X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/3bea2eb88cbe4f9b8bea1e97d6dbf5e85c5b11a1..40c78813a1415fd81fd3044fe1a81c20ea9a5ead:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 628280ccb2..bc4f810c96 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,457 +20,392 @@
-
Endelig er Debian Lenny gitt ut
-
2009-02-15 11:50
+
No patch is not better than a useless patch
+
2009-04-28 09:30
-

Endelig er Debian -Lenny gitt ut. -Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye -programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den -stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få -Skolelinux / -Debian Edu ferdig -oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan -slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har -gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt -bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken -insserv.

+

Julien Blache +claim that no +patch is better than a useless patch. I completely disagree, as a +patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also +prove that the issue at hand is important enough for someone to spent +time on fixing it. No patch do not provide any of these positive +properties.

- Tags: debian, debian edu, norsk. + Tags: debian, english, nuug.
-
Første vellykkede videostrøm fra NUUG
-
2009-02-11 06:30
+
EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
+
2009-04-26 08:30
-

Jeg ble glad for å se under -gårdagens -medlemsmøte i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet -fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe -sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av -videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land -kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med -under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da. -Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs -webserver og komprimert.

+

Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt +å +øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år, og dermed rane +fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten +bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at +ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens +ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor +mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av +folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under +rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer +urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og +mulighet for forlengelse med 7 år. Nå er den 95 år der, og en stor +mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes +med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge. +I dag er den 70 år.

+ +

Jeg er glad det finnes så mye +musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger at en kan klare seg +uten musikk med bruksbegresninger.

- Tags: norsk, nuug, video. + Tags: norsk, nuug, opphavsrett.
-
Min reprap tar sakte form
-
2009-02-03 13:30
+
Hvor flyter Microsofts penger?
+
2009-04-24 11:10
-

Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er -blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det -hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som -blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler -ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et -tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan -forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er -relatert til Z-aksen og Y-aksen.

- -

For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved -tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass. -Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og -blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge -inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i -stjernehjulet, eller lime det fast.

- -

For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle -dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen -fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.

- -

Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn -Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at -koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en -optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne -ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)

- -

Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole -Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av -plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til -de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det -arbeidet.

+

Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er +synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i +økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en +ting fra noen år tilbake.

+ +

Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt +at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til +USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg +rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset +Cayman +Island. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden, +men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av +Microsoft som jeg kjenner til, dvs. +Microsoft +Norge AS og +FAST, +A Microsoft Subsidiary (tidligere FAST Search & Transfer ASA).

+ +

Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain +S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av +Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart +å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem +sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er +informasjon +om spaniaselskapet på spansk, men jeg kan ikke lese spansk. :(

- Tags: 3d-printer, norsk, nuug, reprap. + Tags: norsk, nuug.
-
Norge trenger en personvernforening
-
2009-02-01 18:35
+
Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
+
2009-04-23 23:00
-

De siste årene har jeg forsøkt å få liv i -foreningen Personvern i Norge. Norge -trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen -og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort -personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en -får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke -lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og -nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke -å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet -vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så -tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og -sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så -nå får vi se om noen er enig.

+

Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som +ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så +langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en +urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de +kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det +Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.

+ +

Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender +selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut +informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig +ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed +fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre +mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og +regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak +mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale +fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i +regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når +fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere. +Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg +som kunde.

+ +

I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne +eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av +slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut +eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på +elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å +måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og +liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.

- Tags: norsk, personvern. + Tags: norsk, nuug, standard.
-
Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
-
2009-02-01 15:06
+
Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
+
2009-04-23 19:40
-

Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett, -patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette -begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de -begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og -for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige -at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et -sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har -skrevet litt om dette.

- -

I dag kom jeg over -en -bloggpost fra Simon Phipps som foreslår å bruke intellektuelt -privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke -er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps -forteller videre at noen jobber med å skrive -en bok med -tittel Intellectual Privilege, og at boken er anbefalt av Lawrence -Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt -privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og -forretningshemmeligheter framover.

+

Aftenposten +melder at +nasjonalbiblioteket +og Kopinor har gjort en avtale som gjør at eldre bøker kan gjøres +digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56 +øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-, +1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at +Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke legger er +beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år +siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at +disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra +dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke +Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått. +En +melding fra nasjonalbiblioteket i 2007 tyder på at tekster i det +fri ikke trenger avtale med Kopinor.

