X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/4358d97c0bedf16b7927381b994cdc17b949c895..9d0dcdc25d86de368d53bea6cfcaecc172115c55:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 3d8719520f..f03a482580 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,163 +20,22 @@
-
Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?
-
31st May 2012
-

Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i -Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig -kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser -for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre -konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de -siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i -dag.

- -
- -
Dinside.no nettside
- -
Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å -samle -inn drivstoffpriser. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema -der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst -eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31. Listen over -bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og -mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over -innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24 -timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i -området 10-35, og jeg har startet på -en -database over de publiserte prisene hos Scraperwiki.
- -
Bitfactorys mobilapp
- -
I fjor lanserte -selskapet Bitfactory -sin landsdekkende mobilapp (først for iphone, siden også for -Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne -billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den -innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser -kan hentes ut ved hjelp av et -web-API -som jeg har dokumentert med reversutvikling. Stasjonslisten -inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall -innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.
- - - -
NAF Bergens nettside og iphone-app
- -
I år lanserte NAF Bergen en -landsdekkende iphone-app koblet til NAF Bergens tjeneste for å -samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har -publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt -over innsamlede priser. De har interessant statistikk over -prisutviklingen som går tilbake til 2009. - -
bensinpris.net
- -
Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen -registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden -viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste -over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for -tiden.
- -
- -

I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være -nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler -inn driftstoffpriser hver måned og -legger dem ut i -PDF-format.

- -

Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og -mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide -med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye -bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis -målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste -var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene -der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker -årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt -ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre -aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som -presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av -bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
TjenesteOffentlig stasjons-listePublisert stasjons-geopunktPublisert API for inn-leggingPublisert API for ut-hentingPublisert alle priserPublisert databaseLands-dekkende
Dinside(ja)neineineija(ja)ja
Bitfactorys mobilappneija(ja)(ja)neineija
drivstoffpriser.nojajaneineineineija
bensinpris.netjaneineineineineinei
- -

Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista, -georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av -informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet -informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og -dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs -løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for -innlegging og uthenting av informasjon.

- -

Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og -drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data -uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å -legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.

+
New IRC channel for LEGO designers using Debian
+
2nd January 2013
+

During Christmas, I have worked a bit on the Debian support for +LEGO Mindstorm +NXT. My son and I have played a bit with my NXT set, and I +discovered I had to build all the tools myself because none were +already in Debian Squeeze. If Debian support for LEGO is something +you care about, please join me on the IRC channel +#debian-lego (server +irc.debian.org). There is a lot that could be done to improve the +situation. :)

- Tags: drivstoffpriser, norsk. + Tags: english.
@@ -184,45 +43,104 @@ legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.

-
Database over bensinpriser fra dinside.no
-
30th May 2012
-

En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er -dinside.no -sin prisoversikt samlet inn på dugnad fra frivillige over hele -landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys -mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig -tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen -dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en -database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over -en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en -innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene -lært meg å bruke Scraperwiki, -et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon -tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger -strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en -titt på -scraperwiki-siden -med databasen over bensinpriser. Den henter ned priser fra -dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over -bensinprisene i Norge -registrer -deg hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale -bensinstasjoner.

- -

Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke -informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige -problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av -dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg -mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder -informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor -bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å -gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien -av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.

+
Lenker for 2013-01-01
+
1st January 2013
+

Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den +siste måneden.

+ + + +

Og et godt nytt år til dere alle!

- Tags: drivstoffpriser, norsk, scraperwiki. + Tags: bankid, lenker, norsk, opphavsrett, personvern.
@@ -230,169 +148,29 @@ av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.

-
Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
-
28th May 2012
-

I fjor lanserte Bitfactory en -mobilapp for å få -tilgang til bensinpriser på landets bensinstasjoner ved å samle -inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere. -Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært -tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut -informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da -løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere -API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så -langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere -API-dokumentasjon.

- -

Utrolig nok er det i følge -Dagens -Næringsliv og -Finnmark -Dagblad bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på -telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene -på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å -samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun -dinside.no -og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides -oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens -bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.

- -

Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for -Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer -tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal -forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt -trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot -www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp -av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.

