X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/3ca4932fed705d12019080bd38a67b16f9e21b0c..6c8f85ea12b535ce1db133001ddf91328605d708:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 82f78aca64..d9123b6243 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,1156 +7,594 @@ - MPEG LA on "Internet Broadcast AVC Video" licensing and non-private use - http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html - Tue, 7 Jul 2015 09:50:00 +0200 - <p>After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK) -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">why -they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with -the MPEG LA</a>, I was wiser, but still confused. So I asked MPEG LA -if their understanding matched that of NRK. As far as I can tell, it -does not.</p> - -<p>I started by asking for more information about the various -licensing classes and what exactly is covered by the "Internet -Broadcast AVC Video" class that NRK pointed me at to explain why NRK -did not need a license for streaming H.264 video: - -<p><blockquote> - -<p>According to -<a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">a -MPEG LA press release dated 2010-02-02</a>, there is no charge when -using MPEG AVC/H.264 according to the terms of "Internet Broadcast AVC -Video". I am trying to understand exactly what the terms of "Internet -Broadcast AVC Video" is, and wondered if you could help me. What -exactly is covered by these terms, and what is not?</p> - -<p>The only source of more information I have been able to find is a -PDF named -<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">AVC -Patent Portfolio License Briefing</a>, which states this about the -fees:</p> - -<ul> - <li>Where End User pays for AVC Video - <ul> - <li>Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer - subscribers/yr = no royalty; &gt; 100,000 to 250,000 subscribers/yr = - $25,000; &gt;250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; &gt;500,000 to - 1M subscribers/yr = $75,000; &gt;1M subscribers/yr = $100,000</li> - - <li>Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; &gt;12 minutes in - length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title</li> - </ul></li> - - <li>Where remuneration is from other sources - <ul> - <li>Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or - (b) annual fee starting at $2,500 for &gt; 100,000 HH rising to - maximum $10,000 for &gt;1,000,000 HH</li> - - <li>Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription) - – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License</li> - </ul></li> -</ul> - -<p>Am I correct in assuming that the four categories listed is the -categories used when selecting licensing terms, and that "Internet -Broadcast AVC Video" is the category for things that do not fall into -one of the other three categories? Can you point me to a good source -explaining what is ment by "title-by-title" and "Free Television" in -the license terms for AVC/H.264?</p> - -<p>Will a web service providing H.264 encoded video content in a -"video on demand" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no -subscription is required and no payment is required from end users to -get access to the videos, fall under the terms of the "Internet -Broadcast AVC Video", ie no royalty for life of the AVC Patent -Portfolio license? Does it matter if some users are subscribed to get -access to personalized services?</p> - -<p>Note, this request and all answers will be published on the -Internet.</p> -</blockquote></p> - -<p>The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate -with the MPEG LA:</p> - -<p><blockquote> -<p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We -appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p> - -<p>As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License -which provides coverage under patents that are essential for use of -the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10). Specifically, coverage is -provided for end products and video content that make use of AVC/H.264 -technology. Accordingly, the party offering such end products and -video to End Users concludes the AVC License and is responsible for -paying the applicable royalties.</p> - -<p>Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally -defines such content to be video that is distributed to End Users over -the Internet free-of-charge. Therefore, if a party offers a service -which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such -AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would -receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC -Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC -License. This would also apply in the scenario where a user creates a -free online account in order to receive a customized offering of free -AVC Video content. In other words, as long as the End User is given -access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then -no royalties would be payable under our AVC License.</p> - -<p>On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a -specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such -video would constitute Subscription AVC Video. In cases where AVC -Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such -content would constitute Title-by-Title AVC Video. If a party offers -Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would -be responsible for paying the applicable royalties you noted below.</p> - -<p>Finally, in the case where AVC Video is distributed for free -through an "over-the-air, satellite and/or cable transmission", then -such content would constitute Free Television AVC Video and would be -subject to the applicable royalties.</p> - -<p>For your reference, I have attached -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-07-07-mpegla.pdf">a -.pdf copy of the AVC License</a>. You will find the relevant -sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through -2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4. -You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video, -Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet -Broadcast AVC Video in Section 1 of the License. Please note that the -electronic copy is provided for informational purposes only and cannot -be used for execution.</p> - -<p>I hope the above information is helpful. If you have additional -questions or need further assistance with the AVC License, please feel -free to contact me directly.</p> -</blockquote></p> - -<p>Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing -that the definition of Title-by-Title required payment per title made -me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong. -But I still had a few questions:</p> - -<p><blockquote> -<p>I have a small followup question. Would it be possible for me to get -a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid? The -reason I ask, is that some video related products have a copyright -clause limiting their use without a license with MPEG LA. The clauses -typically look similar to this: - -<p><blockquote> - This product is licensed under the AVC patent portfolio license for - the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode - video in compliance with the AVC standard ("AVC video") and/or (b) - decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a - personal and non-commercial activity and/or AVC video that was - obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No - license is granted or shall be implied for any other use. additional - information may be obtained from MPEG LA L.L.C. -</blockquote></p> - -<p>It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into -an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if -there are no royalties to be paid to MPEG LA. I suspect it will -differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway. What is -MPEG LAs view on this?</p> -</blockquote></p> - -<p>According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for -non-personal or commercial use need a license with them:</p> - -<p><blockquote> - -<p>With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by -clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License -reads:</p> - -<p>THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR -THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT -RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC -STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED -BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM -A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED -OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE -OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM</p> - -<p>The Notice to Customers is intended to inform End Users of the -personal usage rights (for example, to watch video content) included -with the product they purchased, and to encourage any party using the -product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become -licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to -deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet -Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party's AVC -Product as their own branded AVC Product).</p> - -<p>Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC -Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free -Television or Internet Broadcast basis, that party would need to -conclude the AVC License, even in the case where no royalties were -payable under the License. On the other hand, if that party (either a -Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their -own internal purposes and not for the commercial purposes referenced -above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC -Products by the licensed supplier.</p> - -<p>Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in -countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including -Norway.</p> - -<p>I hope this clarification is helpful. If I may be of any further -assistance, just let me know.</p> -</blockquote></p> - -<p>The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I -asked for more information:</p> - -<p><blockquote> - -<p>But one minor question at the end. If I understand you correctly, -you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent -Portfolio that are valid in Norway. This make me believe I read the -list available from &lt;URL: -<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx</a> -&gt; incorrectly, as I believed the "NO" prefix in front of patents -were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi -Electric Corporation expired in 2012. Which patents are you referring -to that are relevant for Norway?