X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/5afa7a00bbd559e41e14f524e333a69d0677a9c4..164f8cb1046a8f2f9e810bc5b5896e15c101c47c:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 8f20dbe7a8..d3501860ca 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,153 +20,113 @@
-
Debian Edu - some ideas for the future versions
-
11th June 2012
-

During my work on -Debian Edu -based on Squeeze, I came across some issues that should be -addressed in the Wheezy release. I finally found time to wrap up my -notes and provide quick summary of what I found, with a bit -explanation.

- -

+ +

Fra NEWS-fila i kildekodepakken

+ +

Release 2.1 (2012-09-30)

+ +

- -

I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy -version.

+
  • Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not + release often enough to justify three digits.
    • +
  • Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules + no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
    • +
  • Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to + control where to install these.
    • +
  • Change script used to import from no.speling.org, to load new word + boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
    • +
  • Added word boundaries for several words (around 500 words) using the + updated script.
    • +
  • Imported thesarus for bokmÃ¥l from synonymer.merg.net.
    • +
  • Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus + allowing words like e-post.
    • +
  • Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from + no.speling.org now that it is handled by the build system.
    • +
    - Tags: debian edu, english. + Tags: debian edu, norsk, stavekontroll.
    @@ -174,82 +134,26 @@ version.

    -
    Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
    -
    10th June 2012
    -

    De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å -gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette -inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell -analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på -Offentlig Elektronisk Postjournal -(OEP), FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige -etater.

    - -

    Her er antall oppføringer pr. måned det siste året, -summert -opp ved hjelp av -en -Scraperwiki-database. Merk at denne Scraperwikien har -ytelsesproblemer pga. mengden data.

    - -

    - - - - - - - - - - - - -
    MÃ¥nedAntall
    2011-07164355
    2011-08153662
    2011-09173134
    2011-10170665
    2011-11198409
    2011-12175908
    2012-01206875
    2012-02202862
    2012-03204225
    2012-04207931
    2012-05223754

    - -

    Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine -journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist -innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og -hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan -frekvensen -beregnes. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10. -dag beregnet fra -en -Scraperwiki-database:

    - -

    - - - - - - - - - - - - - - - - - -
    Etat Frekvens Leveringer
    Norges geologiske undersøkelse 83.7527546296 1
    Medietilsynet 33.7527546296 1
    Departementenes servicesenter 23.8763773148 2
    Kunnskapsdepartementet 15.8763773148 2
    Kompetansesenter for distriktsutvikling 15.3763773148 2
    Toll- og avgiftsdirektoratet 15.3763773148 2
    Fredskorpset 12.5842515432 3
    Statens legemiddelverk 12.1881886574 4
    Utlendingsnemnda 11.5842515432 3
    Politidirektoratet 10.9175848765 3
    Skattedirektoratet 10.9175848765 3
    Statens innkrevingssentral 10.5842515432 3
    Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 10.2509182099 3
    Kunst i offentlige rom 10.2509182099 3

    - -

    En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne -journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i -OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at -søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.

    - -

    Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer -så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av -arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake -til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.

    +
    NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
    +
    1st October 2012
    +

    Som jeg +skrev +i juni har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til +utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og +derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS +Office når en kommuniserer med det offentlige.

    + +

    I går kveld fikk vi i NUUG +fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner +uttalelsen +på wikien. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i +går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i +dag.

    - Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + Tags: norsk, nuug, standard.
    @@ -257,28 +161,42 @@ til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.

    -
    TV with face recognition, for improved viewer experience
    -
    9th June 2012
    -

    Slashdot got a story about Intel planning a -TV -with face recognition to recognise the viewer, and it occurred to -me that it would be more interesting to turn it around, and do face -recognition on the TV image itself. It could let the viewer know who -is present on the screen, and perhaps look up their credibility, -company affiliation, previous appearances etc for the viewer to better -evaluate what is being said and done. That would be a feature I would -be willing to pay for.

    - -

    I would not be willing to pay for a TV that point a camera on my -household, like the big brother feature apparently proposed by Intel. -It is the telescreen idea fetched straight out of the book -1984 by George -Orwell.