+ +

Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som +vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker +etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende +på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.

+ +

Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av +sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri +fortløpende.

+
- Tags: norsk, nuug. + Tags: fildeling, norsk, nuug, opphavsrett, web.
-
Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
-
2009-01-31 23:10
+
Korrupsjon på høyeste nivå?
+
2009-04-21 10:00
-

Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe, -og NUUG hadde en -pressemelding om dette sommeren 2005. Der ble definisjonen til -DKUUG, -EU-kommissionens -European Interoperability Framework ( side 9) og -teknologirådet omtalt. - -Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de -ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i -sin -arbeidsmetodikk. Personlig synes jeg det er en god ide, da -kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår, -noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.

- -

I sommer kom det en ny definisjon på banen. -Digistan lanserte -en -definisjon på en fri og åpen standard. Jeg liker måten de bryter -ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard -ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og -fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask -oversettelse fra engelsk til norsk av meg:

- -
-

Definisjonen av en fri og åpen standard

- -

Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard -som følger:

-
    -
  • En fri og Ã¥pen standard er immun for leverandørinnlÃ¥sing i alle -stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlÃ¥sing gjør -det mulig Ã¥ fritt bruke, forbedre, stole pÃ¥ og utvide en standard over -tid.
  • -
  • Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell -organisasjon, og dens pÃ¥gÃ¥ende utvikling gjøres med en Ã¥pen -beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i -Ã¥ delta.
  • -
  • Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt -tilgjengelig. Det mÃ¥ være tillatt for alle Ã¥ kopiere, distribuere og -bruke den uten begresninger.
  • -
  • Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort -ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
  • -
  • Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
  • -
-

Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan -måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av -produkter basert på standarden.

-
- -

(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)

+

USAs massive +avlytting av egne borgere uten lov og dom er en sak som har +pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal +ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem +Jane Harman og den +Israelsfremmende lobbyorganisasjon +AIPAC, men at etterforskningen ble +stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet +Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha +vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs +avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en +viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå +i Bush-regjeringen. Les mer i +en +kommentar fra Glenn Greenwald. Overvåkningshistoriene fra +Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.

- Tags: norsk, nuug. + Tags: norsk, personvern.
-
Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
-
2009-01-24 15:00
+
Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
+
2009-04-17 20:00
-

Kom over -en -bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor som forteller at -Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom -Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel -Trancendental -Nonsense and the Functional Approach fra 1935. Det må jeg si var -svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har -utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.

- -

Innlegget minner meg på -en -presentasjon jeg overvar på Debconf 7 om hvordan innføring og -utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å -se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i -lav -og -høy -oppløsning.

+

Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av +Debattsentralen +deltemeninger.no under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over +en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem +som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling +og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er +ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig +teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for +distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som +gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig +teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig. +De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt +den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene +som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En +rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet, +og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.

- Tags: norsk, nuug. + Tags: fildeling, norsk, nuug, opphavsrett, web.
-
ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
-
2009-01-22 23:00
+
Reprap-bygging i påsken
+
2009-04-12 10:00
-

I går publiserte -Universitas, -Dagens-IT -og Computerworld -Norge en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger -regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra -at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar -en titt på de andre statlige instansene også.

- -

Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i -henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som -hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen. -Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.

+

Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ +til Go Open 2009 uka etter påske. +Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk +skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å +skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er +nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på +montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite +Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til +dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten +noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg +får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)

+ +

I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte +å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene +være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom +alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle +plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm +spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å +legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over +tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.

+ +

Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at +hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse +hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna +litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på +skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre +sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet. +Var ikke klar over at dette er ferskvare, men +en +forumposting viser at dette er et kjent problem. Det var ikke +helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange +Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere +alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta, +brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel, +men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket. +Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og +krever ikke utblanding i vann. Konsulterte, +våre +venner ved Høgskolen i Halden, og det viste seg at de hadde hatt samme +problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg +sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser +ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom +Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte +Stovex ovnskitt, og +er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet. +Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en +reprap-blogpost +som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement, +Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli +til neste gang. En reprap-variant ved navn +Plastruder MK3 +kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom +-100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.

- Tags: norsk, nuug. + Tags: 3d-printer, norsk, nuug, reprap.
-
Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
-
2009-01-22 22:15
+
Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
+
2009-04-10 00:10
-

Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier -ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker, -og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere -noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg -var involvert i -OpenStreetmap-prosjektet -(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var -"hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første -hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at -hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle -hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke -kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede -utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en -kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært -et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til -opphavsrettsloven.

