-
Tidlig i januar oppdaget vi i
-OpenStreetmap.org-prosjektet
-at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
-hvor
-piggdekkavgiften gjelder, dvs. kommunegrensa. Ã
rsaken til at
-denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
-kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
-styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
-styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
-I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
-av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
-ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
-publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
-upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
-
-
Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
-Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
-bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
-i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km. Et kart over hvor
-piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
-konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
-for Oslogrensa.
-
-
For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
-høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
-datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
-de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
-ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
-etc.
-
-
For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
-kartet tilgjengelig fra
-norgeskart.no til å slå opp
-gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
-så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
-grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
-også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
-til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
-Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
-gang.
-
-
For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
-hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
-nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
-vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
-kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
-minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
-vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
-
-
Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
-da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
-kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
-OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
-klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
-i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
-bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
-for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
-
-
Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
-videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
-fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
-interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
-Oslogrensa krysser vei. De ble
-sendt
-til kart-listen i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
-å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
-noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
-har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
-bedre. :)
-
-
Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
-hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
-informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
-et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
-De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
-kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt Fri Geo Norge-prosjekt, og har
-fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
-på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
-støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
-informasjon.
+
Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
+personer er en tidligere styreleder i
+FRISK som var med
+fra starten av
+Skolelinux-prosjektet.
+
+
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+
+
Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
+driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
+kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
+har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
+helhet.
+
+
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+
+
Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
+de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
+bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.
+
+
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
+alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
+løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
+plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
+tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
+kan mye om den grunnleggende plattformen.
+
+
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
+nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
+kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
+utfordringer.
+
+
Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
+enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
+da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
+last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
+løsningen.
+
+
En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
+skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
+skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
+forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
+webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
+liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
+utfordringen. Problemet overlates til oss.
+
+
Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
+programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
+er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
+kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
+det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
+eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
+utfordring også for andre plattformer.
+
+
En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
+det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
+skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
+profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
+drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
+nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
+og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
+større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
+som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
+stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
+man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
+gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
+banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
+har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
+monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
+myndigheter så mye de skulle ha sagt....
+
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+
+
Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
+også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
+SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
+programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
+skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
+Kontact, Kopete, Amarok,
+Gramps, Kate, ssh, bash,
+rsync, backuppc m.m.
+
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
+
Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
+
+
Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
+ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
+ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
+som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
+forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
+effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
+
+
Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
+programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
+forståelse blant de ansatte i skolen.
+
+
Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
+må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
+skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
+siden. BÃ¥de med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
+stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
+etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
+prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
+i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
+også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
+lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
+produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
+argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
+sidelinjen.