    +
    Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
    +
    24th September 2012
    +

    Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på +etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende +samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte +det, vitenskap +flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger. Men den +vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å +gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat +belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende +lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:

    + + + +

    Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at +vi vet hvor vi skal fly.

    - Tags: english, surveillance. + Tags: norsk, vitenskap.
    @@ -286,38 +204,44 @@ Orwell.

    -
    Web service to look up HP and Dell computer hardware support status
    -
    6th June 2012
    -

    A few days ago -I -reported how to get the support status out of Dell using an -unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was -discovered -by Daniel De Marco in february. Combined with my web scraping -code for HP, Dell and IBM -from -2009, I got inspired and wrote -a -web service based on Scraperwiki to make it easy to look up the -support status and get a machine readable result back.

    - -

    This is what it look like at the moment when asking for the JSON -output: - -

    -% GET https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1
-supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
-%
-
    - -

    It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add -support for other vendors. The python source is available on -Scraperwiki and I welcome help with adding more features.

    +
    Seventy percent done with Norwegian docbook version of Free Culture
    +
    23rd September 2012
    +

    Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian docbook version of the 2004 book Free Culture by Lawrence Lessig. +The reason is that this book is a great primer on what problems exist +in the current copyright laws, and I want it to be available also for +those that are reluctant do read an English book. + +When I started, I +called +for volunteers to help me, but too few have volunteered so far, +and progress is a bit slow. Anyway, today I broken the 70 percent +mark for the first rough translation. At the moment, less than 700 +strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate. With +my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to +complete the translation. This graph show the updated progress:

    + + + +

    Progress have slowed down lately due to family and work +commitments. If you want to help, please get in touch, and check out +the project files currently available from +github.

    + +

    If you are curious what the translated book currently look like, +the updated +PDF +and +EPUB +are published on github. The HTML version is published as well, but +github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I +saw no point in linking to that version.

    - Tags: english, nuug. + Tags: docbook, english, freeculture.
    @@ -325,57 +249,41 @@ Scraperwiki and I welcome help with adding more features.

    -
    Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
    -
    2nd June 2012
    -

    Jeg oppdaget nylig en -artikkel -i Adresseavisa i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim -kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens -krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor -nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:

    - -

    - -

    Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen -ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.

    - -

    FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av -medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i -offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne -av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune, -fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra -geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige -etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare -skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette -kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed -som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte -meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel -gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er -dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger -hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle -epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er -opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er -mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg -inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til -forvaltningslovens krav.

    - -

    Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine -nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn -via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har -fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i -stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.

    - -

    Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no

    - -

    - -

    Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på -kommunens potensielle lovbrudd.

    +
    Vitenskaplig metode i politikken?
    +
    20th September 2012
    +

    Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av +Cabinet Office i England ved navn +Test, +Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled +Trials, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble +klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel +Battling bad +science). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke +vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler +som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat +fra starten av rapporten:

    + +
    +

    Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine + wheather a policy is working. They are now used extensively in + international development, medicine, and business to identify which + policy, drug or sales method is most effective. They are also at + the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.

    + +

    However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of + public policy interventions in the UK. We think they should be.

    +
    + +

    Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye +penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir +målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters +elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på +politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.

    - Tags: fiksgatami, norsk. + Tags: norsk, vitenskap.
    @@ -383,163 +291,100 @@ kommunens potensielle lovbrudd.

    -
    Debian Edu interview: Mike Gabriel
    -
    2nd June 2012
    -

    Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the +

    Debian Edu interview: Giorgio Pioda
    +
    17th September 2012
    +

    After a long break in my row of interviews with people in the Debian Edu and Skolelinux -mailing list. He quickly proved to be a valuable developer, and -thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the -Debian Edu -Squeeze version.

    +community, I finally found time to wrap up another. This time it is +Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of +this year, asking questions and inspiring us to improve the first time +administrators experience with Skolelinux. :) The interview was +conduced in May, but I only found time to publish it now.

    Who are you, and how do you spend your days?

    -

    My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel, -Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner -(Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed -by Angela).

