X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/525c8f4d5fe33e5fec2c764cf123c4b2fffeba52..a0a971f55f61855eb0b27b68176b325f2a65995f:/blog/archive/2012/02/index.html diff --git a/blog/archive/2012/02/index.html b/blog/archive/2012/02/index.html index 0117c012e6..b63705cb60 100644 --- a/blog/archive/2012/02/index.html +++ b/blog/archive/2012/02/index.html @@ -23,63 +23,54 @@
- Third beta version of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze + Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
- 4th February 2012 + 27th February 2012
-

I am happy to announce that finally we managed today to wrap up and -publish the third beta version of -Debian Edu / Skolelinux based -on Squeeze. If you want to test a LDAP backed Kerberos server with -out of the box PXE configuration for running diskless machines and -installing new machines, check it out. If you need a software -solution for your school, check it out too. The full announcement is -available -on the project announcement list.

+

I serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljøet møter vi +denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som +passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen +av dem bruker Skolelinux i dag.

-

I am very happy to report these changes and improvements since -beta2 (there are more, see announcement for full list):

+

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

-

The new main server seem to work so well that I am testing it as my -private DNS/LDAP/Kerberos/PXE/LTSP server at home. I will use it look -for issues we could fix to polish Debian Edu even further before the -final Squeeze release is published.

+

Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre +løsninger.

-

Next weekend the project organise a -developer -gathering in Oslo. We will continue the work on the Squeeze -version, and start initial planning for the Wheezy version. Perhaps I -will see you there?

+

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi +basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp +under dette.

- Tags: debian edu, english. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
@@ -88,44 +79,19 @@ will see you there?

- Saving power with Debian Edu / Skolelinux using shutdown-at-night + Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze
- 5th February 2012 + 27th February 2012
-

Since the Lenny version of -Debian Edu / Skolelinux, a -feature to save power have been included. It is as simple as it is -practical: Shut down unused clients at night, and turn them on again -in the morning. This is done using the -shutdown-at-night Debian package.

- -

To enable this feature on a client, the machine need to be added to -the netgroup shutdown-at-night-hosts. For Debian Edu, this is done in -LDAP, and once this is in place, the machine in question will check -every hour from 16:00 until 06:00 to see if the machine is unused, and -shut it down if it is. If the hardware in question is supported by -the -nvram-wakeup -package, the BIOS is told to turn the machine back on around 07:00 +- -10 minutes. If this isn't working, one can configure wake-on-lan to -try to turn on the client. The wake-on-lan option is only documented -and not enabled by default in Debian Edu.

- -

It is important to not turn all machines on at once, as this can -blow a fuse if several computers are connected to the same fuse like -the common setup for a classroom. The nvram-wakeup method only work -for machines with a functioning hardware/BIOS clock. I've seen old -machines where the BIOS battery were dead and the hardware clock were -starting from 0 (or was it 1990?) every boot. If you have one of -those, you have to turn on the computer manually.

- -

The shutdown-at-night package is completely self contained, and can -also be used outside the Debian Edu environment. For those without a -central LDAP server with netgroups, one can instead touch the file -/etc/shutdown-at-night/shutdown-at-night to enable it. -Perhaps you too can use it to save some power?

+

This weekend we wrapped up and published the second release +candidate for Debian Edu / +Skolelinux based on Squeeze. The full announcement did for some +reason not make it the project announcement list, but is +available +from the Debian development announcement list. Check it out if you +need a software solution for your school.

@@ -140,85 +106,147 @@ Perhaps you too can use it to save some power?

- Skolelinux-intervju: Axel Bojer + Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
- 7th February 2012 + 21st February 2012

I serien med intervjuer av folk i -Skolelinux-miljøet har jeg -fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.

+Skolelinux-miljøet, får vi nå +høre fra nyvalgt leder i foreningen +Fri programvare i +Skolen og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

-

Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med -mere.

+

Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML +med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av +friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til +åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det +på like vilkår. Nå er det +over +1000 utviklere som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen +forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

-

Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville -være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og -prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens -prosjektet vokste til og utviklet seg.

+

Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet +med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte +forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som +regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene, +gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å +vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og +lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de +kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av +IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.

-

Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med -Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få -en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne -med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at -det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang -tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu

+

Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene +manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter, +kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over +en periode på 5-6 år.

+ +

Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også +viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til +nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne +oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt +arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og +nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie +prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de +frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere +gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og +Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

-

Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare -og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er -at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker -også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å -delta og forme sin egen datahverdag.

