X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/576e8be428a68066ae35913f959bc287f0bd59ff..98679f388f037668a403d76a4a1b455376920ece:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index dc52d68cb3..5c3145202f 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,777 +7,504 @@ - Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html - Fri, 28 Jan 2011 15:40:00 +0100 + How is booting into runlevel 1 different from single user boots? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html + Thu, 4 Aug 2011 12:40:00 +0200 -<p>The last few days I have looked at ways to track open security -issues here at my work with the University of Oslo. My idea is that -it should be possible to use the information about security issues -available on the Internet, and check our locally -maintained/distributed software against this information. It should -allow us to verify that no known security issues are forgotten. The -CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point, -and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by -the testing security team, I believed it should be possible to figure -out which security holes were present in our free software -collection.</p> - -<p>After reading up on the topic, it became obvious that the first -building block is to be able to name software packages in a unique and -consistent way across data sources. I considered several ways to do -this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs -to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some -existing naming scheme. And it seem like I am not the first one to -come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a -solution. Enter the <a href="http://cpe.mitre.org/index.html">Common -Platform Enumeration</a> dictionary, a vocabulary for referring to -software, hardware and other platform components. The CPE ids are -mapped to CVEs in the <a href="http://web.nvd.nist.gov/">National -Vulnerability Database</a>, allowing me to look up know security -issues for any CPE name. With this in place, all I need to do is to -locate the CPE id for the software packages we use at the university. -This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the -NVD entry if a CVE for the package exist).</p> - -<p>To give you an example. The GNU gzip source package have the CPE -name cpe:/a:gnu:gzip. If the old version 1.3.3 was the package to -check out, one could look up -<a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3">cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3 -in NVD</a> and get a list of 6 security holes with public CVE entries. -The most recent one is -<a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001">CVE-2010-0001</a>, -and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete -list of affected versions is provided.</p> - -<p>The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing -for offline processing of issues. Using this dump, I've written a -small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs -affecting the packages represented by these CPEs. One give it CPEs -with version numbers as specified above and get a list of open -security issues out.</p> - -<p>Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD -information need to be high. For that to happen, I believe as many as -possible need to use and contribute to the NVD database. I notice -RHEL is providing -<a href="https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt">a -map from CVE to CPE</a>, indicating that they are using the CPE -information. I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.</p> - -<p>To get an idea about the quality for free software, I spent some -time making it possible to compare the CVE database from Debian with -the CVE database in NVD. The result look fairly good, but there are -some inconsistencies in NVD (same software package having several -CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that -Debian believe are affected by a CVE). Hope to find time to improve -the quality of NVD, but that require being able to get in touch with -someone maintaining it. So far my three emails with questions and -corrections have not seen any reply, but I hope contact can be -established soon.</p> - -<p>An interesting application for CPEs is cross platform package -mapping. It would be useful to know which packages in for example -RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and -this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries -for their packages.</p> +<p>Wouter Verhelst have some +<a href="http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot">interesting +pcomments and opinions</a> on my blog post on +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html">the +need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian</a> and my blog post about +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html">the +default KDE desktop in Debian</a>. I only have time to address one +small piece of his comment now, and though it best to address the +misunderstanding he bring forward:</p> + +<p><blockquote> +Currently, a system admin has four options: [...] boot to a +single-user system (by adding 'single' to the kernel command line; +this runs rcS and rc1 scripts) +</blockquote></p> + +<p>This make me believe Wouter believe booting into single user mode +and booting into runlevel 1 is the same. I am not surprised he +believe this, because it would make sense and is a quite sensible +thing to believe. But because the boot in Debian is slightly broken, +runlevel 1 do not work properly and it isn't the same as single user +mode. I'll try to explain what is actually happing, but it is a bit +hard to explain.</p> + +<p>Single user mode is defined like this in /etc/inittab: +"<tt>~~:S:wait:/sbin/sulogin</tt>". This means the only thing that is +executed in single user mode in sulogin. Single user mode is a boot +state "between" the runlevels, and when booting into single user mode, +only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process +enters the single user state. When switching to runlevel 1, the state +is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1 +and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which +runs "init -t1 S" to switch to single user mode at the end of runlevel +1. It is confusing that the 'S' (single user) init mode is not the +mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot +mode).</p> + +<p>This summary might make it clearer. When booting for the first +time into single user mode, the following commands are executed: +"<tt>/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin</tt>". When booting into +runlevel 1, the following commands are executed: "<tt>/etc/init.d/rc +S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin</tt>". A problem show up when +trying to continue after visiting single user mode. Not all services +are started again as they should, causing the machine to end up in an +unpredicatble state. This is why Debian admins recommend rebooting +after visiting single user mode.</p> + +<p>A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of +scripts executed from /etc/rcS.d/. When switching from say runlevel 2 +to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly +stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not +started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels +2-5. I believe the problem is best fixed by moving all the scripts +out of /etc/rcS.d/ that are not <strong>required</strong> to get a +functioning single user mode during boot.</p> + +<p>I have spent several years investigating the Debian boot system, +and discovered this problem a few years ago. I suspect it originates +from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.</p> - Skolelinux-intervju: Morten Amundsen - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html - Sun, 23 Jan 2011 12:00:00 +0100 + Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html + Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200 -<p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt -styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen -FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i -<a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid -ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket -Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter -"<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>" -Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete -løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere -en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom -entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p> - -<p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at -Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler -kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og -skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap. - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder -osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen -elevene skal jobbe.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt -fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi -alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og -de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og -glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned -hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med -litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt -og det er synd.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa -og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste -som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i -skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er -jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt -av maskinvaren.</p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om -sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og -alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei -å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man -få mest mulig læring for pengene man har.</p> +<p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens +dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke +ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig +må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk, +og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til. +Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens +militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å +si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå, +mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun +ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p> + +<p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade +enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig +mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen +sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige +tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p> - Which module is loaded for a given PCI and USB device? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html - Sun, 23 Jan 2011 00:20:00 +0100 + Fin minnemarkering på Stortinget i dag + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html + Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200 -<p>In the -<a href="http://packages.qa.debian.org/discover-data">discover-data</a> -package in Debian, there is a script to report useful information -about the running hardware for use when people report missing -information. One part of this script that I find very useful when -debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module -to the PCI device it claims. It allow me to quickly see if the kernel -module I expect is driving the hardware I am struggling with. To see -the output, make sure discover-data is installed and run -<tt>/usr/share/bug/discover-data 3>&1</tt>. The relevant output on -one of my machines like this:</p> - -<pre> -loaded modules: -10de:03eb i2c_nforce2 -10de:03f1 ohci_hcd -10de:03f2 ehci_hcd -10de:03f0 snd_hda_intel -10de:03ec pata_amd -10de:03f6 sata_nv -1022:1103 k8temp -109e:036e bttv -109e:0878 snd_bt87x -11ab:4364 sky2 -</pre> - -<p>The code in question look like this, slightly modified for -readability and to drop the output to file descriptor 3:</p> - -<pre> -if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then - echo loaded pci modules: - ( - cd /sys/bus/pci/devices/ - for address in * ; do - if [ -d "$address/driver/module" ] ; then - module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename` - if grep -q "^$module " /proc/modules ; then - address=$(echo $address |sed s/0000://) - id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'` - echo "$id $module" - fi - fi - done - ) - echo -fi -</pre> - -<p>Similar code could be used to extract USB device module -mappings:</p> - -<pre> -if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then - echo loaded usb modules: - ( - cd /sys/bus/usb/devices/ - for address in * ; do - if [ -d "$address/driver/module" ] ; then - module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename` - if grep -q "^$module " /proc/modules ; then - address=$(echo $address |sed s/0000://) - id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}') - if [ "$id" ] ; then - echo "$id $module" - fi - fi - fi - done - ) - echo -fi -</pre> - -<p>This might perhaps be something to include in other tools as -well.</p> +<p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på +<a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen +på Stortinget</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene. +For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg +håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg +registrerer at det i Danmark +<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres +å redusere friheten</a>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg +berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til +å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den +er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll +innføres.</p> + +<p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt +uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at +stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen +ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var +ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i +begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at +noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at +noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi +mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om, +og bør aldri glemmes.</p> - Skolelinux-intervju: Sturle Sunde - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html - Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100 + What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing + http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html + Sat, 30 Jul 2011 14:00:00 +0200 -<p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter -mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har -flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i -Florø.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv, -vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved -skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med -Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med -unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved -Universitetet i Oslo.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i -alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var -først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for -Skulelinux for alvor.</p> - -<p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune, -levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere -ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger -tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei -fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i -kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt -Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan -fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar -utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt -justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var -den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar. -Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar -framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre -fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi -skulle få levert med Skulelinux.</p> - -<p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå -januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier -dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.</p> - -<p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe -på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare -og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux -kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner -samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje -på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p> - -<ul> - -<li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge -tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar -og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar, -og det er lett å utvide med fleire. - -<li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt -nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert -lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode -halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er -heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje -krav til kraftigare tenar heller. - -<li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er -der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med -elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å -øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve. - -</ul> - -<p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut -av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei -god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og -kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg -viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse -Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre -installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det -heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular -med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet, -samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal -og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både -Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet -som passar best til kvar del av jobben.</p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som -manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje -har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å -gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det -enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med -lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for -desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p> - -<p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre -profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert -innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod. -Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både -regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er -vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje -Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei -store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden? -Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både -dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i -ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til -ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med -nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell: -«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for -det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å -hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha. -Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p> +<p>In the Debian boot system, several packages include scripts that +are started from /etc/rcS.d/. In fact, there is a bite more of them +than make sense, and this causes a few problems. What kind of +problems, you might ask. There are at least two problems. The first +is that it is not possible to recover a machine after switching to +runlevel 1. One need to actually reboot to get the machine back to +the expected state. The other is that single user boot will sometimes +run into problems because some of the subsystems are activated before +the root login is presented, causing problems when trying to recover a +machine from a problem in that subsystem. A minor additional point is +that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/ +directories will increase the amount of scripts that can run in +parallel during boot, and thus decrease the boot time.</p> + +<p>So, which scripts should start from rcS.d/. In short, only the +scripts that _have_ to execute before the root login prompt is +presented during a single user boot should go there. Everything else +should go into the numeric runlevels. This means things like +lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from +the numeric runlevels. Today in Debian, there are around 115 init.d +scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved +out. Do your package have one of them? Please help us make single +user and runlevel 1 better by moving it.</p> + +<p>Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions +etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no +need to have the network enabled before the single user login prompt +is presented.