X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/503eaa90b477154d9c9caeb7258eaf45ff05fcc7..df1b8578e63b5f347dfbe14b9e1741b47143d1af:/blog/archive/2012/07/index.html diff --git a/blog/archive/2012/07/index.html b/blog/archive/2012/07/index.html index 067278c9d2..9d0b6a8f91 100644 --- a/blog/archive/2012/07/index.html +++ b/blog/archive/2012/07/index.html @@ -21,6 +21,1386 @@

Entries from July 2012.

+
+
+ Best way to create a docbook book? +
+
+ 31st July 2012 +
+
+

I tried to send this text to the +docbook-apps +mailing list at lists.oasis-open.org, but it only accept messages +from subscribers and rejected my post, and I completely lack the +bandwidth required to subscribe to another mailing list, so instead I +try to post my message here and hope my blog readers can help me +out.

+ +

I am quite new to docbook processing, and am climbing a steep +learning curve at the moment.

+ +

To give you some background, I am working on a Norwegian +translation of the book Free Culture by Lawrence Lessig, and I use +docbook to handle the process. The files to build the book are +available from +github. +The book got around 400 pages with parts, images, footnotes, tables, +index entries etc, which has proven to be a challenge for the free +software docbook processors. My build platform is Debian GNU/Linux +Squeeze.

+ +

I want to build PDF, EPUB and HTML version of the book, and have +tried different tool chains to do the conversion from docbook to these +formats. I am currently focusing on the PDF version, and have a few +problems.

+ + + +

So I wonder, what would be the best way to create the PDF version +of this book? Are some of the bugs found above solved in new or +experimental versions of some docbook tool chain?

+ +

What about HTML and EPUB versions?

+ +
+
+ + + Tags: docbook, english, freeculture. + + +
+
+
+ +
+
+ OOXML og standardisering +
+
+ 25th July 2012 +
+
+

DIFI har +en +høring gående om ny versjon av statens standardkatalog, med frist +2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO +OOXML. I den anledning minnes jeg +notatet +FAD skrev da versjon 2 av standardkatalogen var under +utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av +frie og åpne standarder.

+ +

Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det +brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av +ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som +dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte +støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen +var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en +ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i +henhold til ISO-spesifikasjonen.

+ +

ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om +kommentaren er oppdatert) i følge +Inigo +Surguy feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør +det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for +ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter +selv, men ser at +Microsoft +har laget en validator som jeg ikke kan teste da den kun er +tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt +Office-O-Tron som +er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i +formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i +henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært +interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er +gyldige ISO OOXML-dokumenter.

+ +
+
+ + + Tags: norsk, nuug, standard. + + +
+
+
+ +
+
+ Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do +
+
+ 21st July 2012 +
+
+

I reported earlier that I am working on +a +norwegian version of the book +Free Culture by Lawrence Lessig. +Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders +Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a +PDF and EPUB version of this book are available from +github.

+ +

I am happy to report that the draft for the first two chapters +(preface, introduction) is complete, and three other chapters are also +completely translated. This completes 26 percent of the number of +strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74 +percent left to translate. A graph of the progress is present at the +bottom of the github project page. There is still room for more +contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if +you got time and are willing to help make this book make it to +print. :)

+ +

The book translation framework could also be a good basis for other +translations, if you want the book to be available in your +language.

+ +
+
+ + + Tags: docbook, english, freeculture, nuug, opphavsrett. + + +
+
+
+ +
+
+ Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt) +
+
+ 19th July 2012 +
+
+

Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever +fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og +med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle +sin aktivitet. Her er det jeg svarte:

+ +

+

Jada, Skolelinux-prosjektet +lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen +Debian Edu som er det +internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av +medlemsforeningen +Fri programvare i +Skolen, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell +support på løsningen (Skolelinux +Drift AS, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på +epostlisten +debian-edu@lists.debian.org +(og debian-edu-announce) og +melder deg inn i +foreningen for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det +planlegges +utviklersamlinger +i august og utover høsten.

+ +

Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som +bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)

+ +

Jeg antar du har funnet +bloggserien +min med intervjuer. Det er antagelig også interessant for deg å +følge med på Planet +Skolelinux.

+ +

Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere +Ã¥ finne...