- -

Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene -i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker -ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt -slike lesere.

- -

Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet -materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting -som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene -for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder. -De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere, -kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten -bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt -tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre -til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles -gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser, -og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker -intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en -eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.

- -

Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst. -For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette -seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den -dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide -for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et -opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen -med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen -til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det -er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk -sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med -utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis -det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det -fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at -rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens -begresninger gjelder.. Første regel ved lisensvalg er derfor -å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av -de utallige eksisterende lisensene.

- -

Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er -betingelsene som Meteorologisk -institutt har gjort sine data tilgjengelig under. De ser pr. i -dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner -innholdet hvis de endres):

- -

Betingelser for bruk av data -
Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og -eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet -(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg -PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke -dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan -brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom -PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de -opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett -gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som -kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt -kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av -PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i -oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme -uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett, -vennligst kontakt Meteorologisk institutt.

- -

Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt -tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke -reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke -at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede -resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til -videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg -ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i -strid med kriteriene for Free Software -publisert -av FSF, -Debian Free -Software Guidelines og NUUGs beskrivelse av fri programvare -publisert i -NUUGs -folder om dette. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt -ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative -Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som -GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer -og endrer på betingelsene.

+

Dagbladet +melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen +til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger +ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er +litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i +parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det +overraskende +ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag, +etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.

+ +

Det hele blir ennå mer komisk når et vet at +presidentens +parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten. Mon tro om +partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til +rettet mot seg.

- Tags: norsk, nuug. + Tags: norsk, nuug, personvern.
-
When web browser developers make a video player...
-
2009-01-17 18:50
+
Recording video from cron using VLC
+
2009-04-05 10:00
-

As part of the work we do in NUUG -to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a -page with embedded video for easy access to the recording. Putting a -good set of HTML tags together to get working embedded video in all -browsers and across all operating systems is not easy. I hope this -will become easier when the <video> tag is implemented in all -browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several -formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the -browser/media plugin to pick one it support and use it to play the -recording, using whatever embed mechanism the browser understand. -There is at least four different tags to use for this, the new HTML5 -<video> tag, the <object> tag, the <embed> tag and -the <applet> tag. All of these take a lot of options, and -finding the best options is a major challenge.

- -

I just tested the experimental Opera browser available from labs.opera.com, to see how it handled -a <video> tag with a few video sources and no extra attributes. -I was not very impressed. The browser start by fetching a picture -from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is -definitely very early in the recording. So far, so good. Next, -instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all -of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait -for several minutes for the downloading to finish. When the download -is done, the playing of the video do not start! Waiting for the -download, but I do not get to see the video? Some testing later, I -discover that I have to add the controls="true" attribute to be able -to get a play button to pres to start the video. Adding -autoplay="true" did not help. I sure hope this is a misfeature of the -test version of Opera, and that future implementations of the -<video> tag will stream recordings by default, or at least start -playing when the download is done.

- -

The test page I used (since changed to add more attributes) is -available -from the nuug site. Will have to test it with the new Firefox -too.

- -

In the test process, I discovered a missing feature. I was unable -to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I -am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I -sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)

+

One think I have wanted to figure out for a along time is how to +run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The +task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security +of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer +vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so +searching the web for recipes and reading the documentation. The +hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the +dummy interface, the command line finally presented itself:

+ +
URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
+SAVEFILE=rms.ogg
+DISPLAY= vlc -q $URL \
+  --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
+  --intf=dummy
+ +

The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by +duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the +dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make +sure no X interface is needed.

+ +

The cron job then need to start this job with the appropriate URL +and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill +the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script +vlc-record to use from at or cron:

+ +
#!/bin/sh
+set -e
+URL="$1"
+SAVEFILE="$2"
+DURATION="$3"
+DISPLAY= vlc -q "$URL" \
+  --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
+  --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
+pid=$!
+sleep $DURATION
+kill $pid
+wait $pid
- Tags: english, multimedia, nuug, video, web. + Tags: english, nuug, video.
@@ -492,7 +427,11 @@ sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)

  • January (8)
  • -
  • February (5)
  • +
  • February (8)
  • + +
  • March (12)
  • + +
  • April (10)
  • @@ -512,46 +451,54 @@ sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)

    Tags

    -Created by Chronicle v3.4 +Created by Chronicle v3.5