I started by asking for more information about the various
-licensing classes and what exactly is covered by the "Internet
-Broadcast AVC Video" class that NRK pointed me at to explain why NRK
-did not need a license for streaming H.264 video:
-
-
-
-
According to
-a
-MPEG LA press release dated 2010-02-02, there is no charge when
-using MPEG AVC/H.264 according to the terms of "Internet Broadcast AVC
-Video". I am trying to understand exactly what the terms of "Internet
-Broadcast AVC Video" is, and wondered if you could help me. What
-exactly is covered by these terms, and what is not?
-
-
The only source of more information I have been able to find is a
-PDF named
-AVC
-Patent Portfolio License Briefing, which states this about the
-fees:
-
-
-
Where End User pays for AVC Video
-
-
Subscription (not limited by title) â 100,000 or fewer
- subscribers/yr = no royalty; > 100,000 to 250,000 subscribers/yr =
- $25,000; >250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; >500,000 to
- 1M subscribers/yr = $75,000; >1M subscribers/yr = $100,000
-
-
Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; >12 minutes in
- length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title
-
-
-
Where remuneration is from other sources
-
-
Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or
- (b) annual fee starting at $2,500 for > 100,000 HH rising to
- maximum $10,000 for >1,000,000 HH
-
-
Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
- â no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License
-
-
-
-
Am I correct in assuming that the four categories listed is the
-categories used when selecting licensing terms, and that "Internet
-Broadcast AVC Video" is the category for things that do not fall into
-one of the other three categories? Can you point me to a good source
-explaining what is ment by "title-by-title" and "Free Television" in
-the license terms for AVC/H.264?
-
-
Will a web service providing H.264 encoded video content in a
-"video on demand" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
-subscription is required and no payment is required from end users to
-get access to the videos, fall under the terms of the "Internet
-Broadcast AVC Video", ie no royalty for life of the AVC Patent
-Portfolio license? Does it matter if some users are subscribed to get
-access to personalized services?
-
-
Note, this request and all answers will be published on the
-Internet.
-
-
-
The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
-with the MPEG LA:
-
-
-
Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
-appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
-
-
As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
-which provides coverage under patents that are essential for use of
-the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10). Specifically, coverage is
-provided for end products and video content that make use of AVC/H.264
-technology. Accordingly, the party offering such end products and
-video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
-paying the applicable royalties.
-
-
Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
-defines such content to be video that is distributed to End Users over
-the Internet free-of-charge. Therefore, if a party offers a service
-which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such
-AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
-receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
-Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
-License. This would also apply in the scenario where a user creates a
-free online account in order to receive a customized offering of free
-AVC Video content. In other words, as long as the End User is given
-access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
-no royalties would be payable under our AVC License.
-
-
On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
-specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
-video would constitute Subscription AVC Video. In cases where AVC
-Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
-content would constitute Title-by-Title AVC Video. If a party offers
-Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
-be responsible for paying the applicable royalties you noted below.
-
-
Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
-through an "over-the-air, satellite and/or cable transmission", then
-such content would constitute Free Television AVC Video and would be
-subject to the applicable royalties.
-
-
For your reference, I have attached
-a
-.pdf copy of the AVC License. You will find the relevant
-sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through
-2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4.
-You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
-Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
-Broadcast AVC Video in Section 1 of the License. Please note that the
-electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
-be used for execution.
-
-
I hope the above information is helpful. If you have additional
-questions or need further assistance with the AVC License, please feel
-free to contact me directly.
-
-
-
Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
-that the definition of Title-by-Title required payment per title made
-me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
-But I still had a few questions:
-
-
-
I have a small followup question. Would it be possible for me to get
-a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid? The
-reason I ask, is that some video related products have a copyright
-clause limiting their use without a license with MPEG LA. The clauses
-typically look similar to this:
-
-
- This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
- the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
- video in compliance with the AVC standard ("AVC video") and/or (b)
- decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
- personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
- obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
- license is granted or shall be implied for any other use. additional
- information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
-
-
-
It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
-an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
-there are no royalties to be paid to MPEG LA. I suspect it will
-differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway. What is
-MPEG LAs view on this?
-
-
-
According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
-non-personal or commercial use need a license with them:
-
-
-
-
With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
-clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License
-reads:
-
-
THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
-THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
-RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
-STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
-BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
-A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
-OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
-OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM
-
-
The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
-personal usage rights (for example, to watch video content) included
-with the product they purchased, and to encourage any party using the
-product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
-licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
-deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
-Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party's AVC
-Product as their own branded AVC Product).
-
-
Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
-Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
-Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
-conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
-payable under the License. On the other hand, if that party (either a
-Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
-own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
-above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
-Products by the licensed supplier.
-
-
Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
-countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
-Norway.
-
-
I hope this clarification is helpful. If I may be of any further
-assistance, just let me know.
-
-
-
The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
-asked for more information:
-
-
-
-
But one minor question at the end. If I understand you correctly,
-you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
-Portfolio that are valid in Norway. This make me believe I read the
-list available from <URL:
-http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx
-> incorrectly, as I believed the "NO" prefix in front of patents
-were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
-Electric Corporation expired in 2012. Which patents are you referring
-to that are relevant for Norway?