+

+

Herved gjort. :)

+ +
+
+ + + Tags: debian edu, norsk. + + +
+
+
+ +
+
+ Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig +
+
+ 16th July 2012 +
+
+

I am currently working on a +project +to translate the book +Free Culture by Lawrence Lessig +to Norwegian. And the source we base our translation on is the +docbook version, to +allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for +this to work well the docbook source document need to be properly +tagged. The source files of this project is available from +github.

+ +

The problem is that the docbook source have flaws, and we have +no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a +docbook expert somewhere that is interested in helping us create a +well tagged docbook version of the book, and adjust our build process +for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a +well tagged English version (our source document), and make it a lot +easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want +to help, please get in touch with me or fork the github project and +send pull requests with fixes. :)

+ +
+
+ + + Tags: docbook, english, freeculture, nuug, opphavsrett. + + +
+
+
+ +
+
+ Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar" +
+
+ 15th July 2012 +
+
+

Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet +«Free Software, +"free" as in "free speech", not as in "free beer"». Men det er +ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen +gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri +programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det +går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er +igang +med å oversette Free Culture +av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre +oversettelse.

+ +

Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller +fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir +oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i +"fri bar"».

+ +

Noen som har bedre forslag?

+ +

Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for +begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør +NUUGs +lille folder om temaet.

+ +
+
+ + + Tags: freeculture, norsk, nuug. + + +
+
+
+ +
+
+ Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter! +
+
+ 11th July 2012 +
+
+

Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var +det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan +Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar +og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige +representanter fikk en norsk utgave av boken +Free Culture av Lawrence Lessig +som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å +prioritere utvikling i +Skolelinux-prosjektet i +stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke +ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til +bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i +sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til +fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling +i debatten.

+ +

Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for +trykking med en av de mange +trykk på +forespørsel-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking +til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med +oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om +publisering når boka er ferdig? Kommentarene til +Eirik +Newth og +Espen +Andersen om erfaringene med selvpublisering og trykk på +forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at +Lulu er en grei leverandør av +trykketjenester til prosjektet.

+ +

Jeg har satt opp +et +Github-prosjekt for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg +fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage +oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har +kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og +oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige +oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar +byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte +teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt +igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk +til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene +boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få +oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av +høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og +konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å +gjennomføre oversettelsen.

+ +

Økonomien i dette er ikke avskrekkende. 169 +stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få +bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i +følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider +det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format), +så jeg gjettet på 400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten 400 +sider. For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på +ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en +sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og +porto, som antagelig kommer på like mye.

+ +

Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt +og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet +slik at du kan oppdatere direkte.

+ +
+
+ + + Tags: docbook, freeculture, norsk, nuug, opphavsrett. + + +
+
+
+ +
+
+ Debian Edu interview: George Bredberg +
+
+ 9th July 2012 +
+
+

The Debian Edu / +Skolelinux project have users all over the globe, but until +recently we have not known about any users in Norway's neighbour +country Sweden. This changed when George Bredberg showed up in March +this year on the mailing list, asking interesting questions about how +to adjust and scale the just released +Debian Edu +Wheezy setup to his liking. He granted me an interview, and I am +happy to share his answers with you here.

+ +

Who are you, and how do you spend your days?

+ +

I'm a 44 year old country guy that have been working 12 years at +the same school as 50% IT-manager and 50% Teacher. My educational +background is fil.kand in history and religious beliefs, an exam as a +"folkhighschool" teacher, that is, for teaching grownups. In +Norwegian I believe it's called "Vuxenupplaring". I also have a master +in "Technology and social change". So I'm not really a tech guy, I +just like to study how humans and technology interact and that is my +perspective when working with IT.

+ +

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?

+ +I have followed the Skolelinux project for quite some time by +now. Earlier I tested out the K12-LTSP project, which we used for some +time, but I really like the idea of having a distribution aimed to be +a complete solution for schools with necessary tools integrated. When +K12-LTSP abandoned that idea some years ago, I started to look more +seriously into Skolelinux instead. + +

