X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/503eaa90b477154d9c9caeb7258eaf45ff05fcc7..ba4625627c3b7914d11fc3135575698b4e360720:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 368b23bd8e..e7aaeed52b 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,1006 +7,760 @@ - Xocai - sjokolade uten helse i hver bit - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html - Tue, 3 Jul 2012 20:40:00 +0200 - <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant -historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem -helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med -trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som -forteller historien:</p> - -<p><ul> - -<li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige - sjokoladepåstander</a></li> - -<li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai - – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li> - -<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er - det helse i hver bit?</a></li> - -<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke - før du starter som Xocai distributør</a></li> - -</ul></p> - -<p>Historien er så interessant at selgerne fortjener -Streisand-effekten</p> + 1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender + http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html + Tue, 27 Nov 2012 15:20:00 +0100 + <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at +<a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet +hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i +området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse +med etterforskningen rundt 22. juli. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort +Kraby fortalte i følge artikkelen at</p> + +<blockquote> +- «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle +samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både +bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid, +lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å +finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.» +</blockquote> + +<p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette +egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet +befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten +seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var +og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse. +Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i +kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være +noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i +sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område +også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo +Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker +politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten +annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon +(noe de kanskje angret på +<a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da +mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler +journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og +dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om +mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste +mediehus nå for tiden.</p> + +<p>Konsekvensen er at må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til +informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere +og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de +ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p> + +<p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om +problemstillingen i sin bok +<a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt +kildevern</a> som ble +<a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">lansert +i april i år</a>. Oppsummeringen fra lanseringen inneholder flere +detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besyndelig at så +få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller flere +kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og den +raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av mange +år nå.</p> - Hvem samler inn flest bensinpriser? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html - Mon, 2 Jul 2012 14:30:00 +0200 - <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det -enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å -bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive -tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens -<a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>, -Bitfactorys -<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>, -og Dinsides -<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>. -Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle -hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni -2012:</p> - -<p><table border="1"> -<tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr> -<tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr> -<tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr> -<tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr> -<table></p> - -<p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de -andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å -gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600 -bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30 -* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle -bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha -komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør -prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p> - -<p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har -historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig -å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget -<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en -SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres -jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser -hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert -med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det -første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens -drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent -deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p> + FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg + http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html + Wed, 21 Nov 2012 17:10:00 +0100 + <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel +om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til +informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg +beskjed om at min henvendelse har fått +<a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer +12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig +Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:</p> + +<blockquote> +<p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000 +<br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt; +<br>To: Petter Reinholdtsen +<br>Subject: Reservasjon mot BankID</p> + +<p>Hei Petter,</p> + +<p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk +av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan +reservere seg på denne måten.</p> + +<p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de +ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre +valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og +Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse +skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er +egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p> + +<p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i +ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av +Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er +selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for +denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført +revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del +negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det +fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p> + +<p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken +papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av +identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en +risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i +Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett +hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus +på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen +med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til +bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p> + +<p>Mvh +<br>Stig Hornnes +<br>Rådgiver - FAD</p> +</blockquote> + +<p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan +reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over +problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de +presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen +år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for +slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en +vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste +steg.