-
-
-
-
Again, the quick answer explained how to read the list of patents
-in that list:
-
-
-
-
Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
-Patent in Norway expired on 21 October 2012. Therefore, where AVC
-Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
-royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
-With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
-Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
-the last Norwegian AVC patent expired. I would also like to clarify
-that coverage is provided for the country of manufacture and the
-country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.
-
-
Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
-a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
-Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
-coverage under the AVC License even if such products or video are
-initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
-Patents (for example, Norway). Similarly, a party would need to
-conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
-country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
-such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
-Portfolio Patents.
-
-
-
As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
-Premiere and other video related software with a H.264 distribution
-license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
-anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
-Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
-content. I still have no clear idea how this applies to Norway, where
-none of the patents MPEG LA is licensing are valid. Will the
-copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
-the patents are not valid in Norway?
Several people contacted me after my previous blog post about my
-need for a new laptop, and provided very useful feedback. I wish to
-thank every one of these. Several pointed me to the possibility of
-fixing my X230, and I am already in the process of getting Lenovo to
-do so thanks to the on site, next day support contract covering the
-machine. But the battery is almost useless (I expect to replace it
-with a non-official battery) and I do not expect the machine to live
-for many more years, so it is time to plan its replacement. If I did
-not have a support contract, it was suggested to find replacement parts
-using FrancEcrans, but it
-might present a language barrier as I do not understand French.
-
-
One tip I got was to use the
-Skinflint web service to
-compare laptop models. It seem to have more models available than
-prisjakt.no. Another tip I got from someone I know have similar
-keyboard preferences was that the HP EliteBook 840 keyboard is not
-very good, and this matches my experience with earlier EliteBook
-keyboards I tested. Because of this, I will not consider it any further.
-
-
When I wrote my blog post, I was not aware of Thinkpad X250, the
-newest Thinkpad X model. The keyboard reintroduces mouse buttons
-(which is missing from the X240), and is working fairly well with
-Debian Sid/Unstable according to
-Corsac.net. The reports I
-got on the keyboard quality are not consistent. Some say the keyboard
-is good, others say it is ok, while others say it is not very good.
-Those with experience from X41 and and X60 agree that the X250
-keyboard is not as good as those trusty old laptops, and suggest I
-keep and fix my X230 instead of upgrading, or get a used X230 to
-replace it. I'm also told that the X250 lack leds for caps lock, disk
-activity and battery status, which is very convenient on my X230. I'm
-also told that the CPU fan is running very often, making it a bit
-noisy. In any case, the X250 do not work out of the box with Debian
-Stable/Jessie, one of my requirements.
-
-
I have also gotten a few vendor proposals, one was
-Pro-Star, another was
-Libreboot.
-The latter look very attractive to me.
-
-
Again, thank you all for the very useful feedback. It help a lot
-as I keep looking for a replacement.
-
-
Update 2015-07-06: I was recommended to check out the
-lapstore.de web shop for used laptops. They got several
-different
-old
-thinkpad X models, and provide one year warranty.
Jeg ble derfor veldig glad da jeg i dag ble tipset i dag om at det
+allerede finnes en aktiv organisasjon,
+Folkeaksjonen mot
+TISA, som jobber for å hindre at Norge signerer på TISA-avtalen.
+Her må alle gode krefter jobbe sammen. Jeg skal sende dem litt
+penger, og se om jeg har kapasitet til å bidra med mer.
My primary work horse laptop is failing, and will need a
-replacement soon. The left 5 cm of the screen on my Thinkpad X230
-started flickering yesterday, and I suspect the cause is a broken
-cable, as changing the angle of the screen some times get rid of the
-flickering.
-
-
My requirements have not really changed since I bought it, and is
-still as
-I
-described them in 2013. The last time I bought a laptop, I had
-good help from
-prisjakt.no
-where I could select at least a few of the requirements (mouse pin,
-wifi, weight) and go through the rest manually. Three button mouse
-and a good keyboard is not available as an option, and all the three
-laptop models proposed today (Thinkpad X240, HP EliteBook 820 G1 and
-G2) lack three mouse buttons). It is also unclear to me how good the
-keyboard on the HP EliteBooks are. I hope Lenovo have not messed up
-the keyboard, even if the quality and robustness in the X series have
-deteriorated since X41.
-
-
I wonder how I can find a sensible laptop when none of the options
-seem sensible to me? Are there better services around to search the
-set of available laptops for features? Please send me an email if you
-have suggestions.
In Norway, all government offices are required by law to keep a
+list of every document or letter arriving and leaving their offices.
+Internal notes should also be documented. The document list (called a mail
+journal - "postjournal" in Norwegian) is public information and thanks
+to the Norwegian Freedom of Information Act (Offentleglova) the mail
+journal is available for everyone. Most offices even publish the mail
+journal on their web pages, as PDFs or tables in web pages. The state-level offices even have a shared web based search service (called
+Offentlig Elektronisk Postjournal -
+OEP) to make it possible to search the entries in the list. Not
+all journal entries show up on OEP, and the search service is hard to
+use, but OEP does make it easier to find at least some interesting
+journal entries .
