X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/4cd50f5fccbc8c7d55717fa13ef24237c126e109..3771508fc2760ea7603d6dfc273a80c459a1cbfd:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index d988a74efd..338e3004bf 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,425 +7,320 @@ - Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web - Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html - Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html - Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200 + Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem + Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html + Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html + Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200 -<p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten -melder</a> at -<a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket -og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres -digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56 -øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-, -1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at -Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke legger er -beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år -siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at -disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra -dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke -Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått. -<a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En -melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det -fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p> - -<p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som -vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker -etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende -på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p> - -<p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av -sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri -fortløpende.</p> - +<p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får +fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo +bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av +uttalelsene som er kommet inn til +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen +om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant +annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder +innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge +standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik +sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller +høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken +standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke +bidrar positivt.</p> - Korrupsjon på høyeste nivå? - Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html - Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html - Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200 + BSAs påstander om piratkopiering møter motstand + BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html + BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html + Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200 -<p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive -avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har -pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal -ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem -<a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den -Israelsfremmende lobbyorganisasjon -<a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble -stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet -Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha -vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs -avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en -viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå -i Bush-regjeringen. Les mer i -<a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en -kommentar fra Glenn Greenwald</a>. Overvåkningshistoriene fra -Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p> +<p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store +programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der +de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i +ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen +dager siden kom +<a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste +rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste +dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige, +<a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA +höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p> + +<blockquote> +I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i +Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt +företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt +exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson. +</blockquote> + +<p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er <a +href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA +piracy figures need a shot of reality</a> og <a +href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO +Copyright Treaty Work?</a></p> + +<p>Fant lenkene via <a +href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag +på Slashdot</a>.</p> - Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig - Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html - Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html - Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200 + Webbasert tegneseriearkiv på trappene + Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html + Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html + Sat, 16 May 2009 19:05:00 +0200 -<p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av -<a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen -deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over -en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem -som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling -og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er -ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig -teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for -distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som -gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig -teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig. -De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt -den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene -som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En -rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet, -og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p> +<p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for +å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å +teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å +fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og +har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det +mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli +en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg +oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til +å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut +en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data +ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til +en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av +feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det +serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p> + +<p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en +tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og +CDDB på 90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der +brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da +initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte +hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å +behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere +felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men +uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han +ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre +det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå +mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for +å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som +er tilgjengelig i eksporten.</p> + +<p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for +strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i +registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg +registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for +å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p> + +<p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt +verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare. +Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling +av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via +ham.</p> + +<p>Høres dette interessant ut, besøk +<a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en +titt.</p> - Reprap-bygging i påsken - Reprap_bygging_i_p__sken.html - Reprap_bygging_i_p__sken.html - Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200 + Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges + Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html + Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html + Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200 -<p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ -til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske. -Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk -skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å -skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er -nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på -montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite -Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til -dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten -noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg -får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p> - -<p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte -å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene -være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom -alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle -plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm -spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å -legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over -tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p> - -<p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at -hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse -hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna -litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på -skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre -sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet. -Var ikke klar over at dette er ferskvare, men -<a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en -forumposting</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke -helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange -Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere -alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta, -brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel, -men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket. -Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og -krever ikke utblanding i vann. Konsulterte, -<a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre -venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme -problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg -sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser -ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom -Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte -<a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og -er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet. -Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en -<a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a> -som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement, -Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli -til neste gang. En reprap-variant ved navn -<a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a> -kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom --100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p> +<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a> +og +<a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a> +protesterer på den massive overvåkningen og registrering av +trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er +bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser +hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å +ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe +alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når +passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo +er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i +Osloområdet.</p> - Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet - Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html - Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html - Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200 + 3D-printing brer om seg - fabrikkene består + 3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html + 3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html + Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200 -<p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet -melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen -til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a> -ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er -litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i -parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det -<a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende -ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>, -etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p> +<p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a +href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a> +der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn +skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul +gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut +fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut +reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere +som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke +funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det +stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike +løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og +skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som +<a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan +skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon +tro om det er fremtidens byggemetode.</p> -<p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at -<a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens -parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>. Mon tro om -partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til -rettet mot seg.</p> +<p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i +hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter +som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de +som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har +forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle +dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra +tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>. +De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme +dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal +lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene +sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene +økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis +det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som +et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange +halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for +massemarkedet.</p> - Recording video from cron using VLC - Recording_video_from_cron_using_VLC.html - Recording_video_from_cron_using_VLC.html - Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200 + Lenker samlet 2009-05-09 + Lenker_samlet_2009_05_09.html + Lenker_samlet_2009_05_09.html + Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200 -<p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to -run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The -task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security -of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer -vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so -searching the web for recipes and reading the documentation. The -hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the -dummy interface, the command line finally presented itself:</p> +<ul> -<blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg -SAVEFILE=rms.ogg -DISPLAY= vlc -q $URL \ - --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \ - --intf=dummy</pre></blockquote> +<li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a> +<br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske +offentligheten.