- -

stasjonsDatabaseUpdateStamp

- -

GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp

- -

Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg -tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret. -Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og -pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder -siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres -til en leselig dato med perl -e 'print -scalar(localtime(1319145491)), "\n"'. Den første verdien -konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre -konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".

- -

GetXMLDatabase

- -

echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php

- -

Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er -password som muligens følger med i programpakken og eventuelt -genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser -ikke ut til å fungere. Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet -bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er -ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):

- -

-<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
-<STASJONSDATABASE>
-<STASJON>
-<NAME></NAME>
-<ADDRESS></ADDRESS>
-<ID>0</ID>
-<LATITUDE>0.000000</LATITUDE>
-<LONGITUDE>0.000000</LONGITUDE>
-<COMPANY></COMPANY>
-</STASJON>
-<STASJON>
-<NAME>Statoil Best Eidsvoll Verk</NAME>
-<ADDRESS>Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk</ADDRESS>
-<ID>1</ID>
-<LATITUDE>60.303902</LATITUDE>
-<LONGITUDE>11.168100</LONGITUDE>
-<COMPANY>Best</COMPANY>
-</STASJON>
-[...]
-<STASJON>
-<NAME>Esso Andenes</NAME>
-<ADDRESS>Falcksgate 9, 8480 Andenes</ADDRESS>
-<ID>1822</ID>
-<LATITUDE>69.320999</LATITUDE>
-<LONGITUDE>16.118700</LONGITUDE>
-<COMPANY>Esso</COMPANY>
-</STASJON>
-</STASJONSDATABASE>
-

- -

GetBanStatus

- -

echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php

- -

Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg -tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er -bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke -kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det -blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser -ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO' -for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ -returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.

- -

PriserVedStasjoner

- -

echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php

- -

Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere -bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er -kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør -settes til "0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva -day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid -det skal hentes ut informasjon.

- -

Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver -enkelt stasjon, med <br> som skillemarkør mellom hver stasjon. -Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:

- -

-FeltBeskrivelse - - - - - - - - - - - - - -
1Bensinstasjons-ID
2Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
3Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
4Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
5tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
6Pris for blyfri 98-oktan?
7samme som felt 3
8samme som felt 4
9samme som felt 5
10Pris for disel
11Samme som felt 3
12Samme som felt 4
13Samme som felt 5

- -

En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og -deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og -disel.

- -

PriserVedStasjon

- -

echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php

- -

Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon. -Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser -ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der -intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".

- -

AllePriser

- -

echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php

- -

Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte -priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?). -Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en -dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av <br> og deretter -en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.

+
A Christmas present for Skolelinux / Debian Edu
+
28th December 2012
+

I was happy to discover a few days ago that the +Skolelinux / Debian Edu +project also this year received a Christmas present from Another +Agency in Trondheim. NOK 1000,- showed up on our donation account +December 24th. I want to express our thanks for this very welcome +present. As the Debian Edu / Skolelinux project is very short on +funding these days, and thus lack the money to do regular developer +gatherings, this donation was most welcome. One developer gathering +cost around NOK 15 000,-, so we need quite a lot more to keep the +development pace we want. Thus, I hope their example this year is +followed by many others. :)

+ +

The public list of donors can be found on +the +donation page for the project, which also contain instructions if +you want to donate to the project.

- Tags: drivstoffpriser, norsk. + Tags: debian edu, english.
@@ -400,124 +178,51 @@ en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.

-
Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter
-
27th May 2012
-

In 2003, a German teacher showed up on the -Debian Edu and Skolelinux -mailing list with interesting problems and reports proving he setting -up Linux for a (for us at the time) lot of pupils. His name was Ralf -Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor -since then, helping to make sure the -Debian Edu -Squeeze release became as good as it is..

- -

Who are you, and how do you spend your days?

- -

I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography, -Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12 -years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon, -also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as -O- or A-level ("Abitur"). For quite as long, I've been taking care of -our computer network.

- -

Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my -spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter -(4 months).

- -

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?

- -

We had tried different Linux based school servers, when members of -my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember -very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award -("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given -to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few -months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud -(Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others. For more -than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely -our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and -approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a -locally installed Skolelinux image. As a consequence, I joined quite -a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian -(Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me, -one more reason to stick to Skolelinux.