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +The big point of Skolelinux to me is that it is a complete +distribution, ready to install. It has LDAP-support, MS Windows +integration tools and so forth already configured, saving an +administrator a lot of time and headache. We were using another Linux +based thin-client system called Thinlinc, that has served us very +well. But that Skolelinux is based on VNC and LTSP, to me, is better +when it comes to the kind of multimedia used in schools. That is +showing videos from Youtube or educational TV. It is also easier to +mix thin clients with workstations, since the user settings will be the +same. In our VNC-based solution you had to "beat around the bush" by +setting up a second, hidden, home-directory for user settings for the +workstations, because they will be different from the ones used on the +thin clients. Skolelinux support for diskless workstations are very +convenient since a school today often need to use a class room +projector showing videos in full screen. That is easily done with a +small integrated media computer running as a diskless workstation. You +have only two installs to update and configure. One for the thin +clients and one for the workstations. Also saving a lot of time. Our +old system was also based on Redhat and CentOS. They are both very +nice distributions, but they are sometimes painfully slow when it +comes to updating multimedia support and multimedia programs (even +such as Gimp), leaving us with a bit "oldish" applications. Debian is +quicker to update. + +

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

Debian is a bit too quick when it comes to updating. As an example +we use old HP terminals as thinclients, and two times already this +year (2012) the updates you get from the repositories has stopped +sound from working with them. It's a kernel/ALSA issue. So you have +to be more careful properly testing the updates before you run them in +a production environment. This has never happened with CentOS.

+ +

I also would like to be able to set my own domain-settings at +install time. In Skolelinux they are kind of hard coded into the +distribution, when it comes to LDAP and at least samba integration. +That is more a cosmetic/translation issue, and not a real problem. +Running MS Windows applications within the Skolelinux environment needs +to be better supported. That is, running them seamlessly via RDP, and +support for single-sign on. That will make the transition to free +software easier, because you can keep the applications you really +need. No support will make it impossible if you work in a school where +some applications can't be open source. As for us we really need to +run Adobe InDesign in our journalist classes. We run a journalist +education, and is one of the very few non university ones that is ok:d +by Svenska journalistförbundet (Swedish journalist association). Our +education gives the pupils the right of membership there, once they +are done. This is important if you want to get a job.

+ +

Adobe InDesign is the program most commonly used in newspapers and +magazines. We used Quark Express before, but they seem to loose there +market to Adobe. The only "equivalent" to InDesign in the opensource +world is Scribus, and its not advanced enough. At least not according +to the teacher. I think it would be possible to use it, because they +are not supposed to learn a program, they are supposed to learn how to +edit and compile a newspaper. But politically at our school we are not +there yet. And Scribus lacks a lot of things you find i InDesign.

+ +

We used even a windows program for sound editing when it comes to +the radio-journalist part. The year to come we are going to try +Audacity. That software has the same kind of limitations compared to +Adobe Audition, but that teacher is a bit more open minded. We have +tried Ardour also, but that instead is more like a music studio +program, not intended for the kind of editing taking place in a radio +studio. Its way to complex and the GUI is to scattered when you only +want to cut, make pass-overs, add extra channels and normalise. Those +things you can do in Audacity, but its not as easy as in Audition. You +have to do more things manually with envelopes, and that is a bit old +fashion and timewasting. Its also harder to cut and move sound from +one channel to another, which is a thing that you do frequently +because you often find yourself needing to rearrange parts of the +sound file.

+ +

So, I am not sure we will succeed in replacing even Audition, but we +will try. The problem is the students have certain expectations when +they start an education towards a profession. So the programs has to +look and feel professional. Good thing with radio, there are many +programs out there, that radio studios use, so its not as standardised +as Newspaper editing. That means, it does not really matter what +program they learn, because once they start working they still have to +learn the program the studio uses, so instead focus has to be to learn +the editing part without to much focus on a specific software.

+ +

Which free software do you use daily?

+ +

Myself I'm running Linux Mint, or Ubuntu these days. I use almost +only open source software, and preferably Linux based. When it comes +to most used applications its OpenOffice, and Firefox (of course ;) +)

+ +

Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

+ +

To get schools to use free software there has to be good open +source software that are windows based, to ease the transition. But +it's also very important that the multimedia support is working +flawlessly. The problems with Youtube, Twitter, Facebook and whatever +will create problems when it comes to both teachers and +students. Economy are also important for schools, so using thin +clients, as long as they have good multimedia support, is a very good +idea. It's also important that the open source software works even for +the administration. It's hard to convince the teachers to stick with +open source, if the principal has to run Windows. It also creates a +problem if some classes has to use Windows for there tasks, since that +will create a difference in "status" between classes, so a good +support for running windows applications via the thin client (Linux) +desktop is essential. At least at our school, where we have mixed +level of educations, from high-school to journalist-school.

