X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/4c73837e3a3a1eb5718633a359d4e9d17ec26e16..9d0dcdc25d86de368d53bea6cfcaecc172115c55:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index cd66a46d3b..f03a482580 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,63 +20,22 @@
-
Mer løgnpropaganda fra BSA
-
9th September 2011
-

I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin. -Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store -programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der -de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i -ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse. -Den siste rapporten er tilgjengelig fra -deres -nettsted.

- -

Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har -tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks. -digi.no, -hardware.no -og -aftenposten.no.

- -

BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og -har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante -referanser med bakgrunnsinformasjon.

- -

- -

Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt -i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige -allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror -nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil -føre til at flere tar i bruk fri programvare.

+
New IRC channel for LEGO designers using Debian
+
2nd January 2013
+

During Christmas, I have worked a bit on the Debian support for +LEGO Mindstorm +NXT. My son and I have played a bit with my NXT set, and I +discovered I had to build all the tools myself because none were +already in Debian Squeeze. If Debian support for LEGO is something +you care about, please join me on the IRC channel +#debian-lego (server +irc.debian.org). There is a lot that could be done to improve the +situation. :)

- Tags: bsa, fildeling, norsk, opphavsrett, personvern. + Tags: english.
@@ -84,22 +43,104 @@ føre til at flere tar i bruk fri programvare.

-
Flytting er et tidssluk
-
23rd August 2011
-

I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så -vi ble brått eier av et hus og skal -selge -vår leilighet i Nydalen Allé (visning 2011-08-28), pakke for -flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi -holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er -for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med -blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet. -Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.

+
Lenker for 2013-01-01
+
1st January 2013
+

Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den +siste måneden.

+ + + +

Og et godt nytt år til dere alle!

- Tags: norsk. + Tags: bankid, lenker, norsk, opphavsrett, personvern.
@@ -107,71 +148,29 @@ Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.

-
Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
-
7th August 2011
-

I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre -det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving -slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.

- -

Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har -staten -jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving i Norge, der -borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en -nettleser over Internet. Slike valg -er -mindre demokratiske enn de valgene vi har hatt i Norge de siste -årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt -system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.

- -

I mars i år vedtok stortinget å innføre -elektronisk -brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning, da en vedtok at -EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket. -Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger -med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer -ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil -bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert. -Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/ -fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig -valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene -www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan -bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere -kunde/husstand.

- -

Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil -koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså -ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et -annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot -datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved -hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å -finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke -kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være -mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme -tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil -ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier -som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.

- -

Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være -umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som -samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske -stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være -identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke -mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt -til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for -de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som -sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes -kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de -elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at -stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt -stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å -egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt -innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om -systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.

+
A Christmas present for Skolelinux / Debian Edu
+
28th December 2012
+

I was happy to discover a few days ago that the +Skolelinux / Debian Edu +project also this year received a Christmas present from Another +Agency in Trondheim. NOK 1000,- showed up on our donation account +December 24th. I want to express our thanks for this very welcome +present. As the Debian Edu / Skolelinux project is very short on +funding these days, and thus lack the money to do regular developer +gatherings, this donation was most welcome. One developer gathering +cost around NOK 15 000,-, so we need quite a lot more to keep the +development pace we want. Thus, I hope their example this year is +followed by many others. :)

+ +

The public list of donors can be found on +the +donation page for the project, which also contain instructions if +you want to donate to the project.

- Tags: norsk, personvern. + Tags: debian edu, english.
@@ -179,27 +178,51 @@ systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.

-
Et bilde på problemet med programvarepatenter
-
6th August 2011
-

Via -en -artikkel i Huffington Post om patentreform i USA fikk jeg et -interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er -at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser, -som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke -har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den -usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen -en befinner seg.

- -

Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har -NUUG en -epostliste om -temaet. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.

+
How to backport bitcoin-qt version 0.7.2-2 to Debian Squeeze
+
25th December 2012
+

Let me start by wishing you all marry Christmas and a happy new +year! I hope next year will prove to be a good year.

+ +

Bitcoin, the digital +decentralised "currency" that allow people to transfer bitcoins +between each other with minimal overhead, is a very interesting +experiment. And as I wrote a few days ago, the bitcoin situation in +Debian is about to improve a bit. +The new debian source +package (version 0.7.2-2) was uploaded yesterday, and is waiting +in the NEW queue +for one of the ftpmasters to approve the new bitcoin-qt package +name.

