Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det -tekniske sporet på konferansen Go Open -2009 å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt -å dømme blir det disse 9:
- --
+
- "Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med - Jon "maddog" Hall -
- OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN -
- "The inner workings of the OpenStreetmap project and the - technology used" med Andy Allan -
- Coreboot-relatert med Peter Stuge -
- "Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen -
- RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker -
- "Developers guide to server-side productivity and fun using open - source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra - JavaBin-miljøet -
- "G(et)it NÃ¥!" med Marcus Ramberg -
- Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch - Trachtenberg +
Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a +very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the +simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on +open network protocols and open exchange/storage formats, not applications. +Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and +thus one want to make it easy to change application and vendor, while +avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or +application.
-This approach make it possible to replace the client applications +independently of the server applications. One can even allow users to +use several different applications as long as they handle the selected +protocol and format. In the normal case, only one client application +is recommended and users only get help if they choose to use this +application, but those that want to deviate from the easy path are not +blocked from doing so.
-It also allow us to replace the server side without forcing the +users to replace their applications, and thus allow us to select the +best server implementation at any moment, when scale and resouce +requirements change.
-De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer -forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program -flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall -stort.
+I strongly recommend standardizing - on open network protocols and +open formats, but I would never recommend standardizing on a single +application that do not use open network protocol or open formats.
Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å -bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som -gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen -blir Creative -Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge. Jeg er veldig -glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til -Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart -på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak -i denne sammenhengen.
+I'm sitting on the train going home from this weekends Debian +Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the +desktop, and looked into the dynamic service location protocol +implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost +30 people participated, and I believe it was a great environment to +get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the +development of the Sugar educational platform, presented his stuff and +also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that +his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we +agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a +standalone application it would be great for Debian Edu. We also +tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that +proved to be too hard for us. The application seem to need more work +before it is ready for me. I look forward to getting home and relax +now. :)
I går -lanserte -NUUGs videogruppe -Frikanalen med -åpne -standarder, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne -endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som -Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å -kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig -glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle -kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS -Silverlight for å spille av opptakene.
- -Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke -helt slik foreningen à pen kanal planla det for mange år siden, noe som -er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en -rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere -foreningen à pen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over -konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
+The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from +optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in +LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with +some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC +specification handle the content of a lot of system databases, but do +not handle DNS zones and DHCP configuration.
-I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede -av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye -religiøst sludder, fra -vandring -i jerusalem via -religiøst -vinklede nyheter til -kreasjonisk -retorikk, men også fine -dokumentarer -om redningsselskapet og -interessante -tegneserieanmeldelser. Det jeg derimot har hatt størst glede av, -er +
In Debian Edu/Skolelinux, +we would like to store information about users, SMB clients/hosts, +filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration, +and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common, +but with the current LDAP schemas it is not possible to have one +object per entity. For example, one need to have at least three LDAP +objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with +DNS information and another with DHCP information. The schemas +provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP +object. In addition, it is impossible to implement quick queries for +netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented. +It just do not scale. I believe it is time for a few RFC +specifications to cleam up this mess.
-jul -i studentrådet, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper -NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess. +I would like to have one LDAP object representing each computer in +the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP +(mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place. +It need to be efficently stored to make sure it scale well.
-Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og -i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig -montert, og elektronikken er ogsÃ¥ nesten ferdig loddet. Det ser ut -til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen smÃ¥feil, -der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser -antagelig det ene problemet med Ã¥ borre noen ekstra hull til skruver i -en plastdelen som trenger Ã¥ festes. Det andre problemet hÃ¥per jeg Ã¥ -fÃ¥ hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Ãstfold til Ã¥ løse. -Høgskolen er igang med Ã¥ bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og -er kommet litt lenger enn meg. De kan forhÃ¥pentligvis skrive ut den -delen jeg mangler pÃ¥ denne.
+I would also like to have a quick way to map from a user or +computer and to the net group this user or computer is a member.
-Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av -min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding -enn meg. Jeg fikk i dag testet -stepper -motordriveren (v1.1), og det fungerte. Jeg møtte et lite problem -med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å -fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som -beskrevet på -reprap-sidene -om PC-strømforsyninger. Jeg møtte også et annet problem med -Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på -Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant -vha. et Google-søk -tipset -meg om at en nedgradering -til versjon -0012 kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen -snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om -reprap-en kvikner til.
