X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/58a5493224d2e022f28aa8d446c1b79b83310975..60bf8a3f215da8c82ec727e3045793dea8edd5a8:/blog/archive/2009/01/01.rss diff --git a/blog/archive/2009/01/01.rss b/blog/archive/2009/01/01.rss index 0247f3e534..5f61a9d80f 100644 --- a/blog/archive/2009/01/01.rss +++ b/blog/archive/2009/01/01.rss @@ -49,7 +49,7 @@ når rammen begynner å ta form.</p> ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim. <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om -<a href="http://www.mcortechnologies.com/"> produsentens websider +<a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a> påstår det skulle skje i 2008.</p> @@ -254,10 +254,10 @@ de utallige eksisterende lisensene.</strong></p> <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner -innholdet hvis de endres): +innholdet hvis de endres):</p> -<blockquote>Betingelser for bruk av data -<br>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og +<blockquote><p>Betingelser for bruk av data +<br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke @@ -271,9 +271,9 @@ kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett, -vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</blockquote> +vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote> -Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt +<p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede @@ -308,7 +308,7 @@ og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">C Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar -en titt på de andre statlige instansen også.</p> +en titt på de andre statlige instansene også.</p> <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som @@ -317,5 +317,93 @@ Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p> + + Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming + ../../../Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html + ../../../Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html + Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100 + +<p>Kom over +<a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en +bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at +Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom +Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel +<a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental +Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var +svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har +utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p> + +<p>Innlegget minner meg på +<a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en +presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og +utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å +se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i +<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a> +og +<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a> +oppløsning.</p> + + + + + Fri og åpen standard, slik Digistan ser det + ../../../Fri_og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html + ../../../Fri_og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html + Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100 + +<p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe, +og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en +pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til +<a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>, +<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens +European Interoperability Framework ( side 9)</a> og +<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt. + +Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de +ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin +arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da +kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår, +noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p> + +<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen. +<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte +<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en +definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter +ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard +ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og +fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask +oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p> + +<blockquote> +<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p> + +<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard +som følger:</p> +<ul> +<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle +stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør +det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over +tid.</li> +<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell +organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen +beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i +å delta.</li> +<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt +tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og +bruke den uten begresninger.</li> +<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort +ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li> +<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li> +</ul> +<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan +måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av +produkter basert på standarden.</p> +</blockquote> + +<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p> + + +