Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
-intervjuer av
-Skolelinux-relaterte personer.
-
-Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
-FRISK, og en mann
-som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.
Første ut i serien med intervjuer av folk i
+Skolelinux-miljøet etter at
+ny
+versjon av Skolelinux ble lansert i helga, er nylig valgte
+styremedlem i foreningen
+Fri programvare i
+Skolen (FRiSK) som organiserer
+Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
+Skolelinux Drift AS, selskapet
+prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
+kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
+Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
+SLX Debian Labs
+som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner KÃ¥re den
+veien.
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-
Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
-i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
-Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
-er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
-generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
+
Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
+som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
+Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
+FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
+eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7
+manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
+slutten.
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
-
Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
-gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
-etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
-Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
-par Skolelinux-utviklersamlinger her.
+
Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
+har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
+Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
+offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
+De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
+motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
+admin-siden).
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-
Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
-prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
-programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
-ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
-og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
-fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
-og foreldre.
+
Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
+lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
+Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
+så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
+mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
+smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-
Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
-kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
-føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
-til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
+
For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
+kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
+nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
+standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
+maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
+tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
+sette slike krav til leverandørene.
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-
Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
-helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
-OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. PÃ¥ skrivebordet er det en
-avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
-standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
-LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
-for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
-forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
-på
-http://bsdly.blogspot.com.
-
-
Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
-vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
-mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
-via en slik for å få oppdateringene sine.
+
Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
+desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
+programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
+alle programarkivene som finnes.
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?
-
Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
-gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
-
-
Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
-sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
-demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
-mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
-'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
-forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
-som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
-to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
-mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
-holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
-aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
-eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
-mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
-organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
+
Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
+/ Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
+at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
+plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
+mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
+Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
+for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
+som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
+Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
+potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
+nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
+Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
+brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
+integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
+nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
+Spark med
+Mer OS og
+KDE Active Plasma).
@@ -622,6 +563,150 @@ organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
+
+
9th March 2012
+
Inspired by the
+interview series conducted by Raphael, I started a Norwegian
+interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux
+community. This was so popular that I believe it is time to move to a
+more international audience.
+
+
While Debian Edu and
+Skolelinux originated in France and Norway, and have most users in
+Europe, there are users all around the globe. One of those far away
+from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator
+and contributor. It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to
+work out of the box in Japan. I got him to answer a few questions,
+and am happy to share the response with you. :)
+
+
+
Who are you, and how do you spend your days?
+
+
My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko,
+and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT
+Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a
+teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics,
+Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but
+I have always had an interest in computers. Another teacher teaches
+primary school IT, but apart from that I am the only computer person,
+so that means I am the network manager, technician and webmaster,
+also, and I help people with their computer problems. I teach python
+to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really
+appreciate the simplicity of Skolelinux.
+
+
How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?
+
+
In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a
+server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central
+samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered
+Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I
+did various desperate searches for things like "school Linux server"
+and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading
+there it became clear that Skolelinux was going to solve all my
+problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my
+previous attempts to install Debian had ended in failure (I used
+Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I
+downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the
+Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and
+my school has run a Skolelinux network since Sarge.
+
+
What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?
+
+
For me the integrated setup. This is not just the server, or the
+workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured
+ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is
+designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who
+doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian
+school. That describes me perfectly if you replace Norway with
+Japan.
+
+
What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?
+
+
The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who
+have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who
+make the desktop beautiful. They create a good impression on people
+who don't need to understand how to use any of it, but who might be
+important to the school. School administrators or directors, for
+instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly
+default theme settings. It was my dream a few years back that some
+kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and
+Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is. A
+second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to
+customise something, then suddenly the level of expertise required
+multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It
+took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups.
+I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will
+help.
+
+
Which free software do you use daily?
+
+
Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for
+studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux
+(customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop
+still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my
+house, that's very useful for the family photos and music. At school
+the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still
+have windows). So that means we only use free software all day every
+day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are
+installed on every computer in school, irrespective of OS. We also
+have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution
+and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.
+
+
Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?
+
+
Current trends are in our favour. Open source is big in industry,
+and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the
+popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have
+to have Microsoft on everything. People complain to me much less about
+file formats and Word than they did 5 years ago. The Edu aspect is
+also a selling point. This is all customised for schools. Where is the
+Windows-edu, or the Mac-edu? But of course the main attraction is
+budget.The trick is to convince people that the quality is not
+compromised when you stop paying and use free software instead. That
+is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People
+are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser
+doesn't play flash, for example.
+
+
+