+
+
In 2012 I came across a document in the mail journal for the
+Norwegian Ministry of Transport and Communications on OEP that
+piqued my interest. The title of the document was
+"Internet
+Governance and how it affects national security" (Norwegian:
+"Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet"). The
+document date was 2012-05-22, and it was said to be sent from the
+"Permanent Mission of Norway to the United Nations". I asked for a
+copy, but my request was rejected with a reference to a legal clause said to authorize them to reject it
+(offentleglova § 20,
+letter c) and an explanation that the document was exempt because
+of foreign policy interests as it contained information related to the
+Norwegian negotiating position, negotiating strategies or similar. I
+was told the information in the document related to the ongoing
+negotiation in the International Telecommunications Union (ITU). The
+explanation made sense to me in early January 2013, as a ITU
+conference in Dubay discussing Internet Governance
+(World
+Conference on International Telecommunications - WCIT-12) had just
+ended,
+reportedly
+in chaos when USA walked out of the negotiations and 25 countries
+including Norway refused to sign the new treaty. It seemed
+reasonable to believe talks were still going on a few weeks later.
+Norway was represented at the ITU meeting by two authorities, the
+Norwegian Communications Authority
+and the Ministry of
+Transport and Communications. This might be the reason the letter
+was sent to the ministry. As I was unable to find the document in the
+mail journal of any Norwegian UN mission, I asked the ministry who had
+sent the document to the ministry, and was told that it was the Deputy
+Permanent Representative with the Permanent Mission of Norway in
+Geneva.
+
+
Three years later, I was still curious about the content of that
+document, and again asked for a copy, believing the negotiation was
+over now. This time
+I
+asked both the Ministry of Transport and Communications as the
+receiver and
+asked
+the Permanent Mission of Norway in Geneva as the sender for a
+copy, to see if they both agreed that it should be withheld from the
+public. The ministry upheld its rejection quoting the same law
+reference as before, while the permanent mission rejected it quoting a
+different clause
+(offentleglova § 20
+letter b), claiming that they were required to keep the
+content of the document from the public because it contained
+information given to Norway with the expressed or implied expectation
+that the information should not be made public. I asked the permanent
+mission for an explanation, and was told that the document contained
+an account from a meeting held in the Pentagon for a limited group of NATO
+nations where the organiser of the meeting did not intend the content
+of the meeting to be publicly known. They explained that giving me a
+copy might cause Norway to not get access to similar information in
+the future and thus hurt the future foreign interests of Norway. They
+also explained that the Permanent Mission of Norway in Geneva was not
+the author of the document, they only got a copy of it, and because of
+this had not listed it in their mail journal.
Last oktober I was involved on behalf of
-NUUG with recording the talks at
-MakerCon Nordic, a conference for
-the Maker movement. Since then it has been the plan to publish the
-recordings on Frikanalen, which
-finally happened the last few days. A few talks are missing because
-the speakers asked the organizers to not publish them, but most of the
-talks are available. The talks are being broadcasted on RiksTV
-channel 50 and using multicast on Uninett, as well as being available
-from the Frikanalen web site. The unedited recordings are
-available on
-Youtube too.
-
-
This is the list of talks available at the moment. Visit the
-Frikanalen video
-pages to view them.
People keep asking me where to get the various forms of the book I
+published last week, the Norwegian Bokmål edition of Lawrence Lessigs
+book Free Culture. It was
+published on paper via lulu.com, and is also available in PDF, ePub
+and MOBI format. I currently sell the paper edition for self cost
+from lulu.com, but might extend the distribution to book stores like
+Amazon and Barnes & Noble later. This will double the price and force
+me to make a profit from selling the book. Anyway, here are links to
+get the book in different formats:
-
Evolutionary algorithms as a design tool - from art
- to robotics (Kyrre Glette)
Part of the reason this took so long was that the scripts NUUG had
-to prepare a recording for publication were five years old and no
-longer worked with the current video processing tools (command line
-argument changes). In addition, we needed better audio normalization,
-which sent me on a detour to
-package
-bs1770gain for Debian. Now this is in place and it became a lot
-easier to publish NUUG videos on Frikanalen.
+
Note that the MOBI version have problems with the table of content,
+at least with the viewers I have been able to test. And the ePub file
+have several problems according to
+epubcheck, but seem
+to display fine in the viewers I have tested. All the files needed to
+create the book in various forms are available from
+the
+github project page.
I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om
-hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang
-til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder
-med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale
-samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en
-internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land
-offentlig tilgjengelig. En slik database heter
-OpenCorporates, der
-informasjonen er gratis tilgjengelig med en "del på samme
-vilkår"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap,
-konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge,
-da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad
-blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.
-
-
Men jeg er jo involvert i
-Frikanalen, som har
-TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle
-mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte
-avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet 2015-06-22:
Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert
-organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til
-organisasjonene. Tanken er å importere det i
-<URL:https://opencorporates.com/> for analyse, så det bør ikke ha
-bruksbegresninger som gjør dette umulig.
-
-
-
To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde
-tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var
-informativt og imøtekommende.
Like før kl. 11 i dag leverte jeg fem esker med gaveinnpakkede
+bøker til Stortinget, for utdeling til alle stortingsrepresentanter.
+Det ble etterfulgt av følgende pressemelding. Stor takk til NUUG for
+lån av epostliste for å sende ut pressemeldingen.
-
Vi viser til din e-post av 22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter
-over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.
-
-
Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle
-bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med
-eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter
-medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at
-beskyttelsesloven trer i kraft fra 1. juli ha tilsyn med en rekke nye
-aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets
-nettsted, her:
-http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/
-. Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender
-deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi
-har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder
-organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at
-du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger
-du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.
