X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/52b545f1c8b69d7d7b2bcb09d9d74f5bfb8e0161..503eaa90b477154d9c9caeb7258eaf45ff05fcc7:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index eaa21795d4..1fe17337f0 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,52 +20,37 @@
-
Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
-
19th June 2012
-

Aftenposten melder i dag at selgerne av -gatemagasinet =Oslo er -irritert -på at det er kommet en konkurrent på banen fra organisasjonen -Folk er Folk, -som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min -første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle -når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge -gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at -utenlandske -tiggere ikke var velkomne som selgere, og å opprette en konkurrent -virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene" -utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en -artikkel om at selgerne av gateavisen Sorgenfri i Trondheim også -utelukker -utenlandske selgere.

- -

Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige -artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og -referanser om temaet, fant jeg et -leserbrev -fra en av stifterne av =Oslo, som protesterte på -påstander -fra likestillingsombudet om diskriminering og forteller at =Oslo -krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene -for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke -ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke -norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne -kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye -med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren -ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt -argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i -Norge ekskluderes.

- -

Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet. -Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke -kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk -er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å -spise av markedsandelene til =Oslo.

+
Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
+
3rd July 2012
+

Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant +historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem +helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med +trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som +forteller historien:

+ +

+ +

Historien er så interessant at selgerne fortjener +Streisand-effekten

- Tags: norsk. + Tags: norsk, skepsis.
@@ -73,52 +58,53 @@ spise av markedsandelene til =Oslo.

-
SQL-database med anbud publisert på Doffin
-
15th June 2012
-

Doffin er det offentlige Norges -portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt, -men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte -på det har jeg som et NUUG-prosjekt -laget en Scraperwiki-skraper som -lager en -SQL-database -med nøkkelinformasjonen fra Doffin, slik at det er mulig å søke og -analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud -hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men -håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt -håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database -over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men -må bestilles fra hver enkelt utlyser.

- -

Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til -skraping av informasjon fra Doffin, men ser i -vilkårene til -Doffin følgende:

+
Hvem samler inn flest bensinpriser?
+
2nd July 2012
+

For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det +enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å +bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive +tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens +Drivstoffpriser.no, +Bitfactorys +Bensinpris-app, +og Dinsides +prisliste. +Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle +hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni +2012:

-

- -

Opphavsrett mv

- -

Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver -at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til -Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet -utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og -kan benytte det til de formål de måtte ønske.

- -

- -

Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg -tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det -offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD -er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger -skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av -offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at -informasjonen allerede er publisert.

+

+ + + + +
TjenesteAntall målinger i juni 2012
Bitfactorys bensinpris-app7687
Drivstoffpriser.no1788
Dinsides prisliste322

+ +

Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de +andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å +gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600 +bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30 +* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle +bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha +komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør +prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.

+ +

Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har +historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig +å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget +en +SQLite-database med alle prisene samlet inn der, som oppdateres +jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser +hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert +med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det +første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens +drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent +deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.

- Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + Tags: drivstoffpriser, norsk, scraperwiki.
@@ -126,153 +112,208 @@ informasjonen allerede er publisert.

-
Debian Edu - some ideas for the future versions
-
11th June 2012
-

During my work on -Debian Edu -based on Squeeze, I came across some issues that should be -addressed in the Wheezy release. I finally found time to wrap up my -notes and provide quick summary of what I found, with a bit -explanation.

+
Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
+
1st July 2012
+

Frikanalen er Norges +landsdekkende åpne +kanal, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på +TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk +TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på +TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt +til å lansere en +løsning +basert på åpne standarder i tillegg til den originale løsningen +som er basert på Silverlight.

+ +

Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men +RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes +kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal +se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til +RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid +med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være +en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost +til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp +problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så +langt.

-

    +

    -
  • We need to rewrite our package installation framework, as tasksel -changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages -with dependencies like our education-* packages), and our installation -system depend on tasksel tasks in -/usr/share/tasksel/debian-edu-tasks.desc for package -installation.
    • - -
  • Enable Kerberos login for more services. Now with the Kerberos -foundation in place, we should use it to get single sign on with more -services, and avoiding unneeded password / login questions. We should -at least try to enable it for these services: -
      +

      From: Petter Reinholdtsen +
      Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV? +
      To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no +
      Cc: post (at) frikanalen.no +
      Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200

      -
    • CUPS for admins to add/configure printers and users when using - quotas.
      • -
    • Nagios for admins checking the system status.
      • -
    • GOsa for admins updating LDAP and users changing their passwords.
      • -
    • LDAP for admins updating LDAP.
      • -
    • Squid for users when exam mode / filtering is active.
      • -
    • ssh for admins and users to save a password prompt.
      • +

      Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale +bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men +den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert. +For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som +koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra +gratis.

