PÃ¥ tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
-Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
-overraske over at den så ut til å kjøre
-Windows 2000
-Professional.
+
I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
+FiksGataMi. Med 56 kommuner
+som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
+oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
+med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
+Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
+Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
+Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
+Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
+Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
+Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
+Verdal, Vågan, Vågå og à seral.
+
+
I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
+FiksGataMi.
I dag har FRiSK
+sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
+PC-tetthet på Linux-skoler:
-
Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
-Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
-I følge Wikipedia og
-Microsoft
-har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en
-ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
-år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
+
Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
+landsgjennomsnittet
Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
+undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
+Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
+skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
+dårligere enn snittet i landet.
+
+
Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
+landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
+PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
+Nord-Odal:
+
+
"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
+til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
+andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
+pengene."
+
+
Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
+at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
+med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
+skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
+Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
+Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
+side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
+PC-tetthet i skoler med Linux.
+
+
Om Skolelinux/Debian Edu
+
+
Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
+skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
+godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
+programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
+studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
+med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
+systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
+til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
+
+
Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
+administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
+eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000
+skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
+Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
+over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
+mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
+Norge og verden.
+
+
Om FRiSK
+
+
Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
+dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
+
+
Kontaktperson
+
+
Knut Yrvin
+
+
Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
+
+
Epost: knuty at skolelinux.no
+ Mobil: +47 93 479 561
Many years ago, the Skolelinux
-/ Debian Edu project initiated a student project to create a tool
-for making stop motion movies. The proposal came from a teacher
-needing such tool on Skolelinux. The project, called "stopmotion",
-was manned by two extraordinary students and won a school award and a
-national aware with this great project. The project was initiated and
-mentored by Herman Robak, and manned by the students Bjørn Erik Nilsen
-and Fredrik Berg Kjølstad. They got in touch with people at Aardman
-Animation studio and received feedback on how professionals would like
-such stopmotion tool to work, and the end result was and is used by
-animators around the globe. But as is usual after studying, both got
-jobs and went elsewhere, and did not have time to properly tend to the
-project, and it has been lingering for a few years now. Until last
-year...
+
I serien med intervjuer av folk i
+Skolelinux-miljøet, får vi
+denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
+mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
-
Last year some of the users got together with Herman, and moved the
-project to Sourceforge and in effect restarted the project under a new
-name,
-linuxstopmotion.
-The name change was done to make it possible to find the project using
-Internet search engines (try to search for 'stopmotion' to see what I
-mean). I've been following
-the
-mailing list and the improvement already in place and planned for
-the future is encouraging. If you want to make stop motion movies.
-Check it out. :)
+
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+
+
Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos
+Sand skole (Balsfjord kommune)
+og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
+skolen i 40% stilling â 10% undervisning â musikk.
+
+
Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
+hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
+Win Vista) â assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
+det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
+daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
+BzzWare AS via nett. Maskinparken
+bestÃ¥r kun av brukt utstyr for elevene â og noe av dette begynner Ã¥
+bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
+
+
Hvordan kom du i kontakt med
+Skolelinux-prosjektet?
+
+
Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
+var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
+video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
+forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
+Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
+utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
+var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
+framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
+Greentech og utrangert utstyr
+fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
+for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
+vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
+ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
+fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
+alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
+Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
+negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
+kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
+samtidig â vi kan avholde tentamen og eksamen uten
+logistikkproblemer.
+
+
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+
+Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
+virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
+det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
+kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
+glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
+siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
+hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
+hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
+nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
+brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
+brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
+samarbeid med andre.
+
+Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
+storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
+å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
+
+
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
+til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
+på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
+mer. Man fÃ¥r rett og slett litt hetta av Ã¥ ikke kunne noe â og unngÃ¥r
+dette for enhver pris.
+
+
I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
+og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
+kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
+utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
+skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
+utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
+sliter med uansett OS.
+
+
Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
+drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
+av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
+skrivere og annen daglig drift.
+
+
Elevene mestrer Skolelinux helt fint. SÃ¥ lenge Internett
+(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
+skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
+pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
+men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
+mer som krydder å regne.