</p> + +<p>As always, things are not so easy to fix as they sound. To keep +Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the +scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency +order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved, +and the next ones can only be moved when their dependencies have been +moved first. This migration must be done sequentially while we ensure +that the package system upgrade packages in the right order to keep +the system state correct. This will require some coordination when it +comes to network related packages, but most of the packages with +scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending +on them. Some packages have already been updated, like the sudo +package, while others are still left to do. I wish I had time to work +on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will +find time to push this forward.</p> - Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html - Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100 + What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu + http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html + Fri, 29 Jul 2011 08:10:00 +0200 -<p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en -masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo -med tittelen -"<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation -of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende -oppsummering:</p> - -<blockquote> -<p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important -to look at the security, both for the user and for the system owner to -see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of -the RFID standards and it is important to see how the old standards -have handled security and how it is handled in NFC. There are certain -RFID systems that are already in use, which is especially close to -NFC. For example is -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used -in many public transportation systems as ticket and in contactless -access cards. Another example is -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic -passports</a> which uses a standard which is included in -NFC. Examining the security in these and also investigate the use of -NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p> -</blockquote> - -<p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet -som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er -spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare -Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for -<a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC -i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p> +<p>While at Debconf11, I have several times during discussions +mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its +desktop to be useful for more people. The use case for this is my +parents, which are currently running Kubuntu which solve the +issues.</p> + +<p>I suspect these four missing features are not very hard to +implement. After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to +do this in Debian we would have a source.</p> + +<ol> + +<li><strong>Simple GUI based upgrade of packages.</strong> When there +are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar +indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade +tool to handle it. I have no problem guiding both of my parents +through the process over the phone. If a kernel reboot is required, +this too is indicated by the status bars and the upgrade tool. Last +time I checked, nothing with the same features was working in KDE in +Debian.</li> + +<li><strong>Simple handling of missing Firefox browser +plugins.</strong> When the browser encounter a MIME type it do not +currently have a handler for, it will ask the user if the system +should search for a package that would add support for this MIME type, +and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages +advertising the MIME type in their control file (visible in the +Packages file in the APT archive). If one or more packages are found, +it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime +type. If the package require the user to accept some non-free +license, this is explained to the user. The entire process make it +more clear to the user why something do not work in the browser, and +make the chances higher for the user to blame the web page authors and +not the browser for any missing features.</li> + +<li><strong>Simple handling of missing multimedia codec/format +handlers.</strong> When the media players encounter a format or codec +it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system +should search for a package that would add support for it. This +happen with things like MP3, Windows Media or H.264. The selection +and installation procedure is very similar to the Firefox browser +plugin handling. This is as far as I know implemented using a +gstreamer hook. The end result is that the user easily get access to +the codecs that are present from the APT archives available, while +explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.</li> + +<li><strong>Better browser handling of some MIME types.</strong> When +displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to +start emacs to show it. If I remember correctly, when doing the same +in Kunbutu it show the file as a text file in the browser. At least I +know Opera will show text files within the browser. I much prefer the +latter behaviour.</li> + +</ol> + +<p>There are other nice features as well, like the simplified suite +upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade, +it do not matter much.</p> + +<p>I really hope we could get these features in place for the next +Debian release. It would require the coordinated effort of several +maintainers, but would make the end user experience a lot better.</p> - Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html - Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100 + Skolelinux-intervju: Frode Jemtland + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html + Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200 -<p>Neste ut i min intervjuserie med folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er -lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere -Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p> +<p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte +personer er en tidligere styreleder i +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med +fra starten av +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p> <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> -<p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som -lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har -jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med -Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er -40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt -IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre -på skolen.</p> +<p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et +driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange +kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi +har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som +helhet.</p> <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> -<p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en -skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til -meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på, -fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i -PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390 -pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p> +<p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av +de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å +bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p> <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det -tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne -skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å -tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge -klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette -tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen -er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via -skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en -"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å -spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur -osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i -skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p> +<p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og +alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne +løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent +plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye +tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som +kan mye om den grunnleggende plattformen.</p> <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn -før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det -problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for -mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror -Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare. -Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik -de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en -datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske -programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge -osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av -elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som -lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p> +<p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks +nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen +kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen +utfordringer.</p> + +<p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så +enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og +da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele +last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i +løsningen.</p> + +<p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i +skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en +skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de +forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer, +webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for +liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med +utfordringen. Problemet overlates til oss.</p> + +<p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde +programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette +er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og +kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner +det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et +eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en +utfordring også for andre plattformer.