X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/5afa7a00bbd559e41e14f524e333a69d0677a9c4..b8bed0863f73e2f11f7daaa2ab539df11f5cfa95:/blog/archive/2012/06/06.rss diff --git a/blog/archive/2012/06/06.rss b/blog/archive/2012/06/06.rss index e7a5714505..ef93d15e1c 100644 --- a/blog/archive/2012/06/06.rss +++ b/blog/archive/2012/06/06.rss @@ -634,5 +634,1004 @@ version.</p> + + SQL-database med anbud publisert på Doffin + http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html + Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200 + <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges +portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt, +men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte +på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a> +laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som +lager en +<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database +med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og +analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud +hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men +håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt +håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database +over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men +må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p> + +<p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til +skraping av informasjon fra Doffin, men ser i +<a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til +Doffin</a> følgende:</p> + +<p><blockquote> + +<p>Opphavsrett mv</p> + +<p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver +at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til +Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet +utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og +kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p> + +</blockquote></p> + +<p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg +tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det +offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD +er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger +skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av +offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at +informasjonen allerede er publisert.</p> + + + + + Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html + Tue, 19 Jun 2012 10:00:00 +0200 + <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av +<a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er +<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert +på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen +<a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>, +som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min +første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle +når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge +gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at +<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske +tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent +virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene" +utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en +artikkel om at selgerne av +<a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen +Sorgenfri</a> i Trondheim også +<a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker +utenlandske selgere</a>.</p> + +<p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige +artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og +referanser om temaet, fant jeg et +<a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev +fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på +<a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander +fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo +krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene +for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke +ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke +norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne +kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye +med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren +ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt +argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i +Norge ekskluderes.</p> + +<p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet. +Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke +kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk +er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å +spise av markedsandelene til =Oslo.</p> + + + + + Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html + Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200 + <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å +distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264? +<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en +fri og åpen standard</a> i henhold til +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen +til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha +en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også +gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant +problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er +nødvendig, så har store aktører som +<a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og +<a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en +slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for +regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør +jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG +og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne +av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til +<a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>. +Forespørselen til NRK er veldig lik.</p> + +<p><blockquote> + +<p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200 +<br>From: Petter Reinholdtsen +<br>To: postmottak@dss.dep.no +<br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler + +<p>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert +til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er +spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA +eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p> + +<p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting +(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant +via Adobe Flash. MPEG-LA, &lt;URL: +<a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er +en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere +av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge +bruksrett for MPEG og H.264.</p> + +<p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte +videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg +antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p> + +<p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL: +<a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a> +&gt;:</p> + +<p><blockquote> + + <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software + containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS + LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND + NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE + WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT + WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL + ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER + LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE + IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED + FROM MPEG LA L.L.C. SEE + <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p> + +</blockquote></p> + +<p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial" +aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p> + +<p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har +følgende klausul i følge &lt;URL: +<a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a> +&gt;:</p> + +<p><blockquote> + + <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder + funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever + kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder: + AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV + FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i) + KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO") + OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL + PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO + FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY + AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES + FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p> +</blockquote></p> + +<p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som +bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov +til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn +private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p> + +<p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en +ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for +utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p> +</blockquote></p> + +<p>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret +her.</p> + + + + + Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html + Sat, 23 Jun 2012 12:20:00 +0200 + <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig +virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre +uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som +pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen. +De siste dagene har +<a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a> +(16. juni), +<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten +Utenriks</a> (11. juni), +<a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten +Reise</a> (22. juni), +<a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a> +(22. juni) og +<a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens +Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget +en kopi av den Østeriske +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen +Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for +Hong Kong (i følge VG). Til og med +<a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a> +har hatt en sak i dag i tillegg til en +<a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for +to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p> + +<p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for +Norges del er hus i en by beskyttet i +<a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a> +som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket" +(§ 1 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens) +levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus +tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av +åndsverkloven.