X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/4dee18fec6fddd355ea29f9678346605ac6c4667..0ef8c8a0a862a1038c25839b1e02ed3e60d9c40b:/blog/archive/2011/03/03.rss diff --git a/blog/archive/2011/03/03.rss b/blog/archive/2011/03/03.rss index 2aecbdfd40..dc24eb991b 100644 --- a/blog/archive/2011/03/03.rss +++ b/blog/archive/2011/03/03.rss @@ -6,13 +6,374 @@ http://people.skolelinux.org/pere/blog/ + + Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html + Wed, 30 Mar 2011 14:40:00 +0200 + <p>I 2005 fortalte +<a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets +fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke +romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte +telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine +forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk +gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i +2005 enn i dag.</p> + +<p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet +vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning +som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske +samfunnet.</p> + +<p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster +om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p> + +<ul> + +<li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD + - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra + advokan Jon Wessel-Aas.</li> + +<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens + bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om + hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på + personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven + om datalagringsdirektivet blir innført</li> + +<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent + Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om + det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li> + +<li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi + og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi + Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i + dag.</li> + +<li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem + svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring + av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere + situasjon.</li> + +<li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet + å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som + forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på + demokratiet.</li> + +</ul> + +<p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer +i dag. Ta en titt på +<a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon +fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p> + + + + + Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html + Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200 + <p>Høyre har i dag annonsert at +<a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de +ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes +og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi +gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har +kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er +det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når +de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er +mistenkt for noe kriminelt.</p> + +<p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet, +innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige +rom, rusler videre. Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera +registrert og 105 andre overvåkningskamera. Kun 29 personer har så +langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert. +Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet +og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p> + +<p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som +datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle +overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene. +Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller +fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få +kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få +gjort noe med dagens massive overvåkning.</p> + +<p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En +undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til +Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang. +F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på +Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i +forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til +å fjerne dem nå når VM er over.</p> + +<p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert +kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo +Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge), +men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det +offentlige rom.</p> + +<p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet +over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser +noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a +href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>. +Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, +ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p> + + + + + Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html + Mon, 28 Mar 2011 13:30:00 +0200 + <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør +og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker +Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre +fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen, +men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter +rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i +Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på +Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen +med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke +forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med +RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg +har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har +hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på +RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på +klientsiden.</p> + +<p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter +som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten +harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele +sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere, +virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som +IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p> + +<p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på +<a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p> + +<p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om +ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i +Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte +oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som +nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større +system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang - +selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har +mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester +fra ErgoGroup).</p> + +<p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større +IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som +kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800 +maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500 +maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske +tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når +IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om +hvordan vi gjør ting :-)</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av +systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange +betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte +(tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det +heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er +moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter, +<strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir +oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at +et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p> + +<p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var +billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene +som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri +programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker +det!</p> + +<p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at +vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å +måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt +vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet +til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed +trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var +interessert i en liten del av den.</p> + +<p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT +i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så +<strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning +fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det +dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende +windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del +programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker +i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også +"programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office, +f.eks. AskiRaski.</p> + +<p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å +få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra +nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi +bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er +<strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal +over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av +sluttbrukerprogrammer.</p> + +<p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim +osv.</p> + +<p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer, +men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri +programvare også i Windows 7 og OSX.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at +IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på +skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert +har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft +skvettbillig.</p> + +<p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke +antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell +særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis +ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en +Microsoft-løsning.</p> + +<p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at +vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så +vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at +<strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi +også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p> + +<p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer +det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk +å gjøre det ;-)</p> + + + + + Kort innspill til norsk lisens for offentlige data + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html + Thu, 24 Mar 2011 23:00:00 +0100 + <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for +offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten. +Jeg la inn to kommentarer på +<a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen +der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p> + +<blockquote> + +<p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med +bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i +OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av +konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men +nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p> + +<p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En +forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med +opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å +kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede, +som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte +sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten +navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være +sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den +“offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som +sikrer at en får den “offisielle” versjonen +(dvs. vha. krypto-signaturer).</p> + +<p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med +"public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke +hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer +frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve +navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får +hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse +(tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet). +Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det +åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det +vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å +kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet +ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn +trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p> + +</blockquote> + +<p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via +blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er +allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon +for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i +bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig +gjenbruk av offentlige data.</p> + + + + + 1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager + http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html + Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100 + <p>Etter mandagens lansering av +<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært +enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert. Noen +saker er allerede løst, og responstiden til +<a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og +<a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer +stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p> + +<p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier +som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er +at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket +geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei, +grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare +georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og +riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å +håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og +fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og +litt finansiering for å ta dem i bruk.</p> + +<p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og +til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig +instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var +så vidt jeg kan se +<a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>. All kudos +til dem!</p> + +<p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om +FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons +det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde +<a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a> +NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært +veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De +som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå. +På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om +hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting +for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p> + + + FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende - http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100 - -<p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a> + <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a> <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle @@ -73,50 +434,5 @@ ses kanskje der?</p> - - 1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager - http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html - Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100 - -<p>Etter mandagens lansering av -<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært -enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert. Noen -saker er allerede løst, og responstiden til -<a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og -<a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer -stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p> - -<p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier -som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er -at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket -geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei, -grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare -georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og -riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å -håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og -fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og -litt finansiering for å ta dem i bruk.</p> - -<p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og -til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig -instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var -så vidt jeg kan se -<a href=http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>. All kudos -til dem!</p> - -<p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om -FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons -det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde -<a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a> -NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært -veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De -som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå. -På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om -hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting -for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p> - - -