X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/3badb7c4cc6106f62336d52926d37e0c406299a1..60bf8a3f215da8c82ec727e3045793dea8edd5a8:/blog/archive/2009/03/index.html diff --git a/blog/archive/2009/03/index.html b/blog/archive/2009/03/index.html index 7f4b72e0bd..e70ba10944 100644 --- a/blog/archive/2009/03/index.html +++ b/blog/archive/2009/03/index.html @@ -40,8 +40,8 @@ tekniske sporet på konferansen Go Open
  • "Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med Jon "maddog" Hall
  • OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
    • -
  • "The inner workings of the OSM project and the technology used" - med Andy Allan
    • +
  • "The inner workings of the OpenStreetmap project and the + technology used" med Andy Allan
  • Coreboot-relatert med Peter Stuge
  • "Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen
  • RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
    • @@ -70,6 +70,626 @@ stort.

    +
    +
    + Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass +
    +
    + 2009-03-06 21:20 +
    + +
    + +

    Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å +bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som +gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen +blir Creative +Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge. Jeg er veldig +glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til +Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart +på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak +i denne sammenhengen.

    + +
    +
    + + + + Tags: norsk, nuug, video. + +
    +
    +
    + +
    +
    + Frikanalen og jul i studentrådet +
    +
    + 2009-03-11 23:40 +
    + +
    + +

    I går +lanserte +NUUGs videogruppe +Frikanalen med +åpne +standarder, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne +endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som +Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å +kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig +glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle +kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS +Silverlight for å spille av opptakene.

    + +

    Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke +helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som +er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en +rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere +foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over +konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.

    + +

    I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede +av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye +religiøst sludder, fra +vandring +i jerusalem via +religiøst +vinklede nyheter til +kreasjonisk +retorikk, men også fine +dokumentarer +om redningsselskapet og +interessante +tegneserieanmeldelser. Det jeg derimot har hatt størst glede av, +er + +jul +i studentrådet, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper +NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.

    + +
    +
    + + + + Tags: norsk, nuug, video. + +
    +
    +
    + +
    +
    + Testing av reprap-elektronikken igang +
    +
    + 2009-03-12 16:00 +
    + +
    + +

    Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og +i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig +montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut +til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil, +der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser +antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i +en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å +få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse. +Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og +er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den +delen jeg mangler på denne.

    + +

    Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av +min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding +enn meg. Jeg fikk i dag testet +stepper +motordriveren (v1.1), og det fungerte. Jeg møtte et lite problem +med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å +fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som +beskrevet på +reprap-sidene +om PC-strømforsyninger. Jeg møtte også et annet problem med +Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på +Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant +vha. et Google-søk +tipset +meg om at en nedgradering +til versjon +0012 kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen +snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om +reprap-en kvikner til.

    + +
    +
    + + + + Tags: 3d-printer, norsk, nuug, reprap. + +
    +
    +
    + +
    +
    + En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler +
    +
    + 2009-03-13 18:00 +
    + +
    + +

    Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen +fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år. +Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.

    + +

    Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler? +Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en +ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens +oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det +vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan +lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i +ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så +interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer +domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er +tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det +ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk +domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i +rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke +publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.

    + +

    En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet +eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er +kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives. +Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært +publisert offentlig på web.

    + +
    +
    + + + + Tags: norsk. + +
    +
    +
    + +
    +
    + Avisene i endring +
    +
    + 2009-03-15 22:15 +
    + +
    + +

    Jeg kom over bloggposten +"Newspapers +and Thinking the Unthinkable" som jeg synes forklarer godt hva som +skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende +forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger +eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.

    + +
    +
    + + + + Tags: norsk, nuug. + +
    +
    +
    + +
    +
    + Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg +
    +
    + 2009-03-19 22:15 +
    + +
    + +

    I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med +z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som +skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere +z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med +reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med +testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele +fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte +å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte +ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående +å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke +har nok kraft til å få hele akslingen til å +rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et +annet problem med monteringen så langt. Under testingen +begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av +reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til +å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller +muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å +finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt +må strammes skikkelig til før første +utskrift.

    + +

    Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg +egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under +limingen, som +beskrevet +på reprap-wikien. Er blitt tipset om svart superlim som er +elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size +Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom +fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut +hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva +limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.

    + +
    +
    + + + + Tags: 3d-printer, norsk, nuug, reprap. + +
    +
    +
    + +
    +
    + Vitenskapens dogmer... +
    +
    + 2009-03-27 11:30 +
    + +
    + +

    Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin, +samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til +evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at +vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan +forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant +observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for +vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende +antagelsene som legges til grunn.

    + +

    Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden, +verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at +en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på +jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da +f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på +jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg +etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter +middelalderen.

    + +

    Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt +overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere +virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et +sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å +skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler +på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet +ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den +i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså +lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke +denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker +eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje. +Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så +kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som +har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i +dag.

