X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/52b545f1c8b69d7d7b2bcb09d9d74f5bfb8e0161..e94e9a834905a0feba4920aa7e0e199cf1cad2a1:/blog/archive/2012/06/index.html diff --git a/blog/archive/2012/06/index.html b/blog/archive/2012/06/index.html index c6f882c53e..28baadcd7f 100644 --- a/blog/archive/2012/06/index.html +++ b/blog/archive/2012/06/index.html @@ -23,49 +23,102 @@
- Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data + Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
- 1st June 2012 + 30th June 2012
-

På onsdag rakk jeg såvidt innom -Oslo Open Data Forums -møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder -"Åpne data. Del og skap -verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data" (også -tilgjengelig -som PDF fra DIFI).

- -

Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og -skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene -som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på -maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er -tilgjengelig via -github, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til -forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker -det).

- -

Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av -w3cs -stjerneklassifisering av åpne datakilder, som jeg tror ville være -nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin -informasjon på som åpne data. Jeg har -rapportert -en github-bug om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.

- -

Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av -bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om -det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller -hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en -titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt -med får en kopi.

+

Tidligere leder av +foreningen som +organiserer Skolelinux-dugnaden, Markus Gamenius , har i vår vært +i media og +debattert +skattepolitikk, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til +å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra +Linux- og Skolelinux-verden +for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag, +noen måneder etter at +Skolelinux +Squeeze-utgaven ble gitt ut.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse +fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på +Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS, +som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag +jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i +en del ulike IT-relaterte bedrifter.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe +å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om +Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter +hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men +som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som +skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske +mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til +Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe +bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen" +og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på +skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var +ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre +maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen +stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen +og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på +Windows.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene +økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at +vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte +mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å +skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til +våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som +gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så +dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med +Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble +forårsaket av "kreative" elever.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha. +Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de +ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste +av disse kjøres gjennom nettleseren.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har +både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare. +Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg +HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av +basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i +flere år finansiert et prosjekt som heter +Found IT. Dette er et prosjekt der +vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det +er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så +man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge +seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på +lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv +del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare. +Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet, +eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er +det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.

- Tags: norsk, opphavsrett, web. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
@@ -74,103 +127,80 @@ med får en kopi.

- SOAP based webservice from Dell to check server support status + DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
- 1st June 2012 + 29th June 2012
-

A few years ago I wrote -how -to extract support status for your Dell and HP servers. Recently -I have learned from colleges here at the -University of Oslo that Dell have -made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given -the service tag, one can now query the Dell servers and get machine -readable information about the support status. This perl code -demonstrate how to do it:

+

DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av +standardkatalogen, +og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se +høringssiden +for hele teksten.

-

-use strict;
-use warnings;
-use SOAP::Lite;
-use Data::Dumper;
-my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
-my $App = 'test';
-my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
-my ($deal, $latest, @dates);
-my $s = SOAP::Lite
-    -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
-    -> on_action( sub { join '', @_ } )
-    -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
-    ;
-my $a = $s->GetAssetInformation(
-    SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
-    SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
-    SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
-);
-print Dumper($a -> result) ;
-

+

Her er forslaget i sin helhet:

-

The output can look like this:

+

+

3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter

+ +

I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om +Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for +redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt +anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for +hele offentlig sektor i +forskrift +om IT-standarder i forvaltningen. Anvendelsesområdet for kravet +har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides +videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet +til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som +vedlegg til e-post (§4 nr. 2).

+ +

Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat +opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde +som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av +kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en +revisjonsvurdering +av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om +IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF +fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater +for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters +nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra +offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige +virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende +redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov +best.

+ +

Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og +§ 4 nr. 2 første ledd

+ +

Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater +offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi +mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter +som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette +medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av +programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter +tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder +utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er +foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd

+

-

-$VAR1 = {
-          'Asset' => {
-                     'Entitlements' => {
-                                       'EntitlementData' => [
-                                                            {
-                                                              'EntitlementType' => 'Expired',
-                                                              'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
-                                                              'Provider' => '',
-                                                              'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
-                                                              'DaysLeft' => '0'
-                                                            },
-                                                            {
-                                                              'EntitlementType' => 'Expired',
-                                                              'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
-                                                              'Provider' => '',
-                                                              'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
-                                                              'DaysLeft' => '0'
-                                                            },
-                                                            {
-                                                              'EntitlementType' => 'Expired',
-                                                              'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
-                                                              'Provider' => '',
-                                                              'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
-                                                              'DaysLeft' => '0'
-                                                            }
-                                                          ]
-                                     },
-                     'AssetHeaderData' => {
-                                          'SystemModel' => 'GX620',
-                                          'ServiceTag' => '8DSGD2J',
-                                          'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
-                                          'Buid' => '2323',
-                                          'Region' => 'Europe',
-                                          'SystemID' => 'PLX_GX620',
-                                          'SystemType' => 'OptiPlex'
-                                        }
-                   }
-        };
-

+

De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de +fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble +jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn +høringsuttalelser til høringen.

-

I have not been able to find any documentation from Dell about this -service outside the -inline -documentation, and according to -one -comment it can have stability issues, but it is a lot better than -scraping HTML pages. :)

+

Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese +svaret +fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru. Det er en +klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.

-

Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If -you know of one, drop me an email. :)

- Tags: english, nuug. + Tags: norsk, nuug, standard.
@@ -179,173 +209,282 @@ you know of one, drop me an email. :)

- Debian Edu interview: Mike Gabriel + Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA
- 2nd June 2012 + 29th June 2012
-

Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the -Debian Edu and Skolelinux -mailing list. He quickly proved to be a valuable developer, and -thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the -Debian Edu -Squeeze version.