</p> - -</blockquote></p> - -<p>Again, the quick answer explained how to read the list of patents -in that list:</p> - -<p><blockquote> - -<p>Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio -Patent in Norway expired on 21 October 2012. Therefore, where AVC -Video is both made and Sold in Norway after that date, then no -royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License. -With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC -Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before -the last Norwegian AVC patent expired. I would also like to clarify -that coverage is provided for the country of manufacture and the -country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.</p> - -<p>Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in -a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example, -Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need -coverage under the AVC License even if such products or video are -initially made in a country without active AVC Patent Portfolio -Patents (for example, Norway). Similarly, a party would need to -conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a -country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell -such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent -Portfolio Patents.</p> -</blockquote></p> - -<p>As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe -Premiere and other video related software with a H.264 distribution -license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for -anything non-private or commercial, while it is OK to set up a -Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the -content. I still have no clear idea how this applies to Norway, where -none of the patents MPEG LA is licensing are valid. Will the -copyright terms take precedence or can those terms be ignored because -the patents are not valid in Norway?</p> + Snurpenot-overvåkning av sensitiv personinformasjon + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html + Mon, 9 Nov 2015 22:30:00 +0100 + <p>Tenk om et norsk sykehus delte informasjon om hva som blir lest og +hvem som leser på sykehusets nettsted, med noen som samarbeider med et +fremmed lands etterretningsvesen, og at flere andre fremmede lands +etterretningstjenester kan snappe opp informasjonen.</p> + +<p>Tenk om flere sykehus, kommuner, helsestasjoner, universitet, +høyskoler, grunnskoler, Stortinget, det meste av offentlig +forvaltning, medier, adopsjonstjenester og krisesenter gjør det +samme?</p> + +<p>Tenk om de som lytter kan holde oversikt over norske borgeres +interesser, sykdommer, rusmisbruk, adopsjon, abort, barnehager, +politiske interesser og sympatier samt hvilke argumenter som har best +effekt på beslutningstagere og måter de kan påvirkes. Ville det gitt +grunn til bekymring?</p> + +<p>Høres det ut som noe tatt ut fra fantasien til George Orwell, +forfatteren av dystopien 1984? Det er virkeligheten i Norge i dag, +takket være bruken av statistikktjenester som Google Analytics.</p> + +<p><strong>Du kan beskytte deg</strong></p> + +<p>Men borgerne har et forsvar mot dette angrepet på privatsfæren. +Dagens nettlesere har utvidelser som støtter å blokkere slik +utlevering av informasjon. Personlig bruker jeg Privacy Badger, +Ghostery, NoScript og AdBlock, og anbefaler alle å gjøre noe +tilsvarende. Merk at noen av verktøyene lekker informasjon, i tillegg +til å gjøre en nyttig jobb, så det er lurt å bruke flere sammen. I +tillegg bør hver og en av oss sende inn protest til organisasjonene +bak nettsteder som bidrar til dette inngrepet i privatsfæren.</p> + +<p><strong>Hvem bidrar til overvåkningen?</strong></p> + +<p>Takket være Ghostery la jeg merke til at flere og flere norske +nettsteder begynte å la Google Analytics overvåke brukerne. Jeg ble +nysgjerrig på hvor mange det gjaldt, og gikk igjennom ca. 2700 norske +nettsteder, hovedsakelig offentlig forvaltning. Jeg laget et system +for å koble seg opp automatisk og sjekke hvor nettstedene spredte +informasjon om besøket. Jeg ble overrasket både over omfanget og hva +slags nettsteder som rapporterer besøksinformasjon ut av landet. +Omtrent 70 prosent av de 2700 sender informasjon til Google Analytics. +Noen tilfeldige eksempler er Akershus Universitetssykehus, Sykehuset +Østfold, Lommelegen, Oslo krisesenter, Stortinget, den norske +regjering, de fleste politiske partier på Stortinget, NAV, Altinn, +NRK, TV2, Helse Førde, Helse Stavanger, Oslo kommune, +Nasjonalbiblioteket, Pasientombudet, Kongehuset, Politiet, +Teknologirådet, Tollvesenet, Norsk romsenter, Forsvarsbygg og +Sivilforsvaret. Og det er mange flere.</p> + +<p>Hvordan kan det offentlige Norge omfavne en slik praksis? Det er +gode hensikter bak. Google har laget en god tjeneste for +nettstedseiere, der de uten å betale med noe annet enn en bit av de +besøkenes privatsfære får tilgang til nyttig og presis statistikk over +nettstedets bruk ved å besøke netttjenesten hos Google. De færreste +merker ulempene angrepet på privatsfæren som nettstedene og Google +utgjør.</p> + +<p><strong>Hvordan foregår det?</strong></p> + +<p>I nettsider kan nettsteder legge inn lenker til programkode som +skal kjøres av brukerens nettleser. De som tar i bruk Google +Analytics legger typisk inn lenke til et javascript-program hos Google +som ber nettleseren ta kontakt med Google og dele IP-adresse, side +besøkt, aktuelle cookies og endel informasjon om nettleseren med +Google Analytics. Programmet trenger ikke være det samme for alle som +henter det fra Google. Det finnes et Google Analytics-tilvalg kalt +«anonymisering» som nettstedeier kan ta i bruk. Dette instruerer det +omtalte programmet om å be Google slette deler av den oversendte +IP-adressen. Full IP-adresse sendes likevel over og er tilgjengelig +for alle som snapper opp informasjonen underveis.</p> + +<p>Takket være varsleren Edward Snowden, som bidro til uvurderlig +dokumentasjon på snurpenot-overvåkningen som nordmenn blir utsatt for, +vet vi at Google samarbeider med USAs etteretning som avlytter trafikk +sendt til Google Analytics.</p> + +<p>Men allerede før Snowden var det bekreftet at både britiske GCHQ og +USAs NSA avlytter og lagrer blant annet Internett-trafikk som er innom +et av landene, i tillegg til at FRA i Sverige avlytter og lagrer +trafikk som passerte grensa til Sverige.</p> + +<p>Og som +<a href="http://www.dn.no/tekno/2013/02/03/amerikanerne-kan-se-hvert-ord-du-skriver">Datatilsynet +sa til Dagens Næringsliv i 2013</a> kunne de vanskelig nekte bruk av +skytjenester som Google Analytics når Norge var bundet av EUs «Safe +Harbour»-avtale med USA. De måtte derfor se bort fra +f.eks. FISAAA-loven (som lar NSA avlytte Internett-trafikk) i sine +vurderinger. Når nå EUs «Safe Harbour»-avtale er underkjent, og det +foreslås å bruke individuell avtalerett mellom selskaper som juridisk +grunnlag for å sende personopplysninger til USA, er det greit å huske +på at FISAA-loven og andre som brukes av USA som grunnlag for +masseovervåkning overstyrer slike avtaler.</p> + +<p>For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i +Norge.</p> - New laptop - some more clues and ideas based on feedback - http://people.skolelinux.org/pere/blog/New_laptop___some_more_clues_and_ideas_based_on_feedback.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/New_laptop___some_more_clues_and_ideas_based_on_feedback.html - Sun, 5 Jul 2015 21:40:00 +0200 - <p>Several people contacted me after my previous blog post about my -need for a new laptop, and provided very useful feedback. I wish to -thank every one of these. Several pointed me to the possibility of -fixing my X230, and I am already in the process of getting Lenovo to -do so thanks to the on site, next day support contract covering the -machine. But the battery is almost useless (I expect to replace it -with a non-official battery) and I do not expect the machine to live -for many more years, so it is time to plan its replacement. If I did -not have a support contract, it was suggested to find replacement parts -using <a href="http://www.francecrans.com/">FrancEcrans</a>, but it -might present a language barrier as I do not understand French.</p> - -<p>One tip I got was to use the -<a href="https://skinflint.co.uk/?cat=nb">Skinflint</a> web service to -compare laptop models. It seem to have more models available than -prisjakt.no. Another tip I got from someone I know have similar -keyboard preferences was that the HP EliteBook 840 keyboard is not -very good, and this matches my experience with earlier EliteBook -keyboards I tested. Because of this, I will not consider it any further. - -<p>When I wrote my blog post, I was not aware of Thinkpad X250, the -newest Thinkpad X model. The keyboard reintroduces mouse buttons -(which is missing from the X240), and is working fairly well with -Debian Sid/Unstable according to -<a href="http://www.corsac.net/X250/">Corsac.net</a>. The reports I -got on the keyboard quality are not consistent. Some say the keyboard -is good, others say it is ok, while others say it is not very good. -Those with experience from X41 and and X60 agree that the X250 -keyboard is not as good as those trusty old laptops, and suggest I -keep and fix my X230 instead of upgrading, or get a used X230 to -replace it. I'm also told that the X250 lack leds for caps lock, disk -activity and battery status, which is very convenient on my X230. I'm -also told that the CPU fan is running very often, making it a bit -noisy. In any case, the X250 do not work out of the box with Debian -Stable/Jessie, one of my requirements.</p> - -<p>I have also gotten a few vendor proposals, one was -<a href="http://pro-star.com">Pro-Star</a>, another was -<a href="http://shop.gluglug.org.uk/product/libreboot-x200/">Libreboot</a>. -The latter look very attractive to me.</p> - -<p>Again, thank you all for the very useful feedback. It help a lot -as I keep looking for a replacement.</p> - -<p>Update 2015-07-06: I was recommended to check out the -<a href="">lapstore.de</a> web shop for used laptops. They got several -different -<a href="http://www.lapstore.de/f.php/shop/lapstore/f/411/lang/x/kw/Lenovo_ThinkPad_X_Serie/">old -thinkpad X models</a>, and provide one year warranty.</p> + TISA - nok en problematisk og hemmelig handelsavtale + http://people.skolelinux.org/pere/blog/TISA___nok_en_problematisk_og_hemmelig_handelsavtale.