</p> + +<p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å +forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig +nøkkel-kryptering, eller +<a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk +kryptografi</a> som det også kalles. En fin beskrivelse +<a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på +matematikk.org</a>:</p> + +<blockquote> +Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i +åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en +hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan +låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen. +</blockquote> + +<p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de +som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt +problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen +til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg +ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system +der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå +avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive +informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det +er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe +på mine vegne. BankID er ikke en slik.</p> - Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html - Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200 - <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges -landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne -kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på -TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk -TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på -TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt -til å lansere en -<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning -basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen -som er basert på Silverlight.</p> - -<p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men -RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes -kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal -se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til -RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid -med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være -en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost -til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp -problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så -langt.</p> - -<p><blockquote> - -<p>From: Petter Reinholdtsen -<br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV? -<br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no -<br>Cc: post (at) frikanalen.no -<br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p> - -<p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale -bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men -den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert. -For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som -koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra -gratis.</p> - -<p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p> + Why isn't the value of copyright taxed? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html + Sat, 17 Nov 2012 11:30:00 +0100 + <p>While working on a +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">Norwegian +translation of the Free Culture by Lawrence Lessig</a> (76% done), +which cover the problems with todays copyright law and how it stifles +creativity, one idea occurred to me. The idea is to get the tax +office to help make more works enter the public domain and also help +make it easier to clear rights for using copyrighted works.</p> + +<p>I mentioned this idea briefly during Yesterdays +<a href="http://www.farmann.no/2012/11/14/john-perry-barlow-in-oslo-friday-nov-16 +-15-30-19-00/">presentation +by John Perry Barlow</a>, and concluded that it was best to put it +in writing for a wider audience. The idea is not really based on the +argument that copyrighted works are "intellectual property", as the +core requirement is that copyrighted work have value for the copyright +holder and the tax office like to collect their share from any value +controlled by the citizens in a country. I'm sharing the idea here to +let others consider it and perhaps shoot it down with a fresh set of +arguments.</p> + +<p>Most valuables are taxed by the government. At least here in +Norway, the amount of money you have, the value of our land property, +the value of your house, the value of your car, the value of our +stocks and other valuables are all added together. If the tax value +of these values exceed your debt, you have to pay the tax office some +taxes for these values. And copyrighted work have value. It have +value for the rights holder, who can earn money selling access to the +work. But it is not included in the tax calculations? Why not?</p> + +<p>If the government want to tax copyrighted works, it would want to +maintain a database of all the copyrighted works and who are the +rights holders for a given works, to be able to associate the works +value to the right citizen or company for tax purposes. If such +database exist, it will become a lot easier to find out who to talk to +for clearing permissions to use a copyrighted work, which is a very +hard operation with todays copyright law. To ensure that copyright +holders keep the database up-to-date, it would have to become a +requirement to be able to collect money for granting access to +copyrighted works that the work is listed in the database with the +correct right holder.</p> + +<p>If copyright causes copyright holders to have to pay more taxes, +they will have a small incentive to "disown" their copyright, and let +the work enter the public domain. For works with several right holders +one of the right holders could state (and get it registered in the +database) that she do not need to be consulted when clearing rights to +use the work in question and thus will not get any income from that +work. Stating this would have to be impossible to revert and stop the +tax office from adding the value of that work to the given citizens +tax calculation. I assume the copyright law would stay the same, +allowing creators to pick a license of their choosing, and also +allowing them to put their work directly in the public domain. The +existence of such database will make it even easier to clear rights, +and if the right holders listed in the database is taxed, this system +would increase the amount of works that enter the public domain.</p> + +<p>The effect would be that the tax office help to make it easier to +get rights to use the works that have not yet entered the public +domain and help to get more work into the public domain and .</p> + +<p>Why have such taxing not happened yet? I am sure the tax office +would like to tax copyrighted work values if they could.</p> + + + + + BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon + http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html + Fri, 16 Nov 2012 12:30:00 +0100 + <p>Onsdag i denne uka annonserte +<a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har +inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne +logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til +personsensitiv informasjon. Jeg skrev i 2009 litt om +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor +jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til +å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at +jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p> + +<p>Jeg har derfor valgt å bruke +<a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere +banker som ikke krever BankID, se +<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en +liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke +BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da +kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og +BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken +forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig +spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed +fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at +Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket +ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p> + +<p>Når en i tillegg fra +<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag +i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker +BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av +falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til +mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det +viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder +ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende +epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p> <p><blockquote> - NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på - plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle - tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor - selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til - seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at - de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i - perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men - RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne), - dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte - sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke - distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene - vil gjelde fram til midten av 2010. -</blockquote></p> - -<p>Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i -stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som -helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV -velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å -sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p> +<p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100 +<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt; +<br>To: postmottak (at) fad.dep.no +<br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p> + +<p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å +levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID +Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs +pressemelding[2].