+

Da fikk jeg nettopp svar fra +Departementenes servicesenter +(DSS) på +mitt +spørsmål om avtale rundt bruk av H.264. De har ingen avtale med +MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret. -

Who are you, and how do you spend your days?

+

-

My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel, -Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner -(Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed -by Angela).

+

Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000 +
From: Nielsen Mette Haga <Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no> +
To: Petter Reinholdtsen <petter.reinholdtsen (at) ...> +
CC: Postmottak <Postmottak (at) dss.dep.no> +
Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler

-

During the day I am part-time employed as a system administrator -and part-time working as an IT consultant. The consultancy work -touches free software topics wherever and whenever possible. During -the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in -becoming an osteopath.

+

DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som +representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er +levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i +vår avtale med Smartcom.

-

Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel) -have set up a free software project in the area of Kiel that aims at -introducing free software into schools. The project's name is -"IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT -skills with communication skills.

+

Vennlig hilsen

-

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?

+

Mette Haga Nielsen +
Fung. seksjonssjef

-

While preparing our own customised Linux distribution for -"IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to -reinvent the wheel. What schools really need is already available, -people said. From this impulse we started evaluating other Linux -distributions that target being used for school networks.

+

Departementenes servicesenter

-

At the end we short-listed two approaches and compared them: a -commercial Linux distribution developed by a company in Bremen, -Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we -went to several events and met people being responsible for marketing -and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian -Edu was by far much more convincing compared to the other product that -got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most -attractive for me personally: the perspective of collaboration within -the developmental branch of the Debian Edu project itself.

+

Informasjonsforvaltning -

In parallel with this, we talked to many local and not-so-local -people. People teaching at schools, headmasters, politicians, data -protection experts, other IT professionals.

+

Mobil 93 09 83 51 +
E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no

+

-

We came to two conclusions:

+

Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik +avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er +ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det +minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det +nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.

-

First, a technical conclusion: What schools need is available in -bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit -by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup -whereas most of each school's requirements could mapped by a standard -IT solution. The requirement to this IT solution is flexibility and -customisability, so that individual adaptations here and there are -possible. In terms of re-distributing and rolling out such a -standardised IT system for schools (a system that is still to some -degree customisable) there is still a lot of work to do here -locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting -point.

+

Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet +til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til +videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og +privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har +de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.

-

Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at -all (or we missed it so far). There are several technical solutions -for handling IT at schools that tend to make a good impression. What -has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment -of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule" -tries to provide an approach for this.

+
+
+ + + Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web. + + +
+
+
+ +
+
+ MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video +
+
+ 28th June 2012 +
+
+

Etter at NRK +nektet +å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av +MPEG/H.264-video etter at jeg ba +om innsyn i slike avtaler, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å +få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å +spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før +jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere +"in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan +fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det +slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale +med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo +rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av +svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det +trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller +ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som +gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs +jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til +vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.

+ +

Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke +utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra +MPEG-LA.

-

Only some schools have some sort of a media concept which explains, -defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in -Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT -equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin) -teachers, most of the workload these admin teachers get done in there -spare time.

+

+

Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200 +
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
To: licensing-web (at) mpegla.com +
Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

-

We were surprised that only a very few admin teachers were -networked with colleagues from other schools. Basically, every school -here around has its individual approach of providing IT equipment to -teachers and students and the exchange of ideas has been quasi -non-existent until 2010/2011.

+

Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I +ask.

-

Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in -class as a learning medium completely. Several reasons for this -avoidance do exist.

+

Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, <URL: +http://www.nrk.no/ >, the +Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they +need one, and am just curious if such agreeement exist.

-

We discovered that no-one has ever taken a closer look at this -social part of IT management in schools, so far. On our quest journey -for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with -several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and -they all confirmed: a holistic approach of considering IT management -at schools, an approach that includes the people in place, will be new -and probably a gain for all.

+

The postal address is

-

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?

+

+ NRK +
Postbox 8500, Majorstuen +
0340 Oslo +
Norway +

-

There is a list of advantages: international context, openness to -any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian, -the different installation scenarios possible (from stand-alone -workstation to complex multi-server sites), the transparency within -project communication, honest communication within the group of -developers, etc.

+

if it make it easier for you to locate such agreement.

-

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?

+

Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with +MPEG-LA, and the name of these entities?

-

Every coin has two sides:

+

-- +
Happy hacking +
Petter Reinholdtsen +

-

Technically: BTS issue -#311188, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network -client installations on top of a plain vanilla Debian installation -should become possible sometime in the near future, one could think -about splitting the very complex package debian-edu-config into -several portions (to make it easier for new developers to -contribute).

+

I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:

-

Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should -find out more about the network of people who do the marketing for -Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany -promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are -there other groups like that in other countries? How can we bring -these marketing people together (marketing group A with group B and -all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last -meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people -there being rather disconnected from the development department of -Debian Edu / Skolelinux.

+

+

Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000 +
From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> +
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
CC: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com> +
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

+ +

Dear Mr. Reinholdtsen,

+ +

Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We +appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.

+ +

To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264 +technology in your message below, as this technology is commonly used +in the transmission of video content. In that case, please allow me +to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio +License.

+ +

Our AVC License provides coverage for end products and video +services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the +party offering such end products and video to End Users concludes the +AVC License and is responsible for paying the applicable royalties +associated with the end products/video they offer.

+ +

While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a +Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License +offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for +remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free +Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to +conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable +royalties associated with the AVC Video it distributes.

+ +

Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC +License for your review. You should receive the License document +within the next few days.

+ +

Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that +can be found under the "Licensees" header within the respective +portion of our website. For example, you may find our list of +Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of +our website, +http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx

+ +

I hope the above information is helpful. If you have additional +questions or need further assistance with the AVC License, please feel +free to contact me directly. I look forward to hearing from you again +soon.