+ +

And thanks to the great work of Jonas and the rest of the bitcoin +team in Debian, you can easily test the package in Debian Squeeze +using the following steps to get a set of working packages:

+ +
+git clone git://git.debian.org/git/collab-maint/bitcoin
+cd bitcoin
+DEB_MAINTAINER_MODE=1 DEB_BUILD_OPTIONS=noupnp fakeroot debian/rules clean
+DEB_BUILD_OPTIONS=noupnp git-buildpackage --git-ignore-new
+
+ +

You might have to install some build dependencies as well. The +list of commands should give you two packages, bitcoind and +bitcoin-qt, ready for use in a Squeeze environment. Note that the +client will download the complete set of bitcoin "blocks", which need +around 5.6 GiB of data on my machine at the moment. Make sure your +~/.bitcoin/ directory have lots of spare room if you want to download +all the blocks. The client will warn if the disk is getting full, so +there is not really a problem if you got too little room, but you will +not be able to get all the features out of the client.

+ +

As usual, if you use bitcoin and want to show your support of my +activities, please send Bitcoin donations to my address +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

- Tags: norsk, nuug. + Tags: bitcoin, debian, english.
@@ -207,72 +230,74 @@ temaet. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.

-
How is booting into runlevel 1 different from single user boots?
-
4th August 2011
-

Wouter Verhelst have some -interesting -comments and opinions on my blog post on -the -need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian and my blog post about -the -default KDE desktop in Debian. I only have time to address one -small piece of his comment now, and though it best to address the -misunderstanding he bring forward:

- -

-Currently, a system admin has four options: [...] boot to a -single-user system (by adding 'single' to the kernel command line; -this runs rcS and rc1 scripts) -

- -

This make me believe Wouter believe booting into single user mode -and booting into runlevel 1 is the same. I am not surprised he -believe this, because it would make sense and is a quite sensible -thing to believe. But because the boot in Debian is slightly broken, -runlevel 1 do not work properly and it isn't the same as single user -mode. I'll try to explain what is actually happing, but it is a bit -hard to explain.

- -

Single user mode is defined like this in /etc/inittab: -"~~:S:wait:/sbin/sulogin". This means the only thing that is -executed in single user mode is sulogin. Single user mode is a boot -state "between" the runlevels, and when booting into single user mode, -only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process -enters the single user state. When switching to runlevel 1, the state -is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1 -and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which -runs "init -t1 S" to switch to single user mode at the end of runlevel -1. It is confusing that the 'S' (single user) init mode is not the -mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot -mode).

- -

This summary might make it clearer. When booting for the first -time into single user mode, the following commands are executed: -"/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin". When booting into -runlevel 1, the following commands are executed: "/etc/init.d/rc -S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin". A problem show up when -trying to continue after visiting single user mode. Not all services -are started again as they should, causing the machine to end up in an -unpredicatble state. This is why Debian admins recommend rebooting -after visiting single user mode.

- -

A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of -scripts executed from /etc/rcS.d/. When switching from say runlevel 2 -to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly -stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not -started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels -2-5. I believe the problem is best fixed by moving all the scripts -out of /etc/rcS.d/ that are not required to get a -functioning single user mode during boot.

- -

I have spent several years investigating the Debian boot system, -and discovered this problem a few years ago. I suspect it originates -from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.

+
A word on bitcoin support in Debian
+
21st December 2012
+

It has been a while since I wrote about +bitcoin, the decentralised +peer-to-peer based crypto-currency, and the reason is simply that I +have been busy elsewhere. But two days ago, I started looking at the +state of bitcoin in +Debian again to try to recover my old bitcoin wallet. The package +is now maintained by a +team of +people, and the grunt work had already been done by this team. We +owe a huge thank you to all these team members. :) +But I was sad to discover that the bitcoin client is missing in +Wheezy. It is only available in Sid (and an outdated client from +backports). The client had several RC bugs registered in BTS blocking +it from entering testing. To try to help the team and improve the +situation, I spent some time providing patches and triaging the bug +reports. I also had a look at the bitcoin package available from Matt +Corallo in a +PPA for +Ubuntu, and moved the useful pieces from that version into the +Debian package.

