X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/4f38633aaa5efda5322bfdf595364ffe480aae9a..15f76075ed2ff10307abfc926523c24053149635:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 59ffa5059e..35674f7618 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,33 @@ + + MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM? + MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html + MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html + Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200 + +<p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at +<a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen +hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske +bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke +på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i +en +<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a> +jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske +bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til +kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går +imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRA derimot bør ha +mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike +plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med +papirbøker.</p> + +<p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert +materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten +DRM må anses som et kjøp.</p> + + + Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html @@ -373,43 +400,5 @@ insserv'. Will need to test if that work. :)</p> - - Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving - Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html - Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html - Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200 - -<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten -melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det -gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en -kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det -veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det -derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at -tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at -tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter). -En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne -kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall -i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan -stemmene har vært oppbevart.</p> - -<p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet -i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne -kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving -over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det -kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente -problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og -jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble -innført.</p> - -<p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå -inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet -over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan -spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt -kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde. -Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde -inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p> - - -