</p> + +<p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med +det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som +skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å +profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å +drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo +nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største, +og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i +større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter +som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et +stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har +man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få +gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på +banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det +har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge +monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre +myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p> <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> -<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som -videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i -undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine -favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå -bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn -Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i -tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon -installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av -datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer -jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp: -recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX -(no-machine), Kino, Rythmbox...</p> +<p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg +også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene +SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri +programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi +skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox, +Kontact, Kopete, Amarok, +<a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash, +rsync, backuppc m.m.</p> <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> -<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien. -Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det -er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være -kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få -like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å -få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike -samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger -som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke -firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux -går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et -alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å -foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos -brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går -tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til -Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde. -Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p> - -<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste -spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p> +<p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p> + +<p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder +ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de +ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system +som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne +forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og +effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p> + +<p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri +programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite +forståelse blant de ansatte i skolen.</p> + +<p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene +må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter +skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år +siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har +stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som +etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de +prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet +i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo +også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine +lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres +produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske +argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over +sidelinjen.</p> - Radiomerking med RFID - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html - Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100 + Perl modules used by FixMyStreet which are missing in Debian/Squeeze + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html + Tue, 26 Jul 2011 12:25:00 +0200 -<p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever, -studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å -følge med på hvor de beveger seg. -<a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien -fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver -drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene -vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker -ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som -rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten -til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å -beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun -overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå -rundt med radiopeilesender på meg.</p> - -<p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student- -og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som -folk går med er radiomerking av befolkningen.</p> - -<p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk -leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling -som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt -at Ruter sitt -<a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a> -bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger -typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det -finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av -rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at -<a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har -endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID -er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open -Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og -<a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p> - -<p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere -kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å -stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av -Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten -metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer -følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters -avstand.</p> - -<p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og -kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av -nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge -og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en -massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at -Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass. -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har -mer</a> om de nye biometriske passene.</p> +<p>The Norwegian <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</A> +site is build on Debian/Squeeze, and this platform was chosen because +I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around 10 +years) because it is the latest stable Debian release which should get +security support for a few years.</p> + +<p>The web service is written in Perl, and depend on some perl modules +that are missing in Debian at the moment. It would be great if these +modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up +their own <a href="http://www.fixmystreet.com">FixMyStreet</a> clone +in their own country using only Debian packages. The list of modules +missing in Debian/Squeeze isn't very long, and I hope the perl group +will find time to package the 12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI, +Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide, +Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma, +Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl, +URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintenance of FixMyStreet +easier in the future.</p> + +<p>Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules +installed on my server was a simple call to 'cpan2deb Module::Name' +and 'dpkg -i' to install the resulting package. But this leave me +with the responsibility of tracking security problems, which I really +do not have time for.</p> - The video format most supported in web browsers? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html - Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100 + Overvåkningslogikkens fallitt + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html + Sat, 23 Jul 2011 10:45:00 +0200 -<p>The video format struggle on the web continues, and the three -contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites -seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough, -the comments I see give me the feeling that a lot of people believe -H.264 is the most supported video format in browsers, but according to -the Wikipedia article on -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>, -this is not true. Check out the nice table of supprted formats in -different browsers there. The format supported by most browsers is -Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google -Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and -BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari. -The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome -Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla -Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn -Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet -Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and -Safari can install plugins to get it.</p> - -<p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users -without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the -HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser -handling HTML5, one need fallback mechanisms. In -<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a -plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support -we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg -Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an <a -href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example -from last week</a>.</p> - -<p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is -the least supported is simple. Implementing and using H.264 -require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA -are incompatible with free software licensing. If you believed H.264 -was without royalties and license terms, check out -"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of -Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p> - -<p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is -available from -<a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the -Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look. I'm not aware of a -similar list for WebM nor H.264.