+
+
Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
+mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
+fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
+ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
+fÃ¥r resten være slike man kan legge til ved behov â det kan lett bli
+en jungel å bevege seg i.
+
+
Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
+Lwat hvor man kan krysse
+ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
+eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
+stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
+Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet pÃ¥ eleven â
+men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
+koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
+ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
+lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
+
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+
+Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
+Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
+bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
+jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
+innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
+som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
+villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
+Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
+diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
+IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
+Bill G sine produkter.
+
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
+
For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
+fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
+valget vil være â samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
+gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
+igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
+forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
+konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
+par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
+skinne â kanskje flere enn oss følger etter pÃ¥ veien.
This weekend we wrapped up and published the third release
-candidate for Debian Edu /
-Skolelinux based on Squeeze. The full announcement is
-available
-from the project announcement list. Check it out if you
-need a software solution for your school.
+
Næringsminister Trond Giske er av
+Dagens
+Næringsliv i dag sitert på å ha sagt følgende:
+
+
+Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha sÃ¥ svarer de âen
+større hestâ
+
+
+
Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
+sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
+sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
+wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest,
+men raskere hester.
+
+
I følge
+Patrick
+Vlaskovits i en blogg i Stanford Business Review, har Henry Ford
+aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
+sitatet er en bok fra 2002. Jeg finner
+andre kilder som også
+hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
+kundene ville bedt om raskere hester .
+
+
Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
+det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
+Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
The same Debian Edu developer that did the last screen cast I
+published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how
+to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos,
+allowing users to check their local email account without providing
+any password. The video is embedded here in quarter size,
+and also available from vimeo
+and download as a
+Ogg
+Theora file. Check it out below.
+
+
@@ -134,39 +399,158 @@ need a software solution for your school.
Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
-FiksGataMi (hentet via
-Open311-søkegrensesnittet),
-og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
-rapport #10791, der
-Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
-brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
-18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
-for folkene i Hamar kommune!
+
Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
+forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
+Et eksempel er
+oppslaget
+i Digi. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
+Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
+for diskusjonen har vært undersøkelsen
+Monitor
+2011, som bruker informasjon fra
+Grunnskolens Informasjonssystem
+(GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
+(intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
+hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
+har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
+vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
+opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
+
+
Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
+Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
+andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
+har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
+bekreftet med offentlige kilder.
+
+
Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
+(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
+grunnskoler (1.-10.trinn)". For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
+koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
+hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
+landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
+notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
+pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).
+
+
Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
+flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
+rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
+
+
Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
+feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
+elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0
+elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
+
+
Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
+Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
-
Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
-tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
Debian Edu / Skolelinux
+users are spread all across the globe. The second inteview after
+the
+Squeeze release was publised is with John Ingleby, a teacher and
+long time Linux user in United Kingdom.
-
Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
-uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
+
Who are you, and how do you spend your days?
-
Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
-innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
-FiksGataMi og det offentlige. I dag er det 52 kommuner som har lenke
-til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
-tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
+
I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings
+Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical
+author/trainer while my children attended the school, and I also
+contributed to the Schoolforge UK community with the aim of
+encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six
+years ago we had about 50 schools interested in some way, but we
+weren't able to convert many of them into sustainable
+installations.
+
+
How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?
+
+
Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in
+London which I attended. However at that time our school network had
+just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came
+along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a
+mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as
+well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems
+have always been rather problematic, and we never built a GUI for the
+LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all
+these things we decided to try it.
+
+
What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?
+
+
By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart
+from that I have always believed in the same "sustainable computing"
+goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which
+would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and
+low-cost IT environment for schools. From my own experience I know
+that a part-time person can teach and manage a network of about 25
+Linux computers, but it would take much more of my time if we had
+proprietary software everywhere.
+
+
What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?
+
+
As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and
+how you're organised, and what your procedures are for dealing with
+various things such as editing manual pages and so-on. The only
+English language mailing list seems to be for developers as well as
+users, so my inbox needs heavy pruning each day!
+
+
Which free software do you use daily?
+
+
Besides the software already mentioned at school we use Samba,
+OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the
+desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I
+use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if
+that counts...)
+
+
Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?
