X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/33c95c8c59b3b8231cf0053d9289025e4747d270..cc1fcf49941c33d6aeedcbccb552f2a7ee5a44a0:/blog/index.html

diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html
index 1b55c02965..92d36d186b 100644
--- a/blog/index.html
+++ b/blog/index.html
@@ -20,20 +20,195 @@
 
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_in_the_Linux_Weekly_News.html">Debian Edu in the Linux Weekly News</a></div>
-      <div class="date"> 5th April 2012</div>
-      <div class="body"><p>About two weeks ago, I was interviewed via email about
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> by
-Bruce Byfield in Linux Weekly News.  The result was made public for
-non-subscribers today.  I am pleased to see liked our Linux solution
-for schools.  Check out his article
-<a href="https://lwn.net/Articles/488805/">Debian Edu/Skolelinux: A
-distribution for education</a> if you want to learn more.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a></div>
+      <div class="date"> 5th July 2012</div>
+      <div class="body"><p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
+en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
+inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
+til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
+Postjournal</a>.
+<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
+ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
+jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
+
+<table border="1">
+<tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
+<tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
+</table>
+
+<p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
+den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
+og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
+et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
+postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
+
+<p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
+<br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
+
+<p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
+Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
+postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
+Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
+
+<hr/>
+
+<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
+<br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
+
+<p>Hei</p>
+
+<p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
+oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
+og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
+vi til OEP 1 gang i uken.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p><strong>Medietilsynet</strong></p>
+<p><blockquote>
+<p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
+<br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
+
+<p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
+Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
+leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
+til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
+leveringfrekvens?</p>
+
+<hr>
+<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
+<br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
+
+<p>Hei!</p>
+
+<p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  NÃ¥ har vi
+tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
+løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
+leveringsfrekvens.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
+<p><blockquote>
+<p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
+<br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
+
+<p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
+Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
+postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
+ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
+Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
+
+<hr/>
+
+<p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
+Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
+
+<p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
+institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
+dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
+gikk tapt.</p>
+
+<p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
+
+<hr/>
+<p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
+<br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
+
+<p>Hei!</p>
+
+<p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
+forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
+OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
+etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
+journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
+offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
+tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
+offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
+gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
+plass de manglende journalene.</p>
+
+</blockquote></p>
+
+
+<p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
+<p><blockquote>
+<p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
+<br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
+
+<p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
+Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
+Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
+Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
+fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
+
+<hr/>
+
+<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
+<br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
+
+<p>Hei,</p>
+
+<p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
+uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
+<p><blockquote>
+<p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
+<br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
+
+
+<p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
+Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
+Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
+siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
+avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
+leveringfrekvens?</p>
+
+<hr>
+
+<p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
+<br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
+
+<p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
+
+<p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
+
+<p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
+(hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
+stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
+
+<p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
+ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
+har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
+kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
+bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
+
+<p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
+alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
+det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
+at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>. 
         
         
       </div>
@@ -41,89 +216,53 @@ distribution for education</a> if you want to learn more.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html">Debian Edu interview: Wolfgang Schweer</a></div>
-      <div class="date"> 1st April 2012</div>
-      <div class="body"><p>Germany is a core area for the
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
-user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang
-Schweer, a valuable contributor to the project from Germany.
-
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-
-<p>I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in
-Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school
-"<a href="http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/">Westfalen-Kolleg
-Dortmund</a>", a second chance school.  Here, young adults is given
-the opportunity to get further education in order to do the school
-examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This
-second chance is of value for those who want a better job perspective
-or failed to get a higher school examination being teens.</p>
-
-<p>Besides teaching I was involved in developing online courses for a
-blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other
-information technology related projects. For about ten years I've been
-teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my
-school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at
-the end of April this year.</p>
-
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?</strong></p>
-
-<p>The first information about Skolelinux must have come to my
-attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server
-Project).  At school, we had set up a network at the beginning of 1997
-using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since
-2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin
-clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of
-reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the
-Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About
-two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only
-known to me) system at school by a well known Debian based system:
-Skolelinux.</p>
-
-<p>Students and teachers appreciated the new system because of a
-better look and feel and an enhanced access to local media on thin
-clients.  The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI
-was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI
-and to easily set up workstations using PXE was of very high value for
-the admin teachers.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's
-Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented!
-So it was a perfect choice.</p>
-
-<p>Being open source, there are no license problems and so it's
-possible to point teachers and students to programs like
-OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp.  It's of
-high value to be able to adapt parts of the system to special needs of
-a school and to choose where to get support for this.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>Nothing yet.</p>
-
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-
-<p>At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice,
-Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF
-Annotator).  At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit,
-LibreOffice.</p>
-
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
-
-<p>Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But
-that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more
-interested and hope to get multiplicators that way.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a></div>
+      <div class="date"> 4th July 2012</div>
+      <div class="body">I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
+spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
+er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
+
+<p><blockquote>
+<p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
+<br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
+<br>To: Petter Reinholdtsen
+<br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
+   postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
+<br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
+
+<p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
+Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
+1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
+
+<p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
+tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
+opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
+pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
+kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
+uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
+NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
+konsesjonen.</p>
+
+<p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
+administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
+NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
+spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
+
+<p>Mvh</p>
+
+<p>Arve Lindboe</p>
+
+<p>rådgiver,
+<br>Medietilsynet</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
+krypteringen av Frikanalen.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>. 
         