</p> + +<p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt; +<br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p> + +<p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og +offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi +tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av +innlogging med BankID.</p> + +<p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan +logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av +BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for +å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv +informasjon om meg.</p> + +<p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten +2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på +mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg +til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at +BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en +nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p> + +<p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p> + +<p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse. +Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når +det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i +forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge +pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p> <p>-- <br>Vennlig hilsen <br>Petter Reinholdtsen</p> -</blockquote></p> - -<p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn, -men har fått to svar fra RiksTV.</p> - -<p><blockquote> -<p>From: post (at) rikstv.no -<br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet -<br>To: Petter Reinholdtsen -<br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p> +</blockquote> + +<p>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende +beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p> + +<p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler +på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er +mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel. +Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre +på både "min" offentlige og private nøkkel.</p> + + + + + Debian Edu interview: Angela Fuß + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html + Wed, 14 Nov 2012 21:30:00 +0100 + <p>Here is another interview with one of the people in the <a +href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> +community. I am running short on people willing to be interviewed, so +if you know about someone I should interview, Please send me an email. +After asking for many months, I finally managed to lure another one of +the people behind the German +"<a href="http://wiki.it-zukunft-schule.de/">IT-Zukunft Schule</a>" +project out from maternity leave to conduct an interview. Give a warm +welcome to Angela Fuß. :)</p> -<p>Takk for din henvendelse</p> +<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> -<p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV -dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er -gjengitt i sin helhet på denne lenken: -<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a> +<p>I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near +Denmark. I live in a patchwork family with "my man" Mike Gabriel, my +two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son. + +<p>At the moment - because of our little baby - I am spending most of +the day by being a caring and organising mom for all the kids. +Besides that I am really involved into and occupied with several inner +growth processes: New born souls always bring the whole familiar +system into movement and that needs time and focus ;-). We are also +in the middle of buying a house and moving to it.</p> + +<p>In 2013 I will work again in my job in a German foundation for +nature conservation. I am doing public relation work there. Besides +that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am +working in our own school project "IT-Zukunft Schule" in North +Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer +relationship management and the communication processes in the +project.</p> + +<p>Since 2001 I constantly have been training myself in communication +and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener +and a yoga teacher.</p> + +<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu +project?</strong></p> -<p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale -bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent -dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne -som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p> +<p>I fell in love with Mike ;-).</p> + +<p>Very soon after getting to know him I was completely enrolled into +Free Software. At this time Mike did IT-services for one newly +founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for +their IT environment. Often when Mike came home from working at the +newly founded school I found myself listening to his complaints about +several points where the communication with the schools head or the +teachers did not work. So we were clear that he would not work for +one more school if we did not set up a structure for communication +between him, the schools head, the teachers, the students and the +parents.</p> + +<p>Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we +started to get an overview of free software solutions suitable for +schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt +Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building +networks of people and in being in communication we dived into +Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern +Germany.</p> + +<p>For information about our school project you can read +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html">the +interview with Mike Gabriel</a>.</p> + +<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian +Edu?</strong></p> -<p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: -<a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p> +<p>First I have to say: I cannot answer this question technically. My +answer comes rather from a social point of view.</p> -<p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p> +<p>The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large +and strong international community of Debian Developers in the +background which is very alive and connected over mailinglists, blogs +and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If +something does not work they will somehow fix it. All is well +;-). This is of course a user experience. What I also get as a big +advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and +works with it can also contribute to it - that includes students, +teachers, parents...</p> -<p>Ha en fin dag.</p> +<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian +Edu?</strong></p> -<p>Med vennlig hilsen -<br>Thomas Eikeland -<br>RiksTV AS -<br>Kundeservice -<br>Telefonnummer: 09595 -<br>www.rikstv.no</p> -</blockquote></p> +<p>I will answer this question relating to the internal structure of +Skolelinux / Debian Edu.</p> -<p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg -fulgte opp med en ny epost:</p> +<p>What I see as a major disadvantage is that there is a gap between +the group of developers for Debian Edu and the people who make the +marketing, that means the people that bring Skolelinux to the +schools. There is a lack of communication between these two groups and +I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.</p> -<p><blockquote> -<p>From: Petter Reinholdtsen -<br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet -<br>To: post (at) rikstv.no -<br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p> +<p>Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a +do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a +democracy or some kind of hierarchical project structure would be good +and helpful. I am also missing some kind of contact between the +Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international +level. I think it would be good if there was more sharing between the +different countries using Skolelinux / Debian Edu.</p> -<p>[Thomas Eikeland] -<br>&gt; Takk for din henvendelse</p> +<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> -<p>Takk for svaret.</p> +<p>On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop +on. As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin, +LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of +my N900 running with Maemo.</p> -<p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker -<br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt -<br>&gt; i sin helhet på denne lenken: -<br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld -<br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p> +<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?