+
+
That's a tough question! For very many years UK schools installed
+and taught only proprietary software, so that at the highest levels
+the notion of "computer" means simply "proprietary office
+applications". However, schools today are experiencing budget
+constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows
+XP. At the same time, we have students showing teachers how to use
+iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no
+longer quite so automatic. What is more, our government at last
+realised that we need people with programming skills, so they're
+putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the
+first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.
+
+
I don't really know what strategy is going to get UK schools to use
+free software, but building an active community of Skolelinux/Debian
+Edu users in this country has to be part of it.
Documentation in Debian Edu is provided in several languages, and
+it is important to make it both easy to contribute and to keep the
+translated versions in sync. To do this we have come up with what we
+believe is a very efficient work flow.
-
One of the Debian Edu developers, Wolfgang Schweer, just created a
-screen cast documenting how to create a lot of new users in LDAP on
-Debian Edu Squeeze. The video is embedded here in quarter size, and
-also available from vimeo and
-download as a
-Ogg
-Theora file. Check it out below.
This docbook document is given to po4a to extract a gettext style
+.pot file with the content, which in turn is used to create .po files
+with the translated text.
+
+
The .po files are given to translators, and they can always tell
+which part of the original wiki document is new or changed. They can
+use their normal translation tools like lokalize or poedit to write
+the translation. There is even a system in place to handle translated
+images.
+
+
The translated .po files are combined with the original docbook
+XML document using po4a to create a translated docbook document.
+
+
The final step is to use all the generated docbook files and
+create PDF and HTML version of the original and translated documents.
+
+
+
+
This setup work very well, but have a few issues. The biggest
+issue is that the docbook support
+we use in moinmoin is not actively maintained. The docbook
+support is also buggy, and our build system contain workarounds to
+make sure the generated docbook is usable despite these bugs.
I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
+Lysark
+er tilgjengelige allerede og
+video-opptak
+kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
+endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
+hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
+ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
+tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
+likevel.
Første ut i serien med intervjuer av folk i
+Skolelinux-miljøet etter at
+ny
+versjon av Skolelinux ble lansert i helga, er nylig valgte
+styremedlem i foreningen
+Fri programvare i
+Skolen (FRiSK) som organiserer
+Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
+Skolelinux Drift AS, selskapet
+prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
+kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
+Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
+SLX Debian Labs
+som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner KÃ¥re den
+veien.
+
+
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+
+
Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
+som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
+Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
+FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
+eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7
+manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
+slutten.
+
+
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+
+
Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
+har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
+Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
+offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
+De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
+motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
+admin-siden).
+
+
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
+lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
+Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
+så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
+mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
+smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
+
+
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
+kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
+nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
+standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
+maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
+tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
+sette slike krav til leverandørene.
+
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+
+
Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
+desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
+programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
+alle programarkivene som finnes.
+
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
+
Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
+/ Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
+at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
+plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
+mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
+Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
+for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
+som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
+Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
+potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
+nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
+Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
+brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
+integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
+nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
+Spark med
+Mer OS og
+KDE Active Plasma).
This weekend we finally published the first stable release of
+Skolelinux / Debian Edu based
+on Debian/Squeeze. The full announcement is
+available
+from the project announcement list. Now is a good time to test if it
+you have not done so already.
+
+
I plan to present the new version at
+a NUUG
+meeting on tuesday. I look forward to seeing you there if you are
+in Oslo, Norway.
@@ -326,7 +899,42 @@ doesn't play flash, for example.
One of the Debian Edu developers, Wolfgang Schweer, just created a
+screen cast documenting how to create a lot of new users in LDAP on
+Debian Edu Squeeze. The video is embedded here in quarter size, and
+also available from vimeo and
+download as a
+Ogg
+Theora file. Check it out below.
This weekend we finally published the first stable release of
-Skolelinux / Debian Edu based
-on Debian/Squeeze. The full announcement is
-available
-from the project announcement list. Now is a good time to test if it
-you have not done so already.
+
Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
+FiksGataMi (hentet via
+Open311-søkegrensesnittet),
+og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
+rapport #10791, der
+Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
+brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
+18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
+for folkene i Hamar kommune!