</p> + +<p>Hallstatt står på +<a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs +verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke +klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble +bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av +åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de +vil.</p> + + + + + Song book for Computer Scientists + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html + Sun, 24 Jun 2012 13:30:00 +0200 + <p>Many years ago, while studying Computer Science at the +<a href="http://www.uit.no/">University of Tromsø</a>, I started +collecting computer related songs for use at parties. The original +version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from +Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML +while keeping the ability to create a nice book in PDF format. I have +not had time to maintain the book for a while now, and guess I should +put it up on some public version control repository where others can +help me extend and update the book. If anyone is volunteering to help +me with this, send me an email. Also let me know if there are songs +missing in my book.</p> + +<p>I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to +me today that I really should let all my readers share the joys of +singing out load about programming, computers and computer networks. +Especially now that <a href="http://debconf12.debconf.org/">Debconf +12</a> is about to start (and I am not going). Want to sing? Check +out <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's +Computer Science Songbook</a>. + + + + + NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html + Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200 + <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min +forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av +MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro +hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p> + +<p><blockquote> + +<p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte +avtaler</strong></p> + +<p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn +gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle +bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller +H.264».</p> + +<p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde +en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt +sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en +bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er +tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova» +står følgende:</p> + +<p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder +for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan +at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i +utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om +utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra, +med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising +til dato, partar eller liknande.»</p> + +<p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt +følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p> + +<p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde, +er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for +identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært +vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p> + +<p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p> + +<p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i +rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt +art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan +gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor +arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle +dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å +nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så +mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame +det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv +om det nok skal mykje til).»</em></p> + +<p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor +bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på +vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne +avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som +gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik +gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med +spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende +ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere +om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p> + +<p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at +innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet +vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i +henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p> + +<p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og +kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer +frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32, +jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og +kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p> + +<p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler, +slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere +hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler +for inneværende og forrige måned ligger ute på +NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut +på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p> + +<p>Med hilsen +<br>Dokumentarkivet i NRK +<br>v/ Elin Brandsrud +<br>Tel. direkte: 23 04 29 29 +<br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo +<br>innsyn (at) nrk.no</p> + +</blockquote></p> + +<p>Svaret kom +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i +PDF-form som vedlegg på epost</a>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg +best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker +på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen +reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at +NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det +burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med +MPEG-LA eller ikke...</p> + +<p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk" +sendte meg til postjournalen for +<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a> +og +<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a> +hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK +er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic +Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om +"<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics +system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell +Sourcing Service, også omtalt på +<a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public +Tenders</a> og +<a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>. +Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min +forespørsel.</p> + +<p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra +miljøet rundt +<a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open +Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med +MPEG-LA er +<a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig +på web</a>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett +etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men +flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr +at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p> + + + + + Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html + Tue, 26 Jun 2012 08:30:00 +0200 + <p>I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up +another interview with the people behind +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>. +This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great +helpers from Spain. His effort was the reason we added support for +several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian +Edu, and have all of these available in the recently published +<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu +Squeeze</a> version.</p> + +<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> + +<p>I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education +ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of +ICT in schools</p> + +<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?</strong></p> + +<p>At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux +project, had been working in parallel for some years, doing very +similar things, using very similar tools and with similar targets, so +I decided it was time to join forces as much as possible.</p> + +<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>A community of highly skilled experts working together, with a +really open schema of collaboration and work. I really love the +concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are +been used everyday inside Debian Edu.</p> + +<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>Sometimes the differences in the implementations, laws or +economical and technical resources in the different countries don't +allow us to agree in the same solution for all of us, and several +approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a +lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the +technologies in school.</p> + +<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> + +<p>Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time +between Iceweasel, <a href="http://www.geany.org/">Geany</a> and +<a href="http://www.ohloh.net/p/gnome-terminator">Terminator</a>.</p> + +<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?</strong></p> + +<p>I think there is not a single strategy because there are very +different scenarios: schools with mixed proprietary and free +environments, schools using only workstations, other schools using +laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.</p> + +<p>Also the range of ages of the students is very broad and you can +not use the same solutions for primary schools and secondary or even +universities. So different strategies are needed.