X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/3f184f1ac1640a1a5f79e087c383399db18947bc..2ee9b1f78f35dc0ff7232f2cf7c0671c32f815c5:/blog/index.html?ds=inline diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 386b66adfb..6a4eab292e 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,336 +20,125 @@
-
Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten? OEP-statistikk for 2013 og 2014.
-
21st January 2015
-

Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans -skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres -offentlig tilgjengelige eller ikke. Det noteres så i postlisten om -dokumentet er undratt offentlighet eller ikke. For moro skyld laget -jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer -til Offentlig Elektronisk -Postjournal (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som -er undratt offentlighet i postlisten. Jeg hentet ut for de siste to -årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i 2014. De minst -hemmelighetsfulle instansene i 2014 er på dermed på toppen av denne -lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull -siden året før. Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning, -begynte rapporteringen til OEP i 2014 og har dermed ufullstendig -statistikk for 2014 og ingen tall fra 2013. Andre begynte i 2013 og -har mangelfull statistikk bare for 2013. Instanser som kun -rapporterte til OEP i 2013 er ikke med i listen.

+
Hvem fører Medietilsynet tilsyn med?
+
28th June 2015
+

I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om +hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang +til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder +med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale +samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en +internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land +offentlig tilgjengelig. En slik database heter +OpenCorporates, der +informasjonen er gratis tilgjengelig med en "del på samme +vilkår"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap, +konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge, +da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad +blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.

+ +

Men jeg er jo involvert i +Frikanalen, som har +TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle +mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte +avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet 2015-06-22:

+ +
+

Hei. Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører +tilsyn med som åpne data? Jeg lette etter den på +<URL:http://data.norge.no/> og +<URL:http://hotell.difi.no/> uten å +finne noe der, og fant heller ikke noe under +<URL:http://www.medietilsynet.no/>.

+ +

Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som +er omtalt under +<URL:http://www.medietilsynet.no/mediebildet/>.

+ +

Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert +organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til +organisasjonene. Tanken er å importere det i +<URL:https://opencorporates.com/> for analyse, så det bør ikke ha +bruksbegresninger som gjør dette umulig.

+
+ +

To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde +tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var +informativt og imøtekommende.

+ +
+

Vi viser til din e-post av 22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter +over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.

+ +

Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle +bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med +eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter +medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at +beskyttelsesloven trer i kraft fra 1. juli ha tilsyn med en rekke nye +aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets +nettsted, her: +http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/ +. Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender +deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi +har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder +organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at +du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger +du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.

+ +

Vedlagt følger: - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
20142013Instans
ProsentAntall u.off.TotaltProsentAntall u.off.Totalt
0,2 8 3589 0,9 36 3886Medietilsynet
0,9 60 6146 4,6 386 8274Utlendingsnemnda
1,6 277 17289 0,0 0 0Statens landbruksforvaltning
2,5 42 1648 0,5 11 1844Fredskorpset
2,5 689 26854 3,91181 30043Direktoratet for utviklingssamarbeid
2,61817 67600 0,0 0 0Landbruksdirektoratet Oslo
2,7 719 26367 2,0 556 27226Direktoratet for byggkvalitet
2,81472 51147 2,71599 58846Norges vassdrags- og energidirektorat
3,7 402 10778 4,8 455 9324Forbrukerombudet
3,7 762 20151 4,1 745 18004Norsk Filminstitutt
4,4 465 10493 4,4 477 10831Petroleumstilsynet
4,8 385 7971 9,7 586 6018Sysselmannen på Svalbard
4,9 387 7809 3,1 200 6276Statens strålevern
6,4 795 12300 6,3 204 3238Direktoratet for forvaltning og IKT
6,51349 20712 3,7 883 23398Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
6,91241 17972 6,71346 20067Brønnøysundregistrene
7,4 306 408213,9 255 1829Språkrådet
7,52775 36626 5,62243 39431Forsvarsbygg
7,95983 75543 9,57414 77455Fiskeridirektoratet
8,01368617098010,015106150603Arbeidstilsynet
8,43666 43323 8,23566 43303Justervesenet
8,86531 74182 7,65635 73902Statens vegvesen Region midt
9,82392 24380 7,62231 29174Lotteri- og stiftelsestilsynet
10,57873 7439810,88313 76452Arkivverket
10,82336 21506 9,61829 18877Kulturdepartementet
11,0 22 20017,8 68 382Kompetansesenter for distriktsutvikling
11,25174 45965 6,22824 45527Statsbygg
11,54356 3779010,73700 34504Statens vegvesen Vegdirektoratet
11,71243110537410,511273107145Statens vegvesen Region vest
11,81077 909720,21661 8196Havforskningsinstituttet
12,56395 50976 9,92095 20957Miljødirektoratet
12,61922415148112,618766148032Statens vegvesen Region øst
12,71490 1171710,51223 11616Landbruks- og matdepartementet
12,77831 6140412,67609 60384Statens vegvesen Region nord
13,02183 1673516,73038 18163Fylkesmannen i Hedmark
13,02941 2255411,81929 16312Samferdselsdepartementet
13,3 288 216416,2 485 2989Kunst i offentlige rom
14,01552311035312,113170107995Statens vegvesen Region sør
14,63661 2500614,13233 22814Kunnskapsdepartementet
15,05820 3870120,88640 41441Luftfartstilsynet
16,1 184 114010,5 95 903Landinfo
17,111103 6482914,28005 56273Sjøfartsdirektoratet
17,56420 3658519,67645 38859Statens kartverk
18,01850 1022312,4 980 7861Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
18,32083 1136721,32515 11796Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
18,43211 1744423,24056 17444Fylkesmannen i Telemark
19,11475 770326,11566 5997Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
20,24845 2394123,05049 21949Fylkesmannen i Oppland
20,3 66 32432,81411 4291Reindriftsforvaltningen
20,82887 1385119,32657 13748Olje- og energidepartementet
20,9 128 610 0,0 0 0Statens reindriftsforvaltning
20,911601 5538820,310739 52741Utdanningsdirektoratet
21,12721 1284825,83424 13251Statens jernbanetilsyn
21,2 563 265328,8 913 3164Norges geologiske undersøkelse
21,46142 2862519,15079 26526Post- og teletilsynet
21,62600 11993 9,51421 14891Senter for internasjonalisering av utdanning
21,63992 1841321,94228 19296Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
22,04128 1875418,8 67 355Klima- og miljødepartementet
22,53271 1448324,03851 16006Fylkesmannen i Aust-Agder
22,61597 705839,42358 5984Norsk Akkreditering
22,64437 1958024,05403 22475Fylkesmannen i Møre og Romsdal
22,81687 739535,12839 8073Domstoladministrasjonen
23,22019 8695 5,2 670 12847Statens lånekasse for utdanning
23,77712 32425 0,0 0 0Kommunal- og moderniseringsdepartementet
24,321335 8757412,69324 73780Helsedirektoratet
24,39155 37674100,0 1 1Nærings- og fiskeridepartementet
24,44584 1871425,65046 19690Fylkesmannen i Vest-Agder
25,3 723 2854 0,0 0 0Landbruksdirektoratet Alta
25,73039 1181220,82316 11099Oljedirektoratet
27,06532 2417635,17221 20556Helse- og omsorgsdepartementet
27,21305 478129,61582 5343Konkurransetilsynet
27,45879 2142620,94857 23184Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
28,36420 2260631,16842 21963Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
28,75041 1751329,75547 18625Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
29,06074 2091027,14543 16760Fylkesmannen i Finnmark
29,09437 3252933,710389 30826Fylkesmannen i Rogaland
29,722583 7595529,219174 65534Statens legemiddelverk
30,27225 2388134,78433 24247Fylkesmannen i Buskerud
31,6 196 62019,7 69 350Statens institutt for rusmiddelforskning
31,811830 3718833,49805 29344Kystverket
32,312833 3968731,913194 41290Fylkesmannen i Hordaland
32,33439 1064336,13178 8786Statsministerens kontor
32,41261 388344,52477 5566Nasjonalbiblioteket
32,87466 2273130,96799 21948Fylkesmannen i Vestfold
32,91301 394940,61462 3594Statens pensjonskasse
33,67060 2095028,86075 21080Finansdepartementet
34,22082 607224,91253 5021Datatilsynet
35,9 647 179835,92777 7714Departementenes servicesenter
36,67480 2043339,08218 21053Fylkesmannen i Østfold
39,323978 6089718,89950 52772Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
39,85953 1494941,55594 13453Statistisk sentralbyrå
40,03023 7553 0,0 0 0Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
40,21816 451532,61386 4246Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
40,517858 4399235,916457 45831Finanstilsynet
41,311805 2856441,410882 26247Fylkesmannen i Troms
42,620313 4764043,821407 48837Justis- og beredskapsdepartementet
42,77416 1734342,26995 16553Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
43,910278 2340239,2 152 387Arbeids- og sosialdepartementet
44,128731 6510212,18253 67828Utenriksdepartementet
46,35933 1280047,65702 11955Forsvarsdepartementet
46,76270 1341441,94651 11095Nasjonalt folkehelseinstitutt
48,22690 557936,11655 4572Direktoratet for økonomistyring
48,29352 1939842,96769 15766Politidirektoratet
49,47472 1512252,15979 11471Utlendingsdirektoratet
49,613751 2771952,015890 30552Fylkesmannen i Nordland
50,024782 4947951,026239 51366Fylkesmannen i Oslo og Akershus
50,32528 5019 0,0 0 0Norsk kulturråd
56,04779 852054,53234 5931Direktoratet for nødkommunikasjon
60,12575 428335,9 476 1324Kriminalomsorgsdirektoratet
68,118020 2645772,217108 23665Skattedirektoratet
70,23401 484073,32773 3779Statens innkrevingssentral
70,612556 1777760,811650 19151Statens helsetilsyn
75,37878 1045169,37756 11182Toll- og avgiftsdirektoratet
76,51160 151678,71176 1493Statens arbeidsmiljøinstitutt
82,211263413701481,285210104865Husbanken
87,082220 9447188,884903 95532Norges forskningsråd
87,110266 1178387,21389 1592Garantiinstituttet for eksportkreditt
+

    -

    Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende -driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor -spredning i hemmeligholdet. Vegvesenet spenner fra 8,8 til 14,0 -prosent, mens fylkesmennene spenner fra 13,0 til 50,0 prosent! Mon -tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er -kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.

