget i BT forteller at det skal være et +seminar +om evalueringen av e-valgforsøket på Litteraturhuset i morgen +2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og +kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som +fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.

+ +

Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine +lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg +gjengir den derfor her i sin helhet.

+ +
+

Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk +stemmegivning

+ +

Petter Reinholdtsen +
Leder i foreningen NUUG +
2006-09-30

+ +

Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å +kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre +innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av +NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik +Naggum og Håvard Fosseng.

+ +

Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig +å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i +listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation +of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer +hvilke egenskaper som er viktige:

+ +
    + +
  • Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig Ã¥ endre en +stemme, det ikke er mulig Ã¥ fjerne en gyldig stemme fra den endelige +opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme Ã¥ bli talt med +i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at +den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at +unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og +korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke +nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
    • + +
  • Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til +Ã¥ stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en +gang.
    • + +
  • Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som +arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den +som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte +pÃ¥ en bestemt mÃ¥te. Dette er spesielt viktig for Ã¥ hindre kjøp og salg +av stemmer og at personer kan tvinges til Ã¥ stemme pÃ¥ en bestemt +mÃ¥te.
    • + +
  • Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst +uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
    • + +
+ +

Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er +med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.

+ +

Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i +opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må +være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig +å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk +lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på +avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i +ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en +annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut +for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk +stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som +stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir +talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør +sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som +sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av +opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan +kontrolleres på nytt.

+ +

Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan +kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette +skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan +systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller +fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig +at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne +velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet +tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av +det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der +kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene +som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare +som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal, +f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra +leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold +og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri +programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri +programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike +systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske +valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og +2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver +enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et +slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid. + +

Vellykkede elektroniske valgsystemer

+ +

I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte +markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en +papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at +de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble +voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige +opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte +opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis +det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke +resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene +ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det +er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å +forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.

+ +

India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i +1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en +avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å +påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et +ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.

+ +

Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer

+ +

I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske +valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av +dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og +Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan +systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig +avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene +kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har +nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge +bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra +USA.

+ +

Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg +på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent +et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem +som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i +ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan +påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer +(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik +påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte +valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse +problemene.

+ +

Konkrete kommentarer til rapporten

+ +

Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via +trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer +mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å +stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan +kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av +fri programvare.

+ +

Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut +sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere +seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til +hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt +mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik +mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig +inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være +sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det +fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på +et fri programvaresystem.

+ +

Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i +rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som +bør vurderes nøye.

+ +

Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at +"brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det +er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes +til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom +brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves +et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller +sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en +sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet +sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å +unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det +nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av +sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En +brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En +annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe +trafikk som den første ikke tar høyde for. + +

Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen +antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør +forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ +sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om +hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil +konfigurert eller ikke oppdatert?

+ +

Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i +rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne +oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som +ledd i sikkerhetsarkitekturen.

+ +

Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe +Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til +et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da +vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at +applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning +kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det +er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan +sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder +valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I +tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn +kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av +tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på +kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes +at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.

+ +

Referanser

+ +
    + +
  • Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a +Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University +Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996 +http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z
    • + +
  • Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som +fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
    • + +
  • Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004 +http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm
    • + +
  • Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus pÃ¥ valgfusk +vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/
    • + +
  • VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus pÃ¥ at ogsÃ¥ +elektroniske valgsystemer mÃ¥ være +etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/
    • + +
  • Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet +elektronisk stemmegivingssystem +http://bluescreen.sourceforge.net/
    • + +
  • Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia) +http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
    • + +
  • Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av +Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward +W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/ +http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
    • + +
  • Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy +Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen
    • + +
  • Styreframlegg om elektronisk votering ved +UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml +http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf +http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf
    • + +
  • Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger +Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg +http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html
    • + +
  • NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/
    • + +
  • EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/
    • + +
+
+ +

Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men +hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet +e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert +NUUGs +wikiside om høringen med aktuelle og interessante referanser og +artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)

- Tags: norsk, opphavsrett. + Tags: norsk, nuug, personvern, valg.
@@ -1101,7 +818,13 @@ vil.

  • June (20)
    • -
  • July (1)
    • +
  • July (17)
    • + +
  • August (6)
    • + +
  • September (9)
    • + +
  • October (2)
    • @@ -1220,25 +943,29 @@ vil.

  • bsa (2)
    • -
  • debian (55)
    • +
  • debian (57)
    • -
  • debian edu (106)
    • +
  • debian edu (113)
  • digistan (9)
    • -
  • drivstoffpriser (3)
    • +
  • docbook (7)
    • + +
  • drivstoffpriser (4)
    • -
  • english (137)
    • +
  • english (152)
    • -
  • fiksgatami (16)
    • +
  • fiksgatami (17)
  • fildeling (12)
    • -
  • frikanalen (5)
    • +
  • freeculture (8)
    • -
  • intervju (29)
    • +
  • frikanalen (8)
    • -
  • kart (16)
    • +
  • intervju (31)
    • + +
  • kart (17)
  • ldap (8)
    • @@ -1246,19 +973,19 @@ vil.

  • ltsp (1)
    • -
  • multimedia (21)
    • +
  • multimedia (25)
    • -
  • norsk (181)
    • +
  • norsk (199)
    • -
  • nuug (134)
    • +
  • nuug (144)
    • -
  • offentlig innsyn (3)
    • +
  • offentlig innsyn (4)
  • open311 (2)
    • -
  • opphavsrett (30)
    • +
  • opphavsrett (35)
    • -
  • personvern (48)
    • +
  • personvern (49)
  • raid (1)
    • @@ -1272,27 +999,29 @@ vil.

  • ruter (4)
    • -
  • scraperwiki (1)
    • +
  • scraperwiki (2)
  • sikkerhet (23)
  • sitesummary (4)
    • -
  • standard (34)
    • +
  • skepsis (2)
    • + +
  • standard (38)
    • -
  • stavekontroll (1)
    • +
  • stavekontroll (2)
  • stortinget (4)
  • surveillance (10)
    • -
  • valg (6)
    • +
  • valg (7)
    • -
  • video (30)
    • +
  • video (34)
    • -
  • vitenskap (1)
    • +
  • vitenskap (3)
    • -
  • web (24)
    • +
  • web (25)