</strong></p> -<p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er -over. Er den erstattet med en ny avtale?</p> +<p>I am really convinced that in our school project "IT-Zukunft +Schule" we have developed (and keep developing) a great way to get +schools to use Free Software. We have written a detailed concept for +that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the +strategy has three crucial pillars:</p> <ul> -<li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se - på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen - kryptert som gikk ut i 2010?</li> - -</ul> - -<p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet -<br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent -<br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne -<br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler. -<br>&gt; -<br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: -<br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p> - -<p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags -reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV -etter 2010.</p> +<li>We really take time to get what sort of stories, questions and +concerns the schools head and the teachers have about using different +kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.</li> -<p>-- -<br>Vennlig hilsen -<br>Petter Reinholdtsen</p> -</blockquote></p> +<li>Our solution for schools is never just technical. In the centre +are always the people who are going to use the software. From the very +beginning of the planning for a school, we tell the schools head that +they are paying us not only for a technical solution for their school, +they also pay us for leading all the communication processes +needed. If they do not want that, we are not working with them because +we cannot give a guarantee for the quality of our work then.</li> -<p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p> +<li>Another focus lies in the training of teachers and students in +co-administrating the IT-System at their school. They start getting in +contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the +offer to become more and more independent from us.</li> -<p><blockquote> -<p>From: Arthur Garnes -<br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV -<br>To: Petter Reinholdtsen -<br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p> - -<p>Hei,</p> - -<p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din -henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p> - -<p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen -vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At -signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle -kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være -kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og -Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et -adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av -programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse -kostnadene.</p> - -<p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta -kontakt.</p> - -<p>Med vennlig hilsen -<br>Arthur Garnes -<br>Product Manager</p> - -<p>Mobil: +47 98234224 -<p>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no -<br>RiksTV AS -<br>Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo -<br>Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p> - -<p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p> - -<p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og -ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information -it contains is confidential and intended only for the right -addressee.</p> -</blockquote></p> - -<p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge -opp.</p> +</ul> - Skolelinux-intervju: Markus Gamenius - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html - Sat, 30 Jun 2012 12:50:00 +0200 - <p>Tidligere leder av -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som -organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært -i media og -<a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert -skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til -å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra -Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden -for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag, -noen måneder etter at -<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux -Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse -fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på -Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS, -som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag -jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i -en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe -å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om -Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter -hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men -som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som -skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske -mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til -Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe -bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen" -og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på -skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var -ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre -maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen -stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen -og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på -Windows.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene -økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at -vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte -mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å -skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til -våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som -gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så -dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med -Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble -forårsaket av "kreative" elever.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha. -Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de -ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste -av disse kjøres gjennom nettleseren.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har -både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare. -Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg -HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av -basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i -flere år finansiert et prosjekt som heter -<a href="http://www.found.no/">Found IT</a>. Dette er et prosjekt der -vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det -er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så -man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge -seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på -lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv -del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare. -Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet, -eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er -det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p> + RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering + http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html + Sun, 11 Nov 2012 23:40:00 +0100 + <p>Leste nettopp +<a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om +Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av +fingeravtrykksløsningen de lager: + +<blockquote> +Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal +produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og +tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som +erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk +direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren +sveiper en innrullert finger over sensoren. +</blockquote> + +<p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes +til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av +fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene +blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I +tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de +som har testet, f.eks. +<a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris +Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass +eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det +holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende +eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente +Arabiske Emirater</a> av at +<a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de +har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder +103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge +Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å +tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til. +Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p> + +<p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er +på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun +befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p> - DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog - http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html - Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200 - <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av -<a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>, -og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se -<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a> -for hele teksten.