         
       </div>
@@ -131,28 +270,46 @@ interested and hope to get multiplicators that way.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a></div>
-      <div class="date">30th March 2012</div>
-      <div class="body"><p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
-som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
-oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
-med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
-Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
-Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
-Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
-Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
-Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
-Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
-Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
-
-<p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
-FiksGataMi.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a></div>
+      <div class="date"> 3rd July 2012</div>
+      <div class="body"><p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
+project (Norwegian version of
+<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
+<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
+a problem with the municipalities using
+<a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>.  When FiksGataMi send a
+problem report to the government, the email From: address is set to
+the address of the person reporting the problem, while envelope sender
+is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
+sure the municipality send any replies to the person reporting the
+problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
+This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
+Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
+send an automatic reply to report that the message has been received,
+and this message is sent to the envelope sender and not the address in
+the From: header.</p>
+
+<p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
+request-tracker instance instead of to the person reporting the
+problem.  We can not really change the envelope sender address, as
+this would make it impossible for us to discover when there are
+problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
+contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
+to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
+behaviour.</p>
+
+<p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
+to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
+messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
+But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
+differently.  Anyone know?  Please let us know at
+<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
+(at) nuug.no</a>.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>. 
         
         
       </div>
@@ -160,94 +317,37 @@ FiksGataMi.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a></div>
-      <div class="date">30th March 2012</div>
-      <div class="body"><p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
-sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
-PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
-
-<p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
-landsgjennomsnittet</strong></p>
-
-<p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
-
-<p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
-undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
-Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
-skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
-dårligere enn snittet i landet.</p>
-
-<p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
-landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
-PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
-Nord-Odal:</p>
-
-<p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
-til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
-andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
-pengene."</blockquote></p>
-
-<p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
-at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
-med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
-skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
-Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
-Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
-side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
-PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
-
-<p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
-
-<p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
-skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
-godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
-programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
-studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
-med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
-systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
-til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
-
-<p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
-administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
-eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
-skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
-Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
-over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
-mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
-Norge og verden.</p>
-
-<p><strong>Om FRiSK</strong></p>
-
-<p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
-dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
-
-<p><strong>Kontaktperson</strong></p>
-
-<p>Knut Yrvin</p>
-
-<p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
-
-<p>Epost: knuty at skolelinux.no
-<br>Mobil: +47 93 479 561</p>
-
-<p><strong>Referanser</strong></p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a></div>
+      <div class="date"> 3rd July 2012</div>
+      <div class="body"><p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
+historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
+helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
+trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
+forteller historien:</p>
 
 <p><ul>
 
- <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
- <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
- <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
- <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
- <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
- <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
+<li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
+  sjokoladepåstander</a></li>
+
+<li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
+  – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
+
+<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
+  det helse i hver bit?</a></li>
+
+<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
+  før du starter som Xocai distributør</a></li>
 
 </ul></p>
+
+<p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
+Streisand-effekten</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>. 
         