      -
    • +

    I Stortingsmelding 39 2007 står det:

    + +

    + NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på + plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle + tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor + selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til + seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at + de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i + perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men + RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne), + dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte + sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke + distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene + vil gjelde fram til midten av 2010. +

    + +

    Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i +stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som +helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV +velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å +sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?

    + +

    -- +
    Vennlig hilsen +
    Petter Reinholdtsen

    +

    + +

    Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn, +men har fått to svar fra RiksTV.

    + +

    +

    From: post (at) rikstv.no +
    Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet +
    To: Petter Reinholdtsen +
    Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200

    + +

    Takk for din henvendelse

    + +

    Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV +dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er +gjengitt i sin helhet på denne lenken: +http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517 + +

    Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale +bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent +dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne +som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.

    + +

    Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: +https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

    + +

    For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no

    + +

    Ha en fin dag.

    + +

    Med vennlig hilsen +
    Thomas Eikeland +
    RiksTV AS +
    Kundeservice +
    Telefonnummer: 09595 +
    www.rikstv.no

    +

    + +

    Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg +fulgte opp med en ny epost:

    + +

    +

    From: Petter Reinholdtsen +
    Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis
    du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet +
    To: post (at) rikstv.no +
    Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200

    + +

    [Thomas Eikeland] +
    > Takk for din henvendelse

    + +

    Takk for svaret.

    + +

    > Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker +
    > kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt +
    > i sin helhet på denne lenken: +
    > http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld +
    > -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517

    + +

    Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er +over. Er den erstattet med en ny avtale?

    -
  • When we move GOsa to use Kerberos instead of LDAP bind to -authenticate users, we should try to block or at least limit access to -use LDAP bind for authentication, to ensure Kerberos is used when it -is intended, and nothing fall back to using the less safe LDAP bind
    • - -
  • Merge debian-edu-config and debian-edu-install. The split made -sense when d-e-install did a lot more, but these days it is just an -inconvenience when we update the debconf preseeding values.
    • - -
  • Fix partman-auto to allow us to abort the installation before -touching the disk if the disk is too small. This is -BTS report #653305 and the -d-i developers are fine with the patch and someone just need to apply -it and upload. After this is done we need to adjust -debian-edu-install to use this new hook.
    • - -
  • Adjust to new LTSP framework (boot time config instead of install -time config). LTSP changed its design, and our hooks to install -packages and update the configuration is most likely not going to work -in Wheezy. - -
  • Consider switching to NBD instead of NFS for LTSP root, to allow -the Kernel to cache files in its normal file cache, possibly speeding -up KDE login on slow networks.
    • - -
  • Make it possible to create expired user passwords that need to -change on first login. This is useful when handing out password on -paper, to make sure only the user know the password. This require -fixes to the PAM handling of kdm and gdm.
    • - -
  • Make GUI for adding new machines automatically from sitesummary. -The current command line script is not very friendly to people most -familiar with GUIs. This should probably be integrated into GOsa to -have it available where the admin will be looking for it..
    • - -
  • We should find way for Nagios to check that the DHCP service -actually is working (as in handling out IP addresses). None of the -Nagios checks I have found so far have been working for me.
    • - -
  • We should switch from libpam-nss-ldapd to sssd for all profiles -using LDAP, and not only on for roaming workstations, to have less -packages to configure and consistent setup across all profiles.
    • - -
  • We should configure Kerberos to update LDAP and Samba password -when changing password using the Kerberos protocol. The hook was -requested in BTS report -#588968 and is now available in Wheezy. We might need to write a -MIT Kerberos plugin in C to get this.
    • - -
  • We should clean up the set of applications installed by default.
      -
    • reduce the number of chemistry visualisers
      • -
    • consider dropping xpaint
      • -
    • and probably more?
      • -
    • +
  • Kan RiksTV nÃ¥ kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker Ã¥ se + pÃ¥ Frikanalen, eller var det tillatelsen til Ã¥ sende Frikanalen + kryptert som gikk ut i 2010?
    • -
  • Some hardware need external firmware to work properly. This is -mostly the case for WiFi network cards, but there are some other -examples too. For popular laptops to work out of the box, such -firmware need to be installed from non-free, and we should provide -some GUI to do this. Ubuntu already have this implemented, and we -could consider using their packages. At the moment we have some -command line script to do this (one for the running system, another -for the LTSP chroot).
    • - - -
  • In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options. We -should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to -install several and allow the admin or the user to select which one to -use.
    • - -
  • The golearn tool from the goplay package make it easy to check out -interesting educational packages. We should work on the package -tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational -packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install -new applications with a simple mouse click.
    • - -
  • The Squeeze version got half a exam solution already in place, -with the introduction of iptable based network blocking, but for it to -be a complete exam solution the Squid proxy need to enable -filtering/blocking as well when the exam mode is enabled. We should -implement a way to easily enable this for the schools that want it, -instead of the "it is documented" method of today.
    • - -
  • A feature used in several schools is the ability for a teacher to -"take over" the desktop of individual or all computers in the room. -There are at least three implementations, -italc, -controlaula og -epoptes and we should pick one of -them and make it trivial to set it up in a school. The challenges is -how to distribute crypto keys and how to group computers in one room -and how to set up which machine/user can control the machines in a -given room.
    • - -
  • Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we -should look into providing a good solution for integrating these into -the Debian Edu network. Not quite sure how. Perhaps we should -provide a installation profile with better touch screen support for -them, or add some sync services to allow them to exchange -configuration and data with the central server. This should be -investigated.
    • +
-