+

Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer +på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir +enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare +med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.

+ +

Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen +med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med +LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til +noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe +nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har +rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger +Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå +lisensbetaling til godseid programvare.

+ +

De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener +av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti +personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i +Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000 +datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere +kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler +som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux +på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av +PC-er.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

-

Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye -versjoner.

+

Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra +IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som +snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett +arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i +privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke +siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012, +rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux +Foundation.

-

Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke -svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at -jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke -var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke -fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen -som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var -KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.

+

Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte +arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært +interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med +Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende +teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg +Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk +for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og +jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.

-

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+

Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller +underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som +gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med +motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så +hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir +tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har +blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette +fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.

-

Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox, -Kate, Comix og Konsole. Og -en hel haug andre ved behov :-)

+

Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de +som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for +hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av +boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på +nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte +Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med +Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15 +skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast, +kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter +Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.

-

Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix -siden 2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den -gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på -MComix siden jeg så på så -på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den -også.

+

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et +Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme +3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det +finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er +det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er +begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

-

Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som -er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig -bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte -prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart, -særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe -en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og -bruker.

+

Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele +pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til +enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner, +svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active, +og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt +anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og +støttetjenester.

-

Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt, -oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og -attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det -tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som -vil ha det.

+

Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet +Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med +presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter +selges til kommuner.

@@ -233,82 +261,19 @@ vil ha det.

- Automatic proxy configuration with Debian Edu / Skolelinux + First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze
- 13th February 2012 + 19th February 2012
-

New in the Squeeze version of -Debian Edu / Skolelinux is the -ability for clients to automatically configure their proxy settings -based on their environment. We want all systems on the client to use -the WPAD based proxy definition fetched from http://wpad/wpad.dat, to -allow sites to control the proxy setting from a central place and make -sure clients do not have hard coded proxy settings. The schools can -change the global proxy setting by editing -tjener:/etc/debian-edu/www/wpad.dat and the change propagate -to all Debian Edu clients in the network.

- -

The problem is that some systems do not understand the WPAD system. -In other words, how do one get from a WPAD file like this (this is a -simple one, they can run arbitrary code):

- -
-function FindProxyForURL(url, host)
-{
-   if (!isResolvable(host) ||
-       isPlainHostName(host) ||
-       dnsDomainIs(host, ".intern"))
-      return "DIRECT";
-   else
-      return "PROXY webcache:3128; DIRECT";
-}
-
- -

to a proxy setting in the process environment looking like this:

- -
-http_proxy=http://webcache:3128/
-ftp_proxy=http://webcache:3128/
-
- -

To do this conversion I developed a perl script that will execute -the javascript fragment in the WPAD file and return the proxy that -would be used for -http://www.debian.org/, -and insert this extracted proxy URL in /etc/environment and -/etc/apt/apt.conf. The perl script wpad-extract work just -fine in Squeeze, but in Wheezy the library it need to run the -javascript code is no longer -able to build because the C library it depended on is now a C++ -library. I hope someone find a solution to that problem before Wheezy -is frozen. An alternative would be for us to rewrite wpad-extract to -use some other javascript library currently working in Wheezy, but no -known alternative is known at the moment.

- -

This automatic proxy system allow the roaming workstation (aka -laptop) setup in Debian Edu/Squeeze to use the proxy when the laptop -is connected to the backbone network in a Debian Edu setup, and to -automatically use any proxy present and announced using the WPAD -feature when it is connected to other networks. And if no proxy is -announced, direct connections will be used instead.

- -

Silently using a proxy announced on the network might be a privacy -or security problem. But those controlling DHCP and DNS on a network -could just as easily set up a transparent proxy, and force all HTTP -and FTP connections to use a proxy anyway, so I consider that -distinction to be academic. If you are afraid of using the wrong -proxy, you should avoid connecting to the network in question in the -first place. In Debian Edu, the proxy setup is updated using dhcp and -ifupdown hooks, to make sure the configuration is updated every time -the network setup changes.

- -

The WPAD system is documented in a -IETF -draft and a -Wikipedia -page for those that want to learn more.

+

One week delayed due to DVD build problems, we managed today to +wrap up and publish the first release candidate for +Debian Edu / Skolelinux based +on Squeeze. The full announcement is +available +on the project announcement list. Check it out if you need a software +solution for your school.