    + +

    Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig +å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene +(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er +gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten +forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det +er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å +motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer +noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe +er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant +å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange +måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en +virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den +eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om +hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for +vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi +observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk +og matematikk.

    + +

    Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand +til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske +forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som +vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer +eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og +matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis +disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser +for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten +fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige +skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser, +Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like +gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og +velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan +virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra +England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i +skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.

    + +
    +
    + + + + Tags: norsk, vitenskap. + +
    +
    +
    + +
    +
    + Hva er egentlig en åpen standard? +
    +
    + 2009-03-28 10:50 +
    + +
    + +

    Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte +jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som +benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder +standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt +nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes +som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS +LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active +Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra +IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er +mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be +om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt +med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen +fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte +LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å +fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at +Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han +mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne +tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt +jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer +LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den +egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi +måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet +fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om +hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er +vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som +bestemmer hva en gitt standard innebærer.

    + +

    Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles +om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den +type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En +standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det +er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan +f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles +oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også +standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av +dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til +enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til, +da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal +gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg +for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å +unngå dette dumme.

    + +

    En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på +enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en +skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette +tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en +kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en +planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også +typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå +- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.

    + +

    Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen +standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og +dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det +endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert - +opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi +et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt +melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan +opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette. +De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne +standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den. +Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i +offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i +sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en +opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning +fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan +straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem +som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant +er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer +standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er +dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til +spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på +den måten.

    + +

    Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med +verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en +slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men +det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs +for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre +hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle +kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det +ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver +sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av +finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike +vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som +gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve +sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker +alle som ønsker å beholde den muligheten.

    + +

    En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en +komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at +ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det +holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til +spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk. +Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene, +nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha +komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk +av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.

    + +
    +
    + + + + Tags: norsk, nuug, standard. + +
    +
    +
    + +
    +
    + Time for new LDAP schemas replacing RFC 2307? +
    +
    + 2009-03-29 20:30 +
    + +
    + +

    The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from +optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in +LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with +some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC +specification handle the content of a lot of system databases, but do +not handle DNS zones and DHCP configuration.

    + +

    In Debian Edu/Skolelinux, +we would like to store information about users, SMB clients/hosts, +filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration, +and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common, +but with the current LDAP schemas it is not possible to have one +object per entity. For example, one need to have at least three LDAP +objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with +DNS information and another with DHCP information. The schemas +provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP +object. In addition, it is impossible to implement quick queries for +netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented. +It just do not scale. I believe it is time for a few RFC +specifications to cleam up this mess.

    + +

    I would like to have one LDAP object representing each computer in +the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP +(mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place. +It need to be efficently stored to make sure it scale well.

    + +

    I would also like to have a quick way to map from a user or +computer and to the net group this user or computer is a member.

    + +

    Active Directory have done a better job than unix heads like myself +in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a +new IETF work group?

    + +
    +
    + + + + Tags: debian, debian edu, english, nuug. + +
    +
    +
    + +
    +
    + Returning from Skolelinux developer gathering +
    +
    + 2009-03-29 21:00 +
    + +
    + +

    I'm sitting on the train going home from this weekends Debian +Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the +desktop, and looked into the dynamic service location protocol +implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost +30 people participated, and I believe it was a great environment to +get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the +development of the Sugar educational platform, presented his stuff and +also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that +his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we +agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a +standalone application it would be great for Debian Edu. We also +tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that +proved to be too hard for us. The application seem to need more work +before it is ready for me. I look forward to getting home and relax +now. :)

    + +
    +
    + + + + Tags: debian, debian edu, english, nuug. + +
    +
    +
    + +
    +
    + Standardize on protocols and formats, not vendors and applications +
    +
    + 2009-03-30 11:50 +
    + +
    + +

    Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a +very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the +simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on +open network protocols and open exchange/storage formats, not applications. +Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and +thus one want to make it easy to change application and vendor, while +avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or +application.

    + +

    This approach make it possible to replace the client applications +independently of the server applications. One can even allow users to +use several different applications as long as they handle the selected +protocol and format. In the normal case, only one client application +is recommended and users only get help if they choose to use this +application, but those that want to deviate from the easy path are not +blocked from doing so.

    + +

    It also allow us to replace the server side without forcing the +users to replace their applications, and thus allow us to select the +best server implementation at any moment, when scale and resouce +requirements change.

    + +

    I strongly recommend standardizing - on open network protocols and +open formats, but I would never recommend standardizing on a single +application that do not use open network protocol or open formats.

    + +
    +
    + + + + Tags: debian, english, nuug, standard. + +
    +
    +
    +

    RSS Feed

    @@ -79,6 +699,17 @@ stort.

    Archive