+

> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet +
> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent +
> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne +
> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler. +
> +
> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: +
> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

+ +

Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags +reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV +etter 2010.

+ +

-- +
Vennlig hilsen +
Petter Reinholdtsen

+

+ +

Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.

+ +

+

From: Arthur Garnes +
Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV +
To: Petter Reinholdtsen +
Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200

+ +

Hei,

+ +

Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din +henvendelse har tatt noe tid å besvare.

+ +

RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen +vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At +signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle +kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være +kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og +Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et +adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av +programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse +kostnadene.

+ +

Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta +kontakt.

+ +

Med vennlig hilsen +
Arthur Garnes +
Product Manager

+ +

Mobil: +47 98234224 +

E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no +
RiksTV AS +
Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo +
Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo

+ +

Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv

+ +

Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og +ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information +it contains is confidential and intended only for the right +addressee.

+

-

I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy -version.

+

Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge +opp.

- Tags: debian edu, english. + Tags: frikanalen, norsk, nuug, video.
@@ -280,82 +321,97 @@ version.

-
Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
-
10th June 2012
-

De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å -gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette -inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell -analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på -Offentlig Elektronisk Postjournal -(OEP), FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige -etater.

- -

Her er antall oppføringer pr. måned det siste året, -summert -opp ved hjelp av -en -Scraperwiki-database. Merk at denne Scraperwikien har -ytelsesproblemer pga. mengden data.

- -

- - - - - - - - - - - - -
MÃ¥nedAntall
2011-07164355
2011-08153662
2011-09173134
2011-10170665
2011-11198409
2011-12175908
2012-01206875
2012-02202862
2012-03204225
2012-04207931
2012-05223754

- -

Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine -journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist -innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og -hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan -frekvensen -beregnes. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10. -dag beregnet fra -en -Scraperwiki-database:

- -

- - - - - - - - - - - - - - - - - -
Etat Frekvens Leveringer
Norges geologiske undersøkelse 83.7527546296 1
Medietilsynet 33.7527546296 1
Departementenes servicesenter 23.8763773148 2
Kunnskapsdepartementet 15.8763773148 2
Kompetansesenter for distriktsutvikling 15.3763773148 2
Toll- og avgiftsdirektoratet 15.3763773148 2
Fredskorpset 12.5842515432 3
Statens legemiddelverk 12.1881886574 4
Utlendingsnemnda 11.5842515432 3
Politidirektoratet 10.9175848765 3
Skattedirektoratet 10.9175848765 3
Statens innkrevingssentral 10.5842515432 3
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 10.2509182099 3
Kunst i offentlige rom 10.2509182099 3

- -

En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne -journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i -OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at -søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.

- -

Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer -så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av -arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake -til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.