@@ -321,76 +286,6 @@ page for those that want to learn more.

-
-
- How to figure out which RAID disk to replace when it fail -
-
- 14th February 2012 -
-
-

Once in a while my home server have disk problems. Thanks to Linux -Software RAID, I have not lost data yet (but -I was -close this summer :). But once a disk is starting to behave -funny, a practical problem present itself. How to get from the Linux -device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify -the disk when the computer is turned off? In my case I have SATA -disks with a unique ID printed on the label. All I need is a way to -figure out how to query the disk to get the ID out.

- -

After fumbling a bit, I -found -that hdparm -I will report the disk serial number, which is -printed on the disk label. The following (almost) one-liner can be -used to look up the ID of all the failed disks:

- -
-for d in $(cat /proc/mdstat |grep '(F)'|tr ' ' "\n"|grep '(F)'|cut -d\[ -f1|sort -u);
-do
-    printf "Failed disk $d: "
-    hdparm -I /dev/$d |grep 'Serial Num'
-done
-
- -

Putting it here to make sure I do not have to search for it the -next time, and in case other find it useful.

- -

At the moment I have two failing disk. :(

- -
-Failed disk sdd1:       Serial Number:      WD-WCASJ1860823
-Failed disk sdd2:       Serial Number:      WD-WCASJ1860823
-Failed disk sde2:       Serial Number:      WD-WCASJ1840589
-
- -

The last time I had failing disks, I added the serial number on -labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able -to figure out which disk to take out of the box without having to -remove each disk to look at the physical vendor label. The vendor -label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are -mounted inside my box.

- -

I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux -Software RAID in the -nagios-plugins-standard -debian package would look up this value automatically, as it would -make the plugin a lot more useful when my disks fail. At the moment -it only report a failure when there are no more spares left (it really -should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which -disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.

- -
-
- - - Tags: english, raid. - - -
-
-
-
Skolelinux-intervju: Olav Dahlum @@ -473,25 +368,68 @@ selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.

- First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze + How to figure out which RAID disk to replace when it fail
- 19th February 2012 + 14th February 2012
-

One week delayed due to DVD build problems, we managed today to -wrap up and publish the first release candidate for -Debian Edu / Skolelinux based -on Squeeze. The full announcement is -available -on the project announcement list. Check it out if you need a software -solution for your school.

+

Once in a while my home server have disk problems. Thanks to Linux +Software RAID, I have not lost data yet (but +I was +close this summer :). But once a disk is starting to behave +funny, a practical problem present itself. How to get from the Linux +device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify +the disk when the computer is turned off? In my case I have SATA +disks with a unique ID printed on the label. All I need is a way to +figure out how to query the disk to get the ID out.

+ +

After fumbling a bit, I +found +that hdparm -I will report the disk serial number, which is +printed on the disk label. The following (almost) one-liner can be +used to look up the ID of all the failed disks:

+ +
+for d in $(cat /proc/mdstat |grep '(F)'|tr ' ' "\n"|grep '(F)'|cut -d\[ -f1|sort -u);
+do
+    printf "Failed disk $d: "
+    hdparm -I /dev/$d |grep 'Serial Num'
+done
+
+ +

Putting it here to make sure I do not have to search for it the +next time, and in case other find it useful.

+ +

At the moment I have two failing disk. :(

+ +
+Failed disk sdd1:       Serial Number:      WD-WCASJ1860823
+Failed disk sdd2:       Serial Number:      WD-WCASJ1860823
+Failed disk sde2:       Serial Number:      WD-WCASJ1840589
+
+ +

The last time I had failing disks, I added the serial number on +labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able +to figure out which disk to take out of the box without having to +remove each disk to look at the physical vendor label. The vendor +label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are +mounted inside my box.

+ +

I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux +Software RAID in the +nagios-plugins-standard +debian package would look up this value automatically, as it would +make the plugin a lot more useful when my disks fail. At the moment +it only report a failure when there are no more spares left (it really +should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which +disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.

- Tags: debian edu, english. + Tags: english, raid.
@@ -500,147 +438,175 @@ solution for your school.

- Skolelinux-intervju: Knut Yrvin + Automatic proxy configuration with Debian Edu / Skolelinux
- 21st February 2012 + 13th February 2012
-

I serien med intervjuer av folk i -Skolelinux-miljøet, får vi nå -høre fra nyvalgt leder i foreningen -Fri programvare i -Skolen og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.