+ +

After checking with the main package maintainer Jonas Smedegaard on +IRC, I pushed several patches into the collab-maint git repository to +improve the package. It now contains fixes for the RC issues (not from +me, but fixed by Scott Howard), build rules for a Qt GUI client +package, konqueror support for the bitcoin: URI and bash completion +setup. As I work on Debian Squeeze, I also created +a +patch to backport the latest version. Jonas is going to look at +it and try to integrate it into the git repository before uploading a +new version to unstable. + +

I would very much like bitcoin to succeed, to get rid of the +centralized control currently exercised in the monetary system. I +find it completely unacceptable that the USA government is collecting +transaction data for almost all international money transfers (most are done in USD and transaction logs shipped to the spooks), and +that the major credit card companies can block legal money +transactions to Wikileaks. But for bitcoin to succeed, more people +need to use bitcoins, and more people need to accept bitcoins when +they sell products and services. Improving the bitcoin support in +Debian is a small step in the right direction, but not enough. +Unfortunately the user experience when browsing the web and wanting to +pay with bitcoin is still not very good. The bitcoin: URI is a step +in the right direction, but need to work in most or every browser in +use. Also the bitcoin-qt client is too heavy to fire up to do a +quick transaction. I believe there are other clients available, but +have not tested them.

+ +

My +experiment +with bitcoins showed that at least some of my readers use bitcoin. +I received 20.15 BTC so far on the address I provided in my blog two +years ago, as can be +seen +on the blockexplorer service. Thank you everyone for your +donation. The blockexplorer service demonstrates quite well that +bitcoin is not quite anonymous and untracked. :) I wonder if the +number of users have gone up since then. If you use bitcoin and want +to show your support of my activity, please send Bitcoin donations to +the same address as last time, +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

- Tags: bootsystem, debian, english. + Tags: bitcoin, debian, english.
@@ -280,29 +305,96 @@ from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.

-
Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli
-
2nd August 2011
-

I gårdagens -dagsavis gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke -ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig -må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk, -og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til. -Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens -militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å -si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå, -mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun -ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.

- -

Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade -enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig -mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen -sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige -tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.

+
Piratpartiet på opphavs-retrett?
+
19th December 2012
+

Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i +Aftenposten +er referert på følgende:

+ +
+Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener +Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende. +
+ +

Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de +aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i +hvert fall jeg har tolket punkt 5 i +kjerneprogrammet +til Piratpartiet:

+ +
+

5: Åndsverk og patenter: tilbake til start

+ + + + + +
forslag:14 års opphavsrett og ingen +programvarepatenter
grunn:Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14 +års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset +loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette +gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk +språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års +vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan +patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom +programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i +enkelte tilfelle stoppe dem helt.
+
+ +

Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år +etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var +feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en bloggpost +fra Geir Aaslid på Piratpartietes offisielle nettsider. Der +skriver han følgende:

+ +
+Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så +mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men +det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er +fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill. +
+ +

Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort +retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års +total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til +opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos +piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før +partiet stiller til valg.

+ +

Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg, +anbefaler jeg å lese boken Free +Culture av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang +med å +oversette +boken til bokmål og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og +korrekturlesing.

+ +

Oppdatering 2012-12-20: Oppdaget at +bloggposten +til Geir Aaslid er endret siden i går, og nå inneholder følgende +avsnitt i stedet for det jeg siterte over:

+ +
+Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så +mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men +det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år +er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film, +litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er +imot enhver reform. +
+ +

I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet +er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det +endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir +publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke +var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en +misforståelse.

- Tags: norsk, personvern. + Tags: freeculture, norsk, opphavsrett.
@@ -310,36 +402,64 @@ tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.

-
Fin minnemarkering på Stortinget i dag
-
1st August 2011
-

Jeg hadde anledning, så jeg deltok på -minnemarkeringen -på Stortinget i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene. -For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg -håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg -registrerer at det i Danmark -diskuteres -å redusere friheten. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg -berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til -å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den -er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll -innføres.

- -

Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt -uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at -stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen -ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var -ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i -begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at -noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at -noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi -mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om, -og bør aldri glemmes.