-
-
Vedlagt følger:
-
+
Er opphavsretten for streng, spør ny bok
+
+
I dag kommer boken «Fri
+kultur» av Lawrence Lessig ut på norsk. Boken handler om
+utviklingen og utvidelsene opphavsretten har hatt de siste 40 årene.
+Boken er i dag gitt i gave til alle stortingsrepresentantene.
+Oversetter og utgiver Petter Reinholdtsen håper Stortinget vil tenke
+seg om to ganger neste gang det er snakk om utvidelse av
+opphavsretten.
+
+
Boken forteller om hvordan store medieaktører ved hjelp av
+opphavsretten bruker teknologi til å begrense kulturen og kontrollere
+kreativiteten. Den er skrevet av stifteren av
+Creative Commons, professor
+Lawrence Lessig, som for tiden er med i kampen om å bli Demokratenes
+presidentkandidat i USA sitt
+presidentvalg i 2016. Lessig ble sist omtalt i norske medier da
+NRK i høst viste dokumentaren «Kampen for et demokratisk internett»
+som også er
+tilgjengelig
+fra The Internet Archive.
+
+
Boken beskriver hvordan opphavsrettens makt i USA har blitt
+betydelig utvidet etter 1974 langs fem kritiske akser: varighet (fra
+32 til 95 år), omfang (fra utgivere til alle), rekkevidde (gjelder nå
+enhver fremvisning via datamaskin), kontroll (avledede verk er
+definert så bredt at i praksis alle nye åndsverk risikerer søksmål fra
+en opphavsrettsinnehaver) og til sist maktkonsentrasjon og integrering
+av mediebransjen. Den dokumenterer også hvordan medieindustrien har
+lyktes med å bruke rettsvesenet til å begrense konkurranse, og i
+praksis har skaffet seg vetorett over teknologiske nyvinninger.
+Nedlasting av fritt, lovlig og i utgangspunktet gratis materiale
+stoppes med tekniske sperrer og lobbyert lovvern av sperrene.
+
+
Utvidelsene illustreres i boken med ulike eksempler. For eksempel
+en demonstrasjon av at Walt Disney ville ha blitt ansett som en
+opphavsrettspirat dersom han gjorde i dag det han gjorde på
+1930-tallet. Boken beskriver hvordan vern av åndsverk er bra, men at
+mer vern ikke nødvendigvis er bedre.
+
+
Petter Reinholdtsen, som sammen med flere frivillige har oversatt
+boken på fritiden de siste 3 årene, håper at boken vil gjøre en
+forskjell. «Når en vet hvordan opphavsrettens varighet i Norge, uten
+opposisjon på Stortinget, ble utvidet nok en gang i mai i fjor, og
+hvordan Norges handelspartner USA gjennom de nye handelsavtalene
+Trans-Pacific Partnership og Transatlantic Trade and Investment
+Partnership
+ønsker
+å utvide opphavsrettens makt også i andre land, håper jeg at flere
+vil spørre: Er det virkelig fornuftig å gjøre de samme utvidelsene i
+Norge?», spør han. «Jeg håper boken kan bidra til kunnskap og
+forståelse, og kan gi Stortinget et bedre grunnlag til å ta riktige
+beslutninger som ivaretar befolkningens og samfunnets interesser i
+Norge.»
+
+
Petter Reinholdtsen er en mangeårig fri programvareutvikler som har
+vært med på å lage systemer som operativsystemet Debian, IT-løsningen
+Skolelinux, borgerportalen FiksGataMi og innsynstjenesten Mimes brønn.
+Han forteller han selv har opplevd problemene utvidet varighet,
+omfang, rekkevidde og kontroll i opphavsretten medfører og at boken
+var en oppvekker. «Jeg håper andre finner boken like interessant som
+jeg gjorde. Boken kan
+lastes
+gratis ned fra github eller
+kjøpes
+på papir fra lulu.com,» avslutter Reinholdtsen.
-
Konsesjoner - lokalradio FM pr. 31.12.2014 [PDF (original)]
-
-
Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars 2015 [DOCX (original),
-PDF]
Registreringspliktige kringkastere - status mars 2015: [XPS (original), PDF]
-
-
-
Kabelsendt fjernsyn
-
Satellittsendt fjernsyn
-
Nett-tv
-
Kabelsendt radio
-
Satellittsendt radio
-
Nett-radio
-
-
-
-
Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene
-siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye
-oppdateringer i august.
Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og
-mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem
-Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS
-(XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil
-være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan
-importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med
-Forskrift
-om IT-standarder i offentlig forvaltning som sier epostvedlegg
-skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og
-DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se
-innholdet.
It is a bit work to figure out the ownership structure of companies
-in Norway. The information is publicly available, but one need to
-recursively look up ownership for all owners to figure out the complete
-ownership graph of a given set of companies. To save me the work in
-the future, I wrote a script to do this automatically, outputting the
-ownership structure using the Graphviz/dotty format. The data source
-is web scraping from Proff, because
-I failed to find a useful source directly from the official keepers of
-the ownership data, Brønnøysundsregistrene.