    - -

    During the day I am part-time employed as a system administrator -and part-time working as an IT consultant. The consultancy work -touches free software topics wherever and whenever possible. During -the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in -becoming an osteopath.

    - -

    Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel) -have set up a free software project in the area of Kiel that aims at -introducing free software into schools. The project's name is -"IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT -skills with communication skills.

    +

    I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher +in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light" +university) schools. Five years ago I started to manage a Learning +Management Service server and slowly I got more and more involved with +IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I +got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry +labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in +the IT-courses during university where sufficient to start. Self +training is anyway very important

    + +

    I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the +SPSE school (secondary) is a very +special sport school for young people who try to became sport pro (for +all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are +recognised by the Olympic Swiss Organisation.

    How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?

    -

    While preparing our own customised Linux distribution for -"IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to -reinvent the wheel. What schools really need is already available, -people said. From this impulse we started evaluating other Linux -distributions that target being used for school networks.

    - -

    At the end we short-listed two approaches and compared them: a -commercial Linux distribution developed by a company in Bremen, -Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we -went to several events and met people being responsible for marketing -and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian -Edu was by far much more convincing compared to the other product that -got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most -attractive for me personally: the perspective of collaboration within -the developmental branch of the Debian Edu project itself.

    - -

    In parallel with this, we talked to many local and not-so-local -people. People teaching at schools, headmasters, politicians, data -protection experts, other IT professionals.

    - -

    We came to two conclusions:

    - -

    First, a technical conclusion: What schools need is available in -bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit -by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup -whereas most of each school's requirements could mapped by a standard -IT solution. The requirement to this IT solution is flexibility and -customisability, so that individual adaptations here and there are -possible. In terms of re-distributing and rolling out such a -standardised IT system for schools (a system that is still to some -degree customisable) there is still a lot of work to do here -locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting -point.

    - -

    Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at -all (or we missed it so far). There are several technical solutions -for handling IT at schools that tend to make a good impression. What -has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment -of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule" -tries to provide an approach for this.

    - -

    Only some schools have some sort of a media concept which explains, -defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in -Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT -equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin) -teachers, most of the workload these admin teachers get done in there -spare time.

    - -

    We were surprised that only a very few admin teachers were -networked with colleagues from other schools. Basically, every school -here around has its individual approach of providing IT equipment to -teachers and students and the exchange of ideas has been quasi -non-existent until 2010/2011.

    - -

    Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in -class as a learning medium completely. Several reasons for this -avoidance do exist.

    - -

    We discovered that no-one has ever taken a closer look at this -social part of IT management in schools, so far. On our quest journey -for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with -several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and -they all confirmed: a holistic approach of considering IT management -at schools, an approach that includes the people in place, will be new -and probably a gain for all.

    +

    Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it +already several years ago. But since the system was still not +Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't +use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the +next school year, since the squeeze release solved this security +hole.

    What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

    -

    There is a list of advantages: international context, openness to -any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian, -the different installation scenarios possible (from stand-alone -workstation to complex multi-server sites), the transparency within -project communication, honest communication within the group of -developers, etc.

    +

    Many. First of all there is a strong and living community that is +very generous for help and hints. Chat help is crucial, together with +the mailing list. Second. With Skolelinux you get an already well +engineered platform and you don't have to start to build up your PDC +and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I +can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard +platform, it is way easier to educate other IT people and even if the +head IT is sick another one could pick up the task without too much +hassle.

    What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?

    -

    Every coin has two sides:

    - -

    Technically: BTS issue -#311188, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network -client installations on top of a plain vanilla Debian installation -should become possible sometime in the near future, one could think -about splitting the very complex package debian-edu-config into -several portions (to make it easier for new developers to -contribute).

    - -

    Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should -find out more about the network of people who do the marketing for -Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany -promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are -there other groups like that in other countries? How can we bring -these marketing people together (marketing group A with group B and -all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last -meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people -there being rather disconnected from the development department of -Debian Edu / Skolelinux.

    +

    The only real problem I see is that it is a little too less +flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but +there are many reasons that force for another choice. For example the +need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some +devices that have specific software packages for another specific +distribution (I have such a case for whiteboards that have only +Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient +and eduroaming, hoping not to use them ;-)

    Which free software do you use daily?