</p> + +<p>But, looking at these differences, and looking back to the things +we've done and implemented, and the places were we have spent most of +our forces, I think we should focus as much as possible in free +multi-platform environments, using only standards tools, and moving +more and more to Internet or network solutions that could be deployed +using wireless. I think we'll see more and more personal devices in +the schools, devices the students and teachers will take home with +them, so the solutions must be able to be taken at home and continue +working there.</p> + + + + + Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html + Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200 + <p>Den norske +<a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a> +er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og +journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets +representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av +alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner, +departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å +levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva +som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn. +Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer +samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre +postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller +Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å +publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan +finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at +innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre +representanter. Men de må føre journal og utlevere den på +forespørsel.</p> + +<p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de +offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært +bedre. Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for +postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater, +fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner, +fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig +styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons +nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine +søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har +kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til +HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av +dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig +vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er +nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider +hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i +stor grad ikke skjer.</p> + +<p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig +løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge +ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å +samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en +innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne +søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som +det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan +en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å +publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også +koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes +mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva +som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært +morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller +kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og +mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En +slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet +velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen +er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen +på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p> + +<p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av +postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i +postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners +kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes, +klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å +kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp +mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg +innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p> + +<p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et +prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på +strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en +portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven +gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på +irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for +flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de +f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her +trengs det programører. :)</p> + +<p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få +innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på +<a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et +samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, +Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p> + + + + + MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video + http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html + Thu, 28 Jun 2012 20:00:00 +0200 + <p>Etter at NRK +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet +å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av +MPEG/H.264-video etter at jeg <a +href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba +om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å +få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å +spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før +jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere +"in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan +fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det +slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale +med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo +rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av +svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det +trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller +ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som +gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs +jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til +vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p> + +<p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke +utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra +MPEG-LA.</p> + +<p><blockquote> +<p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200 +<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt; +<br>To: licensing-web (at) mpegla.com +<br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> + +<p>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I +ask.</p> + +<p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL: +<a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the +Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they +need one, and am just curious if such agreeement exist.</p> + +<p>The postal address is</p> + +<p><blockquote> + NRK + <br>Postbox 8500, Majorstuen + <br>0340 Oslo + <br>Norway +</blockquote></p> + +<p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p> + +<p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with +MPEG-LA, and the name of these entities?</p> + +<p>-- +<br>Happy hacking +<br>Petter Reinholdtsen +</blockquote></p> + +<p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p> + +<p><blockquote> +<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000 +<br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com> +<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com> +<br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com> +<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> + +<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p> + +<p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We +appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p> + +<p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264 +technology in your message below, as this technology is commonly used +in the transmission of video content. In that case, please allow me +to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio +License.</p> + +<P>Our AVC License provides coverage for end products and video +services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the +party offering such end products and video to End Users concludes the +AVC License and is responsible for paying the applicable royalties +associated with the end products/video they offer.</p> + +<p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a +Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License +offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for +remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free +Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to +conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable +royalties associated with the AVC Video it distributes.</p> + +<p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC +License for your review. You should receive the License document +within the next few days.</p> + +<p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that +can be found under the "Licensees" header within the respective +portion of our website. For example, you may find our list of +Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of +our website, +<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p> + +<p>I hope the above information is helpful. If you have additional +questions or need further assistance with the AVC License, please feel +free to contact me directly. I look forward to hearing from you again +soon.</p> + +<p>Best regards,</p> + +<p>Ryan</p> + +<p>Ryan M. Rodriguez +<br>Licensing Associate +<br>MPEG LA +<br>5425 Wisconsin Avenue +<br>Suite 801 +<br>Chevy Chase, MD 20815 +<br>U.S.A. +<br>Phone: +1 (301) 986-6660 x211 +<br>Fax: +1 (301) 986-8575 +<br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p> + +</blockquote></p> + +<p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg +øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente, +da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p> + +<p><blockquote> + +<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200 +<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt; +<br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt; +<br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt; +<br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> + +<p>[Ryan Rodriguez] +<br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p> + +<p>Thank you for your quick reply.