+ +

Best regards,

+ +

Ryan

+ +

Ryan M. Rodriguez +
Licensing Associate +
MPEG LA +
5425 Wisconsin Avenue +
Suite 801 +
Chevy Chase, MD 20815 +
U.S.A. +
Phone: +1 (301) 986-6660 x211 +
Fax: +1 (301) 986-8575 +
Email: rrodriguez (at) mpegla.com

-

Which free software do you use daily?

+

-

For my daily business, I do not use commercial software at all.

+

Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg +øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente, +da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.

-

For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For -serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for -more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.

+

-

I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the -development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI. -PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently -is being integrated in Ubuntu's software center.

+

Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200 +
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
To: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> +
Cc: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com> +
Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

-

For communications I have my own Kolab server running using Horde -as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber -I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also -the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive -whiteboard.

+

[Ryan Rodriguez] +
> Dear Mr. Reinholdtsen,

-

My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.

+

Thank you for your quick reply.

-

Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

+

> Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC +
> License for your review. You should receive the License document +
> within the next few days.

-

Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people, -enrol people.

+

The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not +
give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope +
you did not try to send me a package using the address of NRK. If you +
would send me the Internet address of to the document, it would be more +
useful to me to be able to download it as an electronic document.

+ +

> Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can +
> be found under the "Licensees" header within the respective portion +
> of our website. For example, you may find our list of Licensees in +
> Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website, +
> http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx

+ +

How can I recognize the Norwegian licensees?

+ +

-- +
Happy hacking +
Petter Reinholdtsen

+

+ +

Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra +MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min +siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å +øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker, +videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se. +Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste +min epost tidsnok.

+ +

+ +

Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000 +
From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> +
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

+ +

Thank you for your message.

+ +

I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond +to all messages upon my return. If this is a matter that requires +immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at) +mpegla.com)

+ +

Best regards,

+ +

Ryan

+ +

Ryan M. Rodriguez +
Licensing Associate +
MPEG LA

+ +

+ +

Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål, +som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller +kringkaste H.264-video i Norge.

- Tags: debian edu, english, intervju. + Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
@@ -354,62 +493,187 @@ enrol people.

- Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi + Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
- 2nd June 2012 + 27th June 2012
-

Jeg oppdaget nylig en -artikkel -i Adresseavisa i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim -kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens -krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor -nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:

+

Den norske +offentlighetsloven +er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og +journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets +representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av +alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner, +departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å +levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva +som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn. +Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer +samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre +postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller +Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å +publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan +finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at +innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre +representanter. Men de må føre journal og utlevere den på +forespørsel.

+ +

Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de +offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært +bedre. Det finnes en felles portal for +postjournaler til alle departementer, nasjonale direktorater, +fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner, +fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig +styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons +nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine +søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har +kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til +HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av +dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig +vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er +nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider +hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i +stor grad ikke skjer.

+ +

Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig +løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge +ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å +samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en +innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne +søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som +det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan +en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å +publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også +koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes +mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva +som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært +morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller +kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og +mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En +slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet +velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen +er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen +på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.

+ +

Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av +postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i +postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners +kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes, +klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å +kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp +mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg +innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.

+ +

Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et +prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på +strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en +portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven +gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på +irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for +flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de +f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her +trengs det programører. :)

+ +

PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få +innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på +offentlighet.no, et +samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, +Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.

-

+
+
+ + + Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn, personvern. + + +
+
+
+ +
+
+ Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez +
+
+ 26th June 2012 +
+
+

I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up +another interview with the people behind +Debian Edu and Skolelinux. +This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great +helpers from Spain. His effort was the reason we added support for +several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian +Edu, and have all of these available in the recently published +Debian Edu +Squeeze version.

-

Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen -ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.

+

Who are you, and how do you spend your days?

-

FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av -medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i -offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne -av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune, -fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra -geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige -etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare -skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette -kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed -som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte -meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel -gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er -dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger -hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle -epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er -opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er -mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg -inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til -forvaltningslovens krav.

+

I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education +ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of +ICT in schools

-

Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine -nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn -via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har -fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i -stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.

+

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?

-

Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no

+

At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux +project, had been working in parallel for some years, doing very +similar things, using very similar tools and with similar targets, so +I decided it was time to join forces as much as possible.

-

+

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?

-

Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på -kommunens potensielle lovbrudd.

+

A community of highly skilled experts working together, with a +really open schema of collaboration and work. I really love the +concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are +been used everyday inside Debian Edu.

+ +

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

Sometimes the differences in the implementations, laws or +economical and technical resources in the different countries don't +allow us to agree in the same solution for all of us, and several +approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a +lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the +technologies in school.

+ +

Which free software do you use daily?

+ +

Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time +between Iceweasel, Geany and +Terminator.

+ +

Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

+ +

I think there is not a single strategy because there are very +different scenarios: schools with mixed proprietary and free +environments, schools using only workstations, other schools using +laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.

+ +

Also the range of ages of the students is very broad and you can +not use the same solutions for primary schools and secondary or even +universities. So different strategies are needed.

+ +

But, looking at these differences, and looking back to the things +we've done and implemented, and the places were we have spent most of +our forces, I think we should focus as much as possible in free +multi-platform environments, using only standards tools, and moving +more and more to Internet or network solutions that could be deployed +using wireless. I think we'll see more and more personal devices in +the schools, devices the students and teachers will take home with +them, so the solutions must be able to be taken at home and continue +working there.

- Tags: fiksgatami, norsk. + Tags: debian edu, english, intervju.
@@ -418,43 +682,144 @@ kommunens potensielle lovbrudd.