+ +

Update 2012-07-09 08:30: Paul Wise tipped me on IRC about three +useful sources related to Free Software for radio stations: the LWN +article Radio station +management with Airtime, +Airtime which +claim to be a Free open source radio automation software and +Rivendell which claim to +be complete radio broadcast automation solution. All of them seem +useful to the aspiring radio producer.

+ +
+
+ + + Tags: debian edu, english, intervju. + + +
+
+
+ +
+
+ Why do schools waste money on IT? +
+
+ 8th July 2012 +
+
+

In the Debian Edu / Skolelinux project, we have realised that one +of the major blockers for the project success is the purchasing skills +in schools and municipalities. We provide what the happy users of +Debian Edu / Skolelinux say they need and to a lower cost than the +alternatives, and yet so few schools decide to use our solution. I +was pleased to discover the same observation done by mySociety and Tom +Steinberg in his blog post +"Can +you recognize the million pound chair?". Read it and weep for the +spending of your tax money.

+ +

Of course there are other factors involved as well, like our +projects bad marketing skills and the Linux community fragmentation +causing worry with the people on the outside, so we as a project need +to keep working hard to gain users, but it is a up-hill battle when +public decision makers are unable to understand computer system +purchases.

+ +
+
+ + + Tags: debian edu, english. + + +
+
+
+ +
+
+ Free Timetabling Software - nice free software +
+
+ 7th July 2012 +
+
+

Included in Debian Edu / +Skolelinux is a large collection of end user and school specific +software. It is one of the packages not installed by default but +provided in the Debian archive for schools to install if they want to, +is a system to automatically plan the school time table using +information about available teachers, classes and rooms, combined with +the list of required courses and how many hours each topic should +receive. The software is + +named FET, and it provide a +graphical user interface to input the required information, save the +result in a fairly simple XML format, and generate time tables for +both teachers and students. It is available both for +Linux, MacOSX and +Windows.

+ +

This is the +feature list, liftet from the project web site:

+ +

+ +

I have not used it myself, as I am not involved in time table +planning at a school, but it seem to work fine when I test it. If you +need to set up your schools time table, and is tired of doing it +manually, check it out. + +A quick summary on how to use it can be found in +a +blog post from MarvelSoft. If you find FET useful, please provide +a recipe for the Debian Edu project in the +Debian Edu HowTo +section.

+ +
+
+ + + Tags: debian edu, english. + + +
+
+
+ +
+
+ Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video +
+
+ 5th July 2012 +
+
+

I føljetongen om H.264 +forlot +jeg leserne i undring om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om +hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos +MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega, +og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:

+ +

+

Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000 +
From: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com> +
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> +
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

+ +

Dear Mr. Reinholdtsen,

+ +

Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the +office, so it will be my pleasure to assist you.

+ +

Per your request, attached please find an electronic copy of the +AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of +the License is provided as a convenience and for informational +purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies +provided by MPEG LA may be used.

+ +

To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website +according to each program. The lists are in alphabetical order, so it +is very easy to search.

+ +

I hope that this was helpful. If we can be of additional +assistance, please let me know.

+ +

Kind regards,

+ +

Sidney A. Wolf +
Manager, Global Licensing +
MPEG LA

+

+ +

Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få +et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et +som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning +fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg +opp med et spørsmål om dette var greit.

+ +

+

Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200 +
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
To: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com> +
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> +
Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

+ +

Thank you for your reply.

+ +

[Sidney Wolf] +
> Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC +
> Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of +
> the License is provided as a convenience and for informational +
> purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies +
> provided by MPEG LA may be used.

+ +

This is useful for me to learn, but the reason I asked for the +Internet address of the licensing document was to ensure I could +publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here +in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do +the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it +is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for +others to read?

+ +

> To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website +
> according to each program. The lists are in alphabetical order, so +
> it is very easy to search.

+ +

I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the +list of Licensees. I do not know the name of all companies and +organisations in Norway, and thus do not know how to locate the +Norwegian ones on that list.

+ +

> I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance, +
> please let me know.

+ +

Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.

