I serien med intervjuer av folk i
-Skolelinux-miljøet, har jeg nå
-lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
-men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
-ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
-mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
-
-
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-
-
Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
-Nord-Odal. I dag er jeg
-IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
-Hedmark-IKT for best mulig
-tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
-grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
-driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
-som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
-Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
-følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
-
-
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
-
-
Kommunen satset på Skolelinux i 2004. Jeg var ikke med i
-beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
-dette ble levert.
-
-
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-
-
Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
-klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
-funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
-programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
-prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
-
-
Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
-utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
-at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
-klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
-2004. Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
-klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
-med flash o.l. Det er fullt forståelig.
-
-
Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
-legge inn FreeMind, et
-tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
-vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
-elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
-dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
-som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
-
-
Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
-Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
-midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
-etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
-starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
-medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
-Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
-det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
-enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
-dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
-nå.
-
-
Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
-og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
-en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
-oss.
-
-
Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
-Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
-når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
-Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
-
-
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-
-
Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
-kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
-programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
-på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
-generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
-at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
-
-
Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
-brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
-ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
-finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
-av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
-hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
-som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
-på hvilket OS man bruker.
-
-
For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
-oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
-
-
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-
-
Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
-Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
-med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
-jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
-fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
-
-
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?
-
-
Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
-bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
-elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
-programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
-begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
-ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
-benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
-hjemme.
+
+
19th December 2012
+
Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
+Aftenposten
+er referert på følgende:
+
+
+NÃ¥r det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
+Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
+
+
+
Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
+aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
+hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
+kjerneprogrammet
+til Piratpartiet:
+
+
+5: Ã
ndsverk og patenter: tilbake til start
+
+
+forslag: | 14 års opphavsrett og ingen
+programvarepatenter |
+
+grunn: | Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
+Ã¥rs vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
+loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
+gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
+språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
+vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
+patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
+programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
+enkelte tilfelle stoppe dem helt. |
+
+
+
+
Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
+etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
+feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en bloggpost
+fra Geir Aaslid på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
+skriver han følgende:
+
+
+Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
+mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
+det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
+fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
+
+
+
Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
+retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
+total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
+opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
+piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
+partiet stiller til valg.
+
+
Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
+anbefaler jeg å lese boken Free
+Culture av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
+med å
+oversette
+boken til bokmål og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
+korrekturlesing.
+
+
Oppdatering 2012-12-20: Oppdaget at
+bloggposten
+til Geir Aaslid er endret siden i går, og nå inneholder følgende
+avsnitt i stedet for det jeg siterte over:
+
+
+Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
+mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
+det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
+er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
+litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
+imot enhver reform.
+
+
+
I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
+er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
+endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
+publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
+var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
+misforståelse.
@@ -426,34 +402,64 @@ hjemme.
-
-
10th January 2012
-
In the Squeeze version of
-Debian Edu / Skolelinux soon
-to be released, users of the system will get their default browser
-start page set from LDAP, allowing the system administrator to point
-all users to the school web page by updating one setting in LDAP. In
-addition to setting the default start page when a machine boots, users
-are shown the same page as a welcome page when they log in for the
-first time.
-
-
The LDAP object dc=skole,dc=skolelinux,dc=no have an attribute
-labeledURI with "http://www/ LDAP for Debian Edu/Skolelinux" as the
-default content. By changing this value to another URL, all users get
-to see the page behind this new URL.
-
-
An easy way to update it is by using the ldapvi tool. It can be
-called as "ldapvi -ZD '(cn=admin)'' to update LDAP with the
-new setting.
-
-
We have written the code to adjust the default start page and show
-the welcome page, and I wonder if there is an easier way to do this
-from within Iceweasel instead.
+
+
18th December 2012
+
A few days ago I came across
+a blog post from Joey
+Hess describing ledger and
+hledger, a text based system for double-entry accounting. I found it
+interesting, as I am involved with several organizations where
+accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
+the different web based systems we use. I find it hard to find what I
+look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
+the systems. Ledger seem different. The accounting data is kept in
+text files that can be stored in a version control system, and there
+
+are at least five
+different implementations able to read the format. An example
+entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
+generate entries based on CVS files fetched from the bank:
+
+
+2004-05-27 Book Store
+ Expenses:Books $20.00
+ Liabilities:Visa
+
+
+
The concept seemed interesting enough for me to check it out and
+look for others using it. I found blog posts from
+Christine
+Spang,
+Pete
+Keen,
+Andrew
+Cantino and
+Ronald
+Ip describing how they use it, as well as a post from
+Bradley
+M. Kuhn at the Software Freedom Conservancy. All seemed like good
+recommendations fitting my need.
+
+
The ledger
+package is available in Debian Squeeze, while the
+hledger
+package only is available in Debian Sid. As I use Squeeze, ledger
+seemed the best choice to get started.
+
+
To get some real data to test on, I wrote a
+web scraper for
+LODO, the accounting system used by
+the NUUG association, and started to
+play with the data set. I'm not really deeply into accounting, but I
+am able to get a simple balance and accounting status for example
+using the "ledger balance" command. But I will have to
+gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
+for the organisations I am involved in.