</li> -<p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by -duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the -dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make -sure no X interface is needed.</p> +<li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a> +<br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li> -<p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL -and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill -the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script -<tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p> +<li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a> +<br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke +samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li> -<blockquote><pre>#!/bin/sh -set -e -URL="$1" -SAVEFILE="$2" -DURATION="$3" -DISPLAY= vlc -q "$URL" \ - --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \ - --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 & -pid=$! -sleep $DURATION -kill $pid -wait $pid</pre></blockquote> +<li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS +Word 2007 håndterer ODF dårlig</a> +<br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li> + +</ul> - Standardize on protocols and formats, not vendors and applications - Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html - Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html - Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200 + IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009 + IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html + IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html + Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200 -<p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a -very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the -simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on -open network protocols and open exchange/storage formats, not applications. -Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and -thus one want to make it easy to change application and vendor, while -avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or -application.</p> - -<p>This approach make it possible to replace the client applications -independently of the server applications. One can even allow users to -use several different applications as long as they handle the selected -protocol and format. In the normal case, only one client application -is recommended and users only get help if they choose to use this -application, but those that want to deviate from the easy path are not -blocked from doing so.</p> - -<p>It also allow us to replace the server side without forcing the -users to replace their applications, and thus allow us to select the -best server implementation at any moment, when scale and resouce -requirements change.</p> - -<p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and -open formats, but I would never recommend standardizing on a single -application that do not use open network protocol or open formats.</p> +<p>Kom over +<a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante +tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til +å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg +jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490 +(61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196 +(25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den +bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p> - Returning from Skolelinux developer gathering - Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html - Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html - Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200 + Kryptert harddisk - naturligvis + Kryptert_harddisk___naturligvis.html + Kryptert_harddisk___naturligvis.html + Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200 -<p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian -Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the -desktop, and looked into the dynamic service location protocol -implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost -30 people participated, and I believe it was a great environment to -get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the -development of the Sugar educational platform, presented his stuff and -also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that -his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we -agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a -standalone application it would be great for Debian Edu. We also -tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that -proved to be too hard for us. The application seem to need more work -before it is ready for me. I look forward to getting home and relax -now. :)</p> +<p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens +IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin, +når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter, +personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om +at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken +til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min +bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal +komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved +Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet +foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite +sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut +av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk, +og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp. +Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der +gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen +av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert. +Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når +det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er +betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må +maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p> + +<p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler +ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut +krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere +er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at +f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine +maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å +gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er +betydelige.</p> - Time for new LDAP schemas replacing RFC 2307? - Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html - Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html - Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200 + Two projects that have improved the quality of free software a lot + Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html + Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html + Sat, 2 May 2009 15:00:00 +0200 -<p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from -optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in -LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with -some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC -specification handle the content of a lot of system databases, but do -not handle DNS zones and DHCP configuration.</p> - -<p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>, -we would like to store information about users, SMB clients/hosts, -filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration, -and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common, -but with the current LDAP schemas it is not possible to have one -object per entity. For example, one need to have at least three LDAP -objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with -DNS information and another with DHCP information. The schemas -provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP -object. In addition, it is impossible to implement quick queries for -netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented. -It just do not scale. I believe it is time for a few RFC -specifications to cleam up this mess.</p> +<p>There are two software projects that have had huge influence on the +quality of free software, and I wanted to mention both in case someone +do not yet know them.</p> -<p>I would like to have one LDAP object representing each computer in -the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP -(mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place. -It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p> +<p>The first one is <a href="http://valgrind.org/">valgrind</a>, a +tool to detect and expose errors in the memory handling of programs. +It is easy to use, all one need to do is to run 'valgrind program', +and it will report any problems on stdout. It is even better if the +program include debug information. With debug information, it is able +to report the source file name and line number where the problem +occurs. It can report things like 'reading past memory block in file +X line N, the memory block was allocated in file Y, line M', and +'using uninitialised value in control logic'. This tool has made it +trivial to investigate reproducible crash bugs in programs, and have +reduced the number of this kind of bugs in free software a lot. -<p>I would also like to have a quick way to map from a user or -computer and to the net group this user or computer is a member.</p> +<p>The second one is +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Coverity">Coverity</a> which is +a source code checker. It is able to process the source of a program +and find problems in the logic without running the program. It +started out as the Stanford Checker and became well known when it was +used to find bugs in the Linux kernel. It is now a commercial tool +and the company behind it is running +<a href="http://www.scan.coverity.com/">a community service</a> for the +free software community, where a lot of free software projects get +their source checked for free. Several thousand defects have been +found and fixed so far. It can find errors like 'lock L taken in file +X line N is never released if exiting in line M', or 'the code in file +Y lines O to P can never be executed'. The projects included in the +community service project have managed to get rid of a lot of +reliability problems thanks to Coverity.</p> -<p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself -in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a -new IETF work group?</p> +<p>I believe tools like this, that are able to automatically find +errors in the source, are vital to improve the quality of software and +make sure we can get rid of the crashing and failing software we are +surrounded by today.</p> - Hva er egentlig en åpen standard? - Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html - Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html - Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100 + No patch is not better than a useless patch + No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html + No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html + Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200 -<p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte -jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som -benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder -standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt -nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes -som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS -LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active -Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra -IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er -mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be -om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt -med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen -fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte -LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å -fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at -Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han -mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne -tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt -jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer -LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den -egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi -måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet -fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om -hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er -vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som -bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p> - -<p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles -om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den -type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En -standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det -er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan -f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles -oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også -standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av -dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til -enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til, -da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal -gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg -for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å -unngå dette dumme.</p> - -<p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på -enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en -skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette -tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en -kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en -planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også -typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå -- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p> - -<p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen -standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og -dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det -endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert - -opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi -et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt -melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan -opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette. -De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne -standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den. -Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i -offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i -sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en -opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning -fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan -straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem -som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant -er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer -standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er -dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til -spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på -den måten.</p> - -<p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med -verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en -slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men -det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs -for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre -hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle -kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det -ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver -sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av -finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike -vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som -gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve -sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker -alle som ønsker å beholde den muligheten.</p> - -<p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en -komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at -ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det -holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til -spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk. -Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene, -nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha -komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk -av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p> +<p>Julien Blache +<a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no +patch is better than a useless patch</a>. I completely disagree, as a +patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also +prove that the issue at hand is important enough for someone to spent +time on fixing it. No patch do not provide any of these positive +properties.</p>