De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til -standardkatalog v3.1 blitt -publisert -på DIFIs nettside, og jeg kunne der glede meg over at -NUUGs -uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg -er -den -fra Norges Blindeforbund, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen -med sin blinde kone blant annet -demonstrerte -høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde på et NUUG-møte.
- -Norges Blindeforbund -skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende -grunnlag:
- --- -Bruk av fri programvare - -
I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming -http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf -sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller -generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er -universelt utformet."
- -Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes -for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av -universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen. -Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis -eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt -syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
- -En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende -kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte -og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere -ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal -fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke -har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende -bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske -utfordringene som ofte må løses i samarbeid med -programvareleverandør/produsent.
- -Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom -for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det -ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
- -Norges Blindeforbund krever at universell utforming og -brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til -grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri -programvare. Et eksempel pÃ¥ dette er bruk av dokumentformatet ODF som -leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis -utilgjengelig for svaksynte og blinde â noe avhengig av plattform og -hjelpemiddelprogramvare.
- -
Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar -kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å -være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet -fungerer fint også for blinde.
- -Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om -"The -State of Linux Accessibility", som også hevder at Linux fungerer -utmerket for blinde.
+ +During Christmas, I have worked a bit on the Debian support for +LEGO Mindstorm +NXT. My son and I have played a bit with my NXT set, and I +discovered I had to build all the tools myself because none were +already in Debian Squeeze. If Debian support for LEGO is something +you care about, please join me on the IRC channel +#debian-lego (server +irc.debian.org). There is a lot that could be done to improve the +situation. :)
Skolelinux-prosjektets -musiker og mannen bak -opplæringsdokumentene -i Rosegarden -(norsk -utgave) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min -intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf -Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble -gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å -ikke ha sett noe til ham på mange år.
- -Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
- -Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men -etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon -ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne -forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg -ved Parken -ungdomsskole med å drifte skolens PC-er. Har også litt -musikkundervisning.
- -Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie -programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
- -Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden -falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på -Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre -dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis -av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i -dette operativsystemet.
- -Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
- -Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres, -havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i -Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til -Skolelinuxprosjektet.
- -Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
- -Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som -geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk -gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar -PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare -de har 512 MB RAM eller mer.
- -Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
- -Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker -å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene -blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
- -Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av -programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet -kdenlive og -openshot, for å nevne -noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de -ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene -jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er -for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev -plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som -ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke -kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv -opplevelse av bruk av fri programvare.
- -Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få -fullført en ønsket oppgave.
- -Eksempel:
- -Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et -annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme -oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen, -Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få -et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video- -og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
- -Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man -innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags -dato sett at et program fungere 100% til alt.
- -Det programmet jeg har best erfaring til er -cinelerra, men dessverre har det -også tendenser og krasje av og til uten grunn.
- -Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du -bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på -disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett -lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio -til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for -lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på -det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på -maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla. - -Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
- -Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity, -k3b, openttd og libreoffice. - -Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?
- -Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt -og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk -fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie -alternativer. + +Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den +siste måneden.
+ +-
+
+
- 2012-12-07 + Myter og + FUD om fri programvare av min venn Christer Gundersen som + kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld + Norge de siste månedene. + +
- BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
+ leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
+ lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg. Det er greit nok
+ for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
+ resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
+ helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken. Jeg
+ håper protestene brer om seg.