    - -

    Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene -er med -oversikten -over hvor mange gamle dokumenter de journalfører som jeg -publiserte for tre dager siden.

    -
-
- - - Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. - - -
-
-
- -
-
Mer detaljert OEP-statisikk for 2014 over journalførte "gamle" dokumenter
-
18th January 2015
-

For to dager siden la jeg ut -litt -statistikk for Offentlig Elektronisk -Postjournal som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike -instanser som hadde mer enn 180 dager mellom oppført dokumentdato og -journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er -uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som -sykepleiertilbakekallingen -skrevet i år 7, mens andre ser ut til å være reelt gamle som -avleveringslista -fra 2001 som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert -gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det -vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter, -samt interne notater.

- -

Her er samme statistikk for 2014 som for to dager siden, men delt -opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til -å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre -enn 180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i -hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk -Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i -Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen -sin.

+
  • Konsesjoner - lokalradio FM pr. 31.12.2014 [PDF (original)]
    • - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
    UtgåendeInnkommendeAnnetInstans
    %# > 180d liggetidTotalt%# > 180d liggetidTotalt%# > 180d liggetidTotalt
    0.0 0 16692 0.0 0 31778 0.0 0 1009Fylkesmannen i Oslo og Akershus
    0.0 0 1140 0.2 5 2343 0.0 0 1Medietilsynet
    0.0 0 14 1.6 3 186 0.0 0 0Kompetansesenter for distriktsutvikling
    0.0 1 1204 0.5 6 1165 3.2 16 485Landbruksdirektoratet Alta
    0.0 2 10618 0.3 35 11608 0.2 4 1412Lotteri- og stiftelsestilsynet
    0.0 7 9156 0.2 16 7997 1.4 2 136Statens landbruksforvaltning
    0.1 2 1141 0.0 1 3758 0.8 1 120Norsk kulturråd
    0.1 2 1709 0.4 14 3072 0.0 0 0Konkurransetilsynet
    0.1 3 1814 0.3 9 2701 0.0 0 0Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
    0.1 3 2491 0.4 25 5010 7.4 15 202Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
    0.1 5 3773 1.2 85 6749 0.3 7 2278Forsvarsdepartementet
    0.1 8 6799 0.2 31 14139 0.0 0 12Finansdepartementet
    0.1 10 5143 0.1 14 7507 2.0 4 198Statens jernbanetilsyn
    0.1 13 7057 0.0 3 12154 0.2 3 1222Fylkesmannen i Østfold
    0.1 16 12382 0.1 20 13510 2.7 13 475Direktoratet for byggkvalitet
    0.1 62 39959 3.5 96 2721 6.2 40 643Justervesenet
    0.3 1 255 2.0 5 242 6.1 7 113Statens reindriftsforvaltning
    0.3 9 2605 0.3 12 3464 0.0 0 3Datatilsynet
    0.3 10 2873 0.1 15 7770 0.0 0 0Statsministerens kontor
    0.3 11 3415 0.4 29 6875 0.0 0 0Petroleumstilsynet
    0.3 24 7058 0.8 105 12406 0.8 13 1446Fylkesmannen i Finnmark
    0.3 112 34376 0.1 63 32452 3.7 29 772Landbruksdirektoratet Oslo
    0.3 378 97805 0.4 337 72449 5.9 43 726Arbeidstilsynet
    0.4 26 6161 0.6 73 11750 5.9 30 502Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
    0.4 26 6315 0.4 50 12399 0.0 0 0Fylkesmannen i Vest-Agder
    0.4 30 6147 0.3 44 11971 2.0 68 3308Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
    0.4 58 13614 0.5 135 24906 1.1 2 181Luftfartstilsynet
    0.5 18 3582 0.6 28 4227 0.0 0 0Statens strålevern
    0.5 32 5617 0.1 22 11219 1.4 10 677Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
    0.5 42 8092 0.5 71 13955 2.9 20 683Fylkesmannen i Vestfold
    0.5 51 9369 1.8 379 20097 1.5 127 8208Nærings- og fiskeridepartementet
    0.5 131 26078 0.7 288 40744 1.9 169 8720Fiskeridirektoratet
    0.6 8 1196 2.8 63 2218 0.4 4 869Kriminalomsorgsdirektoratet
    0.6 21 3346 0.6 52 8466 0.0 0 0Oljedirektoratet
    0.6 46 6829 0.2 31 12569 0.0 0 0Politidirektoratet
    0.6 212 31652 0.2 91 40008 4.8 134 2737Arkivverket
    0.7 55 7146 1.0 190 18453 0.2 17 6826Kommunal- og moderniseringsdepartementet
    0.7 65 8775 0.3 28 9163 8.8 3 34Brønnøysundregistrene
    0.7 76 10608 0.8 155 17370 3.4 20 586Fylkesmannen i Troms
    0.7 133 16654 1.2 361 28621 6.5 343 5260Norges vassdrags- og energidirektorat
    0.7 259 35560 0.7 314 42109 1.2 359 27705Statens vegvesen Region vest
    0.8 6 737 1.2 10 779 0.0 0 0Statens arbeidsmiljøinstitutt
    0.8 22 2712 0.3 29 7795 0.7 2 270Forbrukerombudet
    0.8 26 2991 0.8 40 4980 0.0 0 0Sysselmannen på Svalbard
    0.8 36 4024 0.3 27 766050.0 1 2Landbruks- og matdepartementet
    0.8 75 8834 0.7 77 1019016.2 183 1127Norsk Filminstitutt
    0.8 499 57720 0.5 311 61184 1.5 514 32577Statens vegvesen Region øst
    0.9 45 4578 0.3 35 9186 0.0 0 60Olje- og energidepartementet
    1.0 56 5121 1.0 54 5316 0.0 0 14Toll- og avgiftsdirektoratet
    1.0 71 6736 0.1 29 17332 0.0 0 0Helse- og omsorgsdepartementet
    1.0 71 6738 0.2 32 1246710.6 40 374Fylkesmannen i Møre og Romsdal
    1.1 143 12363 0.2 54 24540 6.4 159 2455Fylkesmannen i Hordaland
    1.1 298 25798 0.8 261 29618 2.1 407 18761Statens vegvesen Region midt
    1.2 37 2870 1.0 63 6227 0.0 0 0Havforskningsinstituttet
    1.2 99 7791 0.4 65 14762 0.0 0 1Samferdselsdepartementet
    1.2 157 12292 4.6 701 15117 2.5 265 10381Statens vegvesen Vegdirektoratet
    1.3 12 920 0.8 11 1244 0.0 0 0Kunst i offentlige rom
    1.3 215 15828 0.6 186 28164 0.0 0 0Finanstilsynet
    1.3 302 22933 0.3 90 23240 2.6 398 15231Statens vegvesen Region nord
    1.4 25 1715 6.1 133 2168 0.0 0 0Nasjonalbiblioteket
    1.5 98 6156 0.0 20 20593 4.1 40 970Fylkesmannen i Nordland
    1.6 18 1125 3.2 49 1528 0.0 0 0Norges geologiske undersøkelse
    1.6 60 3554 1.4 68 4737 7.9 32 404Statens lånekasse for utdanning
    1.6 134 8362 0.4 60 14685 1.9 16 834Fylkesmannen i Buskerud
    1.7 91 5179 0.4 43 10584 2.0 20 972Fylkesmannen i Hedmark
    1.8 80 4247 0.9 51 5598 3.4 13 378Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
    1.9 724 37954 0.7 295 40382 2.7 875 32017Statens vegvesen Region sør
    2.1 5 230 3.9 11 279 5.4 6 111Statens institutt for rusmiddelforskning
    2.1 197 9135 3.4 648 1900910.3 880 8482Forsvarsbygg
    2.2 146 6439 2.9 201 6800 7.0 121 1710Statistisk sentralbyrå
    2.2 600 26724 1.8 493 2624612.81022 7925Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
    2.3 61 2648 3.7 104 275814.4 310 2147Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
    2.3 166 7039 0.4 61 14467 0.0 0 0Kulturdepartementet
    2.4 159 6438 0.4 57 12599 2.0 88 4365Arbeids- og sosialdepartementet
    2.6 122 4630 0.7 66 9346 1.1 6 507Fylkesmannen i Aust-Agder
    2.6 238 9078 0.5 85 15926 0.0 0 2Kunnskapsdepartementet
    2.7 53 1924 4.8 98 2025 0.0 0 0Statens pensjonskasse
    2.7 385 14079 1.6 225 13259 7.6 99 1287Post- og teletilsynet
    2.8 57 2022 3.5 125 3557 0.0 0 0Direktoratet for økonomistyring
    2.9 92 3087 0.7 31 4294 0.0 0 14Domstoladministrasjonen
    3.0 53 1745 4.0 87 2147 4.7 9 190Språkrådet
    3.0 163 5292 1.3 79 6075 0.0 0 0Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
    3.1 451 14408 1.9 524 26513 7.0 474 6719Justis- og beredskapsdepartementet
    3.3 719 21150 2.1 641 29824 0.0 0 0Miljødirektoratet
    3.4 110 3232 3.6 128 353621.3 62 290Norsk Akkreditering
    3.4 227 6535 2.8 401 14175 0.0 0 2Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
    3.7 309 8202 2.2 250 1097617.01243 7279Skattedirektoratet
    3.8 19 499 8.6 67 775 5.3 28 524Departementenes servicesenter
    3.8 617 15934 4.3 715 16533 9.8 407 4118Statens kartverk
    4.0 274 6776 0.3 38 9907 2.4 17 687Fylkesmannen i Telemark
    4.12326 56219 8.55657 66171 5.8 861 14624Husbanken
    4.2 223 5190 0.8 60 7456 7.6 392 5131Statens helsetilsyn
    4.3 273 6232 3.3 238 7050 1.5 2 132Nasjonalt folkehelseinstitutt
    4.4 151 338112.6 429 339210.5 185 1747Direktoratet for nødkommunikasjon
    4.5 27 594 5.9 63 1054 0.0 0 0Fredskorpset
    4.5 157 3471 2.8 209 7407 8.3 76 905Garantiinstituttet for eksportkreditt
    4.6 86 1841 0.8 31 354318.6 142 762Utlendingsnemnda
    4.7 198 420317.91015 564011.1 273 2457Direktoratet for forvaltning og IKT
    5.0 455 9044 5.6 771 13717 8.4 346 4093Direktoratet for utviklingssamarbeid
    5.0 639 12780 6.81629 23811 5.41559 28511Utenriksdepartementet
    5.7 7 122 2.6 3 11558.6 51 87Reindriftsforvaltningen
    5.71002 17507 0.9 172 18776 6.5 59 905Kystverket
    6.1 360 5849 3.2 216 674743.91110 2526Utlendingsdirektoratet
    6.4 140 2161 2.5 61 2407 5.1 14 272Statens innkrevingssentral
    7.0 329 4658 5.9 432 731336.3 8 22Senter for internasjonalisering av utdanning
    8.32038 24504 0.7 194 2686211.2 453 4022Utdanningsdirektoratet
    8.8 482 5474 0.8 94 1172410.9 170 1556Klima- og miljødepartementet
    8.83400 38523 2.61237 46100 9.9 979 9848Norges forskningsråd
    9.5 35 36517.2 20 11627.4 181 659Landinfo
    9.7 848 8722 1.7 228 1324022.2 143 644Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
    10.11222 12077 0.7 138 1889610.0 157 1556Fylkesmannen i Rogaland
    12.82078 16221 1.0 431 40447 1.8 363 19287Statens legemiddelverk
    12.82683 2088714.12045 1444521.42283 10633Statsbygg
    13.0 789 6042 1.5 135 874528.1 719 2556Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
    13.14057 3089711.85606 4740432.12977 9273Helsedirektoratet
    24.21878 7744 4.6 685 1484319.2 261 1354Fylkesmannen i Oppland
    28.86710 23254 0.6 229 3565419.31060 5491Sjøfartsdirektoratet
    +
  • Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars 2015 [DOCX (original), +PDF]
    • + +
  • Konsesjoner - DAB-radio, status mars 2015 [XPS (original), +PDF]
    • -

    Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom -dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen -for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og -interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med -datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i -bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden? -Eller finnes det andre forklaringer?

    +
  • Registreringspliktige kringkastere - status mars 2015: [XPS (original), PDF] + +
      +
    • Kabelsendt fjernsyn +
    • Satellittsendt fjernsyn +
    • Nett-tv +
    • Kabelsendt radio +
    • Satellittsendt radio +
    • Nett-radio +
    • + + +

    Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene +siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye +oppdateringer i august.

    + +

    Med hilsen

    + +

    Hanne Nistad Sekkelsten +
    Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser +
    Medietilsynet | Norwegian Media Authority +
    A: Nygata 4, NO-1607 Fredrikstad +
    T: [telefonnummer fjernet] +
    E: [adresse fjernet] | W: www.medietilsynet.no +

    + + +

    Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og +mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem +Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS +(XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil +være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan +importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med +Forskrift +om IT-standarder i offentlig forvaltning som sier epostvedlegg +skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og +DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se +innholdet.

    - Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + Tags: norsk, offentlig innsyn.
    @@ -357,161 +146,79 @@ Eller finnes det andre forklaringer?

    -
    Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for 2014
    -
    16th January 2015
    -

    Den norske tjenesten Offentlig -Elektronisk Postjournal er en samlet webtjeneste som gir borgerne -innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg -har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine -lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen -oppdatert.

    - -

    Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i -2014 som har mer enn 180 dagers differanse mellom dokumentdato og -journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som -blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er -et 261 -år gammelt hemmeligstemplet dokument ført i postjournalen til -Forsvarsdepartementet 2014-04-23.

    - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
    Prosent # > 180d liggetid Totalt Instans
    0.0 0 49478 Fylkesmannen i Oslo og Akershus
    0.1 4 5019 Norsk kulturråd
    0.1 19 20433 Fylkesmannen i Østfold
    0.1 5 3484 Medietilsynet
    0.1 25 17289 Statens landbruksforvaltning
    0.2 41 23638 Lotteri- og stiftelsestilsynet
    0.2 49 26367 Direktoratet for byggkvalitet
    0.2 39 20950 Finansdepartementet
    0.2 28 12848 Statens jernbanetilsyn
    0.2 25 10643 Statsministerens kontor
    0.3 12 4515 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
    0.3 204 67600 Landbruksdirektoratet Oslo
    0.3 16 4645 Konkurransetilsynet
    0.3 21 6072 Datatilsynet
    0.4 64 17513 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
    0.4 40 10290 Petroleumstilsynet
    0.4 77 19398 Politidirektoratet
    0.4 76 18714 Fylkesmannen i Vest-Agder
    0.4 100 24068 Helse- og omsorgsdepartementet
    0.4 758 170980 Arbeidstilsynet
    0.5 198 43323 Justervesenet
    0.5 53 10777 Forbrukerombudet
    0.5 195 38701 Luftfartstilsynet
    0.5 96 17972 Brønnøysundregistrene
    0.5 64 11686 Landbruks- og matdepartementet
    0.6 43 7703 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
    0.6 158 27719 Fylkesmannen i Nordland
    0.6 80 13824 Olje- og energidepartementet
    0.6 133 22730 Fylkesmannen i Vestfold
    0.6 437 74397 Arkivverket
    0.6 46 7809 Statens strålevern
    0.6 73 11812 Oljedirektoratet
    0.7 142 21423 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
    0.7 142 20910 Fylkesmannen i Finnmark
    0.7 129 18413 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
    0.7 164 22554 Samferdselsdepartementet
    0.7 143 19579 Fylkesmannen i Møre og Romsdal
    0.8 97 12800 Forsvarsdepartementet
    0.8 588 75542 Fiskeridirektoratet
    0.8 23 2854 Landbruksdirektoratet Alta
    0.8 262 32425 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
    0.8 66 7971 Sysselmannen på Svalbard
    0.9 1324 151481 Statens vegvesen Region øst
    0.9 251 28564 Fylkesmannen i Troms
    0.9 210 23881 Fylkesmannen i Buskerud
    0.9 932 105374 Statens vegvesen Region vest
    0.9 356 39358 Fylkesmannen i Hordaland
    0.9 401 43992 Finanstilsynet
    0.9 154 16735 Fylkesmannen i Hedmark
    1.1 16 1516 Statens arbeidsmiljøinstitutt
    1.1 227 21506 Kulturdepartementet
    1.1 110 10397 Toll- og avgiftsdirektoratet
    1.1 23 2164 Kunst i offentlige rom
    1.1 100 9097 Havforskningsinstituttet
    1.3 790 61404 Statens vegvesen Region nord
    1.3 323 25006 Kunnskapsdepartementet
    1.3 304 23402 Arbeids- og sosialdepartementet
    1.3 966 74177 Statens vegvesen Region midt
    1.3 194 14483 Fylkesmannen i Aust-Agder
    1.4 144 10223 Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
    1.5 557 37674 Nærings- og fiskeridepartementet
    1.5 3 200 Kompetansesenter for distriktsutvikling
    1.7 837 50535 Norges vassdrags- og energidirektorat
    1.7 335 20151 Norsk Filminstitutt
    1.7 123 7395 Domstoladministrasjonen
    1.7 1894 110353 Statens vegvesen Region sør
    1.8 75 4283 Kriminalomsorgsdirektoratet
    1.8 160 8695 Statens lånekasse for utdanning
    1.9 329 17370 Fylkesmannen i Telemark
    2.1 242 11367 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
    2.1 13 610 Statens reindriftsforvaltning
    2.5 709 28625 Post- og teletilsynet
    2.5 67 2653 Norges geologiske undersøkelse
    2.7 1360 50974 Miljødirektoratet
    3.0 1123 37790 Statens vegvesen Vegdirektoratet
    3.0 628 20712 Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
    3.0 1449 47640 Justis- og beredskapsdepartementet
    3.1 468 14949 Statistisk sentralbyrå
    3.3 182 5579 Direktoratet for økonomistyring
    3.3 1233 37188 Kystverket
    3.5 2115 60895 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
    3.5 22 620 Statens institutt for rusmiddelforskning
    3.7 149 4082 Språkrådet
    3.6 442 11783 Garantiinstituttet for eksportkreditt
    3.8 2872 75955 Statens legemiddelverk
    3.8 675 17777 Statens helsetilsyn
    3.8 151 3949 Statens pensjonskasse
    3.8 513 13414 Nasjonalt folkehelseinstitutt
    4.0 746 18754 Klima- og miljødepartementet
    4.1 158 3883 Nasjonalbiblioteket
    4.2 259 6146 Utlendingsnemnda
    4.3 300 7058 Norsk Akkreditering
    4.4 215 4840 Statens innkrevingssentral
    4.7 1517 32464 Fylkesmannen i Rogaland
    4.7 1725 36626 Forsvarsbygg
    4.8 1739 36585 Statens kartverk
    4.8 2685 55388 Utdanningsdirektoratet
    5.4 1219 22606 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
    5.5 90 1648 Fredskorpset
    5.9 1572 26854 Direktoratet for utviklingssamarbeid
    5.9 3827 65102 Utenriksdepartementet
    5.9 5616 94471 Norges forskningsråd
    6.3 475 7553 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
    6.3 114 1798 Departementenes servicesenter
    6.4 769 11993 Senter for internasjonalisering av utdanning
    6.5 8844 137014 Husbanken
    6.8 1802 26457 Skattedirektoratet
    9.0 765 8520 Direktoratet for nødkommunikasjon
    9.5 1643 17343 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
    11.1 1686 15122 Utlendingsdirektoratet
    11.8 2824 23941 Fylkesmannen i Oppland
    12.1 1486 12300 Direktoratet for forvaltning og IKT
    12.5 7998 64163 Sjøfartsdirektoratet
    14.4 12640 87574 Helsedirektoratet
    15.2 7002 45956 Statsbygg
    18.8 61 324 Reindriftsforvaltningen
    20.7 236 1140 Landinfo -
    - -

    Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det -meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som -journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke -hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for -å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at -andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se -nærmere på om det kan bli bedre?

    - -

    Oppdatering 2015-01-18: La ut -mer -detaljert statistikk, fordelt på inngående, utgående og interne -notater.

    +
    Graphing the Norwegian company ownership structure
    +
    15th June 2015
    +

    It is a bit work to figure out the ownership structure of companies +in Norway. The information is publicly available, but one need to +recursively look up ownership for all owners to figure out the complete +ownership graph of a given set of companies. To save me the work in +the future, I wrote a script to do this automatically, outputting the +ownership structure using the Graphviz/dotty format. The data source +is web scraping from Proff, because +I failed to find a useful source directly from the official keepers of +the ownership data, Brønnøysundsregistrene.

    + +

    To get an ownership graph for a set of companies, fetch +the code from git and run it using the organisation number. I'm +using the Norwegian newspaper Dagbladet as an example here, as its +ownership structure is very simple:

    + +
    +% time ./bin/eierskap-dotty 958033540 > dagbladet.dot
+
+real    0m2.841s
+user    0m0.184s
+sys     0m0.036s
+%
+
    + +

    The script accept several organisation numbers on the command line, +allowing a cluster of companies to be graphed in the same image. The +resulting dot file for the example above look like this. The edges +are labeled with the ownership percentage, and the nodes uses the +organisation number as their name and the name as the label:

    + +
    +digraph ownership {
+rankdir = LR;
+"Aller Holding A/s" -> "910119877" [label="100%"]
+"910119877" -> "998689015" [label="100%"]
+"998689015" -> "958033540" [label="99%"]
+"974530600" -> "958033540" [label="1%"]
+"958033540" [label="AS DAGBLADET"]
+"998689015" [label="Berner Media Holding AS"]
+"974530600" [label="Dagbladets Stiftelse"]
+"910119877" [label="Aller Media AS"]
+}
+
    + +

    To view the ownership graph, run "dotty dagbladet.dot" or +convert it to a PNG using "dot -T png dagbladet.dot > +dagbladet.png". The result can be seen below:

    + + + +

    Note that I suspect the "Aller Holding A/S" entry to be incorrect +data in the official ownership register, as that name is not +registered in the official company register for Norway. The ownership +register is sensitive to typos and there seem to be no strict checking +of the ownership links.

    + +

    Let me know if you improve the script or find better data sources. +The code is licensed according to GPL 2 or newer.

    + +

    Update 2015-06-15: Since the initial post I've been told that +"Aller +Holding A/S" is a Danish company, which explain why it did not +have a Norwegian organisation number. I've also been told that there +is a web +services API available from Brønnøysundsregistrene, for those +willing to accept the terms or pay the price.

    - Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + Tags: english, offentlig innsyn.
    @@ -519,30 +226,59 @@ notater.

    -
    Norwegian Bokmål subtitles for the FSF video User Liberation
    -
    12th January 2015
    -

    A few days ago, the Free Software -Foundation announced a new video -explaining -Free software in simple terms. The video named User Liberation is -3 minutes long, and I recommend showing it to everyone you know as a -way to explain what Free Software is all about. Unfortunately several -of the people I know do not understand English and Spanish, so it did -not make sense to show it to them.

    - -

    But today I was told that -English -subtitles were available and set out to provide Norwegian Bokmål -subtitles based on these. The result has been sent to FSF and made -available in -a -git repository provided by Github. Please let me know if you find -errors or have improvements to the subtitles.

    +
    Measuring and adjusting the loudness of a TV channel using bs1770gain
    +
    11th June 2015
    +

    Television loudness is the source of frustration for viewers +everywhere. Some channels are very load, others are less loud, and +ads tend to shout very high to get the attention of the viewers, and +the viewers do not like this. This fact is well known to the TV +channels. See for example the BBC white paper +"Terminology +for loudness and level dBTP, LU, and all that" from 2011 for a +summary of the problem domain. To better address the need for even +loadness, the TV channels got together several years ago to agree on a +new way to measure loudness in digital files as one step in +standardizing loudness. From this came the ITU-R standard BS.1770, +"Algorithms to +measure audio programme loudness and true-peak audio level".

    + +

    The ITU-R BS.1770 specification describe an algorithm to measure +loadness in LUFS (Loudness Units, referenced to Full Scale). But +having a way to measure is not enough. To get the same loudness +across TV channels, one also need to decide which value to standardize +on. For European TV channels, this was done in the EBU Recommondaton +R128, "Loudness +normalisation and permitted maximum level of audio signals", which +specifies a recommended level of -23 LUFS. In Norway, I have been +told that NRK, TV2, MTG and SBS have decided among themselves to +follow the R128 recommondation for playout from 2016-03-01.

    + +

    There are free software available to measure and adjust the loudness +level using the LUFS. In Debian, I am aware of a library named +libebur128 +able to measure the loudness and since yesterday morning a new binary +named bs1770gain +capable of both measuring and adjusting was uploaded and is waiting +for NEW processing. I plan to maintain the latter in Debian under the +Debian +multimedia umbrella.

    + +

    The free software based TV channel I am involved in, +Frikanalen, plan to follow the +R128 recommondation ourself as soon as we can adjust the software to +do so, and the bs1770gain tool seem like a good fit for that part of +the puzzle to measure loudness on new video uploaded to Frikanalen. +Personally, I plan to use bs1770gain to adjust the loudness of videos +I upload to Frikanalen on behalf of the +NUUG member organisation. The program seem to be able to measure +the LUFS value of any media file handled by ffmpeg, but I've only +successfully adjusted the LUFS value of WAV files. I suspect it +should be able to adjust it for all the formats handled by ffmpeg.

    - Tags: english, video. + Tags: english, frikanalen, multimedia, video.
    @@ -550,177 +286,332 @@ errors or have improvements to the subtitles.

    -
    Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå
    -
    7th January 2015
    -

    Før jul lot jeg meg fascinere over -Microsoft -og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer, -og ba skolen og Microsoft om -innsyn -i ny og gammel erklæring sendt til foreldrene slik at jeg kunne -bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første -avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har -jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å -presentere her.

