-
Prioritising packages for the Debian Edu /
-Skolelinux DVD, which is
-supposed provide a school with all the services and user applications
-needed on the pupils computer network has always been hard. Even
-schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
-working using this DVD.
-
-
The job became a lot harder when apt and aptitude started
-installing recommended packages by default. We want the same set of
-packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
-that means all recommended packages need to be on the DVD. I created
-a patch for debian-cd in BTS
-report #601203 to do this, and since this change was applied to
-the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.
-
-
A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
-the default installation to save space on the DVD, believing that
-those needing these applications are few and can get them from the
-Debian archive.
-
-
Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
-were using most space. A few large packages are well know;
-openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont. But I also
-discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
-The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
-when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
-the documentation package, which is recommended by the binary package.
-I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
-our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
-documentation. Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
-which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
-free X driver should work.
-
-
With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
-desktop packages as well as the language specific packages making the
-DVD more useful again.
+
Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
+FRISK og mangeårig
+bidragsyter i
+Skolelinux-prosjektet.
+
+
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+
+
Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
+daglig. PÃ¥ fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
+bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
+jeg har noe å bidra med.
+
+
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+
+
Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
+hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
+opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
+skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
+IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
+Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
+klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
+på skolene, kun med kostnaden til servere.
+
+
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
+klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
+er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
+maskinvare for god ytelse.
+
+
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
+installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
+litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
+Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
+distribusjoner i tillegg?
+
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+
+
Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
+Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
+Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
+Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
+OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. PÃ¥ jobb
+bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
+og boost-bibliotekene for C++.
+
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
+
En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
+fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
+lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
+fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
+elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
+bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
+uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
+ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
+konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
+utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
+av.