+
+
-
+
+
- 2012-12-11 BankID + blottlegger helseopplysninger + +
- 2012-12-07 - + Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID + +
- 2012-12-07 + PÃ¥peker + alvorlige, men kjente utfordringer er den offisielle + holdningen til de som lager BankID. + +
- 2012-12-08 + NTNU + Researcher Warns against Security of Bank ID Password + +
- 2012-12-11 Norske elever er dårligst i Europa på algebra + +
- 2012-12-11 + Realfagsdødaren + +
- 2012-12-21 + - + Noen må bli skuffet - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de + prioriterer hverdagskriminalitet. + +
- 2012-05-03 + + Kripos-ansatt dømt for snoking for venn - viser hvor svak + reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon. En + forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll - + ofte kalt Datalagringsdirektivet. + +
- 2012-12-14 + à + smøre en forskjell - om ensomhet og jul. + +
- 2012-12-18 + Ãn + krise av gangen, takk! + + +
- 2012-12-17 + NAV: + Et mangehodet monster + +
- 2011-01-12 + Pasienter + uten vern - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og + andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære. + + +
- 2012-12-19 + Hvorfor + er barnefamilier fattige? + +
- 2012-12-25 + Den + skjulte minoriteten â konservative kristne i Norge - kronikk av + Bjørn Stærk fra aftenposten + +
- 2009-05-04 + Folkebiblioteket + 2.0 - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med + Olav Torvund. + +
Og et godt nytt år til dere alle!
In january, I -discovered -the ColorHug, a USB dongle from -Hughski to calibrate -the color on a computer screen. The software required is -included -in Debian, and I decided back then to preorder from the next -batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the -opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the -delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it -should go in the mail on monday. :)
- -If you want to ensure the colors on the screen match the intended -colors, I suggest you check out this cheap tool with free software -drivers. :)
+ +I was happy to discover a few days ago that the +Skolelinux / Debian Edu +project also this year received a Christmas present from Another +Agency in Trondheim. NOK 1000,- showed up on our donation account +December 24th. I want to express our thanks for this very welcome +present. As the Debian Edu / Skolelinux project is very short on +funding these days, and thus lack the money to do regular developer +gatherings, this donation was most welcome. One developer gathering +cost around NOK 15 000,-, so we need quite a lot more to keep the +development pace we want. Thus, I hope their example this year is +followed by many others. :)
+ +The public list of donors can be found on +the +donation page for the project, which also contain instructions if +you want to donate to the project.
Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at -Unix -nedkjempes av Linux og Windows. For meg er påstanden meningsløs, -da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix -eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik -deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at -"Unix vs. Linux -= uinteressant".
- -I NUUG-sammenheng møter jeg av og -til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme -Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed -er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende -teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
- -NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne -standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD, -Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice, -ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på -IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er -interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare -et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene -har i dag fokus på Linux.
+ +Let me start by wishing you all marry Christmas and a happy new +year! I hope next year will prove to be a good year.
+ +Bitcoin, the digital +decentralised "currency" that allow people to transfer bitcoins +between each other with minimal overhead, is a very interesting +experiment. And as I wrote a few days ago, the bitcoin situation in +Debian is about to improve a bit. +The new debian source +package (version 0.7.2-2) was uploaded yesterday, and is waiting +in the NEW queue +for one of the ftpmasters to approve the new bitcoin-qt package +name.
+ +And thanks to the great work of Jonas and the rest of the bitcoin +team in Debian, you can easily test the package in Debian Squeeze +using the following steps to get a set of working packages:
+ ++ ++git clone git://git.debian.org/git/collab-maint/bitcoin +cd bitcoin +DEB_MAINTAINER_MODE=1 DEB_BUILD_OPTIONS=noupnp fakeroot debian/rules clean +DEB_BUILD_OPTIONS=noupnp git-buildpackage --git-ignore-new +
You might have to install some build dependencies as well. The +list of commands should give you two packages, bitcoind and +bitcoin-qt, ready for use in a Squeeze environment. Note that the +client will download the complete set of bitcoin "blocks", which need +around 5.6 GiB of data on my machine at the moment. Make sure your +~/.bitcoin/ directory have lots of spare room if you want to download +all the blocks. The client will warn if the disk is getting full, so +there is not really a problem if you got too little room, but you will +not be able to get all the features out of the client.
+ +As usual, if you use bitcoin and want to show your support of my +activities, please send Bitcoin donations to my address +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.
It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to -publish another interview with the people behind -Debian Edu and Skolelinux. -This time it is one of our German developers, who have helped out over the -years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor -details get right before release. - -
Who are you, and how do you spend your days?