+
Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
+
30th June 2012
+

Tidligere leder av +foreningen som +organiserer Skolelinux-dugnaden, Markus Gamenius , har i vår vært +i media og +debattert +skattepolitikk, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til +å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra +Linux- og Skolelinux-verden +for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag, +noen måneder etter at +Skolelinux +Squeeze-utgaven ble gitt ut.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse +fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på +Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS, +som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag +jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i +en del ulike IT-relaterte bedrifter.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe +å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om +Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter +hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men +som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som +skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske +mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til +Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe +bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen" +og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på +skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var +ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre +maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen +stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen +og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på +Windows.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene +økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at +vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte +mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å +skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til +våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som +gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så +dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med +Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble +forårsaket av "kreative" elever.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha. +Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de +ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste +av disse kjøres gjennom nettleseren.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har +både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare. +Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg +HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av +basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i +flere år finansiert et prosjekt som heter +Found IT. Dette er et prosjekt der +vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det +er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så +man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge +seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på +lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv +del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare. +Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet, +eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er +det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.

- Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
@@ -363,28 +419,75 @@ til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.

-
TV with face recognition, for improved viewer experience
-
9th June 2012
-

Slashdot got a story about Intel planning a -TV -with face recognition to recognise the viewer, and it occurred to -me that it would be more interesting to turn it around, and do face -recognition on the TV image itself. It could let the viewer know who -is present on the screen, and perhaps look up their credibility, -company affiliation, previous appearances etc for the viewer to better -evaluate what is being said and done. That would be a feature I would -be willing to pay for.

- -

I would not be willing to pay for a TV that point a camera on my -household, like the big brother feature apparently proposed by Intel. -It is the telescreen idea fetched straight out of the book -1984 by George -Orwell.

+
DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
+
29th June 2012
+

DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av +standardkatalogen, +og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se +høringssiden +for hele teksten.

+ +

Her er forslaget i sin helhet:

+ +

+

3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter

+ +

I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om +Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for +redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt +anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for +hele offentlig sektor i +forskrift +om IT-standarder i forvaltningen. Anvendelsesområdet for kravet +har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides +videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet +til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som +vedlegg til e-post (§4 nr. 2).

+ +

Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat +opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde +som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av +kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en +revisjonsvurdering +av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om +IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF +fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater +for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters +nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra +offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige +virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende +redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov +best.

+ +

Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og +§ 4 nr. 2 første ledd

+ +

Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater +offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi +mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter +som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette +medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av +programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter +tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder +utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er +foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd

+

+ +

De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de +fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble +jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn +høringsuttalelser til høringen.

+ +

Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese +svaret +fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru. Det er en +klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.

+
- Tags: english, surveillance. + Tags: norsk, nuug, standard.
@@ -392,38 +495,57 @@ Orwell.

-
Web service to look up HP and Dell computer hardware support status
-
6th June 2012
-

A few days ago -I -reported how to get the support status out of Dell using an -unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was -discovered -by Daniel De Marco in february. Combined with my web scraping -code for HP, Dell and IBM -from -2009, I got inspired and wrote -a -web service based on Scraperwiki to make it easy to look up the -support status and get a machine readable result back.

- -

This is what it look like at the moment when asking for the JSON -output: - -

-% GET https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1
-supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
-%
-
- -

It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add -support for other vendors. The python source is available on -Scraperwiki and I welcome help with adding more features.

+
Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA
+
29th June 2012
+

Da fikk jeg nettopp svar fra +Departementenes servicesenter +(DSS) på +mitt +spørsmål om avtale rundt bruk av H.264. De har ingen avtale med +MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret. + +

+ +

Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000 +
From: Nielsen Mette Haga <Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no> +
To: Petter Reinholdtsen <petter.reinholdtsen (at) ...> +
CC: Postmottak <Postmottak (at) dss.dep.no> +
Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler

+ +

DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som +representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er +levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i +vår avtale med Smartcom.

+ +

Vennlig hilsen

+ +

Mette Haga Nielsen +
Fung. seksjonssjef

+ +

Departementenes servicesenter

+ +

Informasjonsforvaltning + +

Mobil 93 09 83 51 +
E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no

+

+ +

Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik +avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er +ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det +minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det +nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.

+ +

Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet +til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til +videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og +privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har +de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.

- Tags: english, nuug. + Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
@@ -431,57 +553,213 @@ Scraperwiki and I welcome help with adding more features.