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/TISA___nok_en_problematisk_og_hemmelig_handelsavtale.html + Thu, 5 Nov 2015 09:20:00 +0100 + <p>Norge er aktiv i Trade in Services Agreement-forhandlingene, og +regjeringen forteller at +«<a href="https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/handelspolitikk/tisa/id2403335/">TISA +vil sikre norske tjenesteeksportører forutsigbar og +ikke-diskriminerende adgang til utenlandske tjenestemarkeder</a>». +Det er mulig at det stemmer. Men den gjør mye mer enn det. Avtalen +forhandles i hemmelighet, og kun takket være +<a href="https://wikileaks.org/tisa/">Wikileaks</a> er +utkast og biter kjent i offentligheten. Det som er blitt kjent er +for eksempel at TISA kan +<a href="https://www.techdirt.com/articles/20150604/06324931218/tisa-agreement-might-outlaw-governments-mandating-open-source-software-many-situations.shtml">blokkere +myndigheter fra å kreve bruk av fri programvare i mange +situasjoner</a>, hvilket vil fjerne muligheten vår til å ha kontroll +over egne datasystemer i slike tilfeller. Den kan også +<a href="https://www.eff.org/deeplinks/2015/05/tisa-yet-another-leaked-treaty-youve-never-heard-makes-secret-rules-internet">blokkere +Norges mulighet til å holde kontroll med overføring av +personinformasjon ut av landet</a>, hvilket Snowden-bekreftelsene har +dokumentert er svært problematisk. + +<p>Jeg ble derfor veldig glad da jeg i dag ble tipset i dag om at det +allerede finnes en aktiv organisasjon, +<a href="http://www.folkeaksjonenmottisa.no/">Folkeaksjonen mot +TISA</a>, som jobber for å hindre at Norge signerer på TISA-avtalen. +Her må alle gode krefter jobbe sammen. Jeg skal sende dem litt +penger, og se om jeg har kapasitet til å bidra med mer.</p> - Time to find a new laptop, as the old one is broken after only two years - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_to_find_a_new_laptop__as_the_old_one_is_broken_after_only_two_years.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_to_find_a_new_laptop__as_the_old_one_is_broken_after_only_two_years.html - Fri, 3 Jul 2015 07:10:00 +0200 - <p>My primary work horse laptop is failing, and will need a -replacement soon. The left 5 cm of the screen on my Thinkpad X230 -started flickering yesterday, and I suspect the cause is a broken -cable, as changing the angle of the screen some times get rid of the -flickering.</p> - -<p>My requirements have not really changed since I bought it, and is -still as -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thank_you_Thinkpad_X41__for_your_long_and_trustworthy_service.html">I -described them in 2013</a>. The last time I bought a laptop, I had -good help from -<a href="http://www.prisjakt.no/category.php?k=353">prisjakt.no</a> -where I could select at least a few of the requirements (mouse pin, -wifi, weight) and go through the rest manually. Three button mouse -and a good keyboard is not available as an option, and all the three -laptop models proposed today (Thinkpad X240, HP EliteBook 820 G1 and -G2) lack three mouse buttons). It is also unclear to me how good the -keyboard on the HP EliteBooks are. I hope Lenovo have not messed up -the keyboard, even if the quality and robustness in the X series have -deteriorated since X41.</p> - -<p>I wonder how I can find a sensible laptop when none of the options -seem sensible to me? Are there better services around to search the -set of available laptops for features? Please send me an email if you -have suggestions.</p> + Is Pentagon deciding the Norwegian negotiating position on Internet governance? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Pentagon_deciding_the_Norwegian_negotiating_position_on_Internet_governance_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Pentagon_deciding_the_Norwegian_negotiating_position_on_Internet_governance_.html + Tue, 3 Nov 2015 13:40:00 +0100 + <p>In Norway, all government offices are required by law to keep a +list of every document or letter arriving and leaving their offices. +Internal notes should also be documented. The document list (called a mail +journal - "postjournal" in Norwegian) is public information and thanks +to the Norwegian Freedom of Information Act (Offentleglova) the mail +journal is available for everyone. Most offices even publish the mail +journal on their web pages, as PDFs or tables in web pages. The state-level offices even have a shared web based search service (called +<a href="https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal - +OEP</a>) to make it possible to search the entries in the list. Not +all journal entries show up on OEP, and the search service is hard to +use, but OEP does make it easier to find at least some interesting +journal entries .</p> + +<p>In 2012 I came across a document in the mail journal for the +Norwegian Ministry of Transport and Communications on OEP that +piqued my interest. The title of the document was +"<a href="https://www.oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=4192362">Internet +Governance and how it affects national security</a>" (Norwegian: +"Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet"). The +document date was 2012-05-22, and it was said to be sent from the +"Permanent Mission of Norway to the United Nations". I asked for a +copy, but my request was rejected with a reference to a legal clause said to authorize them to reject it +(<a href="http://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§20">offentleglova § 20, +letter c</a>) and an explanation that the document was exempt because +of foreign policy interests as it contained information related to the +Norwegian negotiating position, negotiating strategies or similar. I +was told the information in the document related to the ongoing +negotiation in the International Telecommunications Union (ITU). The +explanation made sense to me in early January 2013, as a ITU +conference in Dubay discussing Internet Governance +(<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/International_Telecommunication_Union#World_Conference_on_International_Telecommunications_2012_.28WCIT-12.29">World +Conference on International Telecommunications - WCIT-12</a>) had just +ended, +<a href="http://www.digi.no/kommentarer/2012/12/18/tvil-om-usas-rolle-pa-teletoppmote">reportedly +in chaos</a> when USA walked out of the negotiations and 25 countries +including Norway refused to sign the new treaty. It seemed +reasonable to believe talks were still going on a few weeks later. +Norway was represented at the ITU meeting by two authorities, the +<a href="http://www.nkom.no/">Norwegian Communications Authority</a> +and the <a href="https://www.regjeringen.no/no/dep/sd/">Ministry of +Transport and Communications</a>. This might be the reason the letter +was sent to the ministry. As I was unable to find the document in the +mail journal of any Norwegian UN mission, I asked the ministry who had +sent the document to the ministry, and was told that it was the Deputy +Permanent Representative with the Permanent Mission of Norway in +Geneva.</p> + +<p>Three years later, I was still curious about the content of that +document, and again asked for a copy, believing the negotiation was +over now. This time +<a href="https://mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914">I +asked both the Ministry of Transport and Communications as the +receiver</a> and +<a href="https://mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p">asked +the Permanent Mission of Norway in Geneva as the sender</a> for a +copy, to see if they both agreed that it should be withheld from the +public. The ministry upheld its rejection quoting the same law +reference as before, while the permanent mission rejected it quoting a +different clause +(<a href="http://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§20">offentleglova § 20 +letter b</a>), claiming that they were required to keep the +content of the document from the public because it contained +information given to Norway with the expressed or implied expectation +that the information should not be made public. I asked the permanent +mission for an explanation, and was told that the document contained +an account from a meeting held in the Pentagon for a limited group of NATO +nations where the organiser of the meeting did not intend the content +of the meeting to be publicly known. They explained that giving me a +copy might cause Norway to not get access to similar information in +the future and thus hurt the future foreign interests of Norway. They +also explained that the Permanent Mission of Norway in Geneva was not +the author of the document, they only got a copy of it, and because of +this had not listed it in their mail journal.</p> + +<p>Armed with this +knowledge I asked the Ministry to reconsider and asked who was the +author of the document, now realising that it was not same as the +"sender" according to Ministry of Transport and Communications. The +ministry upheld its rejection but told me the name of the author of +the document. According to +<a href="https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/unga69_rapport1/id2001204/">a +government report</a> the author was with the Permanent Mission of +Norway in New York a bit more than a year later (2014-09-22), so I +guessed that might be the office responsible for writing and sending +the report initially and +<a href="https://www.mimesbronn.no/request/mote_2012_i_pentagon_om_itu">asked +them for a copy</a> but I was obviously wrong as I was told that the +document was unknown to them and that the author did not work there +when the document was written. Next, I asked the Permanent Mission of +Norway in Geneva and the Foreign Ministry to reconsider and at least +tell me who sent the document to Deputy Permanent Representative with +the Permanent Mission of Norway in Geneva. The Foreign Ministry also +upheld its rejection, but told me that the person sending the document +to Permanent Mission of Norway in Geneva was the defence attaché with +the Norwegian Embassy in Washington. I do not know if this is the +same person as the author of the document.</p> + +<p>If I understand the situation correctly, someone capable of +inviting selected NATO nations to a meeting in Pentagon organised a +meeting where someone representing the Norwegian defence attaché in +Washington attended, and the account from this meeting is interpreted +by the Ministry of Transport and Communications to expose Norways +negotiating position, negotiating strategies and similar regarding the +ITU negotiations on Internet Governance. It is truly amazing what can +be derived from mere meta-data.</p> + +<p>I wonder which NATO countries besides Norway attended this meeting? +And what exactly was said and done at the meeting? Anyone know?</p> - MakerCon Nordic videos now available on Frikanalen - http://people.skolelinux.org/pere/blog/MakerCon_Nordic_videos_now_available_on_Frikanalen.