</p> + +<p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC +<br>&gt; License for your review. You should receive the License document +<br>&gt; within the next few days.</p> + +<p>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not +<br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope +<br>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you +<br>would send me the Internet address of to the document, it would be more +<br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p> + +<p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can +<br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion +<br>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in +<br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website, +<br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p> + +<p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p> + +<p>-- +<br>Happy hacking +<br>Petter Reinholdtsen</p> +</blockquote></p> + +<p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra +MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min +siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å +øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker, +videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se. +Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste +min epost tidsnok.</p> + +<p><blockquote> + +<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000 +<br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt; +<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt; +<br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> + +<p>Thank you for your message.</p> + +<p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond +to all messages upon my return. If this is a matter that requires +immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at) +mpegla.com)</p> + +<p>Best regards,</p> + +<p>Ryan</p> + +<p>Ryan M. Rodriguez +<br>Licensing Associate +<br>MPEG LA</p> + +</blockquote></p> + +<p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål, +som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller +kringkaste H.264-video i Norge.</p> + + + + + Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html + Fri, 29 Jun 2012 09:40:00 +0200 + <p>Da fikk jeg nettopp svar fra +<a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a> +(DSS) på +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt +spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>. De har ingen avtale med +MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret. + +<p><blockquote> + +<p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000 +<br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt; +<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt; +<br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt; +<br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p> + +<p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som +representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er +levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i +vår avtale med Smartcom.</p> + +<p>Vennlig hilsen</p> + +<p>Mette Haga Nielsen +<br>Fung. seksjonssjef</p> + +<p>Departementenes servicesenter</p> + +<p>Informasjonsforvaltning + +<p>Mobil 93 09 83 51 +<br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p> +</blockquote></p> + +<p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik +avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er +ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det +minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det +nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p> + +<p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet +til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til +videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og +privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har +de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.</p> + + + + + DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog + http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html + Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200 + <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av +<a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>, +og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se +<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a> +for hele teksten.</p> + +<p>Her er forslaget i sin helhet:</p> + +<p><blockquote> +<p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p> + +<p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om +Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for +redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt +anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for +hele offentlig sektor i +<a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift +om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet +har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides +videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet +til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som +vedlegg til e-post (§4 nr. 2).</p> + +<p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat +opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde +som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av +kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en +<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a> +av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om +IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF +fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater +for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters +nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra +offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige +virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende +redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov +best.</p> + +<p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og +§ 4 nr. 2 første ledd</p> + +<P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater +offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi +mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter +som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette +medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av +programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter +tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder +utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er +foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p> +</blockquote></p> + +<P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de +fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble +jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn +høringsuttalelser til høringen.</p> + +<p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret +fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>. Det er en +klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p> + + + + + + Skolelinux-intervju: Markus Gamenius + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html + Sat, 30 Jun 2012 12:50:00 +0200 + <p>Tidligere leder av +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som +organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært +i media og +<a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert +skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til +å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra +Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden +for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag, +noen måneder etter at +<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux +Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse +fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på +Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS, +som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag +jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i +en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe +å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om +Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter +hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men +som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som +skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske +mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til +Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe +bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen" +og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på +skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var +ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre +maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen +stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen +og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på +Windows.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene +økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at +vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte +mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å +skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til +våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som +gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så +dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med +Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble +forårsaket av "kreative" elever.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha. +Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de +ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste +av disse kjøres gjennom nettleseren.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har +både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare. +Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg +HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av +basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i +flere år finansiert et prosjekt som heter +<a href="http://www.found.no/">Found IT</a>. Dette er et prosjekt der +vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det +er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så +man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge +seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på +lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv +del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare. +Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet, +eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er +det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p> + + +