- Web service to look up HP and Dell computer hardware support status + NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
- 6th June 2012 + 25th June 2012
-

A few days ago -I -reported how to get the support status out of Dell using an -unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was -discovered -by Daniel De Marco in february. Combined with my web scraping -code for HP, Dell and IBM -from -2009, I got inspired and wrote -a -web service based on Scraperwiki to make it easy to look up the -support status and get a machine readable result back.

+

Jeg fikk nettopp svar fra NRK på +min +forespørsel om kopi av avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av +MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro +hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:

-

This is what it look like at the moment when asking for the JSON -output: +

-
-% GET https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1
-supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
-%
-
+

Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte +avtaler

+ +

Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn +gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle +bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller +H.264».

+ +

I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde +en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt +sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en +bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er +tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova» +står følgende:

+ +

«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder +for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan +at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i +utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om +utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra, +med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising +til dato, partar eller liknande.»

+ +

Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt +følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):

+ +

«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde, +er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for +identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært +vanskelege å handsame for forvaltninga.»

+ +

I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:

+ +

«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i +rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt +art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan +gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor +arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle +dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å +nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så +mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame +det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv +om det nok skal mykje til).»

+ +

NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor +bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på +vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne +avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som +gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik +gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med +spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende +ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere +om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.

+ +

På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at +innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet +vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i +henhold til offentleglova § 28 annet ledd.

+ +

Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og +kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer +frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32, +jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og +kirkedepartementet, og sendes til NRK.

+ +

NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler, +slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere +hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler +for inneværende og forrige måned ligger ute på +NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut +på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.

+ +

Med hilsen +
Dokumentarkivet i NRK +
v/ Elin Brandsrud +
Tel. direkte: 23 04 29 29 +
Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo +
innsyn (at) nrk.no

-

It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add -support for other vendors. The python source is available on -Scraperwiki and I welcome help with adding more features.

+

+ +

Svaret kom +i +PDF-form som vedlegg på epost. Jeg er litt usikker på hvordan jeg +best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker +på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen +reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at +NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det +burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med +MPEG-LA eller ikke...

+ +

Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk" +sendte meg til postjournalen for +2012-06-19 +og +2012-06-20 +hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK +er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic +Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om +"a graphics +system for 12 or 13 sites broadcasting regional news" hos Mercell +Sourcing Service, også omtalt på +Public +Tenders og +Doffin. +Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min +forespørsel.

+ +

Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra +miljøet rundt +Open +Broadcast Encoder, at listen over de som har lisensavtale med +MPEG-LA er +tilgjengelig +på web. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett +etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men +flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr +at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?

- Tags: english, nuug. + Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
@@ -463,33 +828,97 @@ Scraperwiki and I welcome help with adding more features.

- TV with face recognition, for improved viewer experience + Song book for Computer Scientists
- 9th June 2012 + 24th June 2012
-

Slashdot got a story about Intel planning a -TV -with face recognition to recognise the viewer, and it occurred to -me that it would be more interesting to turn it around, and do face -recognition on the TV image itself. It could let the viewer know who -is present on the screen, and perhaps look up their credibility, -company affiliation, previous appearances etc for the viewer to better -evaluate what is being said and done. That would be a feature I would -be willing to pay for.

+

Many years ago, while studying Computer Science at the +University of Tromsø, I started +collecting computer related songs for use at parties. The original +version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from +Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML +while keeping the ability to create a nice book in PDF format. I have +not had time to maintain the book for a while now, and guess I should +put it up on some public version control repository where others can +help me extend and update the book. If anyone is volunteering to help +me with this, send me an email. Also let me know if there are songs +missing in my book.

+ +

I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to +me today that I really should let all my readers share the joys of +singing out load about programming, computers and computer networks. +Especially now that Debconf +12 is about to start (and I am not going). Want to sing? Check +out Petter's +Computer Science Songbook. -

I would not be willing to pay for a TV that point a camera on my -household, like the big brother feature apparently proposed by Intel. -It is the telescreen idea fetched straight out of the book -1984 by George -Orwell.

+
+
+ + + Tags: debian, english, multimedia. + + +
+
+
+ +
+
+ Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt +
+
+ 23rd June 2012 +
+
+

Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig +virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre +uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som +pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen. +De siste dagene har +VG +(16. juni), +Aftenposten +Utenriks (11. juni), +Aftenposten +Reise (22. juni), +Adressseavisa +(22. juni) og +Bergens +Tidene (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget +en kopi av den Østeriske +landsbyen +Hallstatt i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for +Hong Kong (i følge VG). Til og med +Slashdot +har hatt en sak i dag i tillegg til en +for +to uker siden der de ikke brukte ordet piratkopiering.

+ +

Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for +Norges del er hus i en by beskyttet i +åndsverkloven +som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket" +(§ 1 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens) +levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus +tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av +åndsverkloven.

+ +

Hallstatt står på +UNESCOs +verdensarvliste pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke +klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble +bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av +åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de +vil.

- Tags: english, surveillance. + Tags: norsk, opphavsrett.
@@ -498,87 +927,117 @@ Orwell.

- Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal + Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?
- 10th June 2012 + 21st June 2012
-

De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å -gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette -inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell -analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på -Offentlig Elektronisk Postjournal -(OEP), FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige -etater.

+

Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å +distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264? +H.264 og MPEG4 er jo ikke en +fri og åpen standard i henhold til +definisjonen +til Digistan, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha +en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også +gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant +problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er +nødvendig, så har store aktører som +NRK og +regjeringen skaffet seg en +slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for +regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør +jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG +og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne +av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til +Departementenes Servicesenter. +Forespørselen til NRK er veldig lik.