         
       </div>
@@ -255,149 +355,53 @@ dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a></div>
-      <div class="date">28th March 2012</div>
-      <div class="body"><p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
-denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
-mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
-<a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
-og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
-skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
-
-<p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
-hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
-Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
-det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
-daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
-<a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
-består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
-bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
-Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
-var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
-video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
-forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
-Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
-utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
-var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
-framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
-<a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
-fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
-for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
-vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
-ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
-fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
-alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
-Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
-negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
-kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
-samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
-logistikkproblemer.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
-virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
-det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
-kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
-glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
-siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
-hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
-hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
-nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
-brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
-brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
-samarbeid med andre.
-
-Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
-storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
-å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
-til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
-på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
-mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
-dette for enhver pris.</p>
-
-<p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
-og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
-kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
-utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
-skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
-utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
-sliter med uansett OS.</p>
-
-<p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
-drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
-av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
-skrivere og annen daglig drift.</p>
-
-<p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  SÃ¥ lenge Internett
-(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
-skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
-pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
-men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
-mer som krydder å regne.</p>
-
-<p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
-mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
-fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
-ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
-får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
-en jungel å bevege seg i.</p>
-
-<p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
-<a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
-ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
-eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
-stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
-Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
-men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
-koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
-ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
-lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
-Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
-bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
-jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
-innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
-som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
-villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
-Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
-diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
-IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
-Bill G sine produkter.
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
-fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
-valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
-gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
-igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
-forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
-konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
-par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
-skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a></div>
+      <div class="date"> 2nd July 2012</div>
+      <div class="body"><p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
+enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
+bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
+tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
+<a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
+Bitfactorys
+<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
+og Dinsides
+<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
+Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
+hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
+2012:</p>
+
+<p><table border="1">
+<tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
+<tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
+<tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
+<tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
+<table></p>
+
+<p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
+andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
+gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
+bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
+* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
+bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
+komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
+prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
+
+<p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
+historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
+å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
+SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
+jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
+hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
+med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
+første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
+drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
+deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>. 
         
         
       </div>
@@ -405,40 +409,208 @@ skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a></div>
-      <div class="date">27th March 2012</div>
-      <div class="body"><p>Næringsminister Trond Giske er av
-<a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
-Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a></div>
+      <div class="date"> 1st July 2012</div>
+      <div class="body"><p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
+landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
+kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
+TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
+TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
+TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
+til å lansere en
+<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
+basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
+som er basert på Silverlight.</p>
+
+<p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
+RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
+kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
+se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
+RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
+med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
+en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
+til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
+problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
+langt.</p>
 
 <p><blockquote>
-Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
-større hest”
+
+<p>From: Petter Reinholdtsen
+<br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
+<br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
+<br>Cc: post (at) frikanalen.no
+<br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
+
+<p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
+bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
+den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
+For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
+koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
+gratis.</p>
+
+<p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
+
+<p><blockquote>
+  NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
+  plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
+  tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
+  selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
+  seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
+  de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
+  perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
+  RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
+  dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
+  sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
+  distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
+  vil gjelde fram til midten av 2010.
+</blockquote></p>
+
+<p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
+stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
+helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
+velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
+sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
+
+<p>-- 
+<br>Vennlig hilsen
+<br>Petter Reinholdtsen</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
+men har fått to svar fra RiksTV.</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>From: post (at) rikstv.no
+<br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
+<br>To: Petter Reinholdtsen
+<br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
+
+<p>Takk for din henvendelse</p>
+
+<p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
+dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
+gjengitt i sin helhet på denne lenken:
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
+
+<p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
+bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
+dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
+som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
+
+<p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
+<a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
+
+<p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
+
+<p>Ha en fin dag.</p>
+
+<p>Med vennlig hilsen 
+<br>Thomas Eikeland 
+<br>RiksTV AS
+<br>Kundeservice
+<br>Telefonnummer: 09595 
+<br>www.rikstv.no</p>
 </blockquote></p>
 