+Active Directory have done a better job than unix heads like myself +in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a +new IETF work group?
Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen -fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år. -Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.
- -Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler? -Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en -ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens -oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det -vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan -lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i -ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så -interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer -domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er -tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det -ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk -domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i -rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke -publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.
- -En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet -eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er -kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives. -Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært -publisert offentlig på web.
+Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte +jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som +benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder +standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt +nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes +som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS +LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active +Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra +IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er +mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be +om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt +med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen +fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte +LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å +fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at +Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han +mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne +tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt +jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer +LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den +egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi +måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet +fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om +hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er +vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som +bestemmer hva en gitt standard innebærer.
-Jeg kom over bloggposten -"Newspapers -and Thinking the Unthinkable" som jeg synes forklarer godt hva som -skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende -forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger -eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
+Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles +om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den +type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En +standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det +er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan +f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles +oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også +standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av +dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til +enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til, +da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal +gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg +for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å +unngå dette dumme.
-I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med -z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som -skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere -z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med -reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med -testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele -fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte -å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte -ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående -å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke -har nok kraft til å få hele akslingen til å -rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et -annet problem med monteringen så langt. Under testingen -begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av -reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til -å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller -muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å -finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt -må strammes skikkelig til før første -utskrift.
+En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på +enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en +skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette +tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en +kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en +planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også +typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå +- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
-Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg -egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under -limingen, som -beskrevet -på reprap-wikien. Er blitt tipset om svart superlim som er -elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size -Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom -fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut -hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva -limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
+Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen +standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og +dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det +endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert - +opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi +et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt +melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan +opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette. +De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne +standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den. +Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i +offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i +sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en +opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning +fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan +straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem +som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant +er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer +standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er +dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til +spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på +den måten.
+ +Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med +verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en +slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men +det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs +for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre +hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle +kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det +ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver +sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av +finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike +vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som +gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve +sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker +alle som ønsker å beholde den muligheten.
+ +En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en +komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at +ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det +holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til +spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk. +Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene, +nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha +komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk +av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte -jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som -benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder -standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt -nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes -som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS -LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active -Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra -IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er -mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be -om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt -med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen -fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte -LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å -fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at -Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han -mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne -tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt -jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer -LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den -egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi -måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet -fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om -hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er -vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som -bestemmer hva en gitt standard innebærer.
+I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med +z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som +skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere +z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med +reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med +testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele +fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte +å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte +ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående +å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke +har nok kraft til å få hele akslingen til å +rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et +annet problem med monteringen så langt. Under testingen +begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av +reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til +å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller +muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å +finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt +må strammes skikkelig til før første +utskrift.
-Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles -om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den -type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En -standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det -er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan -f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles -oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også -standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av -dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til -enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til, -da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal -gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg -for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å -unngå dette dumme.
+Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg +egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under +limingen, som +beskrevet +på reprap-wikien. Er blitt tipset om svart superlim som er +elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size +Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom +fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut +hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva +limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
-En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på -enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en -skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette -tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en -kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en -planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også -typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå -- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
+Jeg kom over bloggposten +"Newspapers +and Thinking the Unthinkable" som jeg synes forklarer godt hva som +skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende +forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger +eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
-Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen -standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og -dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det -endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert - -opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi -et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt -melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan -opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette. -De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne -standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den. -Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i -offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i -sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en -opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning -fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan -straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem -som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant -er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer -standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er -dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til -spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på -den måten.
+Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen +fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år. +Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.
-Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med -verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en -slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men -det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs -for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre -hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle -kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det -ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver -sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av -finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike -vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som -gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve -sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker -alle som ønsker å beholde den muligheten.
+Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler? +Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en +ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens +oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det +vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan +lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i +ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så +interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer +domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er +tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det +ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk +domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i +rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke +publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.
-En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en -komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at -ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det -holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til -spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk. -Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene, -nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha -komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk -av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
+En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet +eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er +kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives. +Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært +publisert offentlig på web.
The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from -optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in -LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with -some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC -specification handle the content of a lot of system databases, but do -not handle DNS zones and DHCP configuration.
+Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og +i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig +montert, og elektronikken er ogsÃ¥ nesten ferdig loddet. Det ser ut +til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen smÃ¥feil, +der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser +antagelig det ene problemet med Ã¥ borre noen ekstra hull til skruver i +en plastdelen som trenger Ã¥ festes. Det andre problemet hÃ¥per jeg Ã¥ +fÃ¥ hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Ãstfold til Ã¥ løse. +Høgskolen er igang med Ã¥ bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og +er kommet litt lenger enn meg. De kan forhÃ¥pentligvis skrive ut den +delen jeg mangler pÃ¥ denne.
-In Debian Edu/Skolelinux, -we would like to store information about users, SMB clients/hosts, -filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration, -and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common, -but with the current LDAP schemas it is not possible to have one -object per entity. For example, one need to have at least three LDAP -objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with -DNS information and another with DHCP information. The schemas -provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP -object. In addition, it is impossible to implement quick queries for -netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented. -It just do not scale. I believe it is time for a few RFC -specifications to cleam up this mess.
+Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av +min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding +enn meg. Jeg fikk i dag testet +stepper +motordriveren (v1.1), og det fungerte. Jeg møtte et lite problem +med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å +fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som +beskrevet på +reprap-sidene +om PC-strømforsyninger. Jeg møtte også et annet problem med +Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på +Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant +vha. et Google-søk +tipset +meg om at en nedgradering +til versjon +0012 kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen +snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om +reprap-en kvikner til.
-I would like to have one LDAP object representing each computer in -the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP -(mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place. -It need to be efficently stored to make sure it scale well.
+I går +lanserte +NUUGs videogruppe +Frikanalen med +åpne +standarder, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne +endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som +Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å +kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig +glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle +kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS +Silverlight for å spille av opptakene.
-I would also like to have a quick way to map from a user or -computer and to the net group this user or computer is a member.
+Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke +helt slik foreningen à pen kanal planla det for mange år siden, noe som +er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en +rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere +foreningen à pen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over +konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
-Active Directory have done a better job than unix heads like myself -in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a -new IETF work group?
+I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede +av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye +religiøst sludder, fra +vandring +i jerusalem via +religiøst +vinklede nyheter til +kreasjonisk +retorikk, men også fine +dokumentarer +om redningsselskapet og +interessante +tegneserieanmeldelser. Det jeg derimot har hatt størst glede av, +er + +jul +i studentrådet, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper +NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
I'm sitting on the train going home from this weekends Debian -Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the -desktop, and looked into the dynamic service location protocol -implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost -30 people participated, and I believe it was a great environment to -get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the -development of the Sugar educational platform, presented his stuff and -also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that -his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we -agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a -standalone application it would be great for Debian Edu. We also -tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that -proved to be too hard for us. The application seem to need more work -before it is ready for me. I look forward to getting home and relax -now. :)
+Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å +bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som +gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen +blir Creative +Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge. Jeg er veldig +glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til +Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart +på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak +i denne sammenhengen.
Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a -very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the -simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on -open network protocols and open exchange/storage formats, not applications. -Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and -thus one want to make it easy to change application and vendor, while -avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or -application.
+Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det +tekniske sporet på konferansen Go Open +2009 å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt +å dømme blir det disse 9:
-This approach make it possible to replace the client applications -independently of the server applications. One can even allow users to -use several different applications as long as they handle the selected -protocol and format. In the normal case, only one client application -is recommended and users only get help if they choose to use this -application, but those that want to deviate from the easy path are not -blocked from doing so.
+-
-
- "Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med + Jon "maddog" Hall +
- OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN +
- "The inner workings of the OpenStreetmap project and the + technology used" med Andy Allan +
- Coreboot-relatert med Peter Stuge +
- "Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen +
- RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker +
- "Developers guide to server-side productivity and fun using open + source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra + JavaBin-miljøet +
- "G(et)it NÃ¥!" med Marcus Ramberg +
- Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch + Trachtenberg -
It also allow us to replace the server side without forcing the -users to replace their applications, and thus allow us to select the -best server implementation at any moment, when scale and resouce -requirements change.
+I strongly recommend standardizing - on open network protocols and -open formats, but I would never recommend standardizing on a single -application that do not use open network protocol or open formats.
+De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer +forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program +flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall +stort.