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/MakerCon_Nordic_videos_now_available_on_Frikanalen.html - Thu, 2 Jul 2015 14:10:00 +0200 - <p>Last oktober I was involved on behalf of -<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> with recording the talks at -<a href="http://www.makercon.no/">MakerCon Nordic</a>, a conference for -the Maker movement. Since then it has been the plan to publish the -recordings on <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, which -finally happened the last few days. A few talks are missing because -the speakers asked the organizers to not publish them, but most of the -talks are available. The talks are being broadcasted on RiksTV -channel 50 and using multicast on Uninett, as well as being available -from the Frikanalen web site. The unedited recordings are -<a href="https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/">available on -Youtube too</a>.</p> - -<p>This is the list of talks available at the moment. Visit the -<a href="http://beta.frikanalen.no/video/?q=makercon">Frikanalen video -pages</a> to view them.</p> + New book, "Fri kultur" by @lessig, a Norwegian Bokmål translation of "Free Culture" from 2004 + http://people.skolelinux.org/pere/blog/New_book___Fri_kultur__by__lessig__a_Norwegian_Bokm_l_translation_of__Free_Culture__from_2004.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/New_book___Fri_kultur__by__lessig__a_Norwegian_Bokm_l_translation_of__Free_Culture__from_2004.html + Sat, 31 Oct 2015 09:00:00 +0100 + <p>People keep asking me where to get the various forms of the book I +published last week, the Norwegian Bokmål edition of Lawrence Lessigs +book <a href="http://www.free-culture.cc/">Free Culture</a>. It was +published on paper via lulu.com, and is also available in PDF, ePub +and MOBI format. I currently sell the paper edition for self cost +from lulu.com, but might extend the distribution to book stores like +Amazon and Barnes & Noble later. This will double the price and force +me to make a profit from selling the book. Anyway, here are links to +get the book in different formats:</p> <ul> - <li>Evolutionary algorithms as a design tool - from art - to robotics (Kyrre Glette)</li> - - <li>Make and break (Hans Gerhard Meier)</li> - - <li>Making a one year school course for young makers - (Olav Helland)</li> - - <li>Innovation Inspiration - IPR Databases as a Source of - Inspiration (Hege Langlo)</li> + <li><a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">Buy + paper edition from lulu.com</a></li> - <li>Making a toy for makers (Erik Torstensson)</li> + <li><a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.pdf">Download + PDF, size 7.9 MiB</a> (gratis/free)</li> - <li>How to make 3D printer electronics (Elias Bakken)</li> + <li><a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.epub">Download + ePub, size 11 MiB</a> (gratis/free)</li> - <li>Hovering Clouds: Looking at online tool offerings for Product - Design and 3D Printing (William Kempton)</li> - - <li>Travelling maker stories (Øyvind Nydal Dahl)</li> - - <li>Making the first Maker Faire in Sweden (Nils Olander)</li> - - <li>Breaking the mold: Printing 1000’s of parts (Espen Sivertsen)</li> - - <li>Ultimaker — and open source 3D printing (Erik de Bruijn)</li> - - <li>Autodesk’s 3D Printing Platform: Sparking innovation (Hilde - Sevens)</li> - - <li>How Making is Changing the World – and How You Can Too! - (Jennifer Turliuk)</li> - - <li>Open-Source Adventuring: OpenROV, OpenExplorer and the Future of - Connected Exploration (David Lang)</li> - - <li>Making in Norway (Haakon Karlsen Jr., Graham Hayward and Jens - Dyvik)</li> - - <li>The Impact of the Maker Movement (Mike Senese)</li> + <li><a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.mobi">Download + MOBI, size 3.8 MiB</a> (gratis/free)</li> </ul> -<p>Part of the reason this took so long was that the scripts NUUG had -to prepare a recording for publication were five years old and no -longer worked with the current video processing tools (command line -argument changes). In addition, we needed better audio normalization, -which sent me on a detour to -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Measuring_and_adjusting_the_loudness_of_a_TV_channel_using_bs1770gain.html">package -bs1770gain for Debian</a>. Now this is in place and it became a lot -easier to publish NUUG videos on Frikanalen.</p> +<p>Note that the MOBI version have problems with the table of content, +at least with the viewers I have been able to test. And the ePub file +have several problems according to +<a href="https://github.com/IDPF/epubcheck">epubcheck</a>, but seem +to display fine in the viewers I have tested. All the files needed to +create the book in various forms are available from +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">the +github project page</a>.</p> + +<p>The project got press coverage from the Norwegian IT news site +digi.no. Check out the article +"<a href="http://www.digi.no/juss_og_samfunn/2015/10/29/vil-apne-politikernes-oyne-for-creative-commons">Vil +åpne politikernes øyne for Creative Commons</a>".</li> + +<p>I've <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">blogged +about the project</a> as it moved along. The blogs document the translation +progress and insights I had along the way.</p> - Hvem fører Medietilsynet tilsyn med? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_f_rer_Medietilsynet_tilsyn_med_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_f_rer_Medietilsynet_tilsyn_med_.html - Sun, 28 Jun 2015 23:20:00 +0200 - <p>I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om -hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang -til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder -med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale -samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en -internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land -offentlig tilgjengelig. En slik database heter -<a href="http://opencorporates.com">OpenCorporates</a>, der -informasjonen er gratis tilgjengelig med en "del på samme -vilkår"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap, -konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge, -da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad -blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.</p> - -<p>Men jeg er jo involvert i -<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, som har -TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle -mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte -avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet 2015-06-22:</p> + Gavebok overlevert Stortinget i dag + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gavebok_overlevert_Stortinget_i_dag.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gavebok_overlevert_Stortinget_i_dag.html + Thu, 29 Oct 2015 11:50:00 +0100 + <p>Like før kl. 11 i dag leverte jeg fem esker med gaveinnpakkede +bøker til Stortinget, for utdeling til alle stortingsrepresentanter. +Det ble etterfulgt av følgende pressemelding. Stor takk til NUUG for +lån av epostliste for å sende ut pressemeldingen.</p> <blockquote> -<p>Hei. Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører -tilsyn med som åpne data? Jeg lette etter den på -&lt;URL:<a href="http://data.norge.no/">http://data.norge.no/</a>&gt; og -&lt;URL:<a href="http://hotell.difi.no/">http://hotell.difi.no/</a>&gt; uten å -finne noe der, og fant heller ikke noe under -&lt;URL:<a href="http://www.medietilsynet.no/">http://www.medietilsynet.no/</a>&gt;.</p> -<p>Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som -er omtalt under -&lt;URL:<a href="http://www.medietilsynet.no/mediebildet/">http://www.medietilsynet.no/mediebildet/</a>&gt;.</p> +<p><strong>Er opphavsretten for streng, spør ny bok</strong></p> + +<p>I dag kommer boken «<a href="http://free-culture.cc/">Fri +kultur</a>» av Lawrence Lessig ut på norsk. Boken handler om +utviklingen og utvidelsene opphavsretten har hatt de siste 40 årene. +Boken er i dag gitt i gave til alle stortingsrepresentantene. +Oversetter og utgiver Petter Reinholdtsen håper Stortinget vil tenke +seg om to ganger neste gang det er snakk om utvidelse av +opphavsretten.</p> + +<p>Boken forteller om hvordan store medieaktører ved hjelp av +opphavsretten bruker teknologi til å begrense kulturen og kontrollere +kreativiteten. Den er skrevet av stifteren av +<a href="https://creativecommons.org/">Creative Commons</a>, professor +Lawrence Lessig, som for tiden er med i kampen om å bli Demokratenes +<a href="https://lessig2016.us/">presidentkandidat i USA sitt +presidentvalg i 2016</a>. Lessig ble sist omtalt i norske medier da +NRK i høst viste dokumentaren «Kampen for et demokratisk internett» +som også er +<a href="https://archive.org/details/TheInternetsOwnBoyTheStoryOfAaronSwartz">tilgjengelig +fra The Internet Archive</a>.</p> + +<p>Boken beskriver hvordan opphavsrettens makt i USA har blitt +betydelig utvidet etter 1974 langs fem kritiske akser: varighet (fra +32 til 95 år), omfang (fra utgivere til alle), rekkevidde (gjelder nå +enhver fremvisning via datamaskin), kontroll (avledede verk er +definert så bredt at i praksis alle nye åndsverk risikerer søksmål fra +en opphavsrettsinnehaver) og til sist maktkonsentrasjon og integrering +av mediebransjen. Den dokumenterer også hvordan medieindustrien har +lyktes med å bruke rettsvesenet til å begrense konkurranse, og i +praksis har skaffet seg vetorett over teknologiske nyvinninger. +Nedlasting av fritt, lovlig og i utgangspunktet gratis materiale +stoppes med tekniske sperrer og lobbyert lovvern av sperrene.</p> + +<p>Utvidelsene illustreres i boken med ulike eksempler. For eksempel +en demonstrasjon av at Walt Disney ville ha blitt ansett som en +opphavsrettspirat dersom han gjorde i dag det han gjorde på +1930-tallet. Boken beskriver hvordan vern av åndsverk er bra, men at +mer vern ikke nødvendigvis er bedre.<?p> + +<p>Petter Reinholdtsen, som sammen med flere frivillige har oversatt +boken på fritiden de siste 3 årene, håper at boken vil gjøre en +forskjell. «Når en vet hvordan opphavsrettens varighet i Norge, uten +opposisjon på Stortinget, ble utvidet nok en gang i mai i fjor, og +hvordan Norges handelspartner USA gjennom de nye handelsavtalene +Trans-Pacific Partnership og Transatlantic Trade and Investment +Partnership +<a href="https://www.eff.org/deeplinks/2015/10/final-leaked-tpp-text-all-we-feared">ønsker +å utvide opphavsrettens makt også i andre land</a>, håper jeg at flere +vil spørre: Er det virkelig fornuftig å gjøre de samme utvidelsene i +Norge?», spør han. «Jeg håper boken kan bidra til kunnskap og +forståelse, og kan gi Stortinget et bedre grunnlag til å ta riktige +beslutninger som ivaretar befolkningens og samfunnets interesser i +Norge.»