-<p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
-sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
-sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
-wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
-men raskere hester.</p>
-
-<p>I følge
-<a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
-Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
-aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
-sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
-<a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
-hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
-kundene ville bedt om raskere hester .</p>
-
-<p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
-det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
-Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
+<p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
+fulgte opp med en ny epost:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>From: Petter Reinholdtsen
+<br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
+<br>To: post (at) rikstv.no
+<br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
+
+<p>[Thomas Eikeland]
+<br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
+
+<p>Takk for svaret.</p>
+
+<p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
+<br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
+<br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
+<br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
+<br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
+
+<p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
+over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
+
+<ul>
+
+<li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
+   på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
+   kryptert som gikk ut i 2010?</li>
+
+</ul>
+
+<p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
+<br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
+<br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
+<br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
+<br>&gt;  
+<br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
+<br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
+
+<p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
+reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
+etter 2010.</p>
+
+<p>-- 
+<br>Vennlig hilsen
+<br>Petter Reinholdtsen</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>From: Arthur Garnes
+<br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
+<br>To: Petter Reinholdtsen
+<br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
+
+<p>Hei,</p>
+
+<p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
+henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
+
+<p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
+vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
+signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
+kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
+kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
+Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
+adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
+programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
+kostnadene.</p>
+
+<p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
+kontakt.</p>
+
+<p>Med vennlig hilsen
+<br>Arthur Garnes
+<br>Product Manager</p>
+
+<p>Mobil:     +47 98234224
+<p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
+<br>RiksTV AS
+<br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
+<br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
+
+<p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
+
+<p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
+ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
+it contains is confidential and intended only for the right
+addressee.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
+opp.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>. 
         
         
       </div>
@@ -446,30 +618,97 @@ Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html">Debian Edu screencast: Checking email with kmail using Kerberos authentication</a></div>
-      <div class="date">25th March 2012</div>
-      <div class="body"><!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html -->
-
-<p>The same Debian Edu developer that did the last screen cast I
-published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how
-to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos,
-allowing users to check their local email account without providing
-any password. The video is embedded here in quarter size,
-and also available from <a href="https://vimeo.com/38601767">vimeo</a>
-and download as a
-<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg
-Theora</a> file.  Check it out below.</p>
-
-<p><video id="kmail-kerberos-movie" width="256" height="184" preload controls>
-  <source src="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv" type='video/ogg; codecs="theora, vorbis"' />
-    <p>Download video as
-      <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg</a>.</p> 
-</video></p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a></div>
+      <div class="date">30th June 2012</div>
+      <div class="body"><p>Tidligere leder av
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
+organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
+i media og
+<a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
+skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
+å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
+Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
+for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
+noen måneder etter at
+<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
+Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
+fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
+Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
+som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
+jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
+en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
+å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
+Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
+hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
+som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
+skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
+mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
+Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
+bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
+og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
+skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
+ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
+maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
+stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
+og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
+Windows.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
+økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
+vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
+mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
+skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
+våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
+gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
+dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
+Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
+forårsaket av "kreative" elever.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
+Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
+ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
+av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
+både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
+Firefox brukes mest av disse.  PÃ¥ Apple-serveren hjemme bruker jeg
+HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
+basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
+flere år finansiert et prosjekt som heter
+<a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
+vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
+er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
+man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
+seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
+lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
+del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
+Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
+eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
+det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
         
         
       </div>
@@ -477,56 +716,75 @@ Theora</a> file.  Check it out below.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a></div>
-      <div class="date">19th March 2012</div>
-      <div class="body"><p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
-forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
-Et eksempel er
-<a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
-i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
-Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
-for diskusjonen har vært undersøkelsen
-<a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
-2011</a>, som bruker informasjon fra
-<a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
-(GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
-(intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
-hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
-har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
-vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
-opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
-
-<p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
-Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
-andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
-har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
-bekreftet med offentlige kilder.</p>
-
-<p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
-(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
-grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
-koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
-hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
-landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
-notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
-pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
-
-<p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
-flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
-rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
-
-<p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
-feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
-elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
-elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
-
-<p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
-Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a></div>
+      <div class="date">29th June 2012</div>
+      <div class="body"><p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
+<a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
+og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
+<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
+for hele teksten.</p>
+
+<p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
+
+<p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
+Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
+redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
+anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
+hele offentlig sektor i
+<a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
+om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
+har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
+videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
+til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
+vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
+
+<p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
+opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
+som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
+kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
+<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
+av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
+IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
+fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
+for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
+nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
+offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
+virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
+redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
+best.</p>
+
+<p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
+§ 4 nr. 2 første ledd</p>
+
+<P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
+offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
+mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
+som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
+medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
+programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
+tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
+utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
+foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
+</blockquote></p>
+
+<P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
+fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
+jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
+høringsuttalelser til høringen.</p>
+
+<p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
+fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
+klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
+
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>. 
         