</p> - -<p>Her er forslaget i sin helhet:</p> - -<p><blockquote> -<p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p> - -<p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om -Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for -redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt -anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for -hele offentlig sektor i -<a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift -om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet -har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides -videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet -til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som -vedlegg til e-post (§4 nr. 2).</p> - -<p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat -opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde -som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av -kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en -<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a> -av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om -IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF -fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater -for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters -nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra -offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige -virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende -redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov -best.</p> - -<p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og -§ 4 nr. 2 første ledd</p> - -<P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater -offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi -mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter -som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette -medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av -programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter -tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder -utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er -foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p> -</blockquote></p> - -<P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de -fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble -jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn -høringsuttalelser til høringen.</p> - -<p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret -fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>. Det er en -klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p> - + 59 kommuner omfavner nå FiksGataMi + http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html + Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100 + <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p> + +<p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs +<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 59 kommuner +som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" +13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som +slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, +Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, +Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, +Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, +Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, +Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, +Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, +Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og +Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra +<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs +wiki</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p> + +<p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive +brukere av FiksGataMi? Se +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en +tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p> + +<p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra +innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p> - Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html - Fri, 29 Jun 2012 09:40:00 +0200 - <p>Da fikk jeg nettopp svar fra -<a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a> -(DSS) på -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt -spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>. De har ingen avtale med -MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret. - -<p><blockquote> - -<p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000 -<br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt; -<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt; -<br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt; -<br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p> - -<p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som -representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er -levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i -vår avtale med Smartcom.</p> - -<p>Vennlig hilsen</p> - -<p>Mette Haga Nielsen -<br>Fung. seksjonssjef</p> - -<p>Departementenes servicesenter</p> - -<p>Informasjonsforvaltning - -<p>Mobil 93 09 83 51 -<br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p> -</blockquote></p> - -<p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik -avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er -ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det -minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det -nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p> - -<p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet -til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til -videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og -privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har -de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.</p> + The European Central Bank (ECB) take a look at bitcoin + http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_European_Central_Bank__ECB__take_a_look_at_bitcoin.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_European_Central_Bank__ECB__take_a_look_at_bitcoin.html + Sun, 4 Nov 2012 08:30:00 +0100 + <p>Slashdot just ran a story about the European Central Bank (ECB) +<a href="http://www.ecb.europa.eu/pub/pdf/other/virtualcurrencyschemes201210en.pdf">releasing +a report (PDF)</a> about virtual currencies and +<a href="http://www.bitcoin.org/">bitcoin</a>. It is interesting to +see how a member of the bitcoin community +<a href="http://blog.bitinstant.com/blog/2012/10/30/the-ecb-report-on-bitcoin-and-virtual-currencies.html">receive +the report</a>. As for the future, I suspect the central banks and +the governments will outlaw bitcoin if it gain any popularity, to avoid +competition. My thoughts go to the +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wörgl">Wörgl experiment</a> with +negative inflation on cash which was such a success that it was +terminated by the Austrian National Bank in 1933. A successful +alternative would be a threat to the current money system and gain +powerful forces to work against it.</p> + +<p>While checking out the current status of bitcoin, I also discovered +that the community already seem to have +<a href="http://www.theverge.com/2012/8/27/3271637/bitcoin-savings-trust-pyramid-scheme-shuts-down">experienced +its first pyramid game / Ponzi scheme</a>. Not very surprising, given +how members of "small" communities tend to trust each other. I guess +enterprising crocks will try again and again, as they do anywhere +wealth is available.</p> - MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video - http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html - Thu, 28 Jun 2012 20:00:00 +0200 - <p>Etter at NRK -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet -å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av -MPEG/H.264-video etter at jeg <a -href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba -om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å -få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å -spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før -jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere -"in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan -fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det -slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale -med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo -rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av -svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det -trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller -ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som -gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs -jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til -vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p> - -<p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke -utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra -MPEG-LA.