X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/543f64f9157bf23aaacfa0ce1e251c13cb4c86b5..781565b4015eb9f474a91f74091ff6ce5a99f128:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 1a0bd4e57a..e788da2c9f 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,718 +7,541 @@ - Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html - Tue, 2 Oct 2012 09:20:00 +0200 - <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske -stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og -et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er -det vi sendte ut:</p> - -<p>Oslo, 2012-10-02</p> - -<p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med -synonymordliste</strong></p. - -<p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske -stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er -noe utviklerne er veldig glade for.</p> - -<p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er -skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt -over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er -det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige -som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få -fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige -som kan bidra i prosjektet.</p> - -<p><blockquote> - - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein - for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager - Petter Reinholdtsen. -</blockquote></p> - -<p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er -synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål -og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på -prøvestadiet og meget liten.</p> - -<p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i -LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og -en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og -BSD.</p> - -<p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned -fra prosjektsidene på -<a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for -LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p> - -<p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende -prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å -utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til -relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved -Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant -annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p> - -<p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for -LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet -langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er -også svært velkomne.</p> - -<p><strong>Kontaktperson</strong></p> - -<p><blockquote> -Axel Bojer, prosjektdeltager -<br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no -<br>Tlf: +47 954 32 417 -</blockquote></p> - -<p><strong>Referanser</strong></p> - -<ul> - -<li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk: - <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li> -<li>Samiske korrekturverktøy: - <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li> -<li>Ordlistene fra Norsk ordbank: - <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li> -<li>Last ned ordlistene: - <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a> - (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li> -</ul> - -<p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p> - -<p>Release 2.1 (2012-09-30)</p> - -<ul> - -<li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not - release often enough to justify three digits.</li> -<li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules - no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li> -<li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to - control where to install these.</li> -<li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word - boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li> -<li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the - updated script.</li> -<li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li> -<li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus - allowing words like e-post.</li> -<li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from - no.speling.org now that it is handled by the build system.</li> -</ul> + Frikanalen - Complete TV station organised using the web + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html + Sun, 3 Mar 2013 07:15:00 +0100 + <p>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and +broadcast them on the air? Using free software? With video on demand +support using +<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and +open standards</a>? Included a web based video stream as well? And +administrate it all in your web browser from anywhere in the world? A +few years now the Norwegian public access TV-channel +<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> have been building a +system to do just this. The source code for the solution is licensed +using the GNU LGPL, and +<a href="http://github.com/Frikanalen">available from github</a>.</p> + +<p>The idea is simple. You upload a video file over the web, and +attach meta information to the file. You select a time slot in the +program schedule, and when the time come it is played on the air and +in the web stream. It is also made available in a video on demand +solution for anyone to see it also outside its scheduled time. All +you need to run a TV station - using your web browser.</p> + +<p>There are several parts to this web based solution. I'll mention +the three most important ones. The first part is the database of +videos and the schedule. This is written in Django and include a REST +API. The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to +PostgreSQL. At the moment this system can be tested on +<a href="http://beta.frikanalen.tv/">beta.frikanalen.tv</a>. The +second part is the video playout, taking the schedule information from +the database and providing a video stream to broadcast. This is done +using <a href="http://www.casparcg.com/">CasparCG from SVT</a> and +<a href="http://www.mltframework.org/">Media Lovin' Toolkit</a>. Video +signal distribution is handled using +<a href="http://www.ob-encoder.com/">Open Broadcast Encoder</a>. The +third part is the converter, handling the transformation of uploaded +video files to a format useful for broadcasting, streaming and video +on demand. It is still very much work in progress, so it is not yet +decided what it will end up using. Note that the source of the latter +two parts are not yet pushed to github. The lead author want to clean +them up a bit more first.</p> + +<p>The development is coordinated on the +<a href="irc://irc.freenode.net/%23frikanalen">#frikanalen IRC +channel</a> (irc.freenode.net), and discussed on +<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen">the +frikanalen mailing list</a>. The lead developer is Benjamin Bruheim +(phed on IRC). Anyone is welcome to participate in the +development.</p> - NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog - http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html - Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200 - <p>Som jeg -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev -i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til -utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og -derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS -Office når en kommuniserer med det offentlige.</p> - -<p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> -fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner -<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen -på wikien</a>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i -går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i -dag.</p> + Dr. Richard Stallman, founder of Free Software Foundation, give a talk in Oslo March 1st 2013 + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dr__Richard_Stallman__founder_of_Free_Software_Foundation__give_a_talk_in_Oslo_March_1st_2013.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dr__Richard_Stallman__founder_of_Free_Software_Foundation__give_a_talk_in_Oslo_March_1st_2013.html + Wed, 27 Feb 2013 20:20:00 +0100 + <p>Dr. <a href="http://www.stallman.org/">Richard Stallman</a>, +founder of <a href="http://www.fsf.org/">Free Software Foundation</a>, +is giving <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20130301-rms/">a +talk in Oslo March 1st 2013 17:00 to 19:00</a>. The event is public +and organised by <a href="">Norwegian Unix Users Group (NUUG)</a> +(where I am the chair of the board) and +<a href="http://www.friprog.no/">The Norwegian Open Source Competence +Center</a>. The title of the talk is «The Free Software Movement and +GNU», with this description: + +<p><blockquote> +The Free Software Movement campaigns for computer users' freedom to +cooperate and control their own computing. The Free Software Movement +developed the GNU operating system, typically used together with the +kernel Linux, specifically to make these freedoms possible. +</blockquote></p> + +<p>The meeting is open for everyone. Due to space limitations, the +doors opens for NUUG members at 16:15, and everyone else at 16:45. I +am really curious how many will show up. See +<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20130301-rms/">the event +page</a> for the location details.