Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen -har jeg fra Lawrence Lessig og boken Free Culture, som jeg holder på +har jeg fra Lawrence Lessig og boken +Free Culture, som jeg holder på å oversette til norsk:
@@ -41,12 +42,13 @@ fri. En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de -sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? En kan finne -informasjon om den norske vernetiden på +sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme +meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske +vernetiden på Lovdata -og Wikipedia. Her er et relevant -utsnitt -fra den norske Wikipedia: +og Wikipedia. Her er et relevant utsnitt fra +siden om opphavsrett i den norske Wikipedia:Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70 @@ -55,22 +57,28 @@ fra den norske Wikipedia: i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren, dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av - disse. + disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70 + år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de + økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er + utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som + blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved + tilgjengeliggjøring.-
I følge -nettstedet X er følgende personer gitt æren for denne -kortfilmen:
+I følge nettstedet +The +Encyclopedia of Disney Animated Shorts er følgende personer gitt +æren for denne kortfilmen:
Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette -filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2052, 125 -år etter at det ble laget. Hvis kun regissørens rettigheter er -relevante, vil det skje i 2036, 109 år etter at det ble utgitt. Etter +filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126 +år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er +relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt. Etter det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.
+ +Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere +sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis. +à ndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings- +og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk +for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.