    - -

    Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i -forkant av lær kidsa koding-arrangementet:

    +
    Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?
    +
    10th June 2015
    +

    Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at +NRK +trengte patentavtale med dem hvis de distribuerte H.264-video til +sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik +avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min +undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med +tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale +med MPEG LA?":

    -

    Oslo kommune -
    Utdanningsetaten -
    Ruseløkka skole

    - -

    Til elever og foresatte i 5. klasse

    - -

    Lær kidsa koding

    - -

    Fredag 5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for -elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa -koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere -lese mer på; -http://www.kidsakoder.no/

    - -

    "Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge, -som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å -filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til -at ditt barn blir filmet.

    - -

    Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil -eleven likevel kunne delta i "kodetimen"

    - -

    Ta kontakt dersom noe er uklart!

    +

    Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine +websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om +det er behov for en patentavtale med +MPEG LA slik det står i +programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe +Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?

    + +

    Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?

    + +

    Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet +for patentavtale?

    + +

    I følge en artikkel på +NRK +Beta i 2012 har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut +Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk +for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår +understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage +filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en +lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264. +Se f.eks. bruksvilkårene for Avid, Adobe Premiere og Apple Final +Cut Studio og søk etter "MPEG LA".

    + +

    Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke +disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG +LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale +med MPEG LA.

    + +

    I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer +H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage +programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å +kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om +produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale +med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det +formatet.

    + +

    I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i +juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at +NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til +sluttbrukere. Jeg sjekket listen med +organisasjoner +med avtale med MPEG LA og NRK står fortsatt ikke der.

    + +

    Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte +videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med +MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler +for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av +H.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som +også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye +brukte videoredigeringsverktøyene.

    +

    -

    Med vennlig hilsen

    +

    Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått +saksid 1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK +2015-06-09:

    -

    Merete Hansen -
    Rektor

    +

    +

    Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne +svare på dette.

    -

    Jon Hesle -
    undervisningsinspektør

    +

    For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks +NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike +tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd +noen patentavtale.

    -
    -

    Samtykke til bruk av video og bilder -fra ”Hour of Code”

    +

    http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y

    -

    Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper -(«Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra -arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk -og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.

    +

    Med vennlig hilsen +
    Gunn Helen Berg +
    Informasjonskonsulent, Publikumsservice

    -
      - -
    1. Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue, -ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som -”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den -5.12.2014 på Ruseløkka skole.
      2. +

      NRK +
      Strategidivisjonen +
      Sentralbord: +47 23 04 70 00 +
      Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana +
      nrk.no / info (at) nrk.no

      +

    -
  • Du gir Microsoft rett til Ã¥ bruke Opptakene og ditt navn i -forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle -formÃ¥l "Lær kidsa koding"], herunder ved publisering pÃ¥ internett, i -Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav pÃ¥ -vederlag for slik bruk.
    • +Da dette ikke helt var svar pÃ¥ det jeg lurte pÃ¥, sendte jeg samme dag +oppfølgerepost tilbake: -
  • Du aksepterere ikke Ã¥ bruke eller videreformidle til en tredjepart -noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i -løpet av elevens deltagelse.
    • +

    +

    [Gunn Helen Berg] +
    > Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som +
    > kunne svare på dette.

    + +

    Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.

    + +

    > For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs +
    > nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester +
    > uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen +
    > patentavtale. +
    > +
    > http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y

    + +

    Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke +(hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at +pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for +internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost +at NRK trenger en lisens.

    + +

    Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC +Video" konkret betyr, men i følge en +presentasjon +fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert +2015-05-15 gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting +på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not +title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg +kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel, +satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i +pressemeldingen.

    + +

    Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår +som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke +har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener +NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan +dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere +Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før +sending?

    + +

    Mine konkrete spørsmål var altså:

    -
  • Du gir samtykke til bruk av Opptak til og pÃ¥ vegne av Microsoft -Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og -moderselskaber. Microsoft er ogsÃ¥ ansvarlig for bruken i henhold til -dette dokumentet. Ved spørsmÃ¥l eller andre henvendelser du kontakte: -Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge; -[epostadresse fjernet fra bloggen]
    • +
      -
    • Du bekrefter at du er 18 Ã¥r eller eldre. Dersom du er under 18 Ã¥r -mÃ¥ dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller -foresatt.
      • +
    • Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA + slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple + Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X, + hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg fÃ¥ kopi av vurderingen + hvis den er gjort skriftlig?
      • - +
    • Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om Ã¥ vurdere behovet + for patentavtale?
      • -

      Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver) -
      Dato: ________________________

      +
    • Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige + postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den + aktuelle perioden ennÃ¥, sÃ¥ jeg fikk ikke sjekket selv.
      • -

      Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________

      +
    +

    -

    Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18 -Ã¥r)

    +

    Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen +fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i +NRK:

    -

    Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of -Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og -samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.

    +

    +

    Hei Petter Reinholdtsen

    + +

    Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren +(som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/ +Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske +kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp +(igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke +trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av +bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi +tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og +ikke av forbrukerne.

    + +

    http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555

    + +

    Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert +på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen +patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra +sluttbrukere.

    + +http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y + +

    “MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will +continue not to charge royalties for Internet Video that is free to +end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire +life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge +royalties for such video through December 31, 2015 (see +http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf), +and today’s announcement makes clear that royalties will continue not +to be charged for such video beyond that time. Products and services +other than Internet Broadcast AVC Video continue to be +royalty-bearing.”

    + +

    Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med +MPEG LA.

    + +

    Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som +utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre +alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for +forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig +kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av +plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke +forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper +teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av +anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte +enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).

    -

    Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver) -
    Forelder/foresattes signatur: ___________________

    +

    Vennlig hilsen +
    Geir Børdalen

    + +

    ________________________________________ +
    Geir Børdalen +
    Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo +
    Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom +
    NRK medietjenester +
    Sentralbord: +47 23 04 70 00 +
    Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo +
    nrk.no

    +

    Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker +rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg +lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.

    +

    +

    [Geir Børdalen] +
    > Hei Petter Reinholdtsen

    + +

    Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik +at den dukker opp i NRKs postjournal?

    + +

    Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver +at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet +gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter +som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren +og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc), +f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler +finnes?

    + +

    Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er +hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker +ser ut til å avvike fra det som presenteres i +lysark +fra MPEG LA i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften +"AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where +remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC +Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of +the AVC Patent Portfolio License".

    + +

    Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten +abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i +pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs +nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket +av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC +Video" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har +ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og +lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år +tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" +dekker er beskrevet?

    + +

    Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om +bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse +har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og +ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten +avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i +strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke +gjelder for NRK?

    +

    -

    Og her er den oppdaterte erklæringen:

    - - +

    Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i +føljetongen:

    -

    Samtykke til bruk av video og bilder -
    fra ”Hour of Code”

    +

    Hei igjen

    -

    Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper -(«Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra -arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk -og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.

    +

    Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg +dessverre ikke gi deg).

    -

      +

      > Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du +
      > skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via +
      > bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.

      -
    1. Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue, -ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som -”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den -12. desember fra kl 10 til 11 på Ruseløkka skole i Oslo.
      2. - -
    2. Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i -forbindelse med en 2-3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med -koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft -og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler -om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være -tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og -undervisning av elever.
      3. - -
    3. Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft -Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette -dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan -Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil -[telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra -bloggen].
      4. - -
    4. Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år -må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller -foresatt.
      5. +

      Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet +i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe +svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv +ikke var del i dette.

      -
    - -

    Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver) -
    Dato: ________________________

    +

    > Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...

    -

    Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________

    +

    Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt +fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak +disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger +for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i +produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke +trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har +kommunisert i forrige epost.

    -

    Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18 -Ã¥r)

    +

    Mvh +
    Geir Børdalen

    +

    -

    Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of -Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og -samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.

    +

    Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i +problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene +NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen +så langt:

    -

    Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver) -
    Forelder/foresattes signatur: ___________________

    +

    +

    Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan +NRK tenker rundt MPEG LA.

    + +

    Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de +omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato +eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne +dem.

    + +

    Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til +videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA +og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de +mener er rikgig rettstilstand.

    -

    Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både -kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet. -Heldigvis!

    +

    Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er +grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i +videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet +enn privat og ikke-kommersiell bruk.

    - Tags: norsk, nuug, personvern. + Tags: h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
    @@ -728,83 +619,92 @@ Heldigvis!

    -
    Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
    -
    3rd January 2015
    -

    Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke -synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.

    - -

    Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning

    - -

    Det er fascinerende å lese hvordan -overvåkningen -av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte har -blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått -for liten oppmerksomhet.

    - -

    Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å -overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase -over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter -OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk -«Android -IMSI Catcher Detector» ved å laste den ned fra Internett og slik -få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle -mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere -få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er -kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske -etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet -til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og -Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil -uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for -befolkningen.