-
-
To get an ownership graph for a set of companies, fetch
-the code from git and run it using the organisation number. I'm
-using the Norwegian newspaper Dagbladet as an example here, as its
-ownership structure is very simple:
The script accept several organisation numbers on the command line,
-allowing a cluster of companies to be graphed in the same image. The
-resulting dot file for the example above look like this. The edges
-are labeled with the ownership percentage, and the nodes uses the
-organisation number as their name and the name as the label:
To view the ownership graph, run "dotty dagbladet.dot" or
-convert it to a PNG using "dot -T png dagbladet.dot >
-dagbladet.png". The result can be seen below:
-
-
-
-
Note that I suspect the "Aller Holding A/S" entry to be incorrect
-data in the official ownership register, as that name is not
-registered in the official company register for Norway. The ownership
-register is sensitive to typos and there seem to be no strict checking
-of the ownership links.
-
-
Let me know if you improve the script or find better data sources.
-The code is licensed according to GPL 2 or newer.
-
-
Update 2015-06-15: Since the initial post I've been told that
-"Aller
-Holding A/S" is a Danish company, which explain why it did not
-have a Norwegian organisation number. I've also been told that there
-is a web
-services API available from Brønnøysundsregistrene, for those
-willing to accept the terms or pay the price.
I 2004, mens Creative
+Commons-bevegelsen vokste frem, skrev bevegelsens stifter Lawrence
+Lessig boken
+Free
+Culture for å forklare problemene med økene åndsverksregulering og
+for å foreslå noen løsninger. Jeg leste boken den gangen, og den både
+inspirerte meg og endret på hvordan jeg så på opphavsrettslovigving.
+Jeg skulle ønske flere folk leste denne boken. Den gir en god
+gjennomgang av hvordan økende åndsverksregulering skader både
+nyskapning og kulturlivet, og skisserer hvordan både lovgivere og oss
+vanlige borgere kan bidra for å få slutt på dette.
+
+
Derfor bestemte jeg meg sommeren 2012 for å oversette den til norsk
+bokmål og gjøre den tilgjengelig for de blant mine venner og familie
+som foretrekker å lese bøker på norsk. Jeg oversatte boken ved hjelp
+av docbook og en gettext PO-fil, og endte opp med to utgaver, en på
+norsk og en på engelsk. Den engelske publiserte jeg i forrige uke, og
+den norske utgaven på papir
+er
+nå klar for salg. Jeg fikk heldigvis hjelp med oversetting og
+korrekturlesing av den norske utgaven fra en rekke frivillige. Se
+side 245 for en komplett liste. Slik ser omslaget ut:
+
+
+
+
I tillegg til den norske og engelske utgaven holder vi på med en
+fransk utgave. Den koordineres av dblatex-utvikleren Benoît Guillon,
+og oversettelsen var komplett denne uka men må korrekturleses før den
+kan gis ut. Flere frivillige trengs her, så ta kontakt med Benoît
+hvis du vil bidra.
+
+
Boken er også tilgjengelig i PDF, ePub og MOBI-format fra
+min
+github-prosjektside. Merk at ePub og MOBI-utgavene har noen
+formatteringsproblemer som jeg tror kommer av feil i docbook-verktøyet
+dbtoepub (Debian BTS-rapporter
+#795842
+og
+#796871),
+men jeg har ikke tatt meg tid til å undersøke problemene. For de som
+vil ha elektronisk kopi anbefaler jeg å bruke PDF- og ePub-utgaven i
+denne omgang, da de ser ut til å hånderes bra av de fremviserne jeg
+har tilgjengelig.
+
+
Etter at oversettelsen til bokmål var ferdig klarte jeg å overtale
+NUUG Foundation til å
+sponse trykking av boken. Det er årsaken til at stiftelsens logo er
+på baksiden av omslaget. Jeg er svært takknemlig for dette, og bruker
+bidraget til å gi en kopi av den norske utgaven til alle
+Stortingsrepresentanter og andre beslutningstakere her i Norge.
Television loudness is the source of frustration for viewers
-everywhere. Some channels are very load, others are less loud, and
-ads tend to shout very high to get the attention of the viewers, and
-the viewers do not like this. This fact is well known to the TV
-channels. See for example the BBC white paper
-"Terminology
-for loudness and level dBTP, LU, and all that" from 2011 for a
-summary of the problem domain. To better address the need for even
-loadness, the TV channels got together several years ago to agree on a
-new way to measure loudness in digital files as one step in
-standardizing loudness. From this came the ITU-R standard BS.1770,
-"Algorithms to
-measure audio programme loudness and true-peak audio level".
-
-
The ITU-R BS.1770 specification describe an algorithm to measure
-loadness in LUFS (Loudness Units, referenced to Full Scale). But
-having a way to measure is not enough. To get the same loudness
-across TV channels, one also need to decide which value to standardize
-on. For European TV channels, this was done in the EBU Recommondaton
-R128, "Loudness
-normalisation and permitted maximum level of audio signals", which
-specifies a recommended level of -23 LUFS. In Norway, I have been
-told that NRK, TV2, MTG and SBS have decided among themselves to
-follow the R128 recommondation for playout from 2016-03-01.
-
-
There are free software available to measure and adjust the loudness
-level using the LUFS. In Debian, I am aware of a library named
-libebur128
-able to measure the loudness and since yesterday morning a new binary
-named bs1770gain
-capable of both measuring and adjusting was uploaded and is waiting
-for NEW processing. I plan to maintain the latter in Debian under the
-Debian
-multimedia umbrella.