    -

    For my daily business, I do not use commercial software at all.

    - -

    For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For -serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for -more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.

    - -

    I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the -development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI. -PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently -is being integrated in Ubuntu's software center.

    +

    I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with +mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad +combination is exotic... well I discovered right yesterday that +Perceus +has the same...

    -

    For communications I have my own Kolab server running using Horde -as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber -I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also -the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive -whiteboard.

    - -

    My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.

    +

    For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good +only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if +something breaks. Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R +statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.

    Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

    -

    Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people, -enrol people.

    +

    I think that the only real argument that school managers "hear" is +cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability, +just because they are normally not open to change.

    + +

    Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able +to switch between different OS is a plus value); teachers and managers +don't.

    + +

    We decided to move to Linux because students at our school have own +laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use; +we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20 +machine to fix for viral infections... With Linux this has been +reduced to zero, since people installs almost only from official +repositories. I think that our special needs brought us to Linux. +Those who don't have such needs will hardly move to Linux.

    @@ -552,98 +397,29 @@ enrol people.

    -
    SOAP based webservice from Dell to check server support status
    -
    1st June 2012
    -

    A few years ago I wrote -how -to extract support status for your Dell and HP servers. Recently -I have learned from colleges here at the -University of Oslo that Dell have -made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given -the service tag, one can now query the Dell servers and get machine -readable information about the support status. This perl code -demonstrate how to do it:

    - -

    -use strict;
-use warnings;
-use SOAP::Lite;
-use Data::Dumper;
-my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
-my $App = 'test';
-my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
-my ($deal, $latest, @dates);
-my $s = SOAP::Lite
-    -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
-    -> on_action( sub { join '', @_ } )
-    -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
-    ;
-my $a = $s->GetAssetInformation(
-    SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
-    SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
-    SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
-);
-print Dumper($a -> result) ;
-

    - -

    The output can look like this:

    - -

    -$VAR1 = {
-          'Asset' => {
-                     'Entitlements' => {
-                                       'EntitlementData' => [
-                                                            {
-                                                              'EntitlementType' => 'Expired',
-                                                              'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
-                                                              'Provider' => '',
-                                                              'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
-                                                              'DaysLeft' => '0'
-                                                            },
-                                                            {
-                                                              'EntitlementType' => 'Expired',
-                                                              'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
-                                                              'Provider' => '',
-                                                              'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
-                                                              'DaysLeft' => '0'
-                                                            },
-                                                            {
-                                                              'EntitlementType' => 'Expired',
-                                                              'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
-                                                              'Provider' => '',
-                                                              'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
-                                                              'DaysLeft' => '0'
-                                                            }
-                                                          ]
-                                     },
-                     'AssetHeaderData' => {
-                                          'SystemModel' => 'GX620',
-                                          'ServiceTag' => '8DSGD2J',
-                                          'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
-                                          'Buid' => '2323',
-                                          'Region' => 'Europe',
-                                          'SystemID' => 'PLX_GX620',
-                                          'SystemType' => 'OptiPlex'
-                                        }
-                   }
-        };
-

    - -

    I have not been able to find any documentation from Dell about this -service outside the -inline -documentation, and according to -one -comment it can have stability issues, but it is a lot better than -scraping HTML pages. :)

    - -

    Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If -you know of one, drop me an email. :)

    +
    Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
    +
    16th September 2012
    +

    Veldig morsomt å se at +Naturvernforbundet Oslo og +Akershus bruker kart fra +OpenStreetmap.org i +sine +kalendere. Vidar Gundersen i kartgruppa +forteller +på den norske epostlisten til prosjektet at hvert blad i +kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap. +Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de +det.

    + +

    Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får +følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for +kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis +til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.

    - Tags: english, nuug. + Tags: kart, norsk.
    @@ -651,44 +427,37 @@ you know of one, drop me an email. :)

    -
    Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
    -
    1st June 2012
    -

    På onsdag rakk jeg såvidt innom -Oslo Open Data Forums -møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder -"Åpne data. Del og skap -verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data" (også -tilgjengelig -som PDF fra DIFI).