-
Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
-
2nd June 2012
-

Jeg oppdaget nylig en -artikkel -i Adresseavisa i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim -kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens -krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor -nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:

+

MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video
+
28th June 2012
+

Etter at NRK +nektet +å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av +MPEG/H.264-video etter at jeg ba +om innsyn i slike avtaler, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å +få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å +spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før +jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere +"in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan +fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det +slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale +med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo +rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av +svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det +trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller +ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som +gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs +jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til +vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.

+ +

Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke +utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra +MPEG-LA.

+ +

+

Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200 +
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
To: licensing-web (at) mpegla.com +
Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

+ +

Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I +ask.

+ +

Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, <URL: +http://www.nrk.no/ >, the +Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they +need one, and am just curious if such agreeement exist.

+ +

The postal address is

+ NRK +
Postbox 8500, Majorstuen +
0340 Oslo +
Norway +

+ +

if it make it easier for you to locate such agreement.

-

Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen -ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.

- -

FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av -medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i -offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne -av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune, -fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra -geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige -etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare -skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette -kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed -som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte -meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel -gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er -dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger -hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle -epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er -opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er -mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg -inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til -forvaltningslovens krav.

- -

Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine -nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn -via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har -fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i -stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.

- -

Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no

+

Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with +MPEG-LA, and the name of these entities?

+

-- +
Happy hacking +
Petter Reinholdtsen

-

Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på -kommunens potensielle lovbrudd.

+

I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:

+ +

+

Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000 +
From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> +
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
CC: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com> +
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

+ +

Dear Mr. Reinholdtsen,

+ +

Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We +appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.

+ +

To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264 +technology in your message below, as this technology is commonly used +in the transmission of video content. In that case, please allow me +to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio +License.

+ +

Our AVC License provides coverage for end products and video +services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the +party offering such end products and video to End Users concludes the +AVC License and is responsible for paying the applicable royalties +associated with the end products/video they offer.

+ +

While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a +Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License +offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for +remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free +Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to +conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable +royalties associated with the AVC Video it distributes.

+ +

Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC +License for your review. You should receive the License document +within the next few days.

+ +

Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that +can be found under the "Licensees" header within the respective +portion of our website. For example, you may find our list of +Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of +our website, +http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx

+ +

I hope the above information is helpful. If you have additional +questions or need further assistance with the AVC License, please feel +free to contact me directly. I look forward to hearing from you again +soon.

+ +

Best regards,

+ +

Ryan

+ +

Ryan M. Rodriguez +
Licensing Associate +
MPEG LA +
5425 Wisconsin Avenue +
Suite 801 +
Chevy Chase, MD 20815 +
U.S.A. +
Phone: +1 (301) 986-6660 x211 +
Fax: +1 (301) 986-8575 +
Email: rrodriguez (at) mpegla.com

+ +

+ +

Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg +øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente, +da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.

+ +

+ +

Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200 +
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
To: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> +
Cc: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com> +
Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

+ +

[Ryan Rodriguez] +
> Dear Mr. Reinholdtsen,

+ +

Thank you for your quick reply.

+ +

> Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC +
> License for your review. You should receive the License document +
> within the next few days.

+ +

The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not +
give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope +
you did not try to send me a package using the address of NRK. If you +
would send me the Internet address of to the document, it would be more +
useful to me to be able to download it as an electronic document.

+ +

> Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can +
> be found under the "Licensees" header within the respective portion +
> of our website. For example, you may find our list of Licensees in +
> Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website, +
> http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx

+ +

How can I recognize the Norwegian licensees?

+ +

-- +
Happy hacking +
Petter Reinholdtsen

+

+ +

Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra +MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min +siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å +øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker, +videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se. +Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste +min epost tidsnok.

+ +

+ +

Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000 +
From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> +
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

+ +

Thank you for your message.

+ +

I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond +to all messages upon my return. If this is a matter that requires +immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at) +mpegla.com)

+ +

Best regards,

+ +

Ryan

+ +

Ryan M. Rodriguez +
Licensing Associate +
MPEG LA

+ +

+ +

Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål, +som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller +kringkaste H.264-video i Norge.

- Tags: fiksgatami, norsk. + Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
@@ -489,163 +767,171 @@ kommunens potensielle lovbrudd.