+

New in the Squeeze version of +Debian Edu / Skolelinux is the +ability for clients to automatically configure their proxy settings +based on their environment. We want all systems on the client to use +the WPAD based proxy definition fetched from http://wpad/wpad.dat, to +allow sites to control the proxy setting from a central place and make +sure clients do not have hard coded proxy settings. The schools can +change the global proxy setting by editing +tjener:/etc/debian-edu/www/wpad.dat and the change propagate +to all Debian Edu clients in the network.

-

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+

The problem is that some systems do not understand the WPAD system. +In other words, how do one get from a WPAD file like this (this is a +simple one, they can run arbitrary code):

-

Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML -med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av -friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til -åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det -på like vilkår. Nå er det -over -1000 utviklere som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen -forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.

+
+function FindProxyForURL(url, host)
+{
+   if (!isResolvable(host) ||
+       isPlainHostName(host) ||
+       dnsDomainIs(host, ".intern"))
+      return "DIRECT";
+   else
+      return "PROXY webcache:3128; DIRECT";
+}
+
-

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+

to a proxy setting in the process environment looking like this:

-

Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet -med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte -forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som -regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene, -gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å -vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og -lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de -kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av -IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.

+
+http_proxy=http://webcache:3128/
+ftp_proxy=http://webcache:3128/
+
-

Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene -manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter, -kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over -en periode på 5-6 år.

+

To do this conversion I developed a perl script that will execute +the javascript fragment in the WPAD file and return the proxy that +would be used for +http://www.debian.org/, +and insert this extracted proxy URL in /etc/environment and +/etc/apt/apt.conf. The perl script wpad-extract work just +fine in Squeeze, but in Wheezy the library it need to run the +javascript code is no longer +able to build because the C library it depended on is now a C++ +library. I hope someone find a solution to that problem before Wheezy +is frozen. An alternative would be for us to rewrite wpad-extract to +use some other javascript library currently working in Wheezy, but no +known alternative is known at the moment.

-

Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også -viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til -nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne -oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt -arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og -nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie -prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de -frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere -gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og -Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.

+

This automatic proxy system allow the roaming workstation (aka +laptop) setup in Debian Edu/Squeeze to use the proxy when the laptop +is connected to the backbone network in a Debian Edu setup, and to +automatically use any proxy present and announced using the WPAD +feature when it is connected to other networks. And if no proxy is +announced, direct connections will be used instead.

-

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+

Silently using a proxy announced on the network might be a privacy +or security problem. But those controlling DHCP and DNS on a network +could just as easily set up a transparent proxy, and force all HTTP +and FTP connections to use a proxy anyway, so I consider that +distinction to be academic. If you are afraid of using the wrong +proxy, you should avoid connecting to the network in question in the +first place. In Debian Edu, the proxy setup is updated using dhcp and +ifupdown hooks, to make sure the configuration is updated every time +the network setup changes.

-

Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer -på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir -enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare -med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.

+

The WPAD system is documented in a +IETF +draft and a +Wikipedia +page for those that want to learn more.

-

Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen -med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med -LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til -noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe -nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har -rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger -Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå -lisensbetaling til godseid programvare.

+
+
+ + + Tags: debian edu, english. + + +
+
+
+ +
+
+ Skolelinux-intervju: Axel Bojer +
+
+ 7th February 2012 +
+
+

I serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljøet har jeg +fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.

-

De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener -av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti -personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i -Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000 -datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere -kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler -som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux -på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av -PC-er.

+

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

-

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+

Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med +mere.

-

Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra -IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som -snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett -arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i -privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke -siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012, -rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux -Foundation.

+

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

-

Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte -arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært -interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med -Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende -teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg -Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk -for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og -jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.

+

Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville +være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og +prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens +prosjektet vokste til og utviklet seg.

-

Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller -underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som -gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med -motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så -hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir -tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har -blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette -fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.

+

Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med +Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få +en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne +med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at +det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang +tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu

-

Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de -som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for -hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av -boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på -nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte -Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med -Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15 -skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast, -kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter -Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.

+

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare +og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er +at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker +også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å +delta og forme sin egen datahverdag.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye +versjoner.

+ +

Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke +svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at +jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke +var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke +fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen +som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var +KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

-

Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et -Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme -3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det -finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er -det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er -begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.