    - -

    Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og -skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene -som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på -maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er -tilgjengelig via -github, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til -forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker -det).

    - -

    Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av -w3cs -stjerneklassifisering av åpne datakilder, som jeg tror ville være -nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin -informasjon på som åpne data. Jeg har -rapportert -en github-bug om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.

    - -

    Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av -bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om -det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller -hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en -titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt -med får en kopi.

    +
    IETF activity to standardise video codec
    +
    15th September 2012
    +

    After the +Opus +codec made it into IETF as +RFC 6716, I had a look +to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec +too, and I was happy to discover that there is some activity in this +area. A non-"working group" mailing list +video-codec +was +created 2012-08-20. It is intended to discuss the topic and if a +formal working group should be formed.

    + +

    I look forward to see how this plays out. There is already +an +email from someone in the MPEG group at ISO asking people to +participate in the ISO group. Given how ISO failed with OOXML and given +that it so far (as far as I can remember) only have produced +multimedia formats requiring royalty payments, I suspect +joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not +involved in any codec work and my opinion will not matter much.

    + +

    If one of my readers is involved with codec work, I hope she will +join this work to standardise a royalty free video codec within +IETF.

    - Tags: norsk, opphavsrett, web. + Tags: english, frikanalen, multimedia, video.
    @@ -696,45 +465,33 @@ med får en kopi.

    -
    First monitor calibration using ColorHug
    -
    31st May 2012
    -

    A few days ago my color calibration gadget -ColorHug arrived in the -mail, and I've had a few days to test it. As all my machines are -running Debian Squeeze, where -the -calibration software is missing (it is present in Wheezy and Sid), -I ran the calibration using the Fedora based live CD. This worked -just fine. So far I have only done the quick calibration. It was -slow enough for me, so I will leave the more extensive calibration for -another day.

    - -

    After calibration, I get a -ICC color -profile file that can be passed to programs understanding such -tools. KDE do not seem to understand it out of the box, so I searched -for command line tools to use to load the color profile into X. -xcalib was the first one I found, and it seem to work fine for single -monitor setups. But for my video player, a laptop with a flat screen -attached, it was unable to load the color profile for the correct -monitor. After searching a bit, I -discovered -that the dispwin tool from the argyll package would do what I wanted, -and a simple

    - -

    -dispwin -d 1 profile.icc
-

    - -

    later I had the color profile loaded for the correct monitor. The -result was a bit more pink than I expected. I guess I picked the -wrong monitor type for the "led" monitor I got, but the result is good -enough for now.

    +
    IETF standardize its first multimedia codec: Opus
    +
    12th September 2012
    +

    Yesterday, IETF announced the +publication of of +RFC 6716, the Definition +of the Opus Audio Codec, a low latency, variable bandwidth, codec +intended for both VoIP, film and music. This is the first time, as +far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec. In +RFC 3533, IETF +standardized the OGG container format, and it has proven to be a great +royalty free container for audio, video and movies. I hope IETF will +continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG +have proven incapable of securing everyone equal rights to publish +multimedia content on the Internet.

    + +

    IETF require two interoperating independent implementations to +ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty +free specifications. Both are key factors to allow everyone (rich and +poor), to compete on equal terms on the Internet.

    + +

    Visit the Opus project page if +you want to learn more about the solution.

    - Tags: english. + Tags: english, frikanalen, multimedia, video.
    @@ -742,163 +499,296 @@ enough for now.

    -
    Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?
    -
    31st May 2012
    -

    Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i -Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig -kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser -for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre -konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de -siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i -dag.

    +
    E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
    +
    11th September 2012
    +

    I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet +ute på høring, og +NUUG +skrev en høringsuttalelse (som EFN endte opp med å støtte), som +fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et +innlegg i Bergens Tidende med tittelen +En dårlig idé +som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha +hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke +kan ha valg over Internet.

    + +

    Innlegget i BT forteller at det skal være et +seminar +om evalueringen av e-valgforsøket på Litteraturhuset i morgen +2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og +kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som +fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.

    + +

    Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine +lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg +gjengir den derfor her i sin helhet.