</p> + +<p>Petter Reinholdtsen er en mangeårig fri programvareutvikler som har +vært med på å lage systemer som operativsystemet Debian, IT-løsningen +Skolelinux, borgerportalen FiksGataMi og innsynstjenesten Mimes brønn. +Han forteller han selv har opplevd problemene utvidet varighet, +omfang, rekkevidde og kontroll i opphavsretten medfører og at boken +var en oppvekker. «Jeg håper andre finner boken like interessant som +jeg gjorde. Boken kan +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">lastes +gratis ned fra github</a> eller +<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">kjøpes +på papir fra lulu.com</a>,» avslutter Reinholdtsen.</p> -<p>Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert -organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til -organisasjonene. Tanken er å importere det i -&lt;URL:<a href="https://opencorporates.com/">https://opencorporates.com/</a>&gt; for analyse, så det bør ikke ha -bruksbegresninger som gjør dette umulig.</p> </blockquote> -<p>To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde -tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var -informativt og imøtekommende.</p> - -<blockquote> -<p>Vi viser til din e-post av 22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter -over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.</p> - -<p>Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle -bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med -eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter -medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at -beskyttelsesloven trer i kraft fra 1. juli ha tilsyn med en rekke nye -aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets -nettsted, her: -<a href="http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/">http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/</a> -. Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender -deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi -har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder -organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at -du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger -du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.</p> - -<p>Vedlagt følger: - -<ul> - - <li>Konsesjoner - lokalradio FM pr. 31.12.2014 [<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjoner_lokalradio_fm_felles_31.12.2014.pdf">PDF (original)</a>]</li> - - <li>Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars 2015 [<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.docx">DOCX (original)</a>, -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.pdf">PDF</a>]</li> - - <li>Konsesjoner - DAB-radio, status mars 2015 [<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.xps">XPS (original)</a>, -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.pdf">PDF</a>]</li> - - <li>Registreringspliktige kringkastere - status mars 2015: [<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.xps">XPS (original)</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.pdf">PDF</a>] - - <ul> - <li>Kabelsendt fjernsyn - <li>Satellittsendt fjernsyn - <li>Nett-tv - <li>Kabelsendt radio - <li>Satellittsendt radio - <li>Nett-radio - </ul></li> -</ul> - -<p>Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene -siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye -oppdateringer i august.</p> - -<p>Med hilsen</p> - -<p>Hanne Nistad Sekkelsten -<br>Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser -<br>Medietilsynet | Norwegian Media Authority -<br>A: Nygata 4, NO-1607 Fredrikstad -<br>T: [telefonnummer fjernet] -<br>E: [adresse fjernet] | W: www.medietilsynet.no -</p> -</blockquote> - -<p>Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og -mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem -Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS -(XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil -være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan -importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med -<a href="http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-04-05-959">Forskrift -om IT-standarder i offentlig forvaltning</a> som sier epostvedlegg -skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og -DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se -innholdet.</p> +<p>Så får vi se om det har noen positiv effekt. :)</p> - Graphing the Norwegian company ownership structure - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Graphing_the_Norwegian_company_ownership_structure.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Graphing_the_Norwegian_company_ownership_structure.html - Mon, 15 Jun 2015 14:00:00 +0200 - <p>It is a bit work to figure out the ownership structure of companies -in Norway. The information is publicly available, but one need to -recursively look up ownership for all owners to figure out the complete -ownership graph of a given set of companies. To save me the work in -the future, I wrote a script to do this automatically, outputting the -ownership structure using the Graphviz/dotty format. The data source -is web scraping from <a href="http://www.proff.no/">Proff</a>, because -I failed to find a useful source directly from the official keepers of -the ownership data, <a href="http://www.brreg.no/">Brønnøysundsregistrene</a>.</p> - -<p>To get an ownership graph for a set of companies, fetch -<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/brreg-norway-ownership-graph">the code from git</a> and run it using the organisation number. I'm -using the Norwegian newspaper Dagbladet as an example here, as its -ownership structure is very simple:</p> - -<pre> -% time ./bin/eierskap-dotty 958033540 > dagbladet.dot - -real 0m2.841s -user 0m0.184s -sys 0m0.036s -% -</pre> - -<p>The script accept several organisation numbers on the command line, -allowing a cluster of companies to be graphed in the same image. The -resulting dot file for the example above look like this. The edges -are labeled with the ownership percentage, and the nodes uses the -organisation number as their name and the name as the label:</p> - -<pre> -digraph ownership { -rankdir = LR; -"Aller Holding A/s" -> "910119877" [label="100%"] -"910119877" -> "998689015" [label="100%"] -"998689015" -> "958033540" [label="99%"] -"974530600" -> "958033540" [label="1%"] -"958033540" [label="AS DAGBLADET"] -"998689015" [label="Berner Media Holding AS"] -"974530600" [label="Dagbladets Stiftelse"] -"910119877" [label="Aller Media AS"] -} -</pre> - -<p>To view the ownership graph, run "<tt>dotty dagbladet.dot</tt>" or -convert it to a PNG using "<tt>dot -T png dagbladet.dot > -dagbladet.png</tt>". The result can be seen below:</p> - -<img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-15-ownership-graphs-norway-dagbladet.png" width="80%"> - -<p>Note that I suspect the "Aller Holding A/S" entry to be incorrect -data in the official ownership register, as that name is not -registered in the official company register for Norway. The ownership -register is sensitive to typos and there seem to be no strict checking -of the ownership links.</p> - -<p>Let me know if you improve the script or find better data sources. -The code is licensed according to GPL 2 or newer.</p> - -<p>Update 2015-06-15: Since the initial post I've been told that -"<a href="http://www.proff.dk/firma/carl-allers-etablissement-aktieselskab/københavn-v/hovedkontorer/13624518-3/">Aller -Holding A/S</a>" is a Danish company, which explain why it did not -have a Norwegian organisation number. I've also been told that there -is a <a href="http://www.brreg.no/automatiske/webservices/">web -services API available</a> from Brønnøysundsregistrene, for those -willing to accept the terms or pay the price.</p> + "Fri kultur" av @lessig - norsk utgave av "Free Culture" tilgjengelig på papir, PDF og ePub + http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Fri_kultur__av__lessig___norsk_utgave_av__Free_Culture__tilgjengelig_p__papir__PDF_og_ePub.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Fri_kultur__av__lessig___norsk_utgave_av__Free_Culture__tilgjengelig_p__papir__PDF_og_ePub.html + Wed, 28 Oct 2015 09:30:00 +0100 + <p><a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">Klikk her for å kjøpe boken</a>.</p> + +<p>I 2004, mens <a href="https://creativecommons.org/">Creative +Commons-bevegelsen</a> vokste frem, skrev bevegelsens stifter Lawrence +Lessig boken +<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Free_Culture_(book)">Free +Culture</a> for å forklare problemene med økene åndsverksregulering og +for å foreslå noen løsninger. Jeg leste boken den gangen, og den både +inspirerte meg og endret på hvordan jeg så på opphavsrettslovigving. +Jeg skulle ønske flere folk leste denne boken. Den gir en god +gjennomgang av hvordan økende åndsverksregulering skader både +nyskapning og kulturlivet, og skisserer hvordan både lovgivere og oss +vanlige borgere kan bidra for å få slutt på dette.</p> + +<p>Derfor bestemte jeg meg sommeren 2012 for å oversette den til norsk +bokmål og gjøre den tilgjengelig for de blant mine venner og familie +som foretrekker å lese bøker på norsk. Jeg oversatte boken ved hjelp +av docbook og en gettext PO-fil, og endte opp med to utgaver, en på +norsk og en på engelsk. Den engelske publiserte jeg i forrige uke, og +den norske utgaven på papir +<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">er +nå klar for salg</a>. Jeg fikk heldigvis hjelp med oversetting og +korrekturlesing av den norske utgaven fra en rekke frivillige. Se +side 245 for en komplett liste. Slik ser omslaget ut: + +<p align="center"><a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html"><img align="center" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-10-28-free-culture-norwegian-published-cover.png"/></a></p> + +<p>I tillegg til den norske og engelske utgaven holder vi på med en +fransk utgave. Den koordineres av dblatex-utvikleren Benoît Guillon, +og oversettelsen var komplett denne uka men må korrekturleses før den +kan gis ut. Flere frivillige trengs her, så ta kontakt med Benoît +hvis du vil bidra.</p> + +<p>Boken er også tilgjengelig i PDF, ePub og MOBI-format fra +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">min +github-prosjektside</a>. Merk at ePub og MOBI-utgavene har noen +formatteringsproblemer som jeg tror kommer av feil i docbook-verktøyet +dbtoepub (Debian BTS-rapporter +<a href="https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=795842">#795842</a> +og +<a href="https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=796871">#796871</a>), +men jeg har ikke tatt meg tid til å undersøke problemene. For de som +vil ha elektronisk kopi anbefaler jeg å bruke PDF- og ePub-utgaven i +denne omgang, da de ser ut til å hånderes bra av de fremviserne jeg +har tilgjengelig.