-

Her er antall oppføringer pr. måned det siste året, -summert -opp ved hjelp av -en -Scraperwiki-database. Merk at denne Scraperwikien har -ytelsesproblemer pga. mengden data.

+

-

- - - - - - - - - - - - -
MÃ¥nedAntall
2011-07164355
2011-08153662
2011-09173134
2011-10170665
2011-11198409
2011-12175908
2012-01206875
2012-02202862
2012-03204225
2012-04207931
2012-05223754

+

Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200 +
From: Petter Reinholdtsen +
To: postmottak@dss.dep.no +
Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler + +

Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert +til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er +spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA +eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.

+ +

MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting +(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant +via Adobe Flash. MPEG-LA, <URL: +http://www.mpeg-la.com/ >, er +en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere +av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge +bruksrett for MPEG og H.264.

+ +

Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte +videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg +antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.

+ +

F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge <URL: +http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html +>:

-

Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine -journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist -innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og -hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan -frekvensen -beregnes. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10. -dag beregnet fra -en -Scraperwiki-database:

+

-

+

6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software + containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS + LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND + NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE + WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT + WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL + ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER + LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE + IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED + FROM MPEG LA L.L.C. SEE + http://www.mpegla.com.

- - - - - - - - - - - - - - - +

-
Etat Frekvens Leveringer
Norges geologiske undersøkelse 83.7527546296 1
Medietilsynet 33.7527546296 1
Departementenes servicesenter 23.8763773148 2
Kunnskapsdepartementet 15.8763773148 2
Kompetansesenter for distriktsutvikling 15.3763773148 2
Toll- og avgiftsdirektoratet 15.3763773148 2
Fredskorpset 12.5842515432 3
Statens legemiddelverk 12.1881886574 4
Utlendingsnemnda 11.5842515432 3
Politidirektoratet 10.9175848765 3
Skattedirektoratet 10.9175848765 3
Statens innkrevingssentral 10.5842515432 3
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 10.2509182099 3
Kunst i offentlige rom 10.2509182099 3

+

Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial" +aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.

-

En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne -journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i -OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at -søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.

+

Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har +følgende klausul i følge <URL: +http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf +>:

-

Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer -så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av -arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake -til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.

+

+ +

15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder + funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever + kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder: + AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV + FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i) + KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO") + OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL + PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO + FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY + AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES + FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.

+

+ +

Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som +bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov +til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn +private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.

+ +

Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en +ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for +utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.

+

+ +

Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret +her.

- Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + Tags: digistan, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
@@ -587,22 +1046,142 @@ til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.

- Debian Edu - some ideas for the future versions + Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
- 11th June 2012 + 19th June 2012
-

During my work on -Debian Edu -based on Squeeze, I came across some issues that should be -addressed in the Wheezy release. I finally found time to wrap up my -notes and provide quick summary of what I found, with a bit -explanation.

- -

    - -
  • We need to rewrite our package installation framework, as tasksel +

    Aftenposten melder i dag at selgerne av +gatemagasinet =Oslo er +irritert +på at det er kommet en konkurrent på banen fra organisasjonen +Folk er Folk, +som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min +første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle +når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge +gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at +utenlandske +tiggere ikke var velkomne som selgere, og å opprette en konkurrent +virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene" +utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en +artikkel om at selgerne av +gateavisen +Sorgenfri i Trondheim også +utelukker +utenlandske selgere.

    + +

    Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige +artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og +referanser om temaet, fant jeg et +leserbrev +fra en av stifterne av =Oslo, som protesterte på +påstander +fra likestillingsombudet om diskriminering og forteller at =Oslo +krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene +for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke +ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke +norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne +kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye +med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren +ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt +argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i +Norge ekskluderes.

    + +

    Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet. +Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke +kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk +er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å +spise av markedsandelene til =Oslo.

    + +
+
+ + + Tags: norsk. + + +
+
+
+ +
+
+ SQL-database med anbud publisert på Doffin +
+
+ 15th June 2012 +
+
+

Doffin er det offentlige Norges +portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt, +men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte +på det har jeg som et NUUG-prosjekt +laget en Scraperwiki-skraper som +lager en +SQL-database +med nøkkelinformasjonen fra Doffin, slik at det er mulig å søke og +analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud +hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men +håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt +håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database +over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men +må bestilles fra hver enkelt utlyser.

+ +

Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til +skraping av informasjon fra Doffin, men ser i +vilkårene til +Doffin følgende:

+ +

+ +

Opphavsrett mv

+ +

Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver +at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til +Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet +utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og +kan benytte det til de formål de måtte ønske.

+ +

+ +

Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg +tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det +offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD +er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger +skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av +offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at +informasjonen allerede er publisert.

+ +
+
+ + + Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + + +
+
+
+ +
+
+ Debian Edu - some ideas for the future versions +
+
+ 11th June 2012 +
+
+

During my work on +Debian Edu +based on Squeeze, I came across some issues that should be +addressed in the Wheezy release. I finally found time to wrap up my +notes and provide quick summary of what I found, with a bit +explanation.