- -

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

Debian driven, you are given all the advantages of a community -project including well maintained updates. Once, you are familiar with -the network layout, you can easily roll out an entire educational -computer infrastructure, from just one installation media. As only -free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware, -up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available -labs). Especially if you run a LTSP thin client server, your -administration costs tend towards zero.

- -

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

While Debian's stability has loads of advantages for servers, this -might be different in some cases for clients: Schools with unlimited -budget might buy new hardware with components that are not yet -supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of -office packages or desktop environments. These schools have the -option to run Debian testing or other distributions - if they have the -capacity to do so. Another issue is that Debian release cycles -include a wide range of changes; therefor a high percentage of human -power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux -within the new setting of the version to come. During this process, -the cogs of Debian Edu are getting more and more professional, -i.e. harder to understand for novices.

- -

Which free software do you use daily?

- -

LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox), -KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on -PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)

- -

Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

- -

    - -
  1. Support computer science as regular subject in schools to make -people really "own" their hardware, to make them understand the -difference between proprietary software products, and free software -developing.
    2. - -
  2. Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools -there are more or less fixed budgets for IT equipment (including -licenses), so schools won't benefit from any savings here. This -privilege is left to private schools which have consequently a large -share among German Skolelinux schools.
    3. - -
  3. Get free software in the seminars where would-be teachers are -trained. In many cases, teachers' software customs are respected by -decision makers rather than the expertise of any IT experts.
    4. - -
  4. Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses -free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this -general concept should get expanded to free educational content to be -shared world wide (school books e.g.).
    5. - -
  5. Make clear where ever you can that the market share of free (libre) -office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't -need to know the "ribbon menu" in order to get employed.
    6. - -
  6. Talk about the difference between freeware and free software.
    7. - -
  7. Spread free software, or even collections of portable free apps -for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of -Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials. And -keep sending documents in ODF formats.
    8. - -

+
How to backport bitcoin-qt version 0.7.2-2 to Debian Squeeze
+
25th December 2012
+

Let me start by wishing you all marry Christmas and a happy new +year! I hope next year will prove to be a good year.

+ +

Bitcoin, the digital +decentralised "currency" that allow people to transfer bitcoins +between each other with minimal overhead, is a very interesting +experiment. And as I wrote a few days ago, the bitcoin situation in +Debian is about to improve a bit. +The new debian source +package (version 0.7.2-2) was uploaded yesterday, and is waiting +in the NEW queue +for one of the ftpmasters to approve the new bitcoin-qt package +name.

+ +

And thanks to the great work of Jonas and the rest of the bitcoin +team in Debian, you can easily test the package in Debian Squeeze +using the following steps to get a set of working packages:

+ +
+git clone git://git.debian.org/git/collab-maint/bitcoin
+cd bitcoin
+DEB_MAINTAINER_MODE=1 DEB_BUILD_OPTIONS=noupnp fakeroot debian/rules clean
+DEB_BUILD_OPTIONS=noupnp git-buildpackage --git-ignore-new
+
+ +

You might have to install some build dependencies as well. The +list of commands should give you two packages, bitcoind and +bitcoin-qt, ready for use in a Squeeze environment. Note that the +client will download the complete set of bitcoin "blocks", which need +around 5.6 GiB of data on my machine at the moment. Make sure your +~/.bitcoin/ directory have lots of spare room if you want to download +all the blocks. The client will warn if the disk is getting full, so +there is not really a problem if you got too little room, but you will +not be able to get all the features out of the client.

+ +

As usual, if you use bitcoin and want to show your support of my +activities, please send Bitcoin donations to my address +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

- Tags: debian edu, english, intervju. + Tags: bitcoin, debian, english.
@@ -525,54 +230,74 @@ keep sending documents in ODF formats.
-
The cost of ODF and OOXML
-
26th May 2012
-

I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the -claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK -government. I just sent him an email to let him know that his -assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my -blog readers have seem the same numbers float around in the UK.

- -

Hi. I just noted your -http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm -comment:

- -

"They're all in Danish, not unreasonably, but even -with the help of Google Translate I can't find any figures about the -savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the -Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take -it, and the £500 million figure for the UK, on trust." -

- -

I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is -the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007, -and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look -at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF -will be so costly, is based on the assumption that this mean every -existing document need to be converted from one of the MS Office -formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from -ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost -10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In -reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the -receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent -would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes -of wasted effort.