</p> - -<p><blockquote> -<p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200 -<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt; -<br>To: licensing-web (at) mpegla.com -<br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> - -<p>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I -ask.</p> - -<p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL: -<a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the -Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they -need one, and am just curious if such agreeement exist.</p> - -<p>The postal address is</p> - -<p><blockquote> - NRK - <br>Postbox 8500, Majorstuen - <br>0340 Oslo - <br>Norway -</blockquote></p> - -<p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p> - -<p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with -MPEG-LA, and the name of these entities?</p> - -<p>-- -<br>Happy hacking -<br>Petter Reinholdtsen -</blockquote></p> - -<p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p> - -<p><blockquote> -<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000 -<br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com> -<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com> -<br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com> -<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> - -<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p> - -<p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We -appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p> - -<p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264 -technology in your message below, as this technology is commonly used -in the transmission of video content. In that case, please allow me -to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio -License.</p> - -<P>Our AVC License provides coverage for end products and video -services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the -party offering such end products and video to End Users concludes the -AVC License and is responsible for paying the applicable royalties -associated with the end products/video they offer.</p> - -<p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a -Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License -offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for -remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free -Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to -conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable -royalties associated with the AVC Video it distributes.</p> - -<p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC -License for your review. You should receive the License document -within the next few days.</p> - -<p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that -can be found under the "Licensees" header within the respective -portion of our website. For example, you may find our list of -Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of -our website, -<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p> - -<p>I hope the above information is helpful. If you have additional -questions or need further assistance with the AVC License, please feel -free to contact me directly. I look forward to hearing from you again -soon.</p> - -<p>Best regards,</p> - -<p>Ryan</p> - -<p>Ryan M. Rodriguez -<br>Licensing Associate -<br>MPEG LA -<br>5425 Wisconsin Avenue -<br>Suite 801 -<br>Chevy Chase, MD 20815 -<br>U.S.A. -<br>Phone: +1 (301) 986-6660 x211 -<br>Fax: +1 (301) 986-8575 -<br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p> - -</blockquote></p> - -<p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg -øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente, -da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p> - -<p><blockquote> - -<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200 -<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt; -<br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt; -<br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt; -<br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> - -<p>[Ryan Rodriguez] -<br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p> - -<p>Thank you for your quick reply.</p> - -<p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC -<br>&gt; License for your review. You should receive the License document -<br>&gt; within the next few days.</p> - -<p>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not -<br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope -<br>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you -<br>would send me the Internet address of to the document, it would be more -<br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p> - -<p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can -<br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion -<br>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in -<br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website, -<br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p> - -<p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p> - -<p>-- -<br>Happy hacking -<br>Petter Reinholdtsen</p> -</blockquote></p> - -<p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra -MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min -siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å -øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker, -videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se. -Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste -min epost tidsnok.</p> - -<p><blockquote> - -<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000 -<br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt; -<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt; -<br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> - -<p>Thank you for your message.</p> - -<p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond -to all messages upon my return. If this is a matter that requires -immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at) -mpegla.com)</p> - -<p>Best regards,</p> - -<p>Ryan</p> - -<p>Ryan M. Rodriguez -<br>Licensing Associate -<br>MPEG LA</p> - -</blockquote></p> - -<p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål, -som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller -kringkaste H.264-video i Norge.</p> - - - - - Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html - Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200 - <p>Den norske -<a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a> -er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og -journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets -representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av -alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner, -departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å -levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva -som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn. -Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer -samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre -postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller -Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å -publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan -finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at -innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre -representanter. Men de må føre journal og utlevere den på -forespørsel.</p> - -<p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de -offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært -bedre. Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for -postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater, -fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner, -fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig -styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons -nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine -søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har -kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til -HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av -dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig -vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er -nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider -hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i -stor grad ikke skjer.