</p> - Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene! - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html - Mon, 24 Sep 2012 21:20:00 +0200 - <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på -etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende -samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte -det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap -flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>. Men den -vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å -gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat -belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende -lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p> - -<ul> - -<li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The -drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian -2012-09-21</li> - -<li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk -skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet -2012-09-22, basert på -<a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li> - -<li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen: - Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid - 2012-09-22.</li> - -</ul> - -<p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at -vi vet hvor vi skal fly.</p> + Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html + Fri, 22 Feb 2013 08:10:00 +0100 + <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få +samlet et nytt intervju med en av folkene i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet. +Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på +epostlistene og ellers i prosjektet.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn +<a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>. Uno IT er eit lite firma som +drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma +Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn +er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og +server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye +maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit +vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux +har eg hatt i forbindelse med drifting av +<a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat +grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1 +hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og +driftet systemet sidan summaren 2006.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit +fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie +hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks +interesse for prosjektet.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært +mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60 +klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets +hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt +sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og +mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande +system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at +Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet, +som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og +Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å +ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti +at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er +utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg, +for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare» +program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla, +OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så +fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere». +Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux +sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere +må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase +med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli +mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette +opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste +versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular +må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte +dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter +kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og +viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i +bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast +mot desse fagsystema.</p> + +<p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og +lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok, +men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p> - Seventy percent done with Norwegian docbook version of Free Culture - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html - Sun, 23 Sep 2012 09:30:00 +0200 - <p>Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian <a -href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book <a -href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig. -The reason is that this book is a great primer on what problems exist -in the current copyright laws, and I want it to be available also for -those that are reluctant do read an English book. - -When I started, I -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called -for volunteers</a> to help me, but too few have volunteered so far, -and progress is a bit slow. Anyway, today I broken the 70 percent -mark for the first rough translation. At the moment, less than 700 -strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate. With -my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to -complete the translation. This graph show the updated progress:</p> - -<img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png"> - -<p>Progress have slowed down lately due to family and work -commitments. If you want to help, please get in touch, and check out -the project files currently available from -<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p> - -<p>If you are curious what the translated book currently look like, -the updated -<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a> -and -<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a> -are published on github. The HTML version is published as well, but -github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I -saw no point in linking to that version.</p> + Frikart - Free Garmin maps for European countries based on OpenStreetmap + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikart___Free_Garmin_maps_for_European_countries_based_on_OpenStreetmap.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikart___Free_Garmin_maps_for_European_countries_based_on_OpenStreetmap.html + Fri, 15 Feb 2013 09:30:00 +0100 + <p>If you, like me, want an updated a map for your Garmin GPS, there is +now a great source of free maps available from +<a href="http://www.frikart.no/garmin/index.html">Frikart</a>. To +download a map, just click on the country you are interested in, and +download the map type you want. There are 8 different maps available, +using different colours and data selection. Pick one of Roadmap, Topo +Summer, Topo Winter, Roadmap II, Topo Summer II, Topo Winter II, +"Trails - overlay map" and "Cross country - overlay map" (see the web +page for descriptions).</p> + +<p>The maps are updated weekly, so if you find something wrong in the +map you can just edit the +<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> map source +(anyone can contribute) and fetch a fixed map a week later. :)</p> - Vitenskaplig metode i politikken? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html - Thu, 20 Sep 2012 20:00:00 +0200 - <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av -Cabinet Office i England ved navn -<a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test, -Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled -Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble -klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel -<a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad -science</a>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke -vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler -som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat -fra starten av rapporten:</p> - -<blockquote> -<p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine - wheather a policy is working. They are now used extensively in - international development, medicine, and business to identify which - policy, drug or sales method is most effective. They are also at - the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p> - -<p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of - public policy interventions in the UK. We think they should be.</p> -</blockquote> - -<p>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye -penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir -målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters -elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på -politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p> + "Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code + http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html + Tue, 12 Feb 2013 10:30:00 +0100 + <p>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the +<a href="http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura">solution promoted +by the Norwegian government</a> require that invoices are sent through +one of the approved facilitators, and it is not possible to send +electronic invoices without an agreement with one of these +facilitators. This seem like a needless limitation to be able to +transfer invoice information between buyers and sellers. My preferred +solution would be to just transfer the invoice information directly +between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based +protocol like REST or SOAP. But this might also be overkill, as the +"electronic" information can be transferred using paper invoices too, +using a simple bar code. My bar code encoding of choice would be QR +codes, as this encoding can be read by any smart phone out there. The +content of the code could be anything, but I would go with +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/VCard">the vCard format</a>, as +it too is supported by a lot of computer equipment these days.</p> + +<p>The vCard format support extentions, and the invoice specific +information can be included using such extentions. For example an +invoice from SLX Debian Labs (picked because we +<a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">ask +for donations to the Debian Edu project</a> and thus have bank account +information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra +fields:</p> + +<p><pre> +X-INVOICE-NUMBER:1 +X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00 +X-INVOICE-KID:123412341234 +X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu +X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339 +X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339 +X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX +</pre></p> + +<p>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow +answer regarding +<a href="http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file">how +to put bank account information into a vCard</a>. For payments in +Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be +used to pass on information to the seller when paying the invoice.</p> + +<p>The complete vCard could look like this:</p> + +<p><pre> +BEGIN:VCARD +VERSION:2.1 +ORG:SLX Debian Labs Foundation +ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway +URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/ +EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no +REV:20130212T095000Z +X-INVOICE-NUMBER:1 +X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00 +X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu +X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339 +X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339 +X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX +END:VCARD +</pre></p> + +<p>The resulting QR code created using +<a href="http://fukuchi.org/works/qrencode/">qrencode</a> would look +like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart +phone, or for example the <a href="http://zbar.sourceforge.net/">zbar +bar code reader</a> and feed right into the approval and accounting +system.</p> + +<p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png"></p> + +<p>The extension fields will most likely not show up in any normal +vCard reader, so those parts would have to go directly into a system +handling invoices. I am a bit unsure how vCards without name parts +are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p> + +<p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal +based on feedback from Sturle Sunde.</p> - Debian Edu interview: Giorgio Pioda - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html - Mon, 17 Sep 2012 14:10:00 +0200 - <p>After a long break in my row of interviews with people in the -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> -community, I finally found time to wrap up another. This time it is -Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of -this year, asking questions and inspiring us to improve the first time -administrators experience with Skolelinux. :) The interview was -conduced in May, but I only found time to publish it now.</p> - -<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> - -<p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher -in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light" -university) schools. Five years ago I started to manage a Learning -Management Service server and slowly I got more and more involved with -IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I -got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry -labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in -the IT-courses during university where sufficient to start. Self -training is anyway very important</p> - -<p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the -<a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very -special sport school for young people who try to became sport pro (for -all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are -recognised by the Olympic Swiss Organisation. - -<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?</strong></p> - -<p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it -already several years ago. But since the system was still not -Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't -use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the -next school year, since the squeeze release solved this security -hole.</p> - -<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> - -<p>Many. First of all there is a strong and living community that is -very generous for help and hints. Chat help is crucial, together with -the mailing list. Second. With Skolelinux you get an already well -engineered platform and you don't have to start to build up your PDC -and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I -can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard -platform, it is way easier to educate other IT people and even if the -head IT is sick another one could pick up the task without too much -hassle.</p> - -<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> - -<p>The only real problem I see is that it is a little too less -flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but -there are many reasons that force for another choice. For example the -need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some -devices that have specific software packages for another specific -distribution (I have such a case for whiteboards that have only -Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient -and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p> - -<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> - -<p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with -mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad -combination is exotic... well I discovered right yesterday that -<a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a> -has the same...</p> - -<p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good -only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if -something breaks. Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R -statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p> - -<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?</strong></p> - -<P>I think that the only real argument that school managers "hear" is -cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability, -just because they are normally not open to change.</p> - -<p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able -to switch between different OS is a plus value); teachers and managers -don't.</p> - -<p>We decided to move to Linux because students at our school have own -laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use; -we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20 -machine to fix for viral infections... With Linux this has been -reduced to zero, since people installs almost only from official -repositories. I think that our special needs brought us to Linux. -Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p> + Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008 + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html + Mon, 11 Feb 2013 14:40:00 +0100 + <p>For et halvt år siden +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte +jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om +offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved +<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av +Scraperwiki</a>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med +data helt tilbake til 2008. Her er litt statistikk over +<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall +anbud publisert hver måned</a>:</p> + +<p><table border="1"> +<tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr> +<tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr> +<tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr> +<tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr> +<tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr> +<tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr> +<tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr> +<tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr> +<tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr> +<tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr> +<tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr> +<tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr> +<tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr> +<tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr> +<tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr> +<tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr> +<tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr> +<tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr> +<tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr> +<tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr> +<tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr> +<tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr> +<tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr> +<tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr> +<tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr> +<tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr> +<tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr> +<tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr> +<tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr> +<tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr> +<tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr> +<tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr> +<tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr> +<tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr> +<tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr> +<tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr> +<tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr> +<tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr> +<tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr> +<tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr> +<tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr> +<tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr> +<tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr> +<tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr> +<tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr> +<tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr> +<tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr> +<tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr> +<tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr> +<tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr> +<tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr> +<tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr> +<tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr> +<tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr> +<tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr> +<tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr> +<tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr> +<tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr> +</table></p> + +<p>Her er tilsvarende +<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall +per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p> + +<table border="1"> +<tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr> +<tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr> +<tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr> +<tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr> +<tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr> +<tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr> +</table></p> + +<p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se +lenken for oppdaterte tall.</p> - Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html - Sun, 16 Sep 2012 12:00:00 +0200 - <p>Veldig morsomt å se at -<a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og -Akershus</a> bruker kart fra -<a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i -<a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine -kalendere</a>. Vidar Gundersen i kartgruppa -<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller -på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i -kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap. -Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de -det.</p> - -<p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får -følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for -kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis -til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p> + Sleep until morning - home automation for the kids + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sleep_until_morning___home_automation_for_the_kids.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sleep_until_morning___home_automation_for_the_kids.html + Sun, 10 Feb 2013 12:50:00 +0100 + <p><img align="left" style="margin-right:25px;" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-10-morning-light.jpeg"></p> + +<p>With kids in the house, one challenge is getting them to sleep +during the night and wake up when it is morning. I mean, when I +believe it is morning, and not two hours earlier. In our household we +have decided that 07:00 is the turning point, but getting the kids to +sleep until 07:00 is a small challenge every day. They have adapted +quite well, and rarely wake up at 05:00 any more, but some times wake +up at times like 05:50, 06:15, 06:30 or 06:45, and it is hard to put +the awake one to bed again without disturbing and waking the rest. +And I understand perfectly well that they fail to sleep until 07:00 +some times, as there is no way for them to know if it is before or +after the magic moment without coming and asking us parents.</p> + +<p>But yesterday I came up with a method to solve this problem. It +involve home automation. A few years ago I bought a +<a href="http://www.telldus.se/products/tellstick">Tellstick</a> and RF +switches at the local <a href="http://www.clasohlson.com/">Clas +Ohlson</a> shop, allowing me to control lights and other electrical +gadgets using my Linux server. When I moved from the old flat to a +small house, I put away all this equipment as most of the lighting in +the house was not using wall sockets and thus not easy to connect to +the gadgets I had. But recently I bought a +<a href="http://www.telldus.se/products/tellstick_net">Tellstick +Net</a> to be able to read sensor input as well as control power +sockets. I want to control ovens in the basement to avoid the pipes +to freeze, and monitor the humidity to detect flooding. The default +setup for Tellstick Net is to be controlled by the vendor web service, +which to me is a security problem, but it is also possible to build +ones own +<a href="http://developer.telldus.com/blog/2012/03/02/help-us-develop-local-access-using-tellstick-net-build-your-own-firmware">firmware +with local access</A> instead of being controlled by a Swedish +company, thanks to the release of the GPL licensed firmware source +code. I plan to get that running before I let it control anything +important. But while working on this, one idea to make it easier for +the kids came to me yesterday. We can set up a night light controlled +by the computer, and turn it automatically on at 07:00. The kids can +then check the light in the morning to know if they are supposed to +get up or not. They joined me in setting everything up, and I +repeated the concept several times before bed times to make sure they +remembered to check the light before getting up in the morning.</p> + +<p>We tested it this morning, and all the kids stayed in bed until +after 07:00, and every one of them commented on the fact that the +"morning light" was turned on and signalled that the morning had +arrived. So this look like a success, and I am excited to see how +this develops the next few days. :) I really hope this can allow us +all to sleep a bit longer in the morning.</p> + +<p>A nice advantage of this setup is that we can remote control when +to tell the kids to get up. We do not have to wait until 07:00, and +can also delay it if we want to.</p> - IETF activity to standardise video codec - http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html - Sat, 15 Sep 2012 20:00:00 +0200 - <p>After the -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">Opus -codec made</a> it into <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> as -<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716</a>, I had a look -to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec -too, and I was happy to discover that there is some activity in this -area. A non-"working group" mailing list -<a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec">video-codec</a> -was -<a href="http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html">created 2012-08-20</a>. It is intended to discuss the topic and if a -formal working group should be formed.</p> - -<p>I look forward to see how this plays out. There is already -<a href="http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html">an -email from someone</a> in the MPEG group at ISO asking people to -participate in the ISO group. Given how ISO failed with OOXML and given -that it so far (as far as I can remember) only have produced -multimedia formats requiring royalty payments, I suspect -joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not -involved in any codec work and my opinion will not matter much.</p> - -<p>If one of my readers is involved with codec work, I hope she will -join this work to standardise a royalty free video codec within -IETF.</p> + Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html + Sat, 9 Feb 2013 18:10:00 +0100 + <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til +å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling. Da er det +relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet +innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske +befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p> + +<p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i +stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til +<a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg +vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om +<a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen +av datalagringsdirektivet</a>. Den har detaljene fra de 11 relevante +forslagene som har vært fremmet så lagt. De har vært votert over +2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p> + +<p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet, +anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene +fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen +<a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt +Personvern</a>.</p> - IETF standardize its first multimedia codec: Opus - http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html - Wed, 12 Sep 2012 13:50:00 +0200 - <p>Yesterday, <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> announced the -publication of of -<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716, the Definition -of the Opus Audio Codec</a>, a low latency, variable bandwidth, codec -intended for both VoIP, film and music. This is the first time, as -far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec. In -<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3533">RFC 3533</a>, IETF -standardized the OGG container format, and it has proven to be a great -royalty free container for audio, video and movies. I hope IETF will -continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG -have proven incapable of securing everyone equal rights to publish -multimedia content on the Internet.</p> - -<p>IETF require two interoperating independent implementations to -ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty -free specifications. Both are key factors to allow everyone (rich and -poor), to compete on equal terms on the Internet.</p> - -<p>Visit the <a href="http://opus-codec.org/">Opus project page</a> if -you want to learn more about the solution.</p> + Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html + Mon, 4 Feb 2013 00:30:00 +0100 + <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet +<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer +tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk. +Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet +innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig +aktivt har motarbeidet det. Innføringen av datalagringsdirektivet er +en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele +befolkningen.</p> + +<p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a> +har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt. Det ble +<a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a> +og +<a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre +gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å +stoppe loven ble +<a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt +2012-12-06</a> (se også +<a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De +Ord</a>).</p> + +<p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre +datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke +tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering. André +Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men +støttet loven i tredje votering. Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet +stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og +tredje votering.</p> + +<p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet, +anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene +fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen +<a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt +Personvern</a>.</p> + +<p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De +Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av +voteringsdata for 2010-2011.</p> - E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo) - http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html - Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200 - <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet -ute på høring, og -<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG -skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som -fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et -innlegg i Bergens Tidende med tittelen -<a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a> -som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha -hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke -kan ha valg over Internet.</p> - -<p>Innlegget i BT forteller at det skal være et -<a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar -om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen -2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og -kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som -fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p> - -<p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine -lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg -gjengir den derfor her i sin helhet.</p> - -<blockquote> -<p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk -stemmegivning</strong></p> - -<p>Petter Reinholdtsen -<br>Leder i foreningen NUUG -<br>2006-09-30</p> - -<p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å -kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre -innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av -NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik -Naggum og Håvard Fosseng.</p> - -<p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig -å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i -listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation -of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer -hvilke egenskaper som er viktige:</p> - -<ul> - -<li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en -stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige -opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med -i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at -den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at -unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og -korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke -nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li> - -<li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til -å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en -gang.</li> - -<li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som -arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den -som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte -på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg -av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt -måte.</li> - -<li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst -uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li> - -</ul> - -<p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er -med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p> - -<p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i -opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må -være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig -å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk -lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på -avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i -ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en -annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut -for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk -stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som -stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir -talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør -sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som -sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av -opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan -kontrolleres på nytt.</p> - -<p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan -kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette -skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan -systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller -fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig -at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne -velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet -tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av -det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der -kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene -som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare -som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal, -f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra -leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold -og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri -programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri -programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike -systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske -valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og -2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver -enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et -slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid. - -<p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p> - -<p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte -markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en -papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at -de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble -voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige -opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte -opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis -det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke -resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene -ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det -er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å -forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p> - -<p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i -1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en -avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å -påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et -ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p> - -<p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p> - -<p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske -valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av -dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og -Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan -systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig -avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene -kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har -nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge -bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra -USA.</p> - -<p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg -på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent -et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem -som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i -ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan -påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer -(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik -påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte -valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse -problemene.</p> - -<p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p> - -<p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via -trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer -mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å -stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan -kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av -fri programvare.</p> - -<p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut -sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere -seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til -hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt -mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik -mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig -inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være -sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det -fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på -et fri programvaresystem.</p> - -<p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i -rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som -bør vurderes nøye.</p> - -<p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at -"brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det -er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes -til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom -brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves -et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller -sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en -sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet -sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å -unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det -nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av -sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En -brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En -annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe -trafikk som den første ikke tar høyde for. - -<p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen -antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør -forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ -sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om -hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil -konfigurert eller ikke oppdatert?</p> - -<p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i -rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne -oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som -ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p> - -<p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe -Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til -et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da -vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at -applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning -kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det -er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan -sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder -valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I -tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn -kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av -tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på -kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes -at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p> - -<p><strong>Referanser</strong></p> - -<ul> - -<li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a -Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University -Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996 -http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li> - -<li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som -fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li> - -<li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004 -http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li> - -<li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk -vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li> - -<li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også -elektroniske valgsystemer må være -etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li> - -<li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet -elektronisk stemmegivingssystem -http://bluescreen.sourceforge.net/</li> - -<li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia) -http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li> - -<li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av -Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward -W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/ -http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li> - -<li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy -Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li> - -<li>Styreframlegg om elektronisk votering ved -UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml -http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf -http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li> - -<li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger -Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg -http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li> - -<li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li> - -<li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li> - -</ul> -</blockquote> - -<p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men -hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet -e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert -<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs -wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og -artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p> + Bitcoin GUI now available from Debian/unstable (and Ubuntu/raring) + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_GUI_now_available_from_Debian_unstable__and_Ubuntu_raring_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_GUI_now_available_from_Debian_unstable__and_Ubuntu_raring_.html + Sat, 2 Feb 2013 09:00:00 +0100 + <p>My +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_backport_bitcoin_qt_version_0_7_2_2_to_Debian_Squeeze.html">last +bitcoin related blog post</a> mentioned that the new +<a href="http://packages.qa.debian.org/bitcoin">bitcoin package</a> for +Debian was waiting in NEW. It was accepted by the Debian ftp-masters +2013-01-19, and have been available in unstable since then. It was +automatically copied to Ubuntu, and is available in their Raring +version too.</p> + +<p>But there is a strange problem with the build that block this new +version from being available on the i386 and kfreebsd-i386 +architectures. For some strange reason, the autobuilders in Debian +for these architectures fail to run the test suite on these +architectures (<a href="http://bugs.debian.org/672524">BTS #672524</a>). +We are so far unable to reproduce it when building it manually, and +no-one have been able to propose a fix. If you got an idea what is +failing, please let us know via the BTS.</p> + +<p>One feature that is annoying me with of the bitcoin client, because +I often run low on disk space, is the fact that the client will exit +if it run short on space (<a href="http://bugs.debian.org/696715">BTS +#696715</a>). So make sure you have enough disk space when you run +it. :)</p> + +<p>As usual, if you use bitcoin and want to show your support of my +activities, please send Bitcoin donations to my address +<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>