+ +

    + +
  • We need to rewrite our package installation framework, as tasksel changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages with dependencies like our education-* packages), and our installation system depend on tasksel tasks in @@ -692,53 +1271,461 @@ command line script to do this (one for the running system, another for the LTSP chroot).
    • -
  • In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options. We -should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to -install several and allow the admin or the user to select which one to -use.
    • +
  • In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options. We +should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to +install several and allow the admin or the user to select which one to +use.
    • + +
  • The golearn tool from the goplay package make it easy to check out +interesting educational packages. We should work on the package +tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational +packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install +new applications with a simple mouse click.
    • + +
  • The Squeeze version got half a exam solution already in place, +with the introduction of iptable based network blocking, but for it to +be a complete exam solution the Squid proxy need to enable +filtering/blocking as well when the exam mode is enabled. We should +implement a way to easily enable this for the schools that want it, +instead of the "it is documented" method of today.
    • + +
  • A feature used in several schools is the ability for a teacher to +"take over" the desktop of individual or all computers in the room. +There are at least three implementations, +italc, +controlaula og +epoptes and we should pick one of +them and make it trivial to set it up in a school. The challenges is +how to distribute crypto keys and how to group computers in one room +and how to set up which machine/user can control the machines in a +given room.
    • + +
  • Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we +should look into providing a good solution for integrating these into +the Debian Edu network. Not quite sure how. Perhaps we should +provide a installation profile with better touch screen support for +them, or add some sync services to allow them to exchange +configuration and data with the central server. This should be +investigated.
    • + +

+ +

I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy +version.

+ +
+
+ + + Tags: debian edu, english. + + +
+
+
+ +
+
+ Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal +
+
+ 10th June 2012 +
+
+

De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å +gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette +inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell +analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på +Offentlig Elektronisk Postjournal +(OEP), FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige +etater.

+ +

Her er antall oppføringer pr. måned det siste året, +summert +opp ved hjelp av +en +Scraperwiki-database. Merk at denne Scraperwikien har +ytelsesproblemer pga. mengden data.

+ +

+ + + + + + + + + + + + +
MÃ¥nedAntall
2011-07164355
2011-08153662
2011-09173134
2011-10170665
2011-11198409
2011-12175908
2012-01206875
2012-02202862
2012-03204225
2012-04207931
2012-05223754

+ +

Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine +journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist +innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og +hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan +frekvensen +beregnes. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10. +dag beregnet fra +en +Scraperwiki-database:

+ +

+ + + + + + + + + + + + + + + + + +
Etat Frekvens Leveringer
Norges geologiske undersøkelse 83.7527546296 1
Medietilsynet 33.7527546296 1
Departementenes servicesenter 23.8763773148 2
Kunnskapsdepartementet 15.8763773148 2
Kompetansesenter for distriktsutvikling 15.3763773148 2
Toll- og avgiftsdirektoratet 15.3763773148 2
Fredskorpset 12.5842515432 3
Statens legemiddelverk 12.1881886574 4
Utlendingsnemnda 11.5842515432 3
Politidirektoratet 10.9175848765 3
Skattedirektoratet 10.9175848765 3
Statens innkrevingssentral 10.5842515432 3
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 10.2509182099 3
Kunst i offentlige rom 10.2509182099 3

+ +

En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne +journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i +OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at +søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.

+ +

Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer +så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av +arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake +til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.

+ +
+
+ + + Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + + +
+
+
+ +
+
+ TV with face recognition, for improved viewer experience +
+
+ 9th June 2012 +
+
+

Slashdot got a story about Intel planning a +TV +with face recognition to recognise the viewer, and it occurred to +me that it would be more interesting to turn it around, and do face +recognition on the TV image itself. It could let the viewer know who +is present on the screen, and perhaps look up their credibility, +company affiliation, previous appearances etc for the viewer to better +evaluate what is being said and done. That would be a feature I would +be willing to pay for.

+ +

I would not be willing to pay for a TV that point a camera on my +household, like the big brother feature apparently proposed by Intel. +It is the telescreen idea fetched straight out of the book +1984 by George +Orwell.

+ +
+
+ + + Tags: english, surveillance. + + +
+
+
+ +
+
+ Web service to look up HP and Dell computer hardware support status +
+
+ 6th June 2012 +
+
+

A few days ago +I +reported how to get the support status out of Dell using an +unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was +discovered +by Daniel De Marco in february. Combined with my web scraping +code for HP, Dell and IBM +from +2009, I got inspired and wrote +a +web service based on Scraperwiki to make it easy to look up the +support status and get a machine readable result back.

+ +

This is what it look like at the moment when asking for the JSON +output: + +

+% GET https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1
+supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
+%
+
+ +

It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add +support for other vendors. The python source is available on +Scraperwiki and I welcome help with adding more features.

+ +
+
+ + + Tags: english, nuug. + + +
+
+
+ +
+
+ Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi +
+
+ 2nd June 2012 +
+
+

Jeg oppdaget nylig en +artikkel +i Adresseavisa i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim +kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens +krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor +nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:

+ +

+ +

Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen +ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.

+ +

FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av +medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i +offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne +av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune, +fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra +geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige +etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare +skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette +kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed +som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte +meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel +gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er +dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger +hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle +epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er +opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er +mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg +inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til +forvaltningslovens krav.

+ +

Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine +nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn +via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har +fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i +stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.

+ +

Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no

+ +

+ +

Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på +kommunens potensielle lovbrudd.

+ +
+
+ + + Tags: fiksgatami, norsk. + + +
+
+
+ +
+
+ Debian Edu interview: Mike Gabriel +
+
+ 2nd June 2012 +
+
+

Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the +Debian Edu and Skolelinux +mailing list. He quickly proved to be a valuable developer, and +thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the +Debian Edu +Squeeze version.

+ +

Who are you, and how do you spend your days?

+ +

My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel, +Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner +(Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed +by Angela).

+ +

During the day I am part-time employed as a system administrator +and part-time working as an IT consultant. The consultancy work +touches free software topics wherever and whenever possible. During +the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in +becoming an osteopath.

+ +

Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel) +have set up a free software project in the area of Kiel that aims at +introducing free software into schools. The project's name is +"IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT +skills with communication skills.

+ +

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?

