+
Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
+personer er en tidligere styreleder i
+FRISK som var med
+fra starten av
+Skolelinux-prosjektet.
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-
Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
-IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17
-servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
-mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
-LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
-Joomla-installasjoner.
+
Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
+driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
+kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
+har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
+helhet.
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
-
Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
-Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
-
-
Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
-av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
-oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
-ny jobb i Narvik kommune.
-
-
I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
-skoler. Disse var Windows NT baserte. PÃ¥ disse to skolene var det lite
-med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
-virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
-skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
-i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
-bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
-infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
-dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
-basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
-Kubuntu.
+
Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
+de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
+bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-
Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
-enn for andre systemer.
+
Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
+alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
+løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
+plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
+tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
+kan mye om den grunnleggende plattformen.
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-
Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
-flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
-plasser.
-
-
Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
-(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
-
-
Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
-nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
-enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
-lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
+
De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
+nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
+kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
+utfordringer.
+
+
Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
+enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
+da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
+last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
+løsningen.
+
+
En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
+skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
+skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
+forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
+webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
+liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
+utfordringen. Problemet overlates til oss.
+
+
Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
+programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
+er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
+kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
+det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
+eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
+utfordring også for andre plattformer.
+
+
En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
+det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
+skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
+profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
+drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
+nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
+og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
+større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
+som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
+stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
+man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
+gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
+banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
+har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
+monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
+myndigheter så mye de skulle ha sagt....
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-
Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
-kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
-servere.
+
Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
+også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
+SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
+programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
+skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
+Kontact, Kopete, Amarok,
+Gramps, Kate, ssh, bash,
+rsync, backuppc m.m.
+
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
+
Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
+
+
Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
+ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
+ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
+som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
+forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
+effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
+
+
Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
+programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
+forståelse blant de ansatte i skolen.
+
+
Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
+må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
+skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
+siden. BÃ¥de med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
+stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
+etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
+prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
+i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
+også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
+lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
+produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
+argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
+sidelinjen.