-
Debian Edu interview: Mike Gabriel
-
2nd June 2012
-

Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the -Debian Edu and Skolelinux -mailing list. He quickly proved to be a valuable developer, and -thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the +

Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
+
27th June 2012
+

Den norske +offentlighetsloven +er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og +journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets +representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av +alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner, +departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å +levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva +som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn. +Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer +samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre +postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller +Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å +publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan +finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at +innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre +representanter. Men de må føre journal og utlevere den på +forespørsel.

+ +

Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de +offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært +bedre. Det finnes en felles portal for +postjournaler til alle departementer, nasjonale direktorater, +fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner, +fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig +styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons +nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine +søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har +kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til +HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av +dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig +vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er +nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider +hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i +stor grad ikke skjer.

+ +

Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig +løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge +ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å +samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en +innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne +søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som +det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan +en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å +publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også +koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes +mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva +som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært +morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller +kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og +mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En +slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet +velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen +er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen +på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.

+ +

Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av +postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i +postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners +kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes, +klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å +kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp +mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg +innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.

+ +

Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et +prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på +strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en +portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven +gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på +irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for +flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de +f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her +trengs det programører. :)

+ +

PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få +innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på +offentlighet.no, et +samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, +Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.

+
+
+ + + Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn, personvern. + + +
+
+
+ +
+
Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez
+
26th June 2012
+

I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up +another interview with the people behind +Debian Edu and Skolelinux. +This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great +helpers from Spain. His effort was the reason we added support for +several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian +Edu, and have all of these available in the recently published Debian Edu Squeeze version.

Who are you, and how do you spend your days?

-

My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel, -Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner -(Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed -by Angela).

- -

During the day I am part-time employed as a system administrator -and part-time working as an IT consultant. The consultancy work -touches free software topics wherever and whenever possible. During -the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in -becoming an osteopath.

- -

Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel) -have set up a free software project in the area of Kiel that aims at -introducing free software into schools. The project's name is -"IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT -skills with communication skills.

+

I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education +ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of +ICT in schools

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?

-

While preparing our own customised Linux distribution for -"IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to -reinvent the wheel. What schools really need is already available, -people said. From this impulse we started evaluating other Linux -distributions that target being used for school networks.

- -

At the end we short-listed two approaches and compared them: a -commercial Linux distribution developed by a company in Bremen, -Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we -went to several events and met people being responsible for marketing -and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian -Edu was by far much more convincing compared to the other product that -got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most -attractive for me personally: the perspective of collaboration within -the developmental branch of the Debian Edu project itself.

- -

In parallel with this, we talked to many local and not-so-local -people. People teaching at schools, headmasters, politicians, data -protection experts, other IT professionals.

- -

We came to two conclusions:

- -

First, a technical conclusion: What schools need is available in -bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit -by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup -whereas most of each school's requirements could mapped by a standard -IT solution. The requirement to this IT solution is flexibility and -customisability, so that individual adaptations here and there are -possible. In terms of re-distributing and rolling out such a -standardised IT system for schools (a system that is still to some -degree customisable) there is still a lot of work to do here -locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting -point.

- -

Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at -all (or we missed it so far). There are several technical solutions -for handling IT at schools that tend to make a good impression. What -has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment -of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule" -tries to provide an approach for this.

- -

Only some schools have some sort of a media concept which explains, -defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in -Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT -equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin) -teachers, most of the workload these admin teachers get done in there -spare time.

- -

We were surprised that only a very few admin teachers were -networked with colleagues from other schools. Basically, every school -here around has its individual approach of providing IT equipment to -teachers and students and the exchange of ideas has been quasi -non-existent until 2010/2011.

- -

Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in -class as a learning medium completely. Several reasons for this -avoidance do exist.

- -

We discovered that no-one has ever taken a closer look at this -social part of IT management in schools, so far. On our quest journey -for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with -several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and -they all confirmed: a holistic approach of considering IT management -at schools, an approach that includes the people in place, will be new -and probably a gain for all.

+

At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux +project, had been working in parallel for some years, doing very +similar things, using very similar tools and with similar targets, so +I decided it was time to join forces as much as possible.

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

-

There is a list of advantages: international context, openness to -any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian, -the different installation scenarios possible (from stand-alone -workstation to complex multi-server sites), the transparency within -project communication, honest communication within the group of -developers, etc.

+

A community of highly skilled experts working together, with a +really open schema of collaboration and work. I really love the +concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are +been used everyday inside Debian Edu.

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?