+ +

While preparing our own customised Linux distribution for +"IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to +reinvent the wheel. What schools really need is already available, +people said. From this impulse we started evaluating other Linux +distributions that target being used for school networks.

+ +

At the end we short-listed two approaches and compared them: a +commercial Linux distribution developed by a company in Bremen, +Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we +went to several events and met people being responsible for marketing +and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian +Edu was by far much more convincing compared to the other product that +got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most +attractive for me personally: the perspective of collaboration within +the developmental branch of the Debian Edu project itself.

+ +

In parallel with this, we talked to many local and not-so-local +people. People teaching at schools, headmasters, politicians, data +protection experts, other IT professionals.

+ +

We came to two conclusions:

+ +

First, a technical conclusion: What schools need is available in +bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit +by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup +whereas most of each school's requirements could mapped by a standard +IT solution. The requirement to this IT solution is flexibility and +customisability, so that individual adaptations here and there are +possible. In terms of re-distributing and rolling out such a +standardised IT system for schools (a system that is still to some +degree customisable) there is still a lot of work to do here +locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting +point.

+ +

Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at +all (or we missed it so far). There are several technical solutions +for handling IT at schools that tend to make a good impression. What +has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment +of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule" +tries to provide an approach for this.

+ +

Only some schools have some sort of a media concept which explains, +defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in +Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT +equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin) +teachers, most of the workload these admin teachers get done in there +spare time.

+ +

We were surprised that only a very few admin teachers were +networked with colleagues from other schools. Basically, every school +here around has its individual approach of providing IT equipment to +teachers and students and the exchange of ideas has been quasi +non-existent until 2010/2011.

+ +

Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in +class as a learning medium completely. Several reasons for this +avoidance do exist.

+ +

We discovered that no-one has ever taken a closer look at this +social part of IT management in schools, so far. On our quest journey +for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with +several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and +they all confirmed: a holistic approach of considering IT management +at schools, an approach that includes the people in place, will be new +and probably a gain for all.

+ +

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

There is a list of advantages: international context, openness to +any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian, +the different installation scenarios possible (from stand-alone +workstation to complex multi-server sites), the transparency within +project communication, honest communication within the group of +developers, etc.

+ +

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

Every coin has two sides:

+ +

Technically: BTS issue +#311188, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network +client installations on top of a plain vanilla Debian installation +should become possible sometime in the near future, one could think +about splitting the very complex package debian-edu-config into +several portions (to make it easier for new developers to +contribute).

+ +

Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should +find out more about the network of people who do the marketing for +Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany +promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are +there other groups like that in other countries? How can we bring +these marketing people together (marketing group A with group B and +all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last +meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people +there being rather disconnected from the development department of +Debian Edu / Skolelinux.

+ +

Which free software do you use daily?

+ +

For my daily business, I do not use commercial software at all.

-
  • The golearn tool from the goplay package make it easy to check out -interesting educational packages. We should work on the package -tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational -packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install -new applications with a simple mouse click.
    • +

    For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For +serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for +more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.

    -
  • The Squeeze version got half a exam solution already in place, -with the introduction of iptable based network blocking, but for it to -be a complete exam solution the Squid proxy need to enable -filtering/blocking as well when the exam mode is enabled. We should -implement a way to easily enable this for the schools that want it, -instead of the "it is documented" method of today.
    • +

    I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the +development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI. +PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently +is being integrated in Ubuntu's software center.

    -
  • A feature used in several schools is the ability for a teacher to -"take over" the desktop of individual or all computers in the room. -There are at least three implementations, -italc, -controlaula og -epoptes and we should pick one of -them and make it trivial to set it up in a school. The challenges is -how to distribute crypto keys and how to group computers in one room -and how to set up which machine/user can control the machines in a -given room.
    • +

    For communications I have my own Kolab server running using Horde +as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber +I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also +the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive +whiteboard.

    -
  • Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we -should look into providing a good solution for integrating these into -the Debian Edu network. Not quite sure how. Perhaps we should -provide a installation profile with better touch screen support for -them, or add some sync services to allow them to exchange -configuration and data with the central server. This should be -investigated.
    • +

    My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.

    -

    +

    Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

    -

    I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy -version.

    +

    Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people, +enrol people.

    - Tags: debian edu, english. + Tags: debian edu, english, intervju.
    @@ -747,57 +1734,103 @@ version.

    - SQL-database med anbud publisert på Doffin + SOAP based webservice from Dell to check server support status
    - 15th June 2012 + 1st June 2012
    -

    Doffin er det offentlige Norges -portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt, -men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte -på det har jeg som et NUUG-prosjekt -laget en Scraperwiki-skraper som -lager en -SQL-database -med nøkkelinformasjonen fra Doffin, slik at det er mulig å søke og -analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud -hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men -håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt -håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database -over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men -må bestilles fra hver enkelt utlyser.

    - -

    Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til -skraping av informasjon fra Doffin, men ser i -vilkårene til -Doffin følgende:

    +

    A few years ago I wrote +how +to extract support status for your Dell and HP servers. Recently +I have learned from colleges here at the +University of Oslo that Dell have +made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given +the service tag, one can now query the Dell servers and get machine +readable information about the support status. This perl code +demonstrate how to do it:

    -

    +

    +use strict;
+use warnings;
+use SOAP::Lite;
+use Data::Dumper;
+my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
+my $App = 'test';
+my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
+my ($deal, $latest, @dates);
+my $s = SOAP::Lite
+    -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
+    -> on_action( sub { join '', @_ } )
+    -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
+    ;
+my $a = $s->GetAssetInformation(
+    SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
+    SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
+    SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
+);
+print Dumper($a -> result) ;
+

    -

    Opphavsrett mv

    +

    The output can look like this:

    -

    Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver -at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til -Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet -utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og -kan benytte det til de formål de måtte ønske.