- -

Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to -transfer the original files from MS Office instead of spending 10 -minutes converting to ODF. :)

- -

See -http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php -and -http://hannemyr.com/no/ms12.php -for background information. Norwegian only, sorry. :)

-

+
A word on bitcoin support in Debian
+
21st December 2012
+

It has been a while since I wrote about +bitcoin, the decentralised +peer-to-peer based crypto-currency, and the reason is simply that I +have been busy elsewhere. But two days ago, I started looking at the +state of bitcoin in +Debian again to try to recover my old bitcoin wallet. The package +is now maintained by a +team of +people, and the grunt work had already been done by this team. We +owe a huge thank you to all these team members. :) +But I was sad to discover that the bitcoin client is missing in +Wheezy. It is only available in Sid (and an outdated client from +backports). The client had several RC bugs registered in BTS blocking +it from entering testing. To try to help the team and improve the +situation, I spent some time providing patches and triaging the bug +reports. I also had a look at the bitcoin package available from Matt +Corallo in a +PPA for +Ubuntu, and moved the useful pieces from that version into the +Debian package.

+ +

After checking with the main package maintainer Jonas Smedegaard on +IRC, I pushed several patches into the collab-maint git repository to +improve the package. It now contains fixes for the RC issues (not from +me, but fixed by Scott Howard), build rules for a Qt GUI client +package, konqueror support for the bitcoin: URI and bash completion +setup. As I work on Debian Squeeze, I also created +a +patch to backport the latest version. Jonas is going to look at +it and try to integrate it into the git repository before uploading a +new version to unstable. + +

I would very much like bitcoin to succeed, to get rid of the +centralized control currently exercised in the monetary system. I +find it completely unacceptable that the USA government is collecting +transaction data for almost all international money transfers (most are done in USD and transaction logs shipped to the spooks), and +that the major credit card companies can block legal money +transactions to Wikileaks. But for bitcoin to succeed, more people +need to use bitcoins, and more people need to accept bitcoins when +they sell products and services. Improving the bitcoin support in +Debian is a small step in the right direction, but not enough. +Unfortunately the user experience when browsing the web and wanting to +pay with bitcoin is still not very good. The bitcoin: URI is a step +in the right direction, but need to work in most or every browser in +use. Also the bitcoin-qt client is too heavy to fire up to do a +quick transaction. I believe there are other clients available, but +have not tested them.

+ +

My +experiment +with bitcoins showed that at least some of my readers use bitcoin. +I received 20.15 BTC so far on the address I provided in my blog two +years ago, as can be +seen +on the blockexplorer service. Thank you everyone for your +donation. The blockexplorer service demonstrates quite well that +bitcoin is not quite anonymous and untracked. :) I wonder if the +number of users have gone up since then. If you use bitcoin and want +to show your support of my activity, please send Bitcoin donations to +the same address as last time, +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

- Tags: english, nuug, standard. + Tags: bitcoin, debian, english.
@@ -580,79 +305,96 @@ for background information. Norwegian only, sorry. :)

-
OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
-
21st May 2012
-

De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til -standardkatalog v3.1 blitt -publisert -på DIFIs nettside, og jeg kunne der glede meg over at -NUUGs -uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg -er -den -fra Norges Blindeforbund, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen -med sin blinde kone blant annet -demonstrerte -høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde på et NUUG-møte.

- -

Norges Blindeforbund -skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende -grunnlag:

- -

-

Bruk av fri programvare - -

I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming -http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf -sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller -generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er -universelt utformet."

- -

Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes -for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av -universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen. -Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis -eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt -syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.

- -

En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende -kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte -og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere -ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal -fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke -har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende -bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske -utfordringene som ofte må løses i samarbeid med -programvareleverandør/produsent.

- -

Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom -for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det -ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.

- -

Norges Blindeforbund krever at universell utforming og -brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til -grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri -programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som -leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis -utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og -hjelpemiddelprogramvare.

- -

- -

Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar -kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å -være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet -fungerer fint også for blinde.

