X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/4f38633aaa5efda5322bfdf595364ffe480aae9a..15f76075ed2ff10307abfc926523c24053149635:/blog/index.rss
diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 59ffa5059e..35674f7618 100644
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -6,6 +6,33 @@
+
+ MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
+ MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html
+ MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html
+ Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200
+
+<p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
+<a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
+hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
+bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
+på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
+en
+<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
+jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
+bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
+kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
+imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRA derimot bør ha
+mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
+plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
+papirbøker.</p>
+
+<p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
+materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
+DRM må anses som et kjøp.</p>
+
+
+
Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html
@@ -373,43 +400,5 @@ insserv'. Will need to test if that work. :)</p>
-
- Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
- Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
- Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
- Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200
-
-<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
-melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
-gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
-kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
-veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
-derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
-tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
-tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
-En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
-kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
-i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
-stemmene har vært oppbevart.</p>
-
-<p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
-i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
-kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
-over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
-kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
-problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
-jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
-innført.</p>
-
-<p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
-inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
-over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
-spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
-kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
-Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
-inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
-
-
-