- -My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in -Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as -certified engineer in the department for plant design and layout of an -international company for machinery and equipment. Since 2011 I'm a -certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical -documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year -I will manage the department of technical documentation at a -manufacturer of automation and assembly line engineering.
- -My first contact with linux was around 1993. Since that time I used -it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at -home since 2006.
- -How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?
- -Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my -daughter from primary school, there was a teacher sitting in the -middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped -him to get them booting. That was seen by the school director and she -asked me if I would like to manage that the school gets all that old -computers in use. I answered: "Yes".
- -Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer -running Windows98. I began to collect old computers and equipment as -gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer -network. I did my work at school without being payed in my spare time -and with a lot of fun. About one year later the school was connected -to Internet and a local area network was installed in the school -building. That was the time to have a server and I knew it must be a -Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and -being able to do this in a transparent and economic way, without extra -costs for things like licence and software. So I searched for a -school server system running under Linux and I found a couple of -people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux -prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I -managed the IT of that school until the municipal authority took over -the IT management and centralised the services for all schools in -Bielefeld in December of 2006.
- -What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?
- -When I'm looking back to the beginning, there were other advantages -for me as today.
- -In the past there were advantages like:
- --
-
-
- I don't need to buy it so it generates no costs to the school as -they had little money to spent for computers and software. - -
- It has a licence which grands all rights to use it without -cost. - -
- It was more able to fit all requirements of a server system for -schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows -clients because of it's preconfigured overall concept of being a -infrastructure solution and community for schools, not only a -server - -
- I was able to configure the server to the needs of the -school. - -
Today some of the advantages has been lost, changed or new ones -came up in this way:
- --
-
-
- Most schools here do have money to buy hardware and software -now. - -
- They are today mostly managed from central IT departments which -have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts -because they are to close to Microsoft ideology. - -
- With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for -management I feel more able to manage the daily tasks than with the -interfaces used in the past. - -
- It is more modular than in the past and fits even better to the -different needs. - -
- The documentation is usable and gets better every day. - -
- More people than ever before are using Debian Edu all over the -world and so the community, which is an very important part I think, -is sharing knowledge and minds. - -
- Most, maybe all, of the technical requirements for schools are -solved today by Debian Edu. - -
What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?
- --
-
-
- There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into -their product portfolio for serving schools with concepts or even -whole municipality areas. - -
- Debian Edu has beside other free and open software projects not -enough lobbyists which promote free and open software to -politicians. - -
- Technically there are no disadvantages I'm aware of. - -
Which free software do you use daily?
- -I use Debian stable on my home server and on my little desktop -computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I -use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel, -KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I -need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt, -screen, irssi and all the other famous and useful tools.
- -My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube -and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS, -rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services -with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me -and the whole family. I probably forgot something.
- -Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?
- -I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate -Debian Edu into their product portfolio with use cases for different -countries and areas all over the world.
+ +It has been a while since I wrote about +bitcoin, the decentralised +peer-to-peer based crypto-currency, and the reason is simply that I +have been busy elsewhere. But two days ago, I started looking at the +state of bitcoin in +Debian again to try to recover my old bitcoin wallet. The package +is now maintained by a +team of +people, and the grunt work had already been done by this team. We +owe a huge thank you to all these team members. :) +But I was sad to discover that the bitcoin client is missing in +Wheezy. It is only available in Sid (and an outdated client from +backports). The client had several RC bugs registered in BTS blocking +it from entering testing. To try to help the team and improve the +situation, I spent some time providing patches and triaging the bug +reports. I also had a look at the bitcoin package available from Matt +Corallo in a +PPA for +Ubuntu, and moved the useful pieces from that version into the +Debian package.