- -

Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om -"The -State of Linux Accessibility", som også hevder at Linux fungerer -utmerket for blinde.

+
Piratpartiet på opphavs-retrett?
+
19th December 2012
+

Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i +Aftenposten +er referert på følgende:

+ +
+Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener +Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende. +
+ +

Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de +aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i +hvert fall jeg har tolket punkt 5 i +kjerneprogrammet +til Piratpartiet:

+ +
+

5: Åndsverk og patenter: tilbake til start

+ + + + + +
forslag:14 års opphavsrett og ingen +programvarepatenter
grunn:Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14 +års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset +loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette +gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk +språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års +vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan +patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom +programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i +enkelte tilfelle stoppe dem helt.
+
+ +

Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år +etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var +feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en bloggpost +fra Geir Aaslid på Piratpartietes offisielle nettsider. Der +skriver han følgende:

+ +
+Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så +mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men +det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er +fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill. +
+ +

Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort +retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års +total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til +opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos +piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før +partiet stiller til valg.

+ +

Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg, +anbefaler jeg å lese boken Free +Culture av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang +med å +oversette +boken til bokmål og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og +korrekturlesing.

+ +

Oppdatering 2012-12-20: Oppdaget at +bloggposten +til Geir Aaslid er endret siden i går, og nå inneholder følgende +avsnitt i stedet for det jeg siterte over:

+ +
+Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så +mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men +det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år +er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film, +litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er +imot enhver reform. +
+ +

I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet +er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det +endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir +publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke +var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en +misforståelse.

- Tags: norsk, nuug, standard. + Tags: freeculture, norsk, opphavsrett.
@@ -660,119 +402,64 @@ utmerket for blinde.

-
Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
-
20th May 2012
-

Skolelinux-prosjektets -musiker og mannen bak -opplæringsdokumentene -i Rosegarden -(norsk -utgave) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min -intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf -Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble -gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å -ikke ha sett noe til ham på mange år.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men -etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon -ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne -forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg -ved Parken -ungdomsskole med å drifte skolens PC-er. Har også litt -musikkundervisning.

- -

Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie -programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.

- -

Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden -falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på -Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre -dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis -av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i -dette operativsystemet.

- -

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

- -

Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres, -havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i -Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til -Skolelinuxprosjektet.

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som -geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk -gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar -PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare -de har 512 MB RAM eller mer.

- -

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker -å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene -blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.

- -

Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av -programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet -kdenlive og -openshot, for å nevne -noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de -ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene -jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er -for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev -plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som -ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke -kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv -opplevelse av bruk av fri programvare.

- -

Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få -fullført en ønsket oppgave.

- -

Eksempel:

- -

Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et -annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme -oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen, -Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få -et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video- -og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.

- -

Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man -innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags -dato sett at et program fungere 100% til alt.

- -

Det programmet jeg har best erfaring til er -cinelerra, men dessverre har det -også tendenser og krasje av og til uten grunn.

- -Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du -bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på -disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett -lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio -til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for -lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på -det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på -maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla. - -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity, -k3b, openttd og libreoffice. - -

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

- -Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt -og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk -fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie -alternativer. +
Ledger - double-entry accounting using text based storage format
+
18th December 2012
+

A few days ago I came across +a blog post from Joey +Hess describing ledger and +hledger, a text based system for double-entry accounting. I found it +interesting, as I am involved with several organizations where +accounting is an issue, and I have not really become too friendly with +the different web based systems we use. I find it hard to find what I +look for in the menus and even harder try to get sensible data out of +the systems. Ledger seem different. The accounting data is kept in +text files that can be stored in a version control system, and there + +are at least five +different implementations able to read the format. An example +entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to +generate entries based on CVS files fetched from the bank:

+ +
+2004-05-27 Book Store
+      Expenses:Books                 $20.00
+      Liabilities:Visa
+
+ +

The concept seemed interesting enough for me to check it out and +look for others using it. I found blog posts from +Christine +Spang, +Pete +Keen, +Andrew +Cantino and +Ronald +Ip describing how they use it, as well as a post from +Bradley +M. Kuhn at the Software Freedom Conservancy. All seemed like good +recommendations fitting my need.

+ +

The ledger +package is available in Debian Squeeze, while the +hledger +package only is available in Debian Sid. As I use Squeeze, ledger +seemed the best choice to get started.