-

Every coin has two sides:

- -

Technically: BTS issue -#311188, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network -client installations on top of a plain vanilla Debian installation -should become possible sometime in the near future, one could think -about splitting the very complex package debian-edu-config into -several portions (to make it easier for new developers to -contribute).

- -

Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should -find out more about the network of people who do the marketing for -Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany -promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are -there other groups like that in other countries? How can we bring -these marketing people together (marketing group A with group B and -all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last -meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people -there being rather disconnected from the development department of -Debian Edu / Skolelinux.

+

Sometimes the differences in the implementations, laws or +economical and technical resources in the different countries don't +allow us to agree in the same solution for all of us, and several +approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a +lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the +technologies in school.

Which free software do you use daily?

-

For my daily business, I do not use commercial software at all.

- -

For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For -serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for -more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.

- -

I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the -development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI. -PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently -is being integrated in Ubuntu's software center.

- -

For communications I have my own Kolab server running using Horde -as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber -I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also -the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive -whiteboard.

- -

My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.

+

Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time +between Iceweasel, Geany and +Terminator.

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

-

Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people, -enrol people.

+

I think there is not a single strategy because there are very +different scenarios: schools with mixed proprietary and free +environments, schools using only workstations, other schools using +laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.

+ +

Also the range of ages of the students is very broad and you can +not use the same solutions for primary schools and secondary or even +universities. So different strategies are needed.

+ +

But, looking at these differences, and looking back to the things +we've done and implemented, and the places were we have spent most of +our forces, I think we should focus as much as possible in free +multi-platform environments, using only standards tools, and moving +more and more to Internet or network solutions that could be deployed +using wireless. I think we'll see more and more personal devices in +the schools, devices the students and teachers will take home with +them, so the solutions must be able to be taken at home and continue +working there.

@@ -658,143 +944,139 @@ enrol people.

-
SOAP based webservice from Dell to check server support status
-
1st June 2012
-

A few years ago I wrote -how -to extract support status for your Dell and HP servers. Recently -I have learned from colleges here at the -University of Oslo that Dell have -made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given -the service tag, one can now query the Dell servers and get machine -readable information about the support status. This perl code -demonstrate how to do it:

- -

-use strict;
-use warnings;
-use SOAP::Lite;
-use Data::Dumper;
-my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
-my $App = 'test';
-my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
-my ($deal, $latest, @dates);
-my $s = SOAP::Lite
-    -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
-    -> on_action( sub { join '', @_ } )
-    -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
-    ;
-my $a = $s->GetAssetInformation(
-    SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
-    SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
-    SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
-);
-print Dumper($a -> result) ;
-

- -

The output can look like this:

- -

-$VAR1 = {
-          'Asset' => {
-                     'Entitlements' => {
-                                       'EntitlementData' => [
-                                                            {
-                                                              'EntitlementType' => 'Expired',
-                                                              'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
-                                                              'Provider' => '',
-                                                              'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
-                                                              'DaysLeft' => '0'
-                                                            },
-                                                            {
-                                                              'EntitlementType' => 'Expired',
-                                                              'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
-                                                              'Provider' => '',
-                                                              'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
-                                                              'DaysLeft' => '0'
-                                                            },
-                                                            {
-                                                              'EntitlementType' => 'Expired',
-                                                              'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
-                                                              'Provider' => '',
-                                                              'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
-                                                              'DaysLeft' => '0'
-                                                            }
-                                                          ]
-                                     },
-                     'AssetHeaderData' => {
-                                          'SystemModel' => 'GX620',
-                                          'ServiceTag' => '8DSGD2J',
-                                          'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
-                                          'Buid' => '2323',
-                                          'Region' => 'Europe',
-                                          'SystemID' => 'PLX_GX620',
-                                          'SystemType' => 'OptiPlex'
-                                        }
-                   }
-        };
-

- -

I have not been able to find any documentation from Dell about this -service outside the -inline -documentation, and according to -one -comment it can have stability issues, but it is a lot better than -scraping HTML pages. :)

- -

Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If -you know of one, drop me an email. :)

-
-
- - - Tags: english, nuug. - - -
-
-
- -
-
Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
-
1st June 2012
-

På onsdag rakk jeg såvidt innom -Oslo Open Data Forums -møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder -"Åpne data. Del og skap -verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data" (også -tilgjengelig -som PDF fra DIFI).

- -

Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og -skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene -som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på -maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er -tilgjengelig via -github, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til -forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker -det).