+ +

-- +
Happy hacking +
Petter Reinholdtsen

+

+ +

Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de +mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til +i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA. + +

+

Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000 +
From: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com> +
To: 'Petter Reinholdtsen' <pere (at) hungry.com> +
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> +
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

+ +

Dear Mr. Reinholdtsen,

+ +

Thank you for your reply.

+ +

We appreciate the additional explanation you have provided and for +asking our permission to publish the electronic copy of the License in +advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the +electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore, +please feel free to send interested parties to the AVC portion of our +website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for +their further reference.

+ +

As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good +standing on our website according to each program. Due to the large +volume of Licensees, it would be administratively impractical to +provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am +afraid we are not in a position to assist you with your request.

+ +

Kind regards,

+ +

Sidney A. Wolf +
Manager, Global Licensing +
MPEG LA

+

+ +

Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter +setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has +been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC +Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen, +og lokalisere en kopi fra 2007 av +lisensavtalen +mellom MPEG-LA og DivX, Inc., slik at mine lesere kan se hvordan +avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe +har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.

+ +

Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra +MPEG-LA.

+ +

Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få +klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig +interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen +"MPEG-LA +answers some questions about AVC/H.264 licensing. Anbefales!

+ +
+
+ + + Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web. + + +
+
+
+ +
+
+ Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal? +
+
+ 5th July 2012 +
+
+

I forbindelse med NUUG-prosjektet for å +lage +en samlet postjournal, har jeg som tidligere nevnt +samlet +inn leveringstidspunkt for de ulike leverandørene av postjournaler +til DIFIs Offentlig Elektronisk +Postjournal. +Leveringsfrekvensen +ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden +jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14

+ + + + + + + + + + + + + +
agency dayfreq count(*) lastdelivery
Norges geologiske undersøkelse 27.0866579862 4 2012-07-02T00:00:00
Kompetansesenter for distriktsutvikling 18.4488773149 3 2012-06-20T00:00:00
Toll- og avgiftsdirektoratet 18.4488773149 3 2012-07-04T00:00:00
Departementenes servicesenter 18.0866579862 4 2012-06-29T00:00:00
Medietilsynet 14.5866579862 4 2012-07-04T00:00:00
Politidirektoratet 14.3366579862 4 2012-06-20T00:00:00
Fredskorpset 12.4693263889 5 2012-06-22T00:00:00
Kunnskapsdepartementet 11.2693263889 5 2012-07-05T00:00:00
Statens legemiddelverk 10.4780902778 7 2012-06-29T00:00:00
Norsk Akkreditering 10.4488773149 3 2012-07-02T00:00:00
+ +

Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til +den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens, +og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som +et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige +postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.

+ +

Norges geologiske undersøkelse

+ +

+

Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal? +
Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200

+ +

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig +Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte +postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig +Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?

+ +
+ +

Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal? +
Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200

+ +

Hei

+ +

NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med +oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken +og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer +vi til OEP 1 gang i uken.

+

+ +

Medietilsynet

+

+

Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal? +
Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200

+ +

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig +Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet +leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere +til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens +leveringfrekvens?

+ +
+

Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal? +
Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000

+ +

Hei!

+ +

Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi +tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i +løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens +leveringsfrekvens.

+

+ +

Kunnskapsdepartementet

+

+

Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? +
Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200

+ +

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig +Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert +postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor +ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk +Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?

+ +
+ +

Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? +
Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200

+ +

Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre +institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en +dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen +gikk tapt.

+ +

[... kopi av opprinnelig epost ...]

+ +
+

Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? +
Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000

+ +

Hei!

+ +

Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers +forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere +OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den +etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på +journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor +offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker +tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere +offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi +gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på +plass de manglende journalene.

+ +

+ + +

Norsk Akkreditering

+

+

Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal? +
Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200

+ +

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til +Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang +Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk +Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere +fornøyd med dagens leveringfrekvens?

+ +
+ +

Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal? +
Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200

+ +

Hei,

+ +

Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i +uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.

+

+ +

Toll- og avgiftsdirektoratet

+

+

Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200 +
Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?

+ + +

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til +Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang +Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at +siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og +avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens +leveringfrekvens?

+ +
+ +

Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000 +
Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?

+ +

Til: Petter Reinholdtsen

+ +

Det vises til din e-post av 3. juli 2012.

+ +

Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke +(hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har +stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.

+ +

Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene +ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi +har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal +kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil +bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.

+ +

Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.