</p> - -<p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig -løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge -ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å -samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en -innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne -søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som -det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan -en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å -publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også -koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes -mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva -som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært -morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller -kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og -mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En -slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet -velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen -er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen -på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p> - -<p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av -postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i -postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners -kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes, -klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å -kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp -mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg -innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p> - -<p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et -prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på -strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en -portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven -gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på -irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for -flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de -f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her -trengs det programører. :)</p> - -<p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få -innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på -<a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et -samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, -Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p> + Ode til Frikanalen... + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html + Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100 + <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at +<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig +i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>. Bakgrunnen var at +vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få +mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i +Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der +alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle +muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant +annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri +programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår +fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en +webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare. +Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær +programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at +Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte +Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens +produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør +kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å +sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av +kanalens begrensede midler.</p> + +<p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte +til Frikanalen. Mens det i +<a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet +for 2012</a> sto følgende (side 55):</p> + +<blockquote> + +Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til +Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og +driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen +i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen +tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister +i forbindelse med valg. + +</blockquote> + +<p>Så har kulturdepartementet +<a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet +all støtte for 2013</a>:</p> + +<blockquote> + +<p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p> +<p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p> + +<p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i +2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen +skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for +frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p> + +<p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg +betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels +erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er +ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p> + +</blockquote> + +<p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så +vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for +frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er +det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p> + +<p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok +innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over +<a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget +skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant +annet om «åpne kanaler»:</p> + +<blockquote> + +Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil +også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt, +må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til +TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom +egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører +å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle +organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne +kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i +et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten +bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye +distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner. +</blockquote> + +<p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt +av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel +«<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor +åpen blir “Frikanalen”?</a>». Begge tekstene er nyttig lesning for å +forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om +Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p> - Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html - Tue, 26 Jun 2012 08:30:00 +0200 - <p>I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up -another interview with the people behind -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>. -This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great -helpers from Spain. His effort was the reason we added support for -several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian -Edu, and have all of these available in the recently published -<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu -Squeeze</a> version.</p> - -<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> - -<p>I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education -ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of -ICT in schools</p> - -<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?</strong></p> - -<p>At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux -project, had been working in parallel for some years, doing very -similar things, using very similar tools and with similar targets, so -I decided it was time to join forces as much as possible.</p> - -<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> - -<p>A community of highly skilled experts working together, with a -really open schema of collaboration and work. I really love the -concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are -been used everyday inside Debian Edu.</p> - -<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> - -<p>Sometimes the differences in the implementations, laws or -economical and technical resources in the different countries don't -allow us to agree in the same solution for all of us, and several -approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a -lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the -technologies in school.</p> - -<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> - -<p>Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time -between Iceweasel, <a href="http://www.geany.org/">Geany</a> and -<a href="http://www.ohloh.net/p/gnome-terminator">Terminator</a>.</p> - -<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?</strong></p> - -<p>I think there is not a single strategy because there are very -different scenarios: schools with mixed proprietary and free -environments, schools using only workstations, other schools using -laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.</p> - -<p>Also the range of ages of the students is very broad and you can -not use the same solutions for primary schools and secondary or even -universities. So different strategies are needed.</p> - -<p>But, looking at these differences, and looking back to the things -we've done and implemented, and the places were we have spent most of -our forces, I think we should focus as much as possible in free -multi-platform environments, using only standards tools, and moving -more and more to Internet or network solutions that could be deployed -using wireless. I think we'll see more and more personal devices in -the schools, devices the students and teachers will take home with -them, so the solutions must be able to be taken at home and continue -working there.</p> - - - - - NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA - http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html - Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200 - <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min -forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av -MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro -hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p> - -<p><blockquote> - -<p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte -avtaler</strong></p> - -<p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn -gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle -bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller -H.264».