-
I plan to present the new version at
-a NUUG
-meeting on tuesday. I look forward to seeing you there if you are
-in Oslo, Norway.
+
Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
+tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
+
+
Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
+uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
+
+
Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
+innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
+FiksGataMi og det offentlige. I dag er det 52 kommuner som har lenke
+til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
+tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
Første ut i serien med intervjuer av folk i
-Skolelinux-miljøet etter at
-ny
-versjon av Skolelinux ble lansert i helga, er nylig valgte
-styremedlem i foreningen
-Fri programvare i
-Skolen (FRiSK) som organiserer
-Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
-Skolelinux Drift AS, selskapet
-prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
-kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
-Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
-SLX Debian Labs
-som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner KÃ¥re den
-veien.
-
-
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-
-
Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
-som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
-Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
-FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
-eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7
-manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
-slutten.
-
-
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
-
-
Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
-har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
-Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
-offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
-De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
-motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
-admin-siden).
-
-
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-
-
Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
-lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
-Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
-så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
-mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
-smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
-
-
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-
-
For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
-kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
-nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
-standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
-maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
-tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
-sette slike krav til leverandørene.
-
-
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-
-
Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
-desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
-programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
-alle programarkivene som finnes.
-
-
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?
-
-
Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
-/ Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
-at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
-plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
-mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
-Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
-for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
-som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
-Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
-potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
-nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
-Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
-brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
-integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
-nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
-Spark med
-Mer OS og
-KDE Active Plasma).
+
This weekend we wrapped up and published the third release
+candidate for Debian Edu /
+Skolelinux based on Squeeze. The full announcement is
+available
+from the project announcement list. Check it out if you
+need a software solution for your school.
I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
-Lysark
-er tilgjengelige allerede og
-video-opptak
-kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
-endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
-hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
-ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
-tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
-likevel.
+
Many years ago, the Skolelinux
+/ Debian Edu project initiated a student project to create a tool
+for making stop motion movies. The proposal came from a teacher
+needing such tool on Skolelinux. The project, called "stopmotion",
+was manned by two extraordinary students and won a school award and a
+national aware with this great project. The project was initiated and
+mentored by Herman Robak, and manned by the students Bjørn Erik Nilsen
+and Fredrik Berg Kjølstad. They got in touch with people at Aardman
+Animation studio and received feedback on how professionals would like
+such stopmotion tool to work, and the end result was and is used by
+animators around the globe. But as is usual after studying, both got
+jobs and went elsewhere, and did not have time to properly tend to the
+project, and it has been lingering for a few years now. Until last
+year...
+
+
Last year some of the users got together with Herman, and moved the
+project to Sourceforge and in effect restarted the project under a new
+name,
+linuxstopmotion.
+The name change was done to make it possible to find the project using
+Internet search engines (try to search for 'stopmotion' to see what I
+mean). I've been following
+the
+mailing list and the improvement already in place and planned for
+the future is encouraging. If you want to make stop motion movies.
+Check it out. :)
Documentation in Debian Edu is provided in several languages, and
-it is important to make it both easy to contribute and to keep the
-translated versions in sync. To do this we have come up with what we
-believe is a very efficient work flow.
This docbook document is given to po4a to extract a gettext style
-.pot file with the content, which in turn is used to create .po files
-with the translated text.
-
-
The .po files are given to translators, and they can always tell
-which part of the original wiki document is new or changed. They can
-use their normal translation tools like lokalize or poedit to write
-the translation. There is even a system in place to handle translated
-images.
-
-
The translated .po files are combined with the original docbook
-XML document using po4a to create a translated docbook document.
-
-
The final step is to use all the generated docbook files and
-create PDF and HTML version of the original and translated documents.
+
PÃ¥ tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
+Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
+overraske over at den så ut til å kjøre
+Windows 2000
+Professional.
-
+
-
This setup work very well, but have a few issues. The biggest
-issue is that the docbook support
-we use in moinmoin is not actively maintained. The docbook
-support is also buggy, and our build system contain of workarounds to
-make sure the generated docbook is usable despite these bugs.
+
Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
+Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
+I følge Wikipedia og
+Microsoft
+har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en
+ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
+år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
![[foto av billettautomat]](http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg)