-
Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
-og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
-Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
-fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
-Skolelinux på denne skolen,
-men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
-rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
-
-
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-
-
Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
-Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
-Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
-
-
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
-
-
I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
-med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
-forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
-RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
-har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
-hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
-RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
-klientsiden.
-
-
I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
-som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
-harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
-sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
-virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
-IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)
-
-
Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
-http://www.gnuskole.no/.
-
-
For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
-ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
-Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
-oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
-nå har god linux-kompetanse ift. å drifte et større
-system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
-selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
-mot windows (de kjøper en masse konsulenttjenester
-fra ErgoGroup).
-
-
I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
-IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
-kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800
-maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
-maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
-tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
-IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
-hvordan vi gjør ting :-)
-
-
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-
-
Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
-systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
-betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
-(tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
-heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
-moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
-ser nytt ut, fordi det hele tiden blir
-oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
-et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
-
-
Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
-billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
-som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
-programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
-det!
-
-
En av de store fordelene med fri programvare er at
-vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
-måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
-vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
-til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
-trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
-interessert i en liten del av den.
-
-
Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
-i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
-mye mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
-fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
-dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
-windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
-
-
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-
-
Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
-programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
-i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
-"programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
-f.eks. AskiRaski.
-
-
Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
-få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
-nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
-
-
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-
-
Alt :-) PÃ¥ skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
-bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
-mye raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
-over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
-sluttbrukerprogrammer.
-
-
På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
-osv.
-
-
Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
-men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
-programvare også i Windows 7 og OSX.
-
-
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?
-
-
Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
-IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
-skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
-har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
-skvettbillig.
-
-
Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
-antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
-særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
-ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
-Microsoft-løsning.
-
-
Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
-vi tilbyr veldig mange tjenester som ikke er så
-vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
-elevene også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
-også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
-
-
Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
-det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
-å gjøre det ;-)
+
+
+
+
7th August 2011
+
I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
+det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
+slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
+
+
Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har
+staten
+jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving i Norge, der
+borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
+nettleser over Internet. Slike valg
+er
+mindre demokratiske enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
+Ã¥rene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
+system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
+
+
I mars i år vedtok stortinget å innføre
+elektronisk
+brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning, da en vedtok at
+EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
+Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
+med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
+ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
+bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
+Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
+fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
+valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
+www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
+bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
+kunde/husstand.
+
+
Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
+koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
+ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
+annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
+datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
+hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
+finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
+kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
+mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
+tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
+ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
+som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
+
+
Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
+umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
+samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
+stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
+identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
+mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
+til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
+de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
+sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
+kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
+elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
+stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
+stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
+egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
+innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
+systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
-
-
-
-
2011-03-24 23:00
-
-
FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
-offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
-Jeg la inn to kommentarer på
-bloggen
-der forslaget ble lansert som jeg vil dele med mine lesere:
-
-
-
-Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
-bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
-OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
-konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
-nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
-
-Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
-forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
-opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
-kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
-som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
-sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
-navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
-sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
-âoffisielleâ bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
-sikrer at en fÃ¥r den âoffisielleâ versjonen
-(dvs. vha. krypto-signaturer).
-
-I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
-"public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
-hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
-frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
-navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
-hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
-(tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
-Motivasjonen for Ã¥ ikke nekte bruk som er âvilledendeâ, er at det
-åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
-vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
-kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
-ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
-trekke bruksretten til datakilden tilbake.
-
-
-
-
Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
-blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
-allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
-for Ãstlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
-bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
-gjenbruk av offentlige data.
+
+
+
+
+
+
+
6th August 2011
+
Via
+en
+artikkel i Huffington Post om patentreform i USA fikk jeg et
+interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
+at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
+som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
+har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
+usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
+en befinner seg.
+
+
Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
+NUUG en
+epostliste om
+temaet. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
-
-
-
-
-
-
-
+
+
+
+
-
-Created by Chronicle v3.7
+