    - -

    Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn -er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt -metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med -hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem -kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter -de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law -School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt -at -slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske -tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger. I -tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har -ledet både CIA og NSA, -innrømmet -at USA dreper folk basert på innsamlede metadata. Begge deler -forteller -hvor -verdifullt metadata er, og gir grunn til å være mer bekymret for -innsamling av metadata enn avlytting.

    - -

    Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte -at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og -Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har -tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo -ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at -telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik -utstyr.

    +
    Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort?
    +
    12th May 2015
    +

    Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å +kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å +fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for +min +påstand i forrige bloggpost om at det nå blir krav om å avgi +fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som +spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten +oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i +hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser +på indirekte formuleringer.

    + +

    I +stortingsproposisjon +66, avsnitt 6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger) +står det

    -

    Vennlig hilsen -
    Petter Reinholdtsen -
    Medlem i foreningen NUUG

    - -

    Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app, -SnoopSnitch, -som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner -lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.

    - - +

    Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal +opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det +blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i +loven sier at det kan +«innhentes +og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto +og fingeravtrykk (to fingre)». Men på tross av bruken av «kan» i +passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass +i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del 1 (Proposisjonens +hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha +samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at +ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.

    + +

    Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i +innstillingen +fra stortingskomiteen, der det konkret står «De foreslåtte reglene +vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som +vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som +legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme +sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer +eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken +ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig +komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt +og fullt bak departementets forslag.

    + +

    For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like +pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet +som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet +forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at +fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene +i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme +tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli +viderført til de nasjonale ID-kortene.

    + +

    Det eneste som kan endre dette er massive protester fra +befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal +tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få +bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å +snu. Det tror jeg ikke vil skje.

    - Tags: norsk, nuug, personvern, surveillance. + Tags: norsk, personvern, surveillance.
    @@ -812,30 +712,67 @@ Klassekampen 2014-12-31 side 39
    -
    Updated version of the Norwegian web service FiksGataMi
    -
    30th December 2014
    -

    I am very happy that we in the -Norwegian Unix User group (NUUG), -spearheaded by Marius Halden from NUUG and Matthew Somerville from -mySociety, finally managed to -upgrade the code base for the Norwegian version of -FixMyStreet. This -was the first major update since 2011. The refurbished -FiksGataMi is already live, and -seem to hold up the pressure. The -press -release and announcement went out this morning.

    - -

    FixMyStreet is a web platform for allowing the citizens to easily -report problems with public infrastructure to the responsible -authorities. Think of it as a shared mail client with map support, -allowing everyone to see what already was reported and comment on the -reports in public.

    +
    Norwegian citizens now required by law to give their fingerprint to the police
    +
    10th May 2015
    +

    5 days ago, the Norwegian Parliament decided, unanimously, that all +citizens of Norway, no matter if they are suspected of something +criminal or not, are +required to +give fingerprints to the police (vote details from Holder de +ord). The law make it sound like it will be optional, but in a few +years there will be no option any more. The ID will be required to +vote, to get a bank account, a bank card, to change address on the +post office, to receive an electronic ID or to get a drivers license +and many other tasks required to function in Norway. The banks plan +to stop providing their own ID on the bank cards when this new +national ID is introduced, and the national road authorities plan to +change the drivers license to no longer be usable as identity cards. +In effect, to function as a citizen in Norway a national ID card will +be required, and to get it one need to provide the fingerprints to +the police.

    + +

    In addition to handing the fingerprint to the police (which +promised to not make a copy of the fingerprint image at that point in +time, but say nothing about doing it later), a picture of the +fingerprint will be stored on the RFID chip, along with a picture of +the face and other information about the person. Some of the +information will be encrypted, but the encryption will be the same +system as currently used in the passports. The codes to decrypt will +be available to a lot of government offices and their suppliers around +the globe, but for those that do not know anyone in those circles it +is good to know that +the +encryption is already broken. And they +can +be read from 70 meters away. This can be mitigated a bit by +keeping it in a Faraday cage (metal box or metal wire container), but +one will be required to take it out of there often enough to expose +ones private and personal information to a lot of people that have no +business getting access to that information.

    + +

    The new Norwegian national IDs are a vehicle for identity theft, +and I feel sorry for us all having politicians accepting such invasion +of privacy without any objections. So are the Norwegian passports, +but it has been possible to function in Norway without those so far. +That option is going away with the passing of the new law. In this, I +envy the Germans, because for them it is optional how much biometric +information is stored in their national ID.

    + +

    And if forced collection of fingerprints was not bad enough, the +information collected in the national ID card register can be handed +over to foreign intelligence services and police authorities, "when +extradition is not considered disproportionate".

    + +

    Update 2015-05-12: For those unable to believe that the Parliament +really could make such decision, I wrote +a +summary of the sources I have for concluding the way I do +(Norwegian Only, as the sources are all in Norwegian).

    - Tags: english, fiksgatami, nuug. + Tags: english, personvern, surveillance.
    @@ -843,112 +780,62 @@ reports in public.

    -
    Lær kidsa koding har vanligvis ikke samtykkeerklæringer
    -
    21st December 2014
    -

    Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding -(LKK), -som -jeg omtalte for noen dager siden, var så overraskende at jeg tok -kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor -ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i -forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i -fjor og i år.

    - -

    Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke -hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før -saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny -problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for. Slike -oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i -igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det -ikke gjentar seg. Han fortalte videre at de har bedt -Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan -misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.

    - -

    Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde -forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:

    - -

    -

    «Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss - har ført til et slikt oppslag. I Microsoft Norge støtter vi LKK med - hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål - ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK! Jeg beklager dette - på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.

    - -

    Microsoft var til stede i 5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre - en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et - TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig - samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft - bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig - samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i - kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming - eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i - klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med - og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og - tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså - ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert - dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en - samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det - var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.

    - -

    I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra - Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på - samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller - jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag - ettermiddag.

    - -

    I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular - som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av - denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i - dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør - bruken av opptakene.

    - -

    Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell - sammenheng. Filmen på 2-3 minutter lages for å vise hva Microsoft i - de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist - internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og - diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk. - Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som - handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er - ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted. Disse vil - heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har - skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken - ikke er kommersiell.

    - -

    Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste - at dette har inntruffet.

    - -

    Microsoft Norge hjalp om lag 600 elever med å kode i kodeuken og - dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få - anledning til å støtte! Jeg håper ikke den uheldige delen av saken - overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste - for oss: å lære kidsa å kode.»

    +
    What would it cost to store all phone calls in Norway?
    +
    1st May 2015
    +

    Many years ago, a friend of mine calculated how much it would cost +to store the sound of all phone calls in Norway, and came up with the +cost of around 20 million NOK (2.4 mill EUR) for all the calls in a +year. I got curious and wondered what the same calculation would look +like today. To do so one need an idea of how much data storage is +needed for each minute of sound, how many minutes all the calls in +Norway sums up to, and the cost of data storage.

    + +

    The 2005 numbers are from +digi.no, +the 2012 numbers are from +a +NKOM report, and I got the 2013 numbers after asking NKOM via +email. I was told the numbers for 2014 will be presented May 20th, +and decided not to wait for those, as I doubt they will be very +different from the numbers from 2013.

    + +

    The amount of data storage per minute sound depend on the wanted +quality, and for phone calls it is generally believed that 8 Kbit/s is +enough. See for example a +summary +on voice quality from Cisco for some alternatives. 8 Kbit/s is 60 +Kbytes/min, and this can be multiplied with the number of call minutes +to get the storage requirements.

    + +

    Storage prices varies a lot, depending on speed, backup strategies, +availability requirements etc. But a simple way to calculate can be +to use the price of a TiB-disk (around 1000 NOK / 120 EUR) and double +it to take space, power and redundancy into account. It could be much +higher with high speed and good redundancy requirements.

    + +

    But back to the question, What would it cost to store all phone +calls in Norway? Not much. Here is a small table showing the +estimated cost, which is within the budget constraint of most medium +and large organisations:

    -

    + + + + + +
    YearCall minutesSizePrice in NOK / EUR
    200524 000 000 0001.3 PiB3 mill / 358 000
    201218 000 000 0001.0 PiB2.2 mill / 262 000
    201317 000 000 000950 TiB2.1 mill / 250 000
    -

    Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja -til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be -om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid, -men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det -samme med skoleelever i offentlig norsk skole. Og skolen tenkte -tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft -dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene. Altså svikt i -flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt -tiltak.

    - -

    Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge. -Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme? -Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og -fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten -å måtte akseptere urimelige vilkår.

    - -

    Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny -samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå. Er spent på om det var -mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.

    +

    This is the cost of buying the storage. Maintenance need to be +taken into account too, but calculating that is left as an exercise +for the reader. But it is obvious to me from those numbers that +recording the sound of all phone calls in Norway is not going to be +stopped because it is too expensive. I wonder if someone already is +collecting the data?

    - Tags: norsk, personvern. + Tags: english, personvern, surveillance.
    @@ -956,39 +843,194 @@ mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.