</p> - -<p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde -en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt -sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en -bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er -tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova» -står følgende:</p> - -<p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder -for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan -at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i -utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om -utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra, -med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising -til dato, partar eller liknande.»</p> - -<p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt -følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p> - -<p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde, -er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for -identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært -vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p> - -<p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p> - -<p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i -rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt -art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan -gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor -arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle -dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å -nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så -mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame -det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv -om det nok skal mykje til).»</em></p> - -<p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor -bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på -vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne -avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som -gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik -gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med -spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende -ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere -om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p> - -<p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at -innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet -vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i -henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p> - -<p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og -kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer -frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32, -jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og -kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p> - -<p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler, -slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere -hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler -for inneværende og forrige måned ligger ute på -NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut -på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p> - -<p>Med hilsen -<br>Dokumentarkivet i NRK -<br>v/ Elin Brandsrud -<br>Tel. direkte: 23 04 29 29 -<br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo -<br>innsyn (at) nrk.no</p> - -</blockquote></p> - -<p>Svaret kom -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i -PDF-form som vedlegg på epost</a>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg -best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker -på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen -reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at -NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det -burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med -MPEG-LA eller ikke...</p> - -<p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk" -sendte meg til postjournalen for -<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a> -og -<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a> -hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK -er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic -Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om -"<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics -system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell -Sourcing Service, også omtalt på -<a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public -Tenders</a> og -<a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>. -Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min -forespørsel.</p> - -<p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra -miljøet rundt -<a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open -Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med -MPEG-LA er -<a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig -på web</a>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett -etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men -flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr -at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p> + 12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick + http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html + Fri, 26 Oct 2012 14:20:00 +0200 + <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> +looking after the computers, mostly on the unix side, but in general +all over the place. I am also a member (and currently leader) of +<a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn +make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>. NUUG +is an member organisation for us in Norway interested in free +software, open standards and unix like operating systems, and USENIX +is a US based member organisation with similar targets. And thanks to +these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine +<a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the +mail several times a year. The magazine is great, and I read most of +it every time.</p> + +<p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an +article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from +Fred Hutchinson Cancer Research Center titled +"<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What +Takes Us Down</a>" (longer version also +<a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available +from his own site</a>), where he report what he found when he +processed the outage reports (both planned and unplanned) from the +last twelve years and classified them according to cause, time of day, +etc etc. The article is a good read to get some empirical data on +what kind of problems affect a data centre, but what really inspired +me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p> + +<p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly +standardised messages to this list when a outage was planned or when +it already occurred, to announce the plan and get feedback on the +assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the +article: First the unplanned outage: + +<blockquote><pre> +Subject: Exchange 2003 Cluster Issues +Severity: Critical (Unplanned) +Start: Monday, May 7, 2012, 11:58 +End: Monday, May 7, 2012, 12:38 +Duration: 40 minutes +Scope: Exchange 2003 +Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering + a cluster failover. + +User Impact: During this period, all Exchange users were unable to + access e-mail. Zimbra users were unaffected. +Technician: [xxx] +</pre></blockquote> + +Next the planned outage: + +<blockquote><pre> +Subject: H Building Switch Upgrades +Severity: Major (Planned) +Start: Saturday, June 16, 2012, 06:00 +End: Saturday, June 16, 2012, 16:00 +Duration: 10 hours +Scope: H2 Transport +Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end- + stations. We will replace these with newer Catalyst + 4510s. +User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during + this work. Afterward, they will have gigabit + connectivity. +Technician: [xxx] +</pre></blockquote> + +<p>He notes in his article that the date formats and other fields have +been a bit too free form to make it easy to automatically process them +into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601 +dates myself to make it easier to process (in other words I would ask +people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time +format listed above). There are also other issues with the format +that could be improved, read the article for the details.</p> + +<p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a +good idea that I would like to get it implemented here at the +university too. We do register +<a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned +changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing +list, but we do not do so in a structured format and there is not a +report to the same location for unplanned outages. Perhaps something +for other sites to consider too?</p>