-
-
The free software based TV channel I am involved in,
-Frikanalen, plan to follow the
-R128 recommondation ourself as soon as we can adjust the software to
-do so, and the bs1770gain tool seem like a good fit for that part of
-the puzzle to measure loudness on new video uploaded to Frikanalen.
-Personally, I plan to use bs1770gain to adjust the loudness of videos
-I upload to Frikanalen on behalf of the
-NUUG member organisation. The program seem to be able to measure
-the LUFS value of any media file handled by ffmpeg, but I've only
-successfully adjusted the LUFS value of WAV files. I suspect it
-should be able to adjust it for all the formats handled by ffmpeg.
In 2004, as the Creative Commons
+movement gained momentum, its creator Lawrence Lessig wrote the
+book Free
+Culture to explain the problems with increasing copyright
+regulation and suggest some solutions. I read the book back then and
+was very moved by it. Reading the book inspired me and changed the
+way I looked on copyright law, and I would love it if more people
+would read it too.
+
+
Because of this, I decided in the summer of 2012 to translate it to
+Norwegian Bokmål and publish it for those of my friends and family
+that prefer to read books in Norwegian. I translated the book using
+docbook and a gettext PO file, and a byproduct of this process is a
+new edition of the English original. I've been in touch with the
+author during by work, and he said it was fine with him if I also
+published an English version. So I decided to do so. Today, I made
+this edition
+available
+for sale on Lulu.com, for those interested in a paper book. This
+is the cover:
+
+
+
+
The Norwegian Bokmål version will be available for purchase in a
+few days. I also plan to publish a French version in a few weeks or
+months, depending on the amount of people with knowledge of French to
+join the translation project. So far there is only one active
+person, but the French book is almost completely translated but
+need some proof reading.
+
+
The book is also available in PDF, ePub and MOBI formats from
+my
+github project page. Note the ePub and MOBI versions have some
+formatting problems I believe is due to bugs in the docbook tool
+dbtoepub (Debian BTS issues
+#795842
+and
+#796871),
+but I have not taken the time to investigate. I recommend the PDF and
+ePub version for now, as they seem to show up fine in the viewers I
+have available.
+
+
After the translation to Norwegian Bokmål was complete, I was able
+to secure some sponsoring from
+the NUUG Foundation to
+print the book. This is the reason their logo is located on the back
+cover. I am very grateful for their contribution, and will use it to
+give a copy of the Norwegian edition to members of the Norwegian
+Parliament and other decision makers here in Norway.
Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
-NRK
-trengte patentavtale med dem hvis de distribuerte H.264-video til
-sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
-avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
-undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
-tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
-med MPEG LA?":
-
-
-
Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
-websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om
-det er behov for en patentavtale med
-MPEG LA slik det står i
-programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
-Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?
-
-
Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?
-
-
Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
-for patentavtale?
-
-
I følge en artikkel på
-NRK
-Beta i 2012 har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
-Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
-for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
-understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
-filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
-lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
-Se f.eks. bruksvilkårene for Avid, Adobe Premiere og Apple Final
-Cut Studio og søk etter "MPEG LA".
-
-
Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
-disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
-LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
-med MPEG LA.
I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
-juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
-NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
-sluttbrukere. Jeg sjekket listen med
-organisasjoner
-med avtale med MPEG LA og NRK står fortsatt ikke der.
-
-
Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
-videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
-MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
-for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
-H.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
-også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
-brukte videoredigeringsverktøyene.
-
-
-
Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
-saksid 1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
-2015-06-09:
-
-
-
Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
-svare på dette.
-
-
For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
-NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
-tjenester uten betaling fra forbrukere â er det heller ikke pÃ¥krevd
-noen patentavtale.
Med vennlig hilsen
- Gunn Helen Berg
- Informasjonskonsulent, Publikumsservice
-
-
NRK
- Strategidivisjonen
- Sentralbord: +47 23 04 70 00
- Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
- nrk.no / info (at) nrk.no
-
-
-Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
-oppfølgerepost tilbake:
-
-
-
[Gunn Helen Berg]
- > Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
- > kunne svare på dette.
-
-
Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.
-
-
> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
- > nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
- > uten betaling fra forbrukere â er det heller ikke pÃ¥krevd noen
- > patentavtale.
- >
- > http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
-
-
Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
-(hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
-pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
-internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
-at NRK trenger en lisens.
-
-
Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
-Video" konkret betyr, men i følge en
-presentasjon
-fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
-2015-05-15 gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
-på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
-title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg
-kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
-satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
-pressemeldingen.
-
-
Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
-som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
-har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
-NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
-dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
-Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
-sending?
-
-
Mine konkrete spørsmål var altså:
-
-
-
-
Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
- slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
- Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
- hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
- hvis den er gjort skriftlig?
-
-
Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
- for patentavtale?
-
-
Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
- postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
- aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.
-
-
-
-
-
Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
-fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
-NRK:
-
-
-
Hei Petter Reinholdtsen
-
-
Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
-(som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
-Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
-kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
-(igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
-trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
-bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
-tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
-ikke av forbrukerne.
Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
-på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
-patentavtale â sÃ¥ lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
-sluttbrukere.
âMPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
-continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
-end users (known as âInternet Broadcast AVC Videoâ) during the entire
-life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
-royalties for such video through December 31, 2015 (see
-http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf),
-and todayâs announcement makes clear that royalties will continue not
-to be charged for such video beyond that time. Products and services
-other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
-royalty-bearing.â
-
-
Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
-MPEG LA.