@@ -461,22 +467,38 @@ from within Iceweasel instead.
-
-
7th January 2012
-
I am happy to announce that today we managed to wrap up and publish
-the second beta version of
-Debian Edu / Skolelinux. If
-you want to test a LDAP backed Kerberos server with out of the box PXE
-configuration for running diskless machines and installing new
-machines, check it out. If you need a software solution for your
-school, check it out too. The full announcement is
-available
-on the project announcement list.
+
+
11th December 2012
+
For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
+FiksGataMi. Med 61 kommuner
+som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
+(av 429 kommuner). Siden
+siste
+oppdatering i november har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
+slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
+Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
+Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
+Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
+Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
+Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
+Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
+Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
+VÃ¥gÃ¥, VÃ¥ler og Ã
seral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
+NUUGs
+wiki. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
+
+
Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
+brukere av FiksGataMi? Se
+en
+tidligere bloggpost med tips om hvordan det kan gjøres.
+
+
I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
+innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
@@ -484,45 +506,53 @@ on the project announcement list.
-
-
3rd January 2012
-
During christmas, I have been working getting the next version of
-Debian Edu / Skolelinux ready
-for release. The initial problem I looked at was particularly
-interesting.
-
-
The installer would hang at the end when it was doing it
-post-installation configuration, and whatevery I did to try to find
-the cause and fix it always worked while I tested it, but never when I
-integrated it into the installer and ran the installation from
-scratch. I would try to restart processes, close file descriptors,
-remove or create files, and the installer would always unblock and
-wrap up its tasks.
-
-
Eventually the cause was found. The kernel was simply running out
-of entropy, causing the Kerberos setup to hang waiting for more.
-Pressing keys was adding entropy to the kernel, and thus all my tries
-to fix the problem worked not because what I was typing to fix it, but
-because I was typing.
-
-
The fix I implemented was to add a background process looking at
-the level of entropy in the kernel (by checking
-/proc/sys/kernel/random/entropy_avail), and if it was too small, the
-installer will flush the kernel file buffers and do 'find /' to
-generate some disk IO. Disk IO generate entropy in the kernel, and is
-one of the few things that can be initated from within the system to
-generate entropy.
-
-
The fix is in
-beta1
-of the Debian Edu/Squeeze version, and we
-welcome more testers and
-developers. We plan to release beta2 this weekend.
+
+
6th December 2012
+
Where I work at the University of
+Oslo, we use the
+Cerebrum user
+administration system to maintain users, groups, DNS, DHCP, etc.
+I've known since the system was written that the server is providing
+an XML-RPC API, but
+I have never spent time to try to figure out how to use it, as we
+always use the bofh command line client at work. Until today. I want
+to script the updating of DNS and DHCP to make it easier to set up
+virtual machines. Here are a few notes on how to use it with
+Python.
+
+
I started by looking at the source of the Java
+bofh
+client, to figure out how it connected to the API server. I also
+googled for python examples on how to use XML-RPC, and found
+a
+simple example in the XML-RPC howto.
+
+
This simple example code show how to connect, get the list of
+commands (as a JSON dump), and how to get the information about the
+user currently logged in:
+
+
+#!/usr/bin/env python
+import getpass
+import xmlrpclib
+server_url = 'https://cerebrum-uio.uio.no:8000';
+username = getpass.getuser()
+password = getpass.getpass()
+server = xmlrpclib.Server(server_url);
+#print server.get_commands(sessionid)
+sessionid = server.login(username, password)
+print server.run_command(sessionid, "user_info", username)
+result = server.logout(sessionid)
+print result
+
+
+
Armed with this knowledge I can now move forward and script the DNS
+and DHCP updates I wanted to do.
@@ -530,92 +560,52 @@ developers. We plan to release beta2 this weekend.
-
-
11th December 2011
-
Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
-intervjuer av
-Skolelinux-relaterte personer.
-
-Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
-FRISK, og en mann
-som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.
-
-
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-
-
Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
-i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
-Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
-er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
-generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
-
-
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
-
-
Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
-gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
-etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
-Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
-par Skolelinux-utviklersamlinger her.
-
-
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-
-
Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
-prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
-programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
-ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
-og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
-fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
-og foreldre.
-
-
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-
-
Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
-kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
-føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
-til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
-
-
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-
-
Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
-helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
-OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. PÃ¥ skrivebordet er det en
-avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
-standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
-LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
-for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
-forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
-på
-http://bsdly.blogspot.com.
-
-
Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
-vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
-mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
-via en slik for å få oppdateringene sine.
-
-
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?
-
-
Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
-gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
-
-
Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
-sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
-demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
-mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
-'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
-forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
-som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
-to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
-mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
-holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
-aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
-eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
-mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
-organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
+
+
28th November 2012
+
Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter
+jeg har hatt glede av å lese.
+
+
@@ -630,12 +620,39 @@ organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
Archive