         
       </div>
@@ -534,90 +792,57 @@ Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html">Debian Edu interview: John Ingleby</a></div>
-      <div class="date">19th March 2012</div>
-      <div class="body"><p><a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>
-users are spread all across the globe.  The second inteview after
-<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">the
-Squeeze release</a> was publised is with John Ingleby, a teacher and
-long time Linux user in United Kingdom.</p>
-
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-
-<p>I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings
-Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical
-author/trainer while my children attended the school, and I also
-contributed to the Schoolforge UK community with the aim of
-encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six
-years ago we had about 50 schools interested in some way, but we
-weren't able to convert many of them into sustainable
-installations.</p>
-
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?</strong></p>
-
-<p>Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in
-London which I attended. However at that time our school network had
-just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came
-along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a
-mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as
-well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems
-have always been rather problematic, and we never built a GUI for the
-LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all
-these things we decided to try it.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart
-from that I have always believed in the same "sustainable computing"
-goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which
-would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and
-low-cost IT environment for schools. From my own experience I know
-that a part-time person can teach and manage a network of about 25
-Linux computers, but it would take much more of my time if we had
-proprietary software everywhere.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and
-how you're organised, and what your procedures are for dealing with
-various things such as editing manual pages and so-on. The only
-English language mailing list seems to be for developers as well as
-users, so my inbox needs heavy pruning each day!</p>
-
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-
-<p>Besides the software already mentioned at school we use Samba,
-OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the
-desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I
-use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if
-that counts...)</p>
-
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
-
-<p>That's a tough question! For very many years UK schools installed
-and taught only proprietary software, so that at the highest levels
-the notion of "computer" means simply "proprietary office
-applications".  However, schools today are experiencing budget
-constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows
-XP.  At the same time, we have students showing teachers how to use
-iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no
-longer quite so automatic. What is more, our government at last
-realised that we need people with programming skills, so they're
-putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the
-first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.</p>
-
-<p>I don't really know what strategy is going to get UK schools to use
-free software, but building an active community of Skolelinux/Debian
-Edu users in this country has to be part of it.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a></div>
+      <div class="date">29th June 2012</div>
+      <div class="body"><p>Da fikk jeg nettopp svar fra
+<a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
+(DSS) på
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
+spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
+MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
+
+<p><blockquote>
+
+<p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
+<br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
+<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
+<br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
+<br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
+
+<p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
+representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
+levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
+vår avtale med Smartcom.</p>
+
+<p>Vennlig hilsen</p>
+
+<p>Mette Haga Nielsen
+<br>Fung. seksjonssjef</p>
+
+<p>Departementenes servicesenter</p>
+
+<p>Informasjonsforvaltning
+
+<p>Mobil 93 09 83 51
+<br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
+avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
+ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
+minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
+nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
+
+<p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
+til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
+videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
+privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
+de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>. 
         