-
-
Understreker for øvrig at NRK ikke er lÃ¥st til MPEG4 â h.264 som
-utsendelsesformat â og at vi har brukt og bruker flere andre
-alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
-forskjellige løsninger â og NRK har forsøkt Ã¥ levere med best mulig
-kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
-plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
-forskjellige formater â hvor MPEG4 bare er en av disse. NÃ¥r NRK kjøper
-teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
-anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
-enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).
Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
-rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
-lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.
-
-
-
[Geir Børdalen]
- > Hei Petter Reinholdtsen
-
-
Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik
-at den dukker opp i NRKs postjournal?
-
-
Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
-at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
-gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter
-som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
-og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
-f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
-finnes?
-
-
Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er
-hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
-ser ut til å avvike fra det som presenteres i
-lysark
-fra MPEG LA i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
-"AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
-remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
-Video (not title-by-title, not subscription) â no royalty for life of
-the AVC Patent Portfolio License".
-
-
Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
-abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
-pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
-nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
-av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
-Video" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har
-ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
-lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
-tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
-dekker er beskrevet?
-
-
Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
-bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse
-har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
-ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
-avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
-strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
-gjelder for NRK?
-
-
-
Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
-føljetongen:
-
-
-
Hei igjen
-
-
Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
-dessverre ikke gi deg).
-
-
> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
- > skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
- > bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.
-
-
Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
-i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
-svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
-ikke var del i dette.
-
-
> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...
-
-
Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
-fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
-disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
-for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
-produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
-trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
-kommunisert i forrige epost.
-
-
Mvh
- Geir Børdalen
-
-
-
Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
-problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
-NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
-så langt:
-
-
-
Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
-NRK tenker rundt MPEG LA.
-
-
Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
-omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
-eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
-dem.
-
-
Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
-videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
-og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
-mener er rikgig rettstilstand.
-
-
-
Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
-grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
-videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
-enn privat og ikke-kommersiell bruk.
I dag konkluderte EU-domstolen at
+Bitcoin-kjøp
+fra Bitcoin-børser ikke er MVA-pliktig (sak Câ264/14). Fant
+nyheten
+først hos Reuters, etter tips fra innehaveren av
+Bitmynt. EU-domstolens avgjørelse
+er stikk i strid med
+annonseringen
+fra Skatteetaten i 2013, der de konkluderte med at bitcoin er et
+«formuesobjekter» som det skulle betales mva på ved kjøp og salg.
+Dermed la Skatteetaten opp til dobbel MVA-betaling hvis en kjøpte noe
+med Bitcoin fra Norge (først mva på kjøp av Bitcoin, deretter mva på
+det en kjøper med Bitcoin). Jeg lurer på om denne avgjørelsen får
+Skatteetaten til å bytte mening. Gleder meg til fortsettelsen.
Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å
-kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å
-fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for
-min
-påstand i forrige bloggpost om at det nå blir krav om å avgi
-fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som
-spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten
-oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i
-hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser
-på indirekte formuleringer.
-
-
I
-stortingsproposisjon
-66, avsnitt 6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger)
-står det
-
-
-
-
Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal
- kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale
- ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor
- utformet i tråd med passloven § 6 annet ledd, som fastslår at det
- til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens
- identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk
- personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to
- fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk
- i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale
- standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet
- på samme måte som fingeravtrykkene i passene.
-
-
[...]
-
-
For norske forhold understreker departementet at innføring av
- nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere
- utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet
- til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene
- forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk
- opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.
-
-
-
Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal
-opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det
-blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i
-loven sier at det kan
-«innhentes
-og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
-og fingeravtrykk (to fingre)». Men på tross av bruken av «kan» i
-passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass
-i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del 1 (Proposisjonens
-hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha
-samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at
-ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.
For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like
-pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet
-som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet
-forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at
-fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene
-i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme
-tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli
-viderført til de nasjonale ID-kortene.
-
-
Det eneste som kan endre dette er massive protester fra
-befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal
-tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få
-bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å
-snu. Det tror jeg ikke vil skje.
The questions are very good, and there is lots of useful
+information to be learned and very interesting issues to think about
+being raised. Please check it out.
+
+
+
+
I find it especially interesting to hear again that Snowden did try
+to bring up his reservations through the official channels without any
+luck. It is in sharp contrast to the answers made 2013-11-06 by the
+Norwegian prime minister Erna Solberg to the Norwegian Parliament,
+claiming
+Snowden is no Whistle-Blower because he should have taken up his
+concerns internally and using official channels. It make me sad
+that this is the political leadership we have here in Norway.
5 days ago, the Norwegian Parliament decided, unanimously, that all
-citizens of Norway, no matter if they are suspected of something
-criminal or not, are
-required to
-give fingerprints to the police (vote details from Holder de
-ord). The law make it sound like it will be optional, but in a few
-years there will be no option any more. The ID will be required to
-vote, to get a bank account, a bank card, to change address on the
-post office, to receive an electronic ID or to get a drivers license
-and many other tasks required to function in Norway. The banks plan
-to stop providing their own ID on the bank cards when this new
-national ID is introduced, and the national road authorities plan to
-change the drivers license to no longer be usable as identity cards.
-In effect, to function as a citizen in Norway a national ID card will
-be required, and to get it one need to provide the fingerprints to
-the police.
