X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/4d62cc6b9cacacd62e47fb17c3cab2ba511b0774..fc1edf980ee40241431a3d51897647aec93352dd:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 8cb2c5d371..4b9528bc1c 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,46 @@ http://people.skolelinux.org/pere/blog/ + + Redaksjon på plass for Noark 5 tjenestegrensesnitt + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redaksjon_p__plass_for_Noark_5_tjenestegrensesnitt.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redaksjon_p__plass_for_Noark_5_tjenestegrensesnitt.html + Wed, 5 Feb 2020 14:45:00 +0100 + <p>Arbeidet med å lage et godt, fritt og åpent standardisert maskinelt +grensesnitt for arkivering, med tilhørende fri +programvareimplementasjon fortsetter. Jeg snakker om +<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard">Noark +5 Tjenestegrensesnitt</a> og +<a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita</a>. +Siste nytt etter +<a href="https://www.nuug.no/aktiviteter/20200127-noark-seminar/">seminaret +for noen dager siden</a>, er vi i Nikita-prosjektet har fått beskjed +fra Arkivverket at det blir satt ned en redaksjon for å videreutvikle +spesifikasjonen. Redaksjonen består av Mona Danielsen og Anne Sofie +Knutsen ved arkivverket, Thomas Sødring ved OsloMet, og meg selv fra +NUUG. De to sistenevnte tar seg av de åpenbare forbedringene, mens +hele redaksjonen diskuterer tvilstilfeller. Jeg håper dette vil bidra +til at vi lykkes i å gjøre denne protokollspesifikasjonen så entydig +og klar at den vil bidra til et velfungerende marked for +arkivsystemer, og sikre at programmer som trenger å snakke med +arkivsystemet kan snakke med enhver implementasjon av +API-spesifikasjonen. Nikita er den første implementasjonen, men det +bør blir flere.</p> + +<p>Det gjenstår riktig nok endel før vi er i mål, selv om svært mye +allerede er på plass. Med innspill og forslag til forbedringer fra +alle som vil ha et leverandøruavhengig og fullstendig +datamaskinlesbart grensesnitt til arkivet, så tror jeg vi vil +lykkes.</p> + +<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til +det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner +til min adresse +<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>. +Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p> + + + Artikkel om Noark 5 Tjenestegrensesnitt og Nikita i Arkivråd nummer 3 for 2019 http://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Noark_5_Tjenestegrensesnitt_og_Nikita_i_Arkivr_d_nummer_3_for_2019.html @@ -497,228 +537,5 @@ activities, please send Bitcoin donations to my address - - Nikita og Noark 5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html - Fri, 21 Jun 2019 11:30:00 +0200 - <p><em>av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen -NUUG)</em></p> - -<p>Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk -Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr -et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å -arkivere dokumenter og informasjon. I tillegg tilbyr Nikita et -nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet. Dette -brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet. Noark 5 -Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på -automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for -å fokusere på brukergrensesnitt. En kan tenke på -tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere -aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike -behov.</p> - -<p>Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med -overgangen fra -papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre -områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og -skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig -er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle -begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og -tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes -inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom -datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser» -der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer -til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også -begynner å ta inn over seg.</p> - -<p>Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte -tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra -bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å -bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt -er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for -økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er -et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at -ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet -fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og -kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge. Det er i en slik -sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig -viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et -standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering -reduseres. Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert -med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og -tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen -du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt -inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og -det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det -veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør -må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer -kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år. Det sier -seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere -ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få -alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å -forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi -det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små» -monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag -kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet -opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet. Det har tatt en god del -ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt -på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det -samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige -tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og -kostbart.</p> - -<p>For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke -sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for -det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en -bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at -du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk -veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og -det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData. Å trekke inn deler -av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem -var et nyttig trekk i prosjektet. Følgende eksempel er en -OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert -arkivkjerne:</p> - -<p><blockquote> -.../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, 'nabovarsel') -</blockquote></p> - -<p>Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der -tittelen til journalposten inneholder ordet 'nabovarsel'. Alle -leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby -dette. Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det -være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i -arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i -tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig -postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er -menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også -viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i -tråd med offentlighetsloven § 9, der retten til å kreve innsyn i -sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi -forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres -med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet, -sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag -til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent -forvaltning.</p> - -<p>Standardisering er viktig fordi det <em>kan</em> sikre samvirke. -Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle -forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar. En -god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at -det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen -og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik -IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være -ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og -kunder har et avslappet forhold til Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det -er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en -implementasjon av tjenestegrensesnittet. Evry, HK Data og Fredrikstad -kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark 5 -Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende -datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en -situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av -tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det -som er beskrevet i spesifikasjonen.</p> - -<p>Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar -standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita -er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan -fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og -forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet -erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når -prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar -spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program -som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og -prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og -forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte! -Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en -uavhengig sjekk.</p> - -<p>Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der -tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten. -Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve -produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med -ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men -du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare -kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig -fellesfunksjonalitet.</p> - -<p>Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og -kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig. -Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk -og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet -velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av -tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne -programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke -noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og -utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet. Systemer som -virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover. -Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer -om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende -datasystemer. Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på -import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende -måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og -pakker det for å selge det som produkt. Forvaltningsorganer med -sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske -hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for -bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter. Men arkivering blir -ikke gratis på grunn av Nikita. Det trengs fortsatt folk med -kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.</p> - -<p>Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken. -Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for -Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en -bruke Nikita som arkiv. Vi har laget eksempelsystem for å importere -data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig -via et API. Vi har også laget en testklient som importerer epost inn -i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge -eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter -epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient -kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en -arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke -<a href="https://nikita.oslomet.no">https://nikita.oslomet.no</a> og -logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password». -Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes -til undervisning. De som heller vil ta en titt under panseret kan -besøke -<a href="https://nikita.oslomet.no/browse.html">https://nikita.oslomet.no/browse.html</a> -og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj. Innloggingsdetaljer -her er det samme som for brukergrensesnittet.</p> - -<p>Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5 -Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et -interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv. -Tjenestegrensesnittet består av flere "pakker", der noen er -grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene -som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv», -«administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre -<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pull/120">planlagt -fjernet</a> i første utgave). Etter hvert håper vi å utforske -prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at -tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv», -«barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og -dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.</p> - -<p>Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid -interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming -til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre. Vi -er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via -nettleser på -<a href="https://webchat.freenode.net?channels=#nikita">https://webchat.freenode.net?channels=#nikita</a>), -og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for -påmelding og arkiv på -<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark</a>) -der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre. -Spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på -github, -<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p> - -<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til -det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner -til min adresse -<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p> - - -