</p> + +<p>Etter at oversettelsen til bokmål var ferdig klarte jeg å overtale +<a href="http://www.nuugfoundation.no/">NUUG Foundation</a> til å +sponse trykking av boken. Det er årsaken til at stiftelsens logo er +på baksiden av omslaget. Jeg er svært takknemlig for dette, og bruker +bidraget til å gi en kopi av den norske utgaven til alle +Stortingsrepresentanter og andre beslutningstakere her i Norge.</p> - Measuring and adjusting the loudness of a TV channel using bs1770gain - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Measuring_and_adjusting_the_loudness_of_a_TV_channel_using_bs1770gain.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Measuring_and_adjusting_the_loudness_of_a_TV_channel_using_bs1770gain.html - Thu, 11 Jun 2015 13:40:00 +0200 - <p>Television loudness is the source of frustration for viewers -everywhere. Some channels are very load, others are less loud, and -ads tend to shout very high to get the attention of the viewers, and -the viewers do not like this. This fact is well known to the TV -channels. See for example the BBC white paper -"<a href="http://downloads.bbc.co.uk/rd/pubs/whp/whp-pdf-files/WHP202.pdf">Terminology -for loudness and level dBTP, LU, and all that</a>" from 2011 for a -summary of the problem domain. To better address the need for even -loadness, the TV channels got together several years ago to agree on a -new way to measure loudness in digital files as one step in -standardizing loudness. From this came the ITU-R standard BS.1770, -"<a href="http://www.itu.int/rec/R-REC-BS.1770/en">Algorithms to -measure audio programme loudness and true-peak audio level</a>".</p> - -<p>The ITU-R BS.1770 specification describe an algorithm to measure -loadness in LUFS (Loudness Units, referenced to Full Scale). But -having a way to measure is not enough. To get the same loudness -across TV channels, one also need to decide which value to standardize -on. For European TV channels, this was done in the EBU Recommondaton -R128, "<a href="https://tech.ebu.ch/docs/r/r128.pdf">Loudness -normalisation and permitted maximum level of audio signals</a>", which -specifies a recommended level of -23 LUFS. In Norway, I have been -told that NRK, TV2, MTG and SBS have decided among themselves to -follow the R128 recommondation for playout from 2016-03-01.</p> - -<p>There are free software available to measure and adjust the loudness -level using the LUFS. In Debian, I am aware of a library named -<a href="https://tracker.debian.org/pkg/libebur128">libebur128</a> -able to measure the loudness and since yesterday morning a new binary -named <a href="http://bs1770gain.sourceforge.net">bs1770gain</a> -capable of both measuring and adjusting was uploaded and is waiting -for NEW processing. I plan to maintain the latter in Debian under the -<a href="https://qa.debian.org/developer.php?email=pkg-multimedia-maintainers%40lists.alioth.debian.org">Debian -multimedia</a> umbrella.</p> - -<p>The free software based TV channel I am involved in, -<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, plan to follow the -R128 recommondation ourself as soon as we can adjust the software to -do so, and the bs1770gain tool seem like a good fit for that part of -the puzzle to measure loudness on new video uploaded to Frikanalen. -Personally, I plan to use bs1770gain to adjust the loudness of videos -I upload to Frikanalen on behalf of <a href="http://www.nuug.no/">the -NUUG member organisation</a>. The program seem to be able to measure -the LUFS value of any media file handled by ffmpeg, but I've only -successfully adjusted the LUFS value of WAV files. I suspect it -should be able to adjust it for all the formats handled by ffmpeg.</p> + "Free Culture" by @lessig - The background story for Creative Commons - new edition available + http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Free_Culture__by__lessig___The_background_story_for_Creative_Commons___new_edition_available.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Free_Culture__by__lessig___The_background_story_for_Creative_Commons___new_edition_available.html + Fri, 23 Oct 2015 12:10:00 +0200 + <p><a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html">Click +here to buy the book</a>.</p> + +<p>In 2004, as the <a href="https://creativecommons.org/">Creative Commons +movement</a> gained momentum, its creator Lawrence Lessig wrote the +book <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Free_Culture_(book)">Free +Culture</a> to explain the problems with increasing copyright +regulation and suggest some solutions. I read the book back then and +was very moved by it. Reading the book inspired me and changed the +way I looked on copyright law, and I would love it if more people +would read it too.</p> + +<p>Because of this, I decided in the summer of 2012 to translate it to +Norwegian Bokmål and publish it for those of my friends and family +that prefer to read books in Norwegian. I translated the book using +docbook and a gettext PO file, and a byproduct of this process is a +new edition of the English original. I've been in touch with the +author during by work, and he said it was fine with him if I also +published an English version. So I decided to do so. Today, I made +this edition +<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html">available +for sale on Lulu.com</a>, for those interested in a paper book. This +is the cover: + +<p align="center"><a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html"><img align="center" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-10-23-free-culture-english-published-cover.png"/></a></p> + +<p>The Norwegian Bokmål version will be available for purchase in a +few days. I also plan to publish a French version in a few weeks or +months, depending on the amount of people with knowledge of French to +join the translation project. So far there is only one active +person, but the French book is almost completely translated but +need some proof reading.</p> + +<p>The book is also available in PDF, ePub and MOBI formats from +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">my +github project page</a>. Note the ePub and MOBI versions have some +formatting problems I believe is due to bugs in the docbook tool +dbtoepub (Debian BTS issues +<a href="https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=795842">#795842</a> +and +<a href="https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=796871">#796871</a>), +but I have not taken the time to investigate. I recommend the PDF and +ePub version for now, as they seem to show up fine in the viewers I +have available.</p> + +<p>After the translation to Norwegian Bokmål was complete, I was able +to secure some sponsoring from +<a href="http://www.nuugfoundation.no/">the NUUG Foundation</a> to +print the book. This is the reason their logo is located on the back +cover. I am very grateful for their contribution, and will use it to +give a copy of the Norwegian edition to members of the Norwegian +Parliament and other decision makers here in Norway.</p> - Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html - Wed, 10 Jun 2015 15:20:00 +0200 - <p>Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK -trengte patentavtale med dem</a> hvis de distribuerte H.264-video til -sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik -avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min -undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med -tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale -med MPEG LA?":</p> - -<p><blockquote> -<p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine -websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om -det er behov for en patentavtale med -<a href="http://www.mpegla.com/">MPEG LA</a> slik det står i -programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe -Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?</p> - -<p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?</p> - -<p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet -for patentavtale?</p> - -<p>I følge en artikkel på -<a href="https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK -Beta i 2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut -Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk -for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår -understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage -filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en -lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264. -Se f.eks. <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid</a>, <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere</a> og <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final -Cut Studio</a> og søk etter "MPEG LA".</p> - -<p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke -disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG -LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale -med MPEG LA.</p> - -<p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer -H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage -programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å -kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om -produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale -med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det -formatet.</p> - -<p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i -juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at -NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til -sluttbrukere. Jeg sjekket listen med -<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner -med avtale med MPEG LA</a> og NRK står fortsatt ikke der.</p> - -<p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte -videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med -MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler -for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av -H.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som -også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye -brukte videoredigeringsverktøyene.</p> -</blockquote></p> - -<p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått -saksid 1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK -2015-06-09:</p> - -<p><blockquote> -<p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne -svare på dette.</p> - -<p>For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks -NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike -tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd -noen patentavtale.