-
-
In addition to handing the fingerprint to the police (which
-promised to not make a copy of the fingerprint image at that point in
-time, but say nothing about doing it later), a picture of the
-fingerprint will be stored on the RFID chip, along with a picture of
-the face and other information about the person. Some of the
-information will be encrypted, but the encryption will be the same
-system as currently used in the passports. The codes to decrypt will
-be available to a lot of government offices and their suppliers around
-the globe, but for those that do not know anyone in those circles it
-is good to know that
-the
-encryption is already broken. And they
-can
-be read from 70 meters away. This can be mitigated a bit by
-keeping it in a Faraday cage (metal box or metal wire container), but
-one will be required to take it out of there often enough to expose
-ones private and personal information to a lot of people that have no
-business getting access to that information.
-
-
The new Norwegian national IDs are a vehicle for identity theft,
-and I feel sorry for us all having politicians accepting such invasion
-of privacy without any objections. So are the Norwegian passports,
-but it has been possible to function in Norway without those so far.
-That option is going away with the passing of the new law. In this, I
-envy the Germans, because for them it is optional how much biometric
-information is stored in their national ID.
-
-
And if forced collection of fingerprints was not bad enough, the
-information collected in the national ID card register can be handed
-over to foreign intelligence services and police authorities, "when
-extradition is not considered disproportionate".
-
-
Update 2015-05-12: For those unable to believe that the Parliament
-really could make such decision, I wrote
-a
-summary of the sources I have for concluding the way I do
-(Norwegian Only, as the sources are all in Norwegian).
The movie "The
+Internet's Own Boy: The Story of Aaron Swartz" is both inspiring
+and depressing at the same time. The work of Aaron Swartz has
+inspired me in my work, and I am grateful of all the improvements he
+was able to initiate or complete. I wish I am able to do as much good
+in my life as he did in his. Every minute of this 1:45 long movie is
+inspiring in documenting how much impact a single person can have on
+improving the society and this world. And it is depressing in
+documenting how the law enforcement of USA (and other countries) is
+corrupted to a point where they can push a bright kid to his death for
+downloading too many scientific articles. Aaron is dead. Let us all
+weep.
+
+
The movie is also available on
+Youtube. I
+wish there were Norwegian subtitles available, so I could show it to
+my parents.
Jeg lot meg fascinere av
+en
+artikkel i Aftenposten der det fortelles at «over 600 telefoner som
+benyttes av stortingsrepresentanter, rådgivere og ansatte på
+Stortinget, kan «fjernstyres» ved hjelp av
+programvaren
+Airwatch, et såkalte MDM-program (Mobile Device Managment)». Det
+hele bagatelliseres av Stortingets IT-stab, men det er i hovedsak på
+grunn av at journalisten ikke stiller de relevante spørsmålene. For
+meg er det relevante spørsmålet hvem som har lovlig tilgang (i henhold
+til lokal lovgiving, dvs. i hvert fall i Norge, Sverige, UK og USA)
+til informasjon om og på telefonene, og hvor enkelt det er å skaffe
+seg tilgang til hvor mobilene befinner seg og informasjon som befinner
+seg på telefonene ved hjelp av utro tjenere, trusler, innbrudd og
+andre ulovlige metoder.
+
+
Bruken av AirWatch betyr i realiteten at USAs etteretning og
+politimyndigheter har full tilgang til stortingets mobiltelefoner,
+inkludert posisjon og innhold, takket være
+FISAAA-loven
+og
+"National
+Security Letters" og det enkle faktum at selskapet
+AirWatch er kontrollert av et
+selskap i USA. I tillegg er det kjent at flere lands
+etterretningstjenester kan lytte på trafikken når den passerer
+landegrensene.
+
+
Jeg har bedt om mer informasjon
+fra
+Stortinget om bruken av AirWatch via Mimes brønn så får vi se hva
+de har å fortelle om saken. Fant ingenting om 'airwatch' i
+postjournalen til Stortinget, så jeg trenger hjelp før jeg kan be om
+innsyn i konkrete dokumenter.
+
+
Oppdatering 2015-10-07: Jeg er blitt spurt hvorfor jeg antar at
+AirWatch-agenten rapporterer til USA og ikke direkte til Stortingets
+egen infrastruktur. Det stemmer at det er teknisk mulig å sette
+opp mobiltelefonene til å rapportere til datamaskiner som eies av
+Stortinget. Jeg antar det rapporteres til AirWatch sine sentrale
+tjenester basert på det jeg leste fra beskrivelsen av
+Mobile
+Device Management på AirWatch sine egne nettsider, koblet med at
+det brukes en standard app som kan hentes fra "app-butikkene" for å få
+tilgang. Enten må app-en settes opp individuelt hos Stortinget, eller
+så får den beskjed fra AirWatch i USA om hvor den skal koble seg opp.
+I det første tilfellet vil den ikke rapportere direkte til USA, men
+til programvare utviklet av AirWatch som kjører på en maskin under
+Stortingets kontroll. Det er litt bedre, men fortsatt vil det være
+umulig for Stortinget å være sikker på hva programvaren som tar imot
+forbindelser gjør. Jeg ser fra beskrivelsen av
+Enterprice
+Integration hos AirWatch at det er mulig å ha lokal installasjon,
+og håper innsynsforespørsler mot Stortinget kan fortelle mer om
+hvordan ting konkret fungerer der.