    + +
    +

    Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk +stemmegivning

    + +

    Petter Reinholdtsen +
    Leder i foreningen NUUG +
    2006-09-30

    + +

    Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å +kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre +innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av +NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik +Naggum og Håvard Fosseng.

    + +

    Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig +å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i +listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation +of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer +hvilke egenskaper som er viktige:

    + +
      + +
    • Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig Ã¥ endre en +stemme, det ikke er mulig Ã¥ fjerne en gyldig stemme fra den endelige +opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme Ã¥ bli talt med +i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at +den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at +unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og +korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke +nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
      • + +
    • Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til +Ã¥ stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en +gang.
      • + +
    • Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som +arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den +som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte +pÃ¥ en bestemt mÃ¥te. Dette er spesielt viktig for Ã¥ hindre kjøp og salg +av stemmer og at personer kan tvinges til Ã¥ stemme pÃ¥ en bestemt +mÃ¥te.
      • + +
    • Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst +uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
      • + +
    + +

    Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er +med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.

    + +

    Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i +opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må +være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig +å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk +lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på +avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i +ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en +annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut +for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk +stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som +stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir +talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør +sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som +sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av +opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan +kontrolleres på nytt.

    + +

    Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan +kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette +skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan +systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller +fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig +at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne +velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet +tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av +det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der +kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene +som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare +som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal, +f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra +leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold +og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri +programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri +programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike +systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske +valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og +2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver +enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et +slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid. + +

    Vellykkede elektroniske valgsystemer

    + +

    I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte +markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en +papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at +de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble +voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige +opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte +opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis +det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke +resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene +ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det +er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å +forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.

    + +

    India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i +1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en +avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å +påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et +ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.

    + +

    Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer

    + +

    I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske +valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av +dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og +Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan +systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig +avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene +kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har +nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge +bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra +USA.

    + +

    Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg +på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent +et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem +som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i +ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan +påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer +(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik +påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte +valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse +problemene.

    + +

    Konkrete kommentarer til rapporten

    + +

    Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via +trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer +mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å +stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan +kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av +fri programvare.

    + +

    Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut +sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere +seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til +hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt +mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik +mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig +inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være +sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det +fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på +et fri programvaresystem.

    + +

    Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i +rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som +bør vurderes nøye.

    + +

    Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at +"brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det +er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes +til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom +brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves +et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller +sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en +sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet +sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å +unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det +nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av +sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En +brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En +annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe +trafikk som den første ikke tar høyde for. + +

    Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen +antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør +forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ +sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om +hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil +konfigurert eller ikke oppdatert?

    + +

    Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i +rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne +oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som +ledd i sikkerhetsarkitekturen.

    + +

    Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe +Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til +et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da +vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at +applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning +kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det +er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan +sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder +valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I +tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn +kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av +tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på +kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes +at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.

    + +

    Referanser

    + +
      + +
    • Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a +Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University +Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996 +http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z
      • + +
    • Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som +fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
      • + +
    • Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004 +http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm
      • + +
    • Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus pÃ¥ valgfusk +vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/
      • + +
    • VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus pÃ¥ at ogsÃ¥ +elektroniske valgsystemer mÃ¥ være +etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/
      • -
      - -
      Dinside.no nettside
      - -
      Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å -samle -inn drivstoffpriser. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema -der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst -eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31. Listen over -bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og -mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over -innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24 -timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i -området 10-35, og jeg har startet på -en -database over de publiserte prisene hos Scraperwiki.
      - -
      Bitfactorys mobilapp
      - -
      I fjor lanserte -selskapet Bitfactory -sin landsdekkende mobilapp (først for iphone, siden også for -Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne -billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den -innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser -kan hentes ut ved hjelp av et -web-API -som jeg har dokumentert med reversutvikling. Stasjonslisten -inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall -innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.
      - - - -
      NAF Bergens nettside og iphone-app
      - -
      I år lanserte NAF Bergen en -landsdekkende iphone-app koblet til NAF Bergens tjeneste for å -samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har -publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt -over innsamlede priser. De har interessant statistikk over -prisutviklingen som går tilbake til 2009. - -
      bensinpris.net
      - -
      Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen -registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden -viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste -over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for -tiden.
      - -
      - -

      I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være -nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler -inn driftstoffpriser hver måned og -legger dem ut i -PDF-format.