- -

Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av -w3cs -stjerneklassifisering av åpne datakilder, som jeg tror ville være -nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin -informasjon på som åpne data. Jeg har -rapportert -en github-bug om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.

- -

Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av -bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om -det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller -hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en -titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt -med får en kopi.

+
NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
+
25th June 2012
+

Jeg fikk nettopp svar fra NRK på +min +forespørsel om kopi av avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av +MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro +hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:

+ +

+ +

Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte +avtaler

+ +

Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn +gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle +bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller +H.264».

+ +

I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde +en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt +sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en +bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er +tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova» +står følgende:

+ +

«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder +for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan +at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i +utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om +utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra, +med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising +til dato, partar eller liknande.»

+ +

Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt +følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):

+ +

«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde, +er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for +identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært +vanskelege å handsame for forvaltninga.»

+ +

I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:

+ +

«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i +rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt +art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan +gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor +arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle +dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å +nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så +mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame +det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv +om det nok skal mykje til).»

+ +

NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor +bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på +vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne +avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som +gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik +gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med +spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende +ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere +om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.

+ +

På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at +innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet +vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i +henhold til offentleglova § 28 annet ledd.

+ +

Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og +kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer +frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32, +jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og +kirkedepartementet, og sendes til NRK.

+ +

NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler, +slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere +hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler +for inneværende og forrige måned ligger ute på +NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut +på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.

+ +

Med hilsen +
Dokumentarkivet i NRK +
v/ Elin Brandsrud +
Tel. direkte: 23 04 29 29 +
Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo +
innsyn (at) nrk.no

+ +

+ +

Svaret kom +i +PDF-form som vedlegg på epost. Jeg er litt usikker på hvordan jeg +best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker +på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen +reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at +NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det +burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med +MPEG-LA eller ikke...

+ +

Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk" +sendte meg til postjournalen for +2012-06-19 +og +2012-06-20 +hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK +er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic +Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om +"a graphics +system for 12 or 13 sites broadcasting regional news" hos Mercell +Sourcing Service, også omtalt på +Public +Tenders og +Doffin. +Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min +forespørsel.

+ +

Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra +miljøet rundt +Open +Broadcast Encoder, at listen over de som har lisensavtale med +MPEG-LA er +tilgjengelig +på web. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett +etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men +flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr +at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?

- Tags: norsk, opphavsrett, web. + Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
@@ -822,7 +1104,9 @@ med får en kopi.

  • May (12)
    • -
  • June (10)
    • +
  • June (20)
    • + +
  • July (3)
    • @@ -941,21 +1225,23 @@ med fÃ¥r en kopi.

  • bsa (2)
    • -
  • debian (54)
    • +
  • debian (55)
    • -
  • debian edu (104)
    • +
  • debian edu (106)
    • -
  • digistan (8)
    • +
  • digistan (9)
    • -
  • drivstoffpriser (3)
    • +
  • drivstoffpriser (4)
    • -
  • english (135)
    • +
  • english (137)
  • fiksgatami (16)
  • fildeling (12)
    • -
  • intervju (27)
    • +
  • frikanalen (5)
    • + +
  • intervju (29)
  • kart (16)
    • @@ -965,19 +1251,19 @@ med fÃ¥r en kopi.

  • ltsp (1)
    • -
  • multimedia (16)
    • +
  • multimedia (21)
    • -
  • norsk (172)
    • +
  • norsk (183)
    • -
  • nuug (131)
    • +
  • nuug (134)
    • -
  • offentlig innsyn (2)
    • +
  • offentlig innsyn (3)
  • open311 (2)
    • -
  • opphavsrett (25)
    • +
  • opphavsrett (30)
    • -
  • personvern (47)
    • +
  • personvern (48)
  • raid (1)
    • @@ -991,13 +1277,15 @@ med fÃ¥r en kopi.

  • ruter (4)
    • -
  • scraperwiki (1)
    • +
  • scraperwiki (2)
  • sikkerhet (23)
  • sitesummary (4)
    • -
  • standard (29)
    • +
  • skepsis (1)
    • + +
  • standard (34)
  • stavekontroll (1)
    • @@ -1007,11 +1295,11 @@ med fÃ¥r en kopi.

  • valg (6)
    • -
  • video (25)
    • +
  • video (30)
  • vitenskap (1)
    • -
  • web (20)
    • +
  • web (24)