+ +After checking with the main package maintainer Jonas Smedegaard on +IRC, I pushed several patches into the collab-maint git repository to +improve the package. It now contains fixes for the RC issues (not from +me, but fixed by Scott Howard), build rules for a Qt GUI client +package, konqueror support for the bitcoin: URI and bash completion +setup. As I work on Debian Squeeze, I also created +a +patch to backport the latest version. Jonas is going to look at +it and try to integrate it into the git repository before uploading a +new version to unstable. + +
I would very much like bitcoin to succeed, to get rid of the +centralized control currently exercised in the monetary system. I +find it completely unacceptable that the USA government is collecting +transaction data for almost all international money transfers (most are done in USD and transaction logs shipped to the spooks), and +that the major credit card companies can block legal money +transactions to Wikileaks. But for bitcoin to succeed, more people +need to use bitcoins, and more people need to accept bitcoins when +they sell products and services. Improving the bitcoin support in +Debian is a small step in the right direction, but not enough. +Unfortunately the user experience when browsing the web and wanting to +pay with bitcoin is still not very good. The bitcoin: URI is a step +in the right direction, but need to work in most or every browser in +use. Also the bitcoin-qt client is too heavy to fire up to do a +quick transaction. I believe there are other clients available, but +have not tested them.
+ +My +experiment +with bitcoins showed that at least some of my readers use bitcoin. +I received 20.15 BTC so far on the address I provided in my blog two +years ago, as can be +seen +on the blockexplorer service. Thank you everyone for your +donation. The blockexplorer service demonstrates quite well that +bitcoin is not quite anonymous and untracked. :) I wonder if the +number of users have gone up since then. If you use bitcoin and want +to show your support of my activity, please send Bitcoin donations to +the same address as last time, +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.
I går ble jeg kontaktet på epost av -digi.nos Eirik Rossen som lurte på om -jeg hadde noen kommentarer til -kartverkets -pressemelding om Norges tetplassering når det gjelder -kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen -sitater i -Digis -dekning av kartverkets pressemelding.
- --+ +Takk for muligheten til å kommentere.
- -Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er -medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg -at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for -oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være -felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
- -Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer -nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som -forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten -bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre -fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene -nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om -tillatelse fra det offentlige.
- -En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs. -Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis -sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver -med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest -mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater -har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver -båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent -på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket -til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
-
Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i +Aftenposten +er referert på følgende:
+ ++Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener +Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende. ++ +
Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de +aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i +hvert fall jeg har tolket punkt 5 i +kjerneprogrammet +til Piratpartiet:
+ +++ +5: Ã ndsverk og patenter: tilbake til start
+ ++
++ + forslag: 14 års opphavsrett og ingen +programvarepatenter + grunn: Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14 +års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset +loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette +gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk +språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års +vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan +patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom +programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i +enkelte tilfelle stoppe dem helt.
Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år +etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var +feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en bloggpost +fra Geir Aaslid på Piratpartietes offisielle nettsider. Der +skriver han følgende:
+ ++Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så +mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men +det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er +fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill. ++ +
Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort +retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års +total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til +opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos +piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før +partiet stiller til valg.
+ +Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg, +anbefaler jeg å lese boken Free +Culture av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang +med å +oversette +boken til bokmål og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og +korrekturlesing.
+ +Oppdatering 2012-12-20: Oppdaget at +bloggposten +til Geir Aaslid er endret siden i går, og nå inneholder følgende +avsnitt i stedet for det jeg siterte over:
+ ++Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så +mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men +det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år +er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film, +litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er +imot enhver reform. ++ +
I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet +er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det +endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir +publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke +var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en +misforståelse.
-
I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a -common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway. -But the last ones have not really been up to the task. My last -cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the -time, and cutting my head took forever. And the one before that did -not work very well either. We have looked for something better for a -while, but it was not until I ended up visiting a hairdresser that we -discovered that there are indeed better tools available. But these -are not marketed and sold to "regular consumers". The hair saloons -can get them through their suppliers, but their suppliers only sell -companies. The models they sell, are very different from the ones -available from Elkjøp and Lefdal. The main difference is their -efficiency. It would cut my hair in 5 minutes, instead of the 30-40 -minutes required by my impotent Braun. The hairdresser I visited had -a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the -producer. But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.
- -The next step was to find somewhere to buy it. This was not -straight forward. The list of suppliers I got from the hairdresser -did not want to sell anything to me. But searching for the model on -the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for -around NOK 4000,-. This was a bit much. We kept searching and -finally found a Danish supplier -selling -it for around NOK 1800,-. We ordered one, and it arrived a few -days ago.
- -The instructions said it had to charge for 8 hours when we started -to use it, so we left it charging over night. Normally it will only -need one hour to charge. The following evening we successfully tested -it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair -cutter. The ones we have used until now have been hair cutter -toys.
+ +A few days ago I came across +a blog post from Joey +Hess describing ledger and +hledger, a text based system for double-entry accounting. I found it +interesting, as I am involved with several organizations where +accounting is an issue, and I have not really become too friendly with +the different web based systems we use. I find it hard to find what I +look for in the menus and even harder try to get sensible data out of +the systems. Ledger seem different. The accounting data is kept in +text files that can be stored in a version control system, and there + +are at least five +different implementations able to read the format. An example +entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to +generate entries based on CVS files fetched from the bank:
+ ++ ++2004-05-27 Book Store + Expenses:Books $20.00 + Liabilities:Visa +
The concept seemed interesting enough for me to check it out and +look for others using it. I found blog posts from +Christine +Spang, +Pete +Keen, +Andrew +Cantino and +Ronald +Ip describing how they use it, as well as a post from +Bradley +M. Kuhn at the Software Freedom Conservancy. All seemed like good +recommendations fitting my need.
+ +The ledger +package is available in Debian Squeeze, while the +hledger +package only is available in Debian Sid. As I use Squeeze, ledger +seemed the best choice to get started.
+ +To get some real data to test on, I wrote a +web scraper for +LODO, the accounting system used by +the NUUG association, and started to +play with the data set. I'm not really deeply into accounting, but I +am able to get a simple balance and accounting status for example +using the "ledger balance" command. But I will have to +gather more experience before I know if the ledger way is a good fit +for the organisations I am involved in.
NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld -meldte -nettopp at han har sendt inn NUUGs -høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig -glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne -høringen. Anbefaler alle å lese våre -to -sider med innspill.
+ +For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs +FiksGataMi. Med 61 kommuner +som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14% +(av 429 kommuner). Siden +siste +oppdatering i november har kommunene Re og Vågsøy kommet til og +slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, +Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, +Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, +Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, +Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, +Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, +Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, +Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan, +Vågå, Våler og à seral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra +NUUGs +wiki. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
+ +Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive +brukere av FiksGataMi? Se +en +tidligere bloggpost med tips om hvordan det kan gjøres.
+ +I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra +innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
In an -article today published by Computerworld Norway, the photographer -Eirik Helland Urke reports -that the video editor application included with -HTC One -X have some quite surprising terms of use. The article is mostly -based on the twitter message from mister Urke, stating: - -
-"Drøy -brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv -kan jeg KUN bruke dem privat." -- -
I quickly translated it to this English message:
- --"Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos -commercially. Although I can ONLY use them privately." -- -
I've been unable to find the text of the license term myself, but -suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I -discovered -with my Canon IXUS 130. The HTC One X specification specifies that -the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for -video. AMR is -Adaptive -Multi-Rate audio codec with patents which according to the -Wikipedia article require an license agreement with -VoiceAge. MP4 is -MPEG4 with -H.264, which according to Wikipedia require a licence agreement -with MPEG-LA.
- -I know why I prefer -free and open -standards also for video.
+ +Where I work at the University of +Oslo, we use the +Cerebrum user +administration system to maintain users, groups, DNS, DHCP, etc. +I've known since the system was written that the server is providing +an XML-RPC API, but +I have never spent time to try to figure out how to use it, as we +always use the bofh command line client at work. Until today. I want +to script the updating of DNS and DHCP to make it easier to set up +virtual machines. Here are a few notes on how to use it with +Python.
+ +I started by looking at the source of the Java +bofh +client, to figure out how it connected to the API server. I also +googled for python examples on how to use XML-RPC, and found +a +simple example in the XML-RPC howto.