      - -

      Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og -mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide -med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye -bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis -målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste -var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene -der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker -årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt -ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre -aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som -presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av -bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.

      - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
      TjenesteOffentlig stasjons-listePublisert stasjons-geopunktPublisert API for inn-leggingPublisert API for ut-hentingPublisert alle priserPublisert databaseLands-dekkende
      Dinside(ja)neineineija(ja)ja
      Bitfactorys mobilappneija(ja)(ja)neineija
      drivstoffpriser.nojajaneineineineija
      bensinpris.netjaneineineineineinei
      - -

      Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista, -georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av -informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet -informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og -dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs -løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for -innlegging og uthenting av informasjon.

      - -

      Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og -drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data -uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å -legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.

      +
    • Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet +elektronisk stemmegivingssystem +http://bluescreen.sourceforge.net/
      • + +
    • Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia) +http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
      • + +
    • Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av +Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward +W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/ +http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
      • + +
    • Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy +Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen
      • + +
    • Styreframlegg om elektronisk votering ved +UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml +http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf +http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf
      • + +
    • Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger +Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg +http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html
      • + +
    • NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/
      • + +
    • EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/
      • + +
    +
    + +

    Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men +hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet +e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert +NUUGs +wikiside om høringen med aktuelle og interessante referanser og +artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)

    - Tags: drivstoffpriser, norsk. + Tags: norsk, nuug, personvern, valg.
    @@ -926,7 +816,15 @@ legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.

  • May (12)
    • -
  • June (8)
    • +
  • June (20)
    • + +
  • July (17)
    • + +
  • August (6)
    • + +
  • September (9)
    • + +
  • October (2)
    • @@ -1045,23 +943,29 @@ legge inn og hente ut informasjon. SÃ¥ fÃ¥r vi se hva de sier.

  • bsa (2)
    • -
  • debian (54)
    • +
  • debian (57)
    • -
  • debian edu (104)
    • +
  • debian edu (113)
    • -
  • digistan (8)
    • +
  • digistan (9)
    • -
  • drivstoffpriser (3)
    • +
  • docbook (7)
    • -
  • english (135)
    • +
  • drivstoffpriser (4)
    • -
  • fiksgatami (16)
    • +
  • english (152)
    • + +
  • fiksgatami (17)
  • fildeling (12)
    • -
  • intervju (27)
    • +
  • freeculture (8)
    • + +
  • frikanalen (8)
    • -
  • kart (16)
    • +
  • intervju (31)
    • + +
  • kart (17)
  • ldap (8)
    • @@ -1069,19 +973,19 @@ legge inn og hente ut informasjon. SÃ¥ fÃ¥r vi se hva de sier.

  • ltsp (1)
    • -
  • multimedia (16)
    • +
  • multimedia (25)
    • -
  • norsk (170)
    • +
  • norsk (199)
    • -
  • nuug (130)
    • +
  • nuug (144)
    • -
  • offentlig innsyn (1)
    • +
  • offentlig innsyn (4)
  • open311 (2)
    • -
  • opphavsrett (25)
    • +
  • opphavsrett (35)
    • -
  • personvern (47)
    • +
  • personvern (49)
  • raid (1)
    • @@ -1095,27 +999,29 @@ legge inn og hente ut informasjon. SÃ¥ fÃ¥r vi se hva de sier.

  • ruter (4)
    • -
  • scraperwiki (1)
    • +
  • scraperwiki (2)
  • sikkerhet (23)
  • sitesummary (4)
    • -
  • standard (29)
    • +
  • skepsis (2)
    • + +
  • standard (38)
    • -
  • stavekontroll (1)
    • +
  • stavekontroll (2)
  • stortinget (4)
  • surveillance (10)
    • -
  • valg (6)
    • +
  • valg (7)
    • -
  • video (25)
    • +
  • video (34)
    • -
  • vitenskap (1)
    • +
  • vitenskap (3)
    • -
  • web (20)
    • +
  • web (25)