+ +

To get some real data to test on, I wrote a +web scraper for +LODO, the accounting system used by +the NUUG association, and started to +play with the data set. I'm not really deeply into accounting, but I +am able to get a simple balance and accounting status for example +using the "ledger balance" command. But I will have to +gather more experience before I know if the ledger way is a good fit +for the organisations I am involved in.

- Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: debian edu, english, nuug.
@@ -780,28 +467,38 @@ alternativer.
-
ColorHug - USB and free software based screen color calibration
-
18th May 2012
-

In january, I -discovered -the ColorHug, a USB dongle from -Hughski to calibrate -the color on a computer screen. The software required is -included -in Debian, and I decided back then to preorder from the next -batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the -opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the -delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it -should go in the mail on monday. :)

- -

If you want to ensure the colors on the screen match the intended -colors, I suggest you check out this cheap tool with free software -drivers. :)

+
61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
+
11th December 2012
+

For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs +FiksGataMi. Med 61 kommuner +som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14% +(av 429 kommuner). Siden +siste +oppdatering i november har kommunene Re og Vågsøy kommet til og +slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, +Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, +Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, +Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, +Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, +Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, +Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, +Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan, +Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra +NUUGs +wiki. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.

+ +

Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive +brukere av FiksGataMi? Se +en +tidligere bloggpost med tips om hvordan det kan gjøres.

+ +

I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra +innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.

- Tags: english. + Tags: fiksgatami, norsk.
@@ -809,36 +506,53 @@ drivers. :)

-
Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
-
15th May 2012
-

Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at -Unix -nedkjempes av Linux og Windows. For meg er påstanden meningsløs, -da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix -eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik -deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at -"Unix vs. Linux -= uinteressant".

- -

I NUUG-sammenheng møter jeg av og -til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme -Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed -er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende -teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.

- -

NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne -standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD, -Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice, -ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på -IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er -interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare -et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene -har i dag fokus på Linux.

+
Scripting the Cerebrum/bofhd user administration system using XML-RPC
+
6th December 2012
+

Where I work at the University of +Oslo, we use the +Cerebrum user +administration system to maintain users, groups, DNS, DHCP, etc. +I've known since the system was written that the server is providing +an XML-RPC API, but +I have never spent time to try to figure out how to use it, as we +always use the bofh command line client at work. Until today. I want +to script the updating of DNS and DHCP to make it easier to set up +virtual machines. Here are a few notes on how to use it with +Python.

+ +

I started by looking at the source of the Java +bofh +client, to figure out how it connected to the API server. I also +googled for python examples on how to use XML-RPC, and found +a +simple example in the XML-RPC howto.

+ +

This simple example code show how to connect, get the list of +commands (as a JSON dump), and how to get the information about the +user currently logged in:

+ +
+#!/usr/bin/env python
+import getpass
+import xmlrpclib
+server_url = 'https://cerebrum-uio.uio.no:8000';
+username = getpass.getuser()
+password = getpass.getpass()
+server = xmlrpclib.Server(server_url);
+#print server.get_commands(sessionid)
+sessionid = server.login(username, password)
+print server.run_command(sessionid, "user_info", username)
+result = server.logout(sessionid)
+print result
+
+ +

Armed with this knowledge I can now move forward and script the DNS +and DHCP updates I wanted to do.

- Tags: norsk, nuug. + Tags: english, sysadmin.
@@ -846,157 +560,52 @@ har i dag fokus på Linux.

-
Debian Edu interview: Jürgen Leibner
-
13th May 2012
-

It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to -publish another interview with the people behind -Debian Edu and Skolelinux. -This time it is one of our German developers, who have helped out over the -years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor -details get right before release. - -

Who are you, and how do you spend your days?

- -

My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in -Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as -certified engineer in the department for plant design and layout of an -international company for machinery and equipment. Since 2011 I'm a -certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical -documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year -I will manage the department of technical documentation at a -manufacturer of automation and assembly line engineering.

- -

My first contact with linux was around 1993. Since that time I used -it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at -home since 2006.

- -

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?

- -

Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my -daughter from primary school, there was a teacher sitting in the -middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped -him to get them booting. That was seen by the school director and she -asked me if I would like to manage that the school gets all that old -computers in use. I answered: "Yes".