         
       </div>
@@ -625,53 +850,213 @@ Edu users in this country has to be part of it.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Writing_and_translating_documentation_in_Debian_Edu.html">Writing and translating documentation in Debian Edu</a></div>
-      <div class="date">16th March 2012</div>
-      <div class="body"><p>Documentation in Debian Edu is provided in several languages, and
-it is important to make it both easy to contribute and to keep the
-translated versions in sync.  To do this we have come up with what we
-believe is a very efficient work flow.</p>
-
-<ol>
-
-<li>The documentation is written in a
-<a href="http://moinmo.in">moinmoin wiki</a> (see for example
-<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">the
-Squeeze release manual</a>) with support for exporting the content as
-docbook XML.</li>
-
-<li>This docbook document is given to po4a to extract a gettext style
-.pot file with the content, which in turn is used to create .po files
-with the translated text.</li>
-
-<li>The .po files are given to translators, and they can always tell
-which part of the original wiki document is new or changed.  They can
-use their normal translation tools like lokalize or poedit to write
-the translation.  There is even a system in place to handle translated
-images.</li>
-
-<li>The translated .po files are combined with the original docbook
-XML document using po4a to create a translated docbook document.</li>
-
-<li>The final step is to use all the generated docbook files and
-create PDF and HTML version of the original and translated documents.</li>
-
-</ol>
-
-<p>This setup work very well, but have a few issues.  The biggest
-issue is that <a href="http://moinmo.in/DocBook">the docbook support
-we use in moinmoin</a> is not actively maintained.  The docbook
-support is also buggy, and our build system contain workarounds to
-make sure the generated docbook is usable despite these bugs.</p>
-
-<p>If you want to have a look at our setup, it is all there in the
-<a href="http://packages.qa.debian.org/debian-edu-doc">debian-edu-doc
-package</a>.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a></div>
+      <div class="date">28th June 2012</div>
+      <div class="body"><p>Etter at NRK
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
+Ã¥ spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
+MPEG/H.264-video etter at jeg <a
+href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
+om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
+få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
+spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
+jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
+"in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
+fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
+slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
+med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
+rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
+svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
+trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
+ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
+gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
+jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
+vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
+
+<p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
+utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
+MPEG-LA.</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
+<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
+<br>To: licensing-web (at) mpegla.com
+<br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+
+<p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
+ask.</p>
+
+<p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
+<a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
+Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
+need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
+
+<p>The postal address is</p>
+
+<p><blockquote>
+  NRK
+  <br>Postbox 8500, Majorstuen
+  <br>0340 Oslo
+  <br>Norway
+</blockquote></p>
+
+<p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
+
+<p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
+MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
+
+<p>--
+<br>Happy hacking
+<br>Petter Reinholdtsen
+</blockquote></p>
+
+<p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
+<br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
+<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
+<br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
+<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+
+<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
+
+<p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
+appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
+
+<p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
+technology in your message below, as this technology is commonly used
+in the transmission of video content.  In that case, please allow me
+to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
+License.</p>
+
+<P>Our AVC License provides coverage for end products and video
+services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
+party offering such end products and video to End Users concludes the
+AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
+associated with the end products/video they offer.</p>
+
+<p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
+Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
+offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
+remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
+Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
+conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
+royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
+
+<p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
+License for your review.  You should receive the License document
+within the next few days.</p>
+
+<p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
+can be found under the "Licensees" header within the respective
+portion of our website.  For example, you may find our list of
+Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
+our website,
+<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
+
+<p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
+questions or need further assistance with the AVC License, please feel
+free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
+soon.</p>
+
+<p>Best regards,</p>
+
+<p>Ryan</p>
+
+<p>Ryan M. Rodriguez
+<br>Licensing Associate
+<br>MPEG LA
+<br>5425 Wisconsin Avenue
+<br>Suite 801
+<br>Chevy Chase, MD 20815
+<br>U.S.A.
+<br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
+<br>Fax:    +1 (301) 986-8575
+<br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
+øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
+da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
+<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
+<br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
+<br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
+<br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+
+<p>[Ryan Rodriguez]
+<br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
+
+<p>Thank you for your quick reply.</p>
+
+<p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
+<br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
+<br>&gt; within the next few days.</p>
+
+<p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
+<br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
+<br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
+<br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
+<br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
+
+<p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
+<br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
+<br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
+<br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
+<br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
+
+<p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
+
+<p>--
+<br>Happy hacking
+<br>Petter Reinholdtsen</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
+MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
+siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
+øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
+videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
+Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
+min epost tidsnok.</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
+<br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
+<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
+<br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+
+<p>Thank you for your message.</p>
+
+<p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
+to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
+immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
+mpegla.com)</p>
+
+<p>Best regards,</p>
+
+<p>Ryan</p>
+
+<p>Ryan M. Rodriguez
+<br>Licensing Associate
+<br>MPEG LA</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
+som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
+kringkaste H.264-video i Norge.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>. 
         
         
       </div>
@@ -695,7 +1080,13 @@ package</a>.</p>
 
 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (2)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (6)</a></li>
 
 </ul></li>
 
@@ -814,21 +1205,25 @@ package</a>.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (54)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (55)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (106)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (95)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (119)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (138)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (15)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (21)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (6)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (29)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (15)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 
@@ -836,17 +1231,19 @@ package</a>.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (14)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (21)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (156)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (185)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (120)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (137)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (24)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (30)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (46)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (48)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 
@@ -860,25 +1257,29 @@ package</a>.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
+
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (34)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (3)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (23)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (31)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (18)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (24)</a></li>
 
 </ul>