+ +This simple example code show how to connect, get the list of +commands (as a JSON dump), and how to get the information about the +user currently logged in:
+ ++ ++#!/usr/bin/env python +import getpass +import xmlrpclib +server_url = 'https://cerebrum-uio.uio.no:8000'; +username = getpass.getuser() +password = getpass.getpass() +server = xmlrpclib.Server(server_url); +#print server.get_commands(sessionid) +sessionid = server.login(username, password) +print server.run_command(sessionid, "user_info", username) +result = server.logout(sessionid) +print result +
Armed with this knowledge I can now move forward and script the DNS +and DHCP updates I wanted to do.
I -januar -i fjor startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem -som har stemt hva på Stortinget -enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med -organisasjonen Holder de ord -som arbeidet mot et lignende mål.
- -Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om -hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til -stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i -dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men -datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er -tilgjengelig via -git.
- -På -Go Open i morgen lanserer -NUUG sammen med Holder de ord en -test-tjeneste som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og -hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet -til å ta en sniktitt.
+ +Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter +jeg har hatt glede av å lese.
+ +-
+
+
- - +Kan du hjelpe Piratpartiet? - Piratpartiet mangler 600 +borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg +har samlet 20 signaturer. Har du gjort ditt? + +
- Who +is harmed by a "Real Names" policy? - en fin oversikt over hvem +som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om +"ekte navn" for å delta. + +
- Kan +vi stole på alle i politiet? - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver +litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket +informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv. + +
- - +Opphavsretten må vekk - En av stifterne til +EFF besøkte Oslo i forrige uke, og +ble i den forbindelsen intervjuet av Digi. + +
- Sparer +100 millioner kroner med Linux - München har beregnet hvor mye de +har spart på sin overgang til Linux. + +
- Oslo +Børs kjøres nå på Linux - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert +løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel +kvalitet. + +
- It-milliardær +vil bygge Mars-koloni - inspirerende for oss som savner en +selvforsynt koloni på Mars. + +
Archive
-
+
- 2013
+
-
+
+
- January (2) + +
+
- 2012
-
@@ -673,7 +638,21 @@ til å ta en sniktitt.
- April (12) -
- May (6) +
- May (12) + +
- June (20) + +
- July (17) + +
- August (6) + +
- September (9) + +
- October (17) + +
- November (10) + +
- December (7)
@@ -786,45 +765,57 @@ til å ta en sniktitt.
- aros (1) -
- bitcoin (2) +
- bankid (4) + +
- bitcoin (5)
- bootsystem (12)
- bsa (2) -
- debian (54) +
- debian (59) -
- debian edu (101) +
- debian edu (118) -
- digistan (8) +
- digistan (9) -
- english (127) +
- docbook (7) -
- fiksgatami (15) +
- drivstoffpriser (4) + +
- english (166) + +
- fiksgatami (21)
- fildeling (12) -
- intervju (25) +
- freeculture (10) + +
- frikanalen (9) -
- kart (16) +
- intervju (32) + +
- kart (17)
- ldap (8) -
- lenker (4) +
- lenker (6)
- ltsp (1) -
- multimedia (16) +
- multimedia (25) + +
- norsk (219) -
- norsk (164) +
- nuug (148) -
- nuug (126) +
- offentlig innsyn (6)
- open311 (2) -
- opphavsrett (24) +
- opphavsrett (41) -
- personvern (47) +
- personvern (61)
- raid (1) @@ -838,25 +829,31 @@ til å ta en sniktitt.
- ruter (4) -
- sikkerhet (23) +
- scraperwiki (2) + +
- sikkerhet (28)
- sitesummary (4) -
- standard (28) +
- skepsis (4) + +
- standard (39) + +
- stavekontroll (3) -
- stavekontroll (1) +
- stortinget (5) -
- stortinget (4) +
- surveillance (12) -
- surveillance (9) +
- sysadmin (1) -
- valg (6) +
- valg (7) -
- video (25) +
- video (35) -
- vitenskap (1) +
- vitenskap (4) -
- web (19) +
- web (26)