- -

Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer -running Windows98. I began to collect old computers and equipment as -gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer -network. I did my work at school without being payed in my spare time -and with a lot of fun. About one year later the school was connected -to Internet and a local area network was installed in the school -building. That was the time to have a server and I knew it must be a -Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and -being able to do this in a transparent and economic way, without extra -costs for things like licence and software. So I searched for a -school server system running under Linux and I found a couple of -people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux -prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I -managed the IT of that school until the municipal authority took over -the IT management and centralised the services for all schools in -Bielefeld in December of 2006.

- -

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

When I'm looking back to the beginning, there were other advantages -for me as today.

- -

In the past there were advantages like:

+
Lenker for 2012-11-28
+
28th November 2012
+

Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter +jeg har hatt glede av å lese.

    -
  • I don't need to buy it so it generates no costs to the school as -they had little money to spent for computers and software.
    • - -
  • It has a licence which grands all rights to use it without -cost.
    • +
  • - +Kan du hjelpe Piratpartiet? - Piratpartiet mangler 600 +borgersignaturer for Ã¥ kunne stille til stortingsvalg neste Ã¥r. Jeg +har samlet 20 signaturer. Har du gjort ditt?
    • -
  • It was more able to fit all requirements of a server system for -schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows -clients because of it's preconfigured overall concept of being a -infrastructure solution and community for schools, not only a -server
    • +
  • Who +is harmed by a "Real Names" policy? - en fin oversikt over hvem +som blir skadelidende nÃ¥r nett-tjenester og aviser innfører krav om +"ekte navn" for Ã¥ delta.
    • -
  • I was able to configure the server to the needs of the -school.
    • +
  • Kan +vi stole pÃ¥ alle i politiet? - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver +litt om hvor merkelig det er Ã¥ bli anklaget for Ã¥ ha lekket +informasjon fra et politi som Ã¥penbart lekker selv.
    • -

- -

Today some of the advantages has been lost, changed or new ones -came up in this way:

- -

    +
  • - +Opphavsretten mÃ¥ vekk - En av stifterne til +EFF besøkte Oslo i forrige uke, og +ble i den forbindelsen intervjuet av Digi. -
  • Most schools here do have money to buy hardware and software -now.
    • +
  • Sparer +100 millioner kroner med Linux - München har beregnet hvor mye de +har spart pÃ¥ sin overgang til Linux.
    • -
  • They are today mostly managed from central IT departments which -have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts -because they are to close to Microsoft ideology.
    • +
  • Oslo +Børs kjøres nÃ¥ pÃ¥ Linux - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert +løsning til Linux-basert løsning, for Ã¥ fÃ¥ et system med akseptabel +kvalitet.
    • -
  • With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for -management I feel more able to manage the daily tasks than with the -interfaces used in the past.
    • - -
  • It is more modular than in the past and fits even better to the -different needs.
    • - -
  • The documentation is usable and gets better every day.
    • - -
  • More people than ever before are using Debian Edu all over the -world and so the community, which is an very important part I think, -is sharing knowledge and minds.
    • - -
  • Most, maybe all, of the technical requirements for schools are -solved today by Debian Edu.
    • - -

- -

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

    - -
  • There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into -their product portfolio for serving schools with concepts or even -whole municipality areas.
    • - -
  • Debian Edu has beside other free and open software projects not -enough lobbyists which promote free and open software to -politicians.
    • - -
  • Technically there are no disadvantages I'm aware of.
    • +
  • It-milliardær +vil bygge Mars-koloni - inspirerende for oss som savner en +selvforsynt koloni pÃ¥ Mars.

- -

Which free software do you use daily?

- -

I use Debian stable on my home server and on my little desktop -computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I -use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel, -KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I -need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt, -screen, irssi and all the other famous and useful tools.

- -

My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube -and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS, -rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services -with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me -and the whole family. I probably forgot something.

- -

Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

- -

I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate -Debian Edu into their product portfolio with use cases for different -countries and areas all over the world.

- Tags: debian edu, english, intervju. + Tags: lenker, norsk, opphavsrett, personvern.
@@ -1011,6 +620,13 @@ countries and areas all over the world.

Archive