</p> - -<p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me -realise that I failed to make it clear enough this text is about the -&lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support -provided by external plugins like the Flash plugins.</p> +<p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens +tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste. +Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle +jeg kjenner har klart seg.</p> + +<p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg +tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve +at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om +Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv +overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at +gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige +holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med +Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som +vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering +og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe +kriminelt).</p> + +<p>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke +til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av +de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at +sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle +mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser +ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv +kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i +å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer +åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da +jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p> - Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html - Wed, 12 Jan 2011 22:10:00 +0100 + Bombing og skyting + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html + Fri, 22 Jul 2011 21:55:00 +0200 -<p>Today I discovered -<a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via -digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement, -<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday -announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in -the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely -open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone -to use, I recommend having a look at the essay -"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of -Free That Matters</a>". It is not free of cost for creators of video -tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the -terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from -licensing the patents needed for H.264. Some background information -on the Google announcement is available from -<a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>. -A good read. :)</p> - -<p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to -promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on -the Internet. This can only be done by publishing using free and open -standards, which is only possible if the web browsers provide support -for these free and open standards. At the moment there seem to be two -camps in the web browser world when it come to video support. Some -browsers support H.264, and others support -<a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and -<a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a> -(<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option -yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet -and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for -H.264 to not reach all potential viewers. -Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an -updated summary</a> of the current browser support.</p> - -<p>Not surprising, several people would prefer Google to keep -promoting H.264, and John Gruber -<a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents -the mind set</a> of these people quite well. His rhetorical questions -provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions -<a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting -the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p> - -<p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free, -they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This -argument was covered by Simon Phipps in -<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays -blog post</a>, which I find to put the issue in context. To me it -make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the -browser while still allowing plugins.</p> - -<p>I suspect the reason this announcement make so many people protest, -is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy -feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV -broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot -of money has been invested in hardware based on the belief that they -could use the same video format for both broadcasting and web -publishing. Suddenly this belief is shaken.</p> - -<p>An interesting question is why Google is doing this. While the -presented argument might be true enough, I believe Google would only -present the argument if the change make sense from a business -perspective. One reason might be that they are currently negotiating -with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the -feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and -Google Video would improve the negotiation position of Google. -Another reason might be that Google want to save money by not having -to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a -video format not requiring royalties at all. A third reason might be -that the Chrome development team simply want to avoid the -Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome. -I guess time will tell.</p> - -<p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided -<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more -background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p> +<p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs +sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har +skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet, +og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes +borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg +frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles +borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får +se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker, +dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p> - Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html - Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100 + Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p___plass__mye_igjen.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p___plass__mye_igjen.html + Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200 -<p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Denne -gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i -bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. -Han er styremedlem i -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen -FRISK</a>.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk -IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17 -servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs -mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral -LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og -Joomla-installasjoner.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om -Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p> - -<p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene -av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var -oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i -ny jobb i Narvik kommune.</p> - -<p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 -skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite -med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå -virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder -skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere -i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle -bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god -infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i -dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter -basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på -Kubuntu.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere -enn for andre systemer.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor -flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre -plasser.</p> - -<p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus -(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p> - -<p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer -nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med -enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et -lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær -kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre -servere.</p> +<p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre +folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder +siden +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p___Stortinget_.html">jeg +skrev om prosjektet</a>. Siden sist har vi fått kontakt med +organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a> +som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel +voteringsinformasjon fra Stortinget.</p> + +<p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD +med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til +stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om +representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på +noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge +datasettene kan brukes.</p> + +<p>Det første datasettet er kopiert og publisert +<a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs +filtjener</a>, og består av to filer pr. votering. En fil med +tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og +hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg +kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person +og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god +strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem +med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de +unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere +resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering, +men har ikke funnet tid til det.</p> + +<p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på +irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten +<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>. +Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av +utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>