+

Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox, +Kate, Comix og Konsole. Og +en hel haug andre ved behov :-)

+ +

Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix +siden 2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den +gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på +MComix siden jeg så på så +på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den +også.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

-

Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele -pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til -enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner, -svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active, -og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt -anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og -støttetjenester.

+

Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som +er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig +bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte +prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart, +særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe +en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og +bruker.

-

Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet -Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med -presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter -selges til kommuner.

+

Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt, +oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og +attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det +tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som +vil ha det.

@@ -655,19 +621,44 @@ selges til kommuner.

- Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze + Saving power with Debian Edu / Skolelinux using shutdown-at-night
- 27th February 2012 + 5th February 2012
-

This weekend we wrapped up and published the second release -candidate for Debian Edu / -Skolelinux based on Squeeze. The full announcement did for some -reason not make it the project announcement list, but is -available -from the Debian development announcement list. Check it out if you -need a software solution for your school.

+

Since the Lenny version of +Debian Edu / Skolelinux, a +feature to save power have been included. It is as simple as it is +practical: Shut down unused clients at night, and turn them on again +in the morning. This is done using the +shutdown-at-night Debian package.

+ +

To enable this feature on a client, the machine need to be added to +the netgroup shutdown-at-night-hosts. For Debian Edu, this is done in +LDAP, and once this is in place, the machine in question will check +every hour from 16:00 until 06:00 to see if the machine is unused, and +shut it down if it is. If the hardware in question is supported by +the +nvram-wakeup +package, the BIOS is told to turn the machine back on around 07:00 +- +10 minutes. If this isn't working, one can configure wake-on-lan to +try to turn on the client. The wake-on-lan option is only documented +and not enabled by default in Debian Edu.

+ +

It is important to not turn all machines on at once, as this can +blow a fuse if several computers are connected to the same fuse like +the common setup for a classroom. The nvram-wakeup method only work +for machines with a functioning hardware/BIOS clock. I've seen old +machines where the BIOS battery were dead and the hardware clock were +starting from 0 (or was it 1990?) every boot. If you have one of +those, you have to turn on the computer manually.

+ +

The shutdown-at-night package is completely self contained, and can +also be used outside the Debian Edu environment. For those without a +central LDAP server with netgroups, one can instead touch the file +/etc/shutdown-at-night/shutdown-at-night to enable it. +Perhaps you too can use it to save some power?

@@ -682,54 +673,63 @@ need a software solution for your school.

- Skolelinux-intervju: Frode Danielsen + Third beta version of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze
- 27th February 2012 + 4th February 2012
-

I serien med intervjuer av folk i -Skolelinux-miljøet møter vi -denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som -passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen -av dem bruker Skolelinux i dag.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+

I am happy to announce that finally we managed today to wrap up and +publish the third beta version of +Debian Edu / Skolelinux based +on Squeeze. If you want to test a LDAP backed Kerberos server with +out of the box PXE configuration for running diskless machines and +installing new machines, check it out. If you need a software +solution for your school, check it out too. The full announcement is +available +on the project announcement list.

-

Daglig leder i Hedmark -IKT. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal, -Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte

+

I am very happy to report these changes and improvements since +beta2 (there are more, see announcement for full list):

-

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+
    -

    Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere -sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til -noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue, -Kongsvinger og Nord-Odal.

    +
  • It is now possible to change the pre-configured IP subnet from + 10.0.0.0/8 to something else by using the subnet-change tool after + the installation.
    • -

    Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det? -
    Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

    +
  • Too full partitions are now automatically extended on the Main + Server, based on the rules specified in /etc/fsautoresizetab.
    • -

    Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av -hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.

    +
  • The CUPS queues are now automatically flushed every night, and all + disabled queues are restarted every hour. This should cut down on + the amount of manual administration needed for printers.
    • -

    Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

    +
  • The set of initial users have been changed. Now a personal user + for the local system administrator is created during installation + instead of the previously created localadmin and super-admin users, + and this user is granted administrative privileges using group + membership. This reduces the number of passwords one need to keep + up to date on the system.
    • -

    Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre -løsninger.

    +
-

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

+

The new main server seem to work so well that I am testing it as my +private DNS/LDAP/Kerberos/PXE/LTSP server at home. I will use it look +for issues we could fix to polish Debian Edu even further before the +final Squeeze release is published.

-

Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi -basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp -under dette.

+

Next weekend the project organise a +developer +gathering in Oslo. We will continue the work on the Squeeze +version, and start initial planning for the Wheezy version. Perhaps I +will see you there?

- Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: debian edu, english.