    -
    Of course USA loses in cyber war - NSA and friends made sure it would happen
    -
    19th December 2014
    -

    So, Sony caved in -(according -to Rob Lowe) and demonstrated that America lost its first cyberwar -(according -to Newt Gingrich). It should not surprise anyone, after the -whistle blower Edward Snowden documented that the government of USA -and their allies for many years have done their best to make sure the -technology used by its citizens is filled with security holes allowing -the secret services to spy on its own population. No one in their -right minds could believe that the ability to snoop on the people all -over the globe could only be used by the personnel authorized to do so -by the president of the United States of America. If the capabilities -are there, they will be used by friend and foe alike, and now they are -being used to bring Sony on its knees.

    - -

    I doubt it will a lesson learned, and expect USA to lose its next -cyber war too, given how eager the western intelligence communities -(and probably the non-western too, but it is less in the news) seem to -be to continue its current dragnet surveillance practice.

    - -

    There is a reason why China and others are trying to move away from -Windows to Linux and other alternatives, and it is not to avoid -sending its hard earned dollars to Cayman Islands (or whatever -tax haven -Microsoft is using these days to collect the majority of its -income. :)

    +
    First Jessie based Debian Edu beta release
    +
    26th April 2015
    +

    I am happy to report that the Debian Edu team sent out +this +announcement today:

    + +
    +the Debian Edu / Skolelinux project is pleased to announce the first
+*beta* release of Debian Edu "Jessie" 8.0+edu0~b1, which for the first
+time is composed entirely of packages from the current Debian stable
+release, Debian 8 "Jessie".
+
+(As most reading this will know, Debian "Jessie" hasn't actually been
+released by now. The release is still in progress but should finish
+later today ;)
+
+We expect to make a final release of Debian Edu "Jessie" in the coming
+weeks, timed with the first point release of Debian Jessie. Upgrades
+from this beta release of Debian Edu Jessie to the final release will
+be possible and encouraged!
+
+Please report feedback to debian-edu@lists.debian.org and/or submit
+bugs: http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugs
+
+Debian Edu - sometimes also known as "Skolelinux" - is a complete
+operating system for schools, universities and other
+organisations. Through its pre- prepared installation profiles
+administrators can install servers, workstations and laptops which
+will work in harmony on the school network.  With Debian Edu, the
+teachers themselves or their technical support staff can roll out a
+complete multi-user, multi-machine study environment within hours or
+days.
+
+Debian Edu is already in use at several hundred schools all over the
+world, particularly in Germany, Spain and Norway. Installations come
+with hundreds of applications pre-installed, plus the whole Debian
+archive of thousands of compatible packages within easy reach.
+
+For those who want to give Debian Edu Jessie a try, download and
+installation instructions are available, including detailed
+instructions in the manual explaining the first steps, such as setting
+up a network or adding users.  Please note that the password for the
+user your prompted for during installation must have a length of at
+least 5 characters!
+
+== Where to download ==
+
+A multi-architecture CD / usbstick image (649 MiB) for network booting
+can be downloaded at the following locations:
+
+    http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-CD.iso
+    rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-CD.iso . 
+
+The SHA1SUM of this image is: 54a524d16246cddd8d2cfd6ea52f2dd78c47ee0a
+
+Alternatively an extended DVD / usbstick image (4.9 GiB) is also
+available, with more software included (saving additional download
+time):
+
+    http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-USB.iso
+    rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-USB.iso 
+
+The SHA1SUM of this image is: fb1f1504a490c077a48653898f9d6a461cb3c636
+
+Sources are available from the Debian archive, see
+http://ftp.debian.org/debian-cd/8.0.0/source/ for some download
+options.
+
+== Debian Edu Jessie manual in seven languages ==
+
+Please see https://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Jessie/ for
+the English version of the Debian Edu jessie manual.
+
+This manual has been fully translated to German, French, Italian,
+Danish, Dutch and Norwegian Bokmål. A partly translated version exists
+for Spanish.  See http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/ for
+online version of the translated manual.
+
+More information about Debian 8 "Jessie" itself is provided in the
+release notes and the installation manual:
+- http://www.debian.org/releases/jessie/releasenotes
+- http://www.debian.org/releases/jessie/installmanual
+
+
+== Errata / known problems ==
+
+    It takes up to 15 minutes for a changed hostname to be updated via
+    DHCP (#780461).
+
+    The hostname script fails to update LTSP server hostname (#783087). 
+
+Workaround: run update-hostname-from-ip on the client to update the
+hostname immediately.
+
+Check https://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Jessie for a possibly
+more current and complete list.
+
+== Some more details about Debian Edu 8.0+edu0~b1 Codename Jessie released 2015-04-25 ==
+
+=== Software updates ===
+
+Everything which is new in Debian 8 Jessie, e.g.:
+
+ * Linux kernel 3.16.7-ctk9; for the i386 architecture, support for
+   i486 processors has been dropped; oldest supported ones: i586 (like
+   Intel Pentium and AMD K5).
+
+ * Desktop environments KDE Plasma Workspaces 4.11.13, GNOME 3.14,
+   Xfce 4.12, LXDE 0.5.6
+   * new optional desktop environment: MATE 1.8
+   * KDE Plasma Workspaces is installed by default; to choose one of
+     the others see the manual.
+ * the browsers Iceweasel 31 ESR and Chromium 41
+ * LibreOffice 4.3.3
+ * GOsa 2.7.4
+ * LTSP 5.5.4
+ * CUPS print system 1.7.5
+ * new boot framework: systemd
+ * Educational toolbox GCompris 14.12
+ * Music creator Rosegarden 14.02
+ * Image editor Gimp 2.8.14
+ * Virtual stargazer Stellarium 0.13.1
+ * golearn 0.9
+ * tuxpaint 0.9.22
+ * New version of debian-installer from Debian Jessie.
+ * Debian Jessie includes about 43000 packages available for installation.
+ * More information about Debian 8 Jessie is provided in its release
+   notes and the installation manual, see the link above.
+
+=== Installation changes ===
+
+    Installations done via PXE now also install firmware automatically
+    for the hardware present.
+
+=== Fixed bugs ===
+
+A number of bugs have been fixed in this release; the most noticeable
+from a user perspective:
+
+ * Inserting incorrect DNS information in Gosa will no longer break
+   DNS completely, but instead stop DNS updates until the incorrect
+   information is corrected (710362)
+
+ * shutdown-at-night now shuts the system down if gdm3 is used (775608). 
+
+=== Sugar desktop removed ===
+
+As the Sugar desktop was removed from Debian Jessie, it is also not
+available in Debian Edu jessie.
+
+
+== About Debian Edu / Skolelinux ==
+
+Debian Edu, also known as Skolelinux, is a Linux distribution based on
+Debian providing an out-of-the box environment of a completely
+configured school network. Directly after installation a school server
+running all services needed for a school network is set up just
+waiting for users and machines being added via GOsa², a comfortable
+Web-UI. A netbooting environment is prepared using PXE, so after
+initial installation of the main server from CD or USB stick all other
+machines can be installed via the network. The provided school server
+provides LDAP database and Kerberos authentication service,
+centralized home directories, DHCP server, web proxy and many other
+services.  The desktop contains more than 60 educational software
+packages and more are available from the Debian archive, and schools
+can choose between KDE, GNOME, LXDE, Xfce and MATE desktop
+environment.
+
+== About Debian ==
+
+The Debian Project was founded in 1993 by Ian Murdock to be a truly
+free community project. Since then the project has grown to be one of
+the largest and most influential open source projects. Thousands of
+volunteers from all over the world work together to create and
+maintain Debian software. Available in 70 languages, and supporting a
+huge range of computer types, Debian calls itself the universal
+operating system.
+
+== Thanks ==
+
+Thanks to everyone making Debian and Debian Edu / Skolelinux happen!
+You rock.
+
    - Tags: english, personvern, surveillance. + Tags: debian edu, english.
    @@ -996,64 +1038,227 @@ income. :)

    -
    Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?
    -
    18th December 2014
    -

    Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på -hemmelighetene sine?

    - -

    I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om -hva -Microsoft har foreslått at foreldre går med på for å la ungene -delta på Lær kidsa koding på -skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene -kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at -Arbeiderpartiets bystyrerepresentant -Per Anders -Torvik Langerød tok opp saken opp under bystyrets muntlige -spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket -tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør -Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en -ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet -skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer -virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første -omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler -grunnleggende personverntrening.

    - -

    Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen -problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i -Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:

    +
    Debian Edu interview: Shirish Agarwal
    +
    15th April 2015
    +

    It was a surprise to me to learn that project to create a complete +computer system for schools I've involved in, +Debian Edu / Skolelinux, was +being used in India. But apparently it is, and I managed to get an +interview with one of the friends of the project there, Shirish +Agarwal.

    + +

    Who are you, and how do you spend your days?

    + +

    My name is Shirish Agarwal. Based out of the educational and +historical city of Pune, from the western state of Maharashtra, India. +My bread comes from giving training, giving policy tips, +installations on free software to mom and pop shops in different +fields from Desktop publishing to retail shops as well as work with +few software start-ups as well.

    + +

    How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu +project?

    + +

    It started innocently enough. I have been using Debian for a few +years and in one local minidebconf / debutsav I was asked if there was +anything for schools or education. I had worked / played with free +educational softwares such as Gcompris and Stellarium for my many +nieces and nephews so researched and found Debian Edu or Skolelinux as +it was known then. Since then I have started using the various +education meta-packages provided by the project.

