X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/369de0f9d9b02f0cbe8a2fedefaf17fdca0f05f2..fe3898a8ba3f236b3e5f83b3bc32b5492273f80b:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index c30236f4f9..df8d5bdd92 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,95 @@ http://people.skolelinux.org/pere/blog/ + + Skolelinux-intervju: Kåre Nordby + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html + Mon, 12 Mar 2012 21:10:00 +0100 + <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at +<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny +versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte +styremedlem i foreningen +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i +Skolen</a> (FRiSK) som organiserer +Skolelinux-utviklingen og daglig leder i +<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet +prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en +kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i +Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen +<a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a> +som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den +veien.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS, +som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på +Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i +FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av +eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7 +manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot +slutten.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg +har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux. +Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som +offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet. +De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i +motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på +admin-siden).</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således +lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet. +Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og +så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at +mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en +smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig +kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine +nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved +standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente +maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som +tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv +sette slike krav til leverandørene.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på +desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet +programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via +alle programarkivene som finnes.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu +/ Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem +at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne +plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres +mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke +Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig +for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP +som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene). +Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen +potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe nytt. Fremveksten +av mobile brukere og nettbrett går i vår favør. Brukerne blir kjent +og vant til flere nye OS/brukergrensesnitt. Så +utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å integrere flere nye +klienttyper, som ultra lav-kostklienter og nettbrett (blant annet fri +programvare-alternativet med - <ahref="http://www.merproject.org/">Mer +OS</a> og KDE Active Plasma).</p> + + + Skolelinux / Debian Edu Squeeze is out! http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux___Debian_Edu_Squeeze_is_out_.html @@ -324,148 +413,5 @@ need a software solution for your school.</p> - - Skolelinux-intervju: Knut Yrvin - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html - Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100 - <p>I serien med intervjuer av folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå -høre fra nyvalgt leder i foreningen -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i -Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML -med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av -friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til -åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det -på like vilkår. Nå er det -<a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over -1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen -forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet -med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte -forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som -regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene, -gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å -vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og -lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de -kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av -IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p> - -<p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene -manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter, -kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over -en periode på 5-6 år.</p> - -<p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også -viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til -nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne -oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt -arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og -nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie -prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de -frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere -gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og -Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer -på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir -enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare -med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p> - -<p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen -med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med -LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til -noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe -nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har -rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger -Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå -lisensbetaling til godseid programvare.</p> - -<p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener -av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti -personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i -Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000 -datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere -kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler -som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux -på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av -PC-er.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra -IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som -snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett -arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i -privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke -siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012, -rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux -Foundation.</p> - -<p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte -arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært -interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med -Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende -teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg -Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk -for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og -jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p> - -<p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller -underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som -gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med -motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så -hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir -tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har -blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette -fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p> - -<p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de -som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for -hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av -boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på -nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte -Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med -Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15 -skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast, -kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter -Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et -Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme -3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det -finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er -det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er -begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele -pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til -enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner, -svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active, -og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt -anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og -støttetjenester.</p> - -<p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet -Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med -presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter -selges til kommuner.</p> - - -