-Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
-over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
-økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
-for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
-fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
-økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
-programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
-
-Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
-programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
-programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
-disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
-manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
-er:
-
-
-- Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
-- Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
-
+Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
+avtaler
+
+Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
+gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
+bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
+H.264».
+
+I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
+en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
+sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
+bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
+tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
+står følgende:
+
+«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
+for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
+at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
+utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
+utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
+med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
+til dato, partar eller liknande.»
+
+Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
+følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):
+
+«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
+er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
+identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
+vanskelege å handsame for forvaltninga.»
+
+I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
+
+«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
+rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
+art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
+gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
+arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
+dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
+nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
+mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
+det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
+om det nok skal mykje til).»
+
+NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
+bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
+vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
+avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
+gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
+gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
+spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
+ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
+om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
+
+PÃ¥ bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
+innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
+vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
+henhold til offentleglova § 28 annet ledd.
+
+Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
+kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
+frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
+jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
+kirkedepartementet, og sendes til NRK.
+
+NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
+slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
+hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
+for inneværende og forrige måned ligger ute på
+NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
+på forespørsel til innsyn@nrk.no.
+
+Med hilsen
+
Dokumentarkivet i NRK
+
v/ Elin Brandsrud
+
Tel. direkte: 23 04 29 29
+
Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
+
innsyn@nrk.no
-Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
-modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
-kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
-frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
-dialog med informantene.
-
-Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
-ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
-for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
-fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
-delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
-operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
-OpenOffice.org.
-
-Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
-av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
-begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
-vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
-økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
-stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
-omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
-til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
-eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
-inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
-formater.
-
-Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
-laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
-OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
-skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
-symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
-Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
-mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
-friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
-slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
-komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
-Skolelinux-søket
-til DUO...
Oppdatering 2012-06-20 20:05: Et google-søk på "2011/371 nrk"
+sendte meg til postjournalen for
+2012-06-19
+og
+2012-06-20
+hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
+er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic
+Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
+"a graphics
+system for 12 or 13 sites broadcasting regional news" hos Mercell
+Sourcing Service, også omtalt på
+Public
+Tenders. Jeg er usikker på hvordan dette er relatert til min
+forespørsel.