    + +

    What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian +Edu?

    + +

    It's closest I have seen where a package full of educational +software are packed, which are free and open (both literally and +figuratively). Even if I take the simplest software which is +gcompris, the number of activities therein are amazing. Another one of +the softwares that I have liked for a long time is stellarium. Even +pysycache is cool except for couple of issues I encountered +#781841 and +#781842.

    + +

    I prefer software installed on the system over web based solutions, +as a web site can disappear any time but the software on disk has the +possibility of a larger life span. Of course with both it's more a +question if it has enough users who make it fun or sustainable or both +for the developer per-se.

    + +

    What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian +Edu?

    + +

    I do see that the Debian Edu team seems to be short-handed and I +think more efforts should be made to make it popular and ask and take +help from people and the larger community wherever possible.

    + +

    I don't see any disadvantage to use Skolelinux apart from the fact +that most apps. are generic which is good or bad how you see it. +However, saying that I do acknowledge the fact that the canvas is +pretty big and there are lot of interesting ideas that could be done +but for reasons not known not done or if done I don't know about them. +Let me share some of the ideas (these are more upstream based but +still) I have had for a long time :

    + +

    1. Classical maths question of two trains in opposing directions +each running @x kmph/mph at y distance, when they will meet and how +far would each travel and similar questions like these. + +

    The computer is a fantastic system where questions like these can +be drawn, animated and the methodology and answers teased out in +interactive manner. While sites such as the +Ask +Dr. Math FAQ on The Two Trains problem (as an example or point of +inspiration) can be used there is lot more that can be done. I dunno +if there is a free software which does something like this. The idea +being a blend of objects + animation + interaction which does +this. The whole interaction could be gamified with points or sounds or +colourful celebration whenever the user gets even part of the question +or/and methodology right. That would help reinforce good behaviour. +This understanding could be used to share/showcase everything from how +the first wheel came to be, to evolution to how astronomy started, +psychics and everything in-between.

    + +

    One specific idea in the train part was having the Linux mascot on +one train and the BSD or GNU mascot on the other train and they +meeting somewhere in-between. Characters from blender movies could +also be used.

    + +

    2. Loads of crossword-puzzles with reference to subjects: We have +enormous data sets in Wikipedia and Wikitionary. I don't think it +should be a big job to design crossword puzzles. Using categories and +sub-categories it should be doable to have Q&A single word answers +from the existing data-sets. What would make it easy or hard could be +the length of the word + existence of many or few vowels depending on +the user's input.

    + +

    3. Jigsaw puzzles - We already have a great software called +palapeli with number of slicers making it pretty interesting. What +needs to be done is to download large number of public domain and +copyleft images, tease and use IPTC tags to categorise them into +nature, history etc. and let it loose. This could turn to be really +huge collection of images. One source could be taken from +commons.wikimedia.org, others could be huge collection of royalty-free +stock photos. Potential is immense.

    + +

    Apart from this, free software suffers in two directions, we lag +both in development (of using new features per-se) and maintenance a +lot. This is more so in educational software as these applications +need to be timely and the opportunity cost of missing deadlines is +immense. If we are able to solve issues of funding for development and +maintenance of such software I don't see any big difficulties. I know +of few start-ups in and around India who would love to develop and +maintain such software if funding issues could be solved.

    + +

    Which free software do you use daily?

    + +

    That would be huge list. Some of the softwares are obviously apt, +aptitude, debdelta, leafpad, the shell of course (zsh nowadays), +quassel for IRC. In games I use shisen-sho while card-games are evenly +between kpat and Aiselriot. In desktops it's a tie between +gnome-flashback and mate.

    + +

    Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

    + +

    I think it should first start with using specific FOSS apps. in +whatever environment they are. If it's MS-Windows or Mac so be it. +Once they are habitual with the apps. and there is buy-in from the +school management then it could be installed anywhere. Most of the +people now understand the concept of a repository because of the +various online stores so it isn't hard to convince on that front.

    + +

    What is harder is having enough people with technical skills and +passion to service them. If you get buy-in from one or two teachers +then ideas like above could also be asked to be done as a project as +well.

    + +

    I think where we fall short more than anything is in marketing. For +instance, Debian has this whole range of fonts in its archive but +there isn't even a page where all those different fonts in the La +Ipsum format could be tried out for newcomers.

    + +

    One of the issues faced constantly in installations is with updates +and upgrades. People have this myth that each update and upgrade +means the user interface will / has to change. I have seen this +innumerable times. That perhaps is one of the reasons which browsers +like Iceweasel / Firefox change user interfaces so much, not because +it might be needed or be functional but because people believe that +changed user interfaces are better. This, can easily be pointed with +the user interfaces changed with almost every MS-Windows and Mac OS +releases.

    + +

    The problems with Debian Edu for deployment are many. The biggest +is the huge gap between what is taught in schools and what Debian Edu +is aimed at. + +

    Me and my friends did teach on week-ends in a government school for +around 2 years, and +gathered +some experience there. Some of the things we learnt/discovered +there was :

    -

    -«Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart -noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i -løpet av elevens deltagelse.» -

    +
      + +
    1. Most of the teachers are very territorial about their subjects + and they do not want you to teach anything out of the + portion/syllabus given.
      2. + +
    2. They want any activity on the system in accordance to whatever + is in the syllabus.
      3. + +
    3. There are huge barriers both with the English language and at + times with objects or whatever. An example, let's say in gcompris + you have objects falling down and you have to name them and let's + say the falling object is a hat or a fedora hat, this would not be + as recognizable as say a + Puneri + Pagdi so there is need to inject local objects, words wherever + possible. Especially for word-games there are so many hindi words + which have become part of english vocabulary (for instance in + parley), those could be made into a hinglish collection or + something but that is something for upstream to do.
      4. -

      Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at -Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for -seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet -plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts -ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min -familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.

      - -

      Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen? -Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det -som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den -vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som -har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen -flere signerer på den.

      - -

      Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske -noen av foreningen NUUGs medlemmer -hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar -jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik -Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn -på livet som bidragsyter her.

      +
    - Tags: norsk, nuug, personvern. + Tags: debian edu, english, intervju. + + +
    +
    +
    + +
    +
    I'm going to the Open Source Developers' Conference Nordic 2015!
    +
    7th April 2015
    +

    I am happy to let you all know that I'm going to the Open Source Developers' +Conference Nordic 2015!

    + +

    It take place Friday 8th to Sunday 10th of May in Oslo next to +where I work, and I finally got around to submitting +a talk proposal for +it (dead link for most people until the talk is accepted). As +part of my involvement with the +Norwegian Unix User Group member +association I have been slightly involved in the planning of this +conference for a while now, with a focus on organising a Civic Hacking +Hackathon with our friends +over at mySociety and +Holder de ord. This part is +named the 'My Society' track in the program. There is still space for +more talks and participants. I hope to see you there.

    + +

    Check out the talks +submitted and accepted so far.

    +
    +
    + + + Tags: english, fiksgatami, nuug, offentlig innsyn.
    @@ -1071,7 +1276,17 @@ på livet som bidragsyter her.

  • 2015
    • @@ -1283,29 +1498,31 @@ pÃ¥ livet som bidragsyter her.

  • debian (109)
    • -
  • debian edu (151)
    • +
  • debian edu (153)
  • digistan (10)
  • dld (15)
    • -
  • docbook (12)
    • +
  • docbook (13)
  • drivstoffpriser (4)
    • -
  • english (266)
    • +
  • english (279)
    • -
  • fiksgatami (22)
    • +
  • fiksgatami (23)
  • fildeling (12)
    • -
  • freeculture (14)
    • +
  • freeculture (15)
  • freedombox (9)
    • -
  • frikanalen (11)
    • +
  • frikanalen (15)
    • + +
  • h264 (19)
    • -
  • intervju (41)
    • +
  • intervju (42)
  • isenkram (10)
    • @@ -1321,19 +1538,19 @@ pÃ¥ livet som bidragsyter her.

  • mesh network (8)
    • -
  • multimedia (32)
    • +
  • multimedia (34)
    • -
  • norsk (257)
    • +
  • norsk (263)
    • -
  • nuug (170)
    • +
  • nuug (176)
    • -
  • offentlig innsyn (14)
    • +
  • offentlig innsyn (18)
  • open311 (2)
    • -
  • opphavsrett (50)
    • +
  • opphavsrett (52)
    • -
  • personvern (81)
    • +
  • personvern (86)
  • raid (1)
    • @@ -1357,13 +1574,13 @@ pÃ¥ livet som bidragsyter her.

  • skepsis (4)
    • -
  • standard (46)
    • +
  • standard (47)
  • stavekontroll (3)
  • stortinget (9)
    • -
  • surveillance (29)
    • +
  • surveillance (33)
  • sysadmin (2)
    • @@ -1371,11 +1588,11 @@ pÃ¥ livet som bidragsyter her.

  • valg (8)
    • -
  • video (47)
    • +
  • video (52)
  • vitenskap (4)
    • -
  • web (34)
    • +
  • web (36)