    +

    +$VAR1 = {
+          'Asset' => {
+                     'Entitlements' => {
+                                       'EntitlementData' => [
+                                                            {
+                                                              'EntitlementType' => 'Expired',
+                                                              'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
+                                                              'Provider' => '',
+                                                              'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
+                                                              'DaysLeft' => '0'
+                                                            },
+                                                            {
+                                                              'EntitlementType' => 'Expired',
+                                                              'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
+                                                              'Provider' => '',
+                                                              'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
+                                                              'DaysLeft' => '0'
+                                                            },
+                                                            {
+                                                              'EntitlementType' => 'Expired',
+                                                              'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
+                                                              'Provider' => '',
+                                                              'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
+                                                              'DaysLeft' => '0'
+                                                            }
+                                                          ]
+                                     },
+                     'AssetHeaderData' => {
+                                          'SystemModel' => 'GX620',
+                                          'ServiceTag' => '8DSGD2J',
+                                          'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
+                                          'Buid' => '2323',
+                                          'Region' => 'Europe',
+                                          'SystemID' => 'PLX_GX620',
+                                          'SystemType' => 'OptiPlex'
+                                        }
+                   }
+        };
+

    -

    +

    I have not been able to find any documentation from Dell about this +service outside the +inline +documentation, and according to +one +comment it can have stability issues, but it is a lot better than +scraping HTML pages. :)

    -

    Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg -tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det -offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD -er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger -skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av -offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at -informasjonen allerede er publisert.

    +

    Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If +you know of one, drop me an email. :)

    - Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + Tags: english, nuug.
    @@ -806,57 +1839,49 @@ informasjonen allerede er publisert.

    - Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk + Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
    - 19th June 2012 + 1st June 2012
    -

    Aftenposten melder i dag at selgerne av -gatemagasinet =Oslo er -irritert -på at det er kommet en konkurrent på banen fra organisasjonen -Folk er Folk, -som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min -første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle -når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge -gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at -utenlandske -tiggere ikke var velkomne som selgere, og å opprette en konkurrent -virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene" -utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en -artikkel om at selgerne av gateavisen Sorgenfri i Trondheim også -utelukker -utenlandske selgere.

    +

    På onsdag rakk jeg såvidt innom +Oslo Open Data Forums +møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder +"Åpne data. Del og skap +verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data" (også +tilgjengelig +som PDF fra DIFI).

    -

    Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige -artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og -referanser om temaet, fant jeg et -leserbrev -fra en av stifterne av =Oslo, som protesterte på -påstander -fra likestillingsombudet om diskriminering og forteller at =Oslo -krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene -for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke -ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke -norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne -kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye -med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren -ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt -argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i -Norge ekskluderes.

    +

    Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og +skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene +som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på +maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er +tilgjengelig via +github, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til +forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker +det).

    -

    Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet. -Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke -kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk -er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å -spise av markedsandelene til =Oslo.

    +

    Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av +w3cs +stjerneklassifisering av åpne datakilder, som jeg tror ville være +nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin +informasjon på som åpne data. Jeg har +rapportert +en github-bug om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.

    + +

    Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av +bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om +det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller +hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en +titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt +med får en kopi.

    - Tags: norsk. + Tags: norsk, opphavsrett, web.
    @@ -884,7 +1909,15 @@ spise av markedsandelene til =Oslo.

  • May (12)
    • -
  • June (10)
    • +
  • June (20)
    • + +
  • July (17)
    • + +
  • August (6)
    • + +
  • September (9)
    • + +
  • October (8)
    • @@ -1003,23 +2036,29 @@ spise av markedsandelene til =Oslo.

  • bsa (2)
    • -
  • debian (54)
    • +
  • debian (57)
    • -
  • debian edu (104)
    • +
  • debian edu (114)
    • -
  • digistan (8)
    • +
  • digistan (9)
    • -
  • drivstoffpriser (3)
    • +
  • docbook (7)
    • -
  • english (135)
    • +
  • drivstoffpriser (4)
    • -
  • fiksgatami (16)
    • +
  • english (154)
    • + +
  • fiksgatami (18)
  • fildeling (12)
    • -
  • intervju (27)
    • +
  • freeculture (8)
    • + +
  • frikanalen (8)
    • -
  • kart (16)
    • +
  • intervju (31)
    • + +
  • kart (17)
  • ldap (8)
    • @@ -1027,19 +2066,19 @@ spise av markedsandelene til =Oslo.

  • ltsp (1)
    • -
  • multimedia (16)
    • +
  • multimedia (25)
    • -
  • norsk (172)
    • +
  • norsk (203)
    • -
  • nuug (131)
    • +
  • nuug (145)
    • -
  • offentlig innsyn (2)
    • +
  • offentlig innsyn (5)
  • open311 (2)
    • -
  • opphavsrett (25)
    • +
  • opphavsrett (35)
    • -
  • personvern (47)
    • +
  • personvern (50)
  • raid (1)
    • @@ -1053,27 +2092,29 @@ spise av markedsandelene til =Oslo.

  • ruter (4)
    • -
  • scraperwiki (1)
    • +
  • scraperwiki (2)
  • sikkerhet (23)
  • sitesummary (4)
    • -
  • standard (29)
    • +
  • skepsis (3)
    • + +
  • standard (38)
    • -
  • stavekontroll (1)
    • +
  • stavekontroll (3)
  • stortinget (4)
  • surveillance (10)
    • -
  • valg (6)
    • +
  • valg (7)
    • -
  • video (25)
    • +
  • video (34)
    • -
  • vitenskap (1)
    • +
  • vitenskap (3)
    • -
  • web (20)
    • +
  • web (25)