+

+ +

Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra +alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at +det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser +at det er interesse for leveringen til OEP.

+ +
+
+ + + Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + + +
+
+
+ +
+
+ Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet +
+
+ 4th July 2012 +
+
+ I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med +spørmål om hvorfor Frikanalen +er kryptert på RiksTV. De toer sine hender: + +

+

Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000 +
From: Arve Lindboe <Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no> +
To: Petter Reinholdtsen +
CC: Arthur Garnes <Arthur.Garnes (at) rikstv.no>, + postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no +
Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn

+ +

Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV, +Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av +1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.

+ +

For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse +tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for +opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av +pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs +kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig +uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor +NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i +konsesjonen.

+ +

Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og +administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for +NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de +spørsmålene De reiser i tilknytning til det.

+ +

Mvh

+ +

Arve Lindboe

+ +

rådgiver, +
Medietilsynet

+

+ +

Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt +krypteringen av Frikanalen.

+ +
+
+ + + Tags: frikanalen, norsk, nuug, video. + + +
+
+
+ +
+
+ Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address? +
+
+ 3rd July 2012 +
+
+

In the NUUG FiksGataMi +project (Norwegian version of +FixMyStreet from +mySociety), we have discovered +a problem with the municipalities using +Zimbra. When FiksGataMi send a +problem report to the government, the email From: address is set to +the address of the person reporting the problem, while envelope sender +is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make +sure the municipality send any replies to the person reporting the +problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG. +This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using +Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to +send an automatic reply to report that the message has been received, +and this message is sent to the envelope sender and not the address in +the From: header.

+ +

This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs +request-tracker instance instead of to the person reporting the +problem. We can not really change the envelope sender address, as +this would make it impossible for us to discover when there are +problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in +contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing +to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better +behaviour.

+ +

The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according +to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation +messages are sent to the envelope sender and not to the From: address. +But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave +differently. Anyone know? Please let us know at +fiksgatami +(at) nuug.no.

+ +
+
+ + + Tags: english, fiksgatami, nuug. + + +
+
+
+ +
+
+ Xocai - sjokolade uten helse i hver bit +
+
+ 3rd July 2012 +
+
+

Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant +historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem +helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med +trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som +forteller historien:

+ +

+ +

Historien er så interessant at selgerne fortjener +Streisand-effekten

+ +
+
+ + + Tags: norsk, skepsis. + + +
+
+
+ +
+
+ Hvem samler inn flest bensinpriser? +
+
+ 2nd July 2012 +
+
+

For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det +enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å +bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive +tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens +Drivstoffpriser.no, +Bitfactorys +Bensinpris-app, +og Dinsides +prisliste. +Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle +hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni +2012:

+ +

+ + + + +
TjenesteAntall målinger i juni 2012
Bitfactorys bensinpris-app7687
Drivstoffpriser.no1788
Dinsides prisliste322

+ +

Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de +andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å +gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600 +bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30 +* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle +bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha +komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør +prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.

+ +

Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har +historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig +å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget +en +SQLite-database med alle prisene samlet inn der, som oppdateres +jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser +hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert +med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det +første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens +drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent +deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.

+ + +
+ + + Tags: drivstoffpriser, norsk, scraperwiki. + + +
+ +
+
-
- -
- 2nd July 2012 -
-
-

For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det -enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å -bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive -tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens -Drivstoffpriser.no, -Bitfactorys -Bensinpris-app, -og Dinsides -prisliste. -Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle -hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni -2012:

- -

- - - - -
TjenesteAntall målinger i juni 2012
Bitfactorys bensinpris-app7687
Drivstoffpriser.no1788
Dinsides prisliste322

- -

Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de -andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å -gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600 -bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30 -* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle -bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha -komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør -prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.

- -

Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har -historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig -å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget -en -SQLite-database med alle prisene samlet inn der, som oppdateres -jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser -hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert -med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det -første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens -drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent -deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.

- - -
- - - Tags: drivstoffpriser, norsk, scraperwiki. - - -
- -
- -
- -
- 3rd July 2012 -
-
-

Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant -historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem -helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med -trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som -forteller historien:

- -

- -

Historien er så interessant at selgerne fortjener -Streisand-effekten

- -
-
- - - Tags: norsk, skepsis. - - -
-
-
-

RSS Feed