</p> - -<p><a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a></p> - -<p>Med vennlig hilsen -<br>Gunn Helen Berg -<br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice</p> - -<p>NRK -<br>Strategidivisjonen -<Br>Sentralbord: +47 23 04 70 00 -<br>Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana -<br>nrk.no / info (at) nrk.no</p> -</blockquote></p> - -Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag -oppfølgerepost tilbake: - -<p><blockquote> -<p>[Gunn Helen Berg] -<br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som -<br>> kunne svare på dette.</p> - -<p>Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.</p> - -<p>> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs -<br>> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester -<br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen -<br>> patentavtale. -<br>> -<br>> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</p> - -<p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke -(hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at -pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for -internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost -at NRK trenger en lisens.</p> - -<p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC -Video" konkret betyr, men i følge en -<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon -fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert -2015-05-15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting -på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not -title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg -kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel, -satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i -pressemeldingen.</p> - -<p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår -som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke -har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener -NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan -dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere -Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før -sending?</p> - -<p>Mine konkrete spørsmål var altså:</p> - -<ul> - -<li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA - slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple - Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X, - hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen - hvis den er gjort skriftlig?</li> - -<li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet - for patentavtale?</li> - -<li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige - postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den - aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.</li> - -</ul> -</blockquote></p> - -<p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen -fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i -NRK:</p> - -<p><blockquote> -<p>Hei Petter Reinholdtsen</p> - -<p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren -(som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/ -Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske -kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp -(igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke -trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av -bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi -tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og -ikke av forbrukerne.</p> - -<p><a href="http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555</a></p> - -<p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert -på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen -patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra -sluttbrukere.</p> - -<a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a> - -<p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will -continue not to charge royalties for Internet Video that is free to -end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire -life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge -royalties for such video through December 31, 2015 (see -<a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf</a>), -and today’s announcement makes clear that royalties will continue not -to be charged for such video beyond that time. Products and services -other than Internet Broadcast AVC Video continue to be -royalty-bearing.”</p> - -<p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med -MPEG LA.</p> - -<p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som -utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre -alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for -forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig -kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av -plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke -forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper -teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av -anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte -enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).</p> - -<p>Vennlig hilsen -<br>Geir Børdalen</p> - -<p>________________________________________ -<br>Geir Børdalen -<br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo -<br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom -<br>NRK medietjenester -<br>Sentralbord: +47 23 04 70 00 -<br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo -<br>nrk.no -</blockquote></p> - -<p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker -rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg -lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.</p> - -<p><blockquote> -<p>[Geir Børdalen] -<br>> Hei Petter Reinholdtsen</p> - -<p>Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik -at den dukker opp i NRKs postjournal?</p> - -<p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver -at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet -gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter -som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren -og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc), -f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler -finnes?<p> - -<p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er -hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker -ser ut til å avvike fra det som presenteres i -<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark -fra MPEG LA</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften -"AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where -remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC -Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of -the AVC Patent Portfolio License".</p> - -<p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten -abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i -pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs -nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket -av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC -Video" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har -ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og -lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år -tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" -dekker er beskrevet?</p> - -<p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om -bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse -har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og -ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten -avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i -strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke -gjelder for NRK?</p> -</blockquote></p> - -<p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i -føljetongen:</p> - -<p><blockquote> -<p>Hei igjen</p> - -<p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg -dessverre ikke gi deg).<p> - -<p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du -<br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via -<br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.</p> - -<p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet -i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe -svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv -ikke var del i dette.</p> - -<p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...</p> - -<p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt -fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak -disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger -for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i -produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke -trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har -kommunisert i forrige epost.</p> - -<p>Mvh -<br>Geir Børdalen</p> -</blockquote></p> - -<p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i -problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene -NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen -så langt:</p> - -<p><blockquote> -<p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan -NRK tenker rundt MPEG LA.</p> - -<p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de -omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato -eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne -dem.</p> - -<p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til -videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA -og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de -mener er rikgig rettstilstand.</p> -</blockquote></p> - -<p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er -grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i -videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet -enn privat og ikke-kommersiell bruk.</p> + EU-domstolen konkluderer motsatt av Skatteetaten når det gjelder Bitcoin + http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_konkluderer_motsatt_av_Skatteetaten_n_r_det_gjelder_Bitcoin.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_konkluderer_motsatt_av_Skatteetaten_n_r_det_gjelder_Bitcoin.html + Thu, 22 Oct 2015 13:20:00 +0200 + <p>Bitcoin er i litt vinden i Norge for tiden, med +<a href="http://www.nrk.no/ytring/en-digital-robin-hood-1.12604681">kronikk +om bitcoin-overføringer på tvers av landegrensene</A> hos NRK Ytring +for to dager siden og +<a href="https://tv.nrk.no/program/KOID25009815/kapital-bitcoin-en-digital-pengebinge">dokumentar +om bitcoin</a> på NRK 2 i forgårs og i går. I den sammenhengen er det +spesielt hyggelig med en gladnyhet fra EU om Bitcoin.</p> + +<p>I dag konkluderte EU-domstolen at +<a href="http://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=&docid=170305&pageIndex=0&doclang=en&mode=req&dir=&occ=first&part=1&cid=604079">Bitcoin-kjøp +fra Bitcoin-børser ikke er MVA-pliktig</a> (sak C‑264/14). Fant +<a href="http://www.reuters.com/article/2015/10/22/us-bitcoin-tax-eu-idUSKCN0SG0X920151022">nyheten +først hos Reuters</a>, etter tips fra innehaveren av +<a href="http://www.bitmynt.no/">Bitmynt</a>. EU-domstolens avgjørelse +er stikk i strid med +<a href="http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Uttalelser/Prinsipputtalelser/Bruk-av-bitcoins--skatte--og-avgiftsmessige-konsekvenser/">annonseringen +fra Skatteetaten i 2013</a>, der de konkluderte med at bitcoin er et +«formuesobjekter» som det skulle betales mva på ved kjøp og salg. +Dermed la Skatteetaten opp til dobbel MVA-betaling hvis en kjøpte noe +med Bitcoin fra Norge (først mva på kjøp av Bitcoin, deretter mva på +det en kjøper med Bitcoin). Jeg lurer på om denne avgjørelsen får +Skatteetaten til å bytte mening. Gleder meg til fortsettelsen.