+
Ledger - double-entry accounting using text based storage format
+
18th December 2012
+

A few days ago I came across +a blog post from Joey +Hess describing ledger and +hledger, a text based system for double-entry accounting. I found it +interesting, as I am involved with several organizations where +accounting is an issue, and I have not really become too friendly with +the different web based systems we use. I find it hard to find what I +look for in the menus and even harder try to get sensible data out of +the systems. Ledger seem different. The accounting data is kept in +text files that can be stored in a version control system, and there + +are at least five +different implementations able to read the format. An example +entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to +generate entries based on CVS files fetched from the bank:

+ +
+2004-05-27 Book Store
+      Expenses:Books                 $20.00
+      Liabilities:Visa
+
+ +

The concept seemed interesting enough for me to check it out and +look for others using it. I found blog posts from +Christine +Spang, +Pete +Keen, +Andrew +Cantino and +Ronald +Ip describing how they use it, as well as a post from +Bradley +M. Kuhn at the Software Freedom Conservancy. All seemed like good +recommendations fitting my need.

+ +

The ledger +package is available in Debian Squeeze, while the +hledger +package only is available in Debian Sid. As I use Squeeze, ledger +seemed the best choice to get started.

+ +

To get some real data to test on, I wrote a +web scraper for +LODO, the accounting system used by +the NUUG association, and started to +play with the data set. I'm not really deeply into accounting, but I +am able to get a simple balance and accounting status for example +using the "ledger balance" command. But I will have to +gather more experience before I know if the ledger way is a good fit +for the organisations I am involved in.

- Tags: norsk, personvern. + Tags: debian edu, english, nuug.
@@ -347,56 +467,38 @@ og bør aldri glemmes.

-
What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing
-
30th July 2011
-

In the Debian boot system, several packages include scripts that -are started from /etc/rcS.d/. In fact, there is a bite more of them -than make sense, and this causes a few problems. What kind of -problems, you might ask. There are at least two problems. The first -is that it is not possible to recover a machine after switching to -runlevel 1. One need to actually reboot to get the machine back to -the expected state. The other is that single user boot will sometimes -run into problems because some of the subsystems are activated before -the root login is presented, causing problems when trying to recover a -machine from a problem in that subsystem. A minor additional point is -that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/ -directories will increase the amount of scripts that can run in -parallel during boot, and thus decrease the boot time.

- -

So, which scripts should start from rcS.d/. In short, only the -scripts that _have_ to execute before the root login prompt is -presented during a single user boot should go there. Everything else -should go into the numeric runlevels. This means things like -lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from -the numeric runlevels. Today in Debian, there are around 115 init.d -scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved -out. Do your package have one of them? Please help us make single -user and runlevel 1 better by moving it.

- -

Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions -etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no -need to have the network enabled before the single user login prompt -is presented.

- -

As always, things are not so easy to fix as they sound. To keep -Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the -scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency -order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved, -and the next ones can only be moved when their dependencies have been -moved first. This migration must be done sequentially while we ensure -that the package system upgrade packages in the right order to keep -the system state correct. This will require some coordination when it -comes to network related packages, but most of the packages with -scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending -on them. Some packages have already been updated, like the sudo -package, while others are still left to do. I wish I had time to work -on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will -find time to push this forward.

+
61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
+
11th December 2012
+

For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs +FiksGataMi. Med 61 kommuner +som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14% +(av 429 kommuner). Siden +siste +oppdatering i november har kommunene Re og Vågsøy kommet til og +slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, +Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, +Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, +Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, +Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, +Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, +Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, +Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan, +Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra +NUUGs +wiki. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.

+ +

Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive +brukere av FiksGataMi? Se +en +tidligere bloggpost med tips om hvordan det kan gjøres.

+ +

I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra +innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.

- Tags: bootsystem, debian, english. + Tags: fiksgatami, norsk.
@@ -404,75 +506,53 @@ find time to push this forward.

-
What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu
-
29th July 2011
-

While at Debconf11, I have several times during discussions -mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its -desktop to be useful for more people. The use case for this is my -parents, which are currently running Kubuntu which solve the -issues.

- -

I suspect these four missing features are not very hard to -implement. After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to -do this in Debian we would have a source.

- -
    - -
  1. Simple GUI based upgrade of packages. When there -are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar -indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade -tool to handle it. I have no problem guiding both of my parents -through the process over the phone. If a kernel reboot is required, -this too is indicated by the status bars and the upgrade tool. Last -time I checked, nothing with the same features was working in KDE in -Debian.
    2. - -
  2. Simple handling of missing Firefox browser -plugins. When the browser encounter a MIME type it do not -currently have a handler for, it will ask the user if the system -should search for a package that would add support for this MIME type, -and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages -advertising the MIME type in their control file (visible in the -Packages file in the APT archive). If one or more packages are found, -it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime -type. If the package require the user to accept some non-free -license, this is explained to the user. The entire process make it -more clear to the user why something do not work in the browser, and -make the chances higher for the user to blame the web page authors and -not the browser for any missing features.
    3. - -
  3. Simple handling of missing multimedia codec/format -handlers. When the media players encounter a format or codec -it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system -should search for a package that would add support for it. This -happen with things like MP3, Windows Media or H.264. The selection -and installation procedure is very similar to the Firefox browser -plugin handling. This is as far as I know implemented using a -gstreamer hook. The end result is that the user easily get access to -the codecs that are present from the APT archives available, while -explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.
    4. - -
  4. Better browser handling of some MIME types. When -displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to -start emacs to show it. If I remember correctly, when doing the same -in Kunbutu it show the file as a text file in the browser. At least I -know Opera will show text files within the browser. I much prefer the -latter behaviour.
    5. - -
- -

There are other nice features as well, like the simplified suite -upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade, -it do not matter much.

- -

I really hope we could get these features in place for the next -Debian release. It would require the coordinated effort of several -maintainers, but would make the end user experience a lot better.

+
Scripting the Cerebrum/bofhd user administration system using XML-RPC
+
6th December 2012
+

Where I work at the University of +Oslo, we use the +Cerebrum user +administration system to maintain users, groups, DNS, DHCP, etc. +I've known since the system was written that the server is providing +an XML-RPC API, but +I have never spent time to try to figure out how to use it, as we +always use the bofh command line client at work. Until today. I want +to script the updating of DNS and DHCP to make it easier to set up +virtual machines. Here are a few notes on how to use it with +Python.

+ +

I started by looking at the source of the Java +bofh +client, to figure out how it connected to the API server. I also +googled for python examples on how to use XML-RPC, and found +a +simple example in the XML-RPC howto.

+ +

This simple example code show how to connect, get the list of +commands (as a JSON dump), and how to get the information about the +user currently logged in:

+ +
+#!/usr/bin/env python
+import getpass
+import xmlrpclib
+server_url = 'https://cerebrum-uio.uio.no:8000';
+username = getpass.getuser()
+password = getpass.getpass()
+server = xmlrpclib.Server(server_url);
+#print server.get_commands(sessionid)
+sessionid = server.login(username, password)
+print server.run_command(sessionid, "user_info", username)
+result = server.logout(sessionid)
+print result
+
+ +

Armed with this knowledge I can now move forward and script the DNS +and DHCP updates I wanted to do.

- Tags: debian, english, multimedia, web. + Tags: english, sysadmin.
@@ -480,128 +560,52 @@ maintainers, but would make the end user experience a lot better.

-
Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
-
27th July 2011
-

Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte -personer er en tidligere styreleder i -FRISK som var med -fra starten av -Skolelinux-prosjektet.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et -driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange -kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi -har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som -helhet.

- -

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

- -

Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av -de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å -bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og -alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne -løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent -plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye -tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som -kan mye om den grunnleggende plattformen.

- -

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks -nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen -kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen -utfordringer.

- -

Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så -enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og -da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele -last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i -løsningen.

- -

En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i -skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en -skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de -forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer, -webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for -liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med -utfordringen. Problemet overlates til oss.

- -

Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde -programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette -er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og -kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner -det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et -eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en -utfordring også for andre plattformer.

- -

En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med -det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som -skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å -profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å -drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo -nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største, -og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i -større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter -som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et -stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har -man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få -gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på -banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det -har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge -monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre -myndigheter så mye de skulle ha sagt....

- -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -

Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg -også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene -SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri -programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi -skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox, -Kontact, Kopete, Amarok, -Gramps, Kate, ssh, bash, -rsync, backuppc m.m.

- -

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

- -

Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.

- -

Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder -ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de -ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system -som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne -forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og -effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.

- -

Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri -programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite -forståelse blant de ansatte i skolen.

- -

Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene -må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter -skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år -siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har -stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som -etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de -prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet -i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo -også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine -lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres -produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske -argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over -sidelinjen.

+
Lenker for 2012-11-28
+
28th November 2012
+

Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter +jeg har hatt glede av å lese.

+ +

- Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: lenker, norsk, opphavsrett, personvern.
@@ -616,6 +620,42 @@ sidelinjen.

Archive