</p> - Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html - Tue, 12 May 2015 11:30:00 +0200 - <p>Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å -kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å -fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html">min -påstand i forrige bloggpost</a> om at det nå blir krav om å avgi -fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som -spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten -oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i -hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser -på indirekte formuleringer.</p> - -<p>I -<a href="https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/prop.-66-l-2014-2015/id2399703/">stortingsproposisjon -66</a>, avsnitt 6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger) -står det<p> - -<p><blockquote> - - <p>Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal - kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale - ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor - utformet i tråd med passloven § 6 annet ledd, som fastslår at det - til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens - identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk - personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to - fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk - i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale - standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet - på samme måte som fingeravtrykkene i passene.</p> - - <p>[...]</p> - - <p>For norske forhold understreker departementet at innføring av - nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere - utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet - til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene - forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk - opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.</p> -</blockquote></p> - -<p>Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal -opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det -blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i -loven sier at det kan -«<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-19-82#§6">innhentes -og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto -og fingeravtrykk (to fingre)</a>». Men på tross av bruken av «kan» i -passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass -i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del 1 (Proposisjonens -hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha -samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at -ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.</p> - -<p>Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i -<a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2014-2015/inns-201415-243/?lvl=0">innstillingen -fra stortingskomiteen</a>, der det konkret står «De foreslåtte reglene -vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som -vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som -legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme -sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer -eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken -ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig -komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt -og fullt bak departementets forslag.</p> - -<p>For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like -pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet -som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet -forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at -fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene -i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme -tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli -viderført til de nasjonale ID-kortene.</p> - -<p>Det eneste som kan endre dette er massive protester fra -befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal -tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få -bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å -snu. Det tror jeg ikke vil skje.</p> + Lawrence Lessig interviewed Edward Snowden a year ago + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lawrence_Lessig_interviewed_Edward_Snowden_a_year_ago.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lawrence_Lessig_interviewed_Edward_Snowden_a_year_ago.html + Mon, 19 Oct 2015 11:50:00 +0200 + <p>Last year, <a href="https://lessig2016.us/">US president candidate +in the Democratic Party</a> Lawrence interviewed Edward Snowden. The +one hour interview was +<a href="https://www.youtube.com/watch?v=o_Sr96TFQQE">published by +Harvard Law School 2014-10-23 on Youtube</a>, and the meeting took +place 2014-10-20.</p> + +<p>The questions are very good, and there is lots of useful +information to be learned and very interesting issues to think about +being raised. Please check it out.</p> + +<iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/o_Sr96TFQQE" frameborder="0" allowfullscreen></iframe> + +<p>I find it especially interesting to hear again that Snowden did try +to bring up his reservations through the official channels without any +luck. It is in sharp contrast to the answers made 2013-11-06 by the +Norwegian prime minister Erna Solberg to the Norwegian Parliament, +<a href="https://tale.holderdeord.no/speeches/s131106/68">claiming +Snowden is no Whistle-Blower</a> because he should have taken up his +concerns internally and using official channels. It make me sad +that this is the political leadership we have here in Norway.</p> - Norwegian citizens now required by law to give their fingerprint to the police - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html - Sun, 10 May 2015 16:00:00 +0200 - <p>5 days ago, the Norwegian Parliament decided, unanimously, that all -citizens of Norway, no matter if they are suspected of something -criminal or not, are -<a href="https://www.holderdeord.no/votes/1430838871e">required to -give fingerprints to the police</a> (vote details from Holder de -ord). The law make it sound like it will be optional, but in a few -years there will be no option any more. The ID will be required to -vote, to get a bank account, a bank card, to change address on the -post office, to receive an electronic ID or to get a drivers license -and many other tasks required to function in Norway. The banks plan -to stop providing their own ID on the bank cards when this new -national ID is introduced, and the national road authorities plan to -change the drivers license to no longer be usable as identity cards. -In effect, to function as a citizen in Norway a national ID card will -be required, and to get it one need to provide the fingerprints to -the police.</p> - -<p>In addition to handing the fingerprint to the police (which -promised to not make a copy of the fingerprint image at that point in -time, but say nothing about doing it later), a picture of the -fingerprint will be stored on the RFID chip, along with a picture of -the face and other information about the person. Some of the -information will be encrypted, but the encryption will be the same -system as currently used in the passports. The codes to decrypt will -be available to a lot of government offices and their suppliers around -the globe, but for those that do not know anyone in those circles it -is good to know that -<a href="http://www.theguardian.com/technology/2006/nov/17/news.homeaffairs">the -encryption is already broken</a>. And they -<a href="http://www.networkworld.com/article/2215057/wireless/bad-guys-could-read-rfid-passports-at-217-feet--maybe-a-lot-more.html">can -be read from 70 meters away</a>. This can be mitigated a bit by -keeping it in a Faraday cage (metal box or metal wire container), but -one will be required to take it out of there often enough to expose -ones private and personal information to a lot of people that have no -business getting access to that information.</p> - -<p>The new Norwegian national IDs are a vehicle for identity theft, -and I feel sorry for us all having politicians accepting such invasion -of privacy without any objections. So are the Norwegian passports, -but it has been possible to function in Norway without those so far. -That option is going away with the passing of the new law. In this, I -envy the Germans, because for them it is optional how much biometric -information is stored in their national ID.</p> - -<p>And if forced collection of fingerprints was not bad enough, the -information collected in the national ID card register can be handed -over to foreign intelligence services and police authorities, "when -extradition is not considered disproportionate".</p> - -<p>Update 2015-05-12: For those unable to believe that the Parliament -really could make such decision, I wrote -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html">a -summary of the sources I have</a> for concluding the way I do -(Norwegian Only, as the sources are all in Norwegian).</p> + The Story of Aaron Swartz - Let us all weep! + http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_Story_of_Aaron_Swartz___Let_us_all_weep_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_Story_of_Aaron_Swartz___Let_us_all_weep_.html + Thu, 8 Oct 2015 12:10:00 +0200 + <p>The movie "<a href="http://www.takepart.com/internets-own-boy">The +Internet's Own Boy: The Story of Aaron Swartz</a>" is both inspiring +and depressing at the same time. The work of Aaron Swartz has +inspired me in my work, and I am grateful of all the improvements he +was able to initiate or complete. I wish I am able to do as much good +in my life as he did in his. Every minute of this 1:45 long movie is +inspiring in documenting how much impact a single person can have on +improving the society and this world. And it is depressing in +documenting how the law enforcement of USA (and other countries) is +corrupted to a point where they can push a bright kid to his death for +downloading too many scientific articles. Aaron is dead. Let us all +weep.</p> + +<p>The movie is also available on +<a href="https://www.youtube.com/watch?v=vXr-2hwTk58">Youtube</a>. I +wish there were Norwegian subtitles available, so I could show it to +my parents.</p>