X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/33c95c8c59b3b8231cf0053d9289025e4747d270..b844b3c1f1de3decabbce4e53263665f70650ae7:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 1b55c02965..0af63716b7 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,20 +20,82 @@
-
Debian Edu in the Linux Weekly News
-
5th April 2012
-

About two weeks ago, I was interviewed via email about -Debian Edu and Skolelinux by -Bruce Byfield in Linux Weekly News. The result was made public for -non-subscribers today. I am pleased to see liked our Linux solution -for schools. Check out his article -Debian Edu/Skolelinux: A -distribution for education if you want to learn more.

+
Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
+
10th June 2012
+

De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å +gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette +inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell +analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på +Offentlig Elektronisk Postjournal +(OEP), FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige +etater.

+ +

Her er antall oppføringer pr. måned det siste året, +summert +opp ved hjelp av +en +Scraperwiki-database. Merk at denne Scraperwikien har +ytelsesproblemer pga. mengden data.

+ +

+ + + + + + + + + + + + +
MÃ¥nedAntall
2011-07164355
2011-08153662
2011-09173134
2011-10170665
2011-11198409
2011-12175908
2012-01206875
2012-02202862
2012-03204225
2012-04207931
2012-05223754

+ +

Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine +journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist +innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og +hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan +frekvensen +beregnes. Her er bunnlista, dvs. de som leverer mer enn hver 10 +dag beregnet fra +en +Scraperwiki-database:

+ +

+ + + + + + + + + + + + + + + + + +
Etat Frekvens Leveringer
Norges geologiske undersøkelse 83.7527546296 1
Medietilsynet 33.7527546296 1
Departementenes servicesenter 23.8763773148 2
Kunnskapsdepartementet 15.8763773148 2
Kompetansesenter for distriktsutvikling 15.3763773148 2
Toll- og avgiftsdirektoratet 15.3763773148 2
Fredskorpset 12.5842515432 3
Statens legemiddelverk 12.1881886574 4
Utlendingsnemnda 11.5842515432 3
Politidirektoratet 10.9175848765 3
Skattedirektoratet 10.9175848765 3
Statens innkrevingssentral 10.5842515432 3
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 10.2509182099 3
Kunst i offentlige rom 10.2509182099 3

+ +

En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne +journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i +OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at +søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.

+ +

Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer +så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av +arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake +til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.

- Tags: debian edu, english. + Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
@@ -41,89 +103,28 @@ distribution for education if you want to learn more.

-
Debian Edu interview: Wolfgang Schweer
-
1st April 2012
-

Germany is a core area for the -Debian Edu and Skolelinux -user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang -Schweer, a valuable contributor to the project from Germany. - -

Who are you, and how do you spend your days?

- -

I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in -Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school -"Westfalen-Kolleg -Dortmund", a second chance school. Here, young adults is given -the opportunity to get further education in order to do the school -examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This -second chance is of value for those who want a better job perspective -or failed to get a higher school examination being teens.

- -

Besides teaching I was involved in developing online courses for a -blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other -information technology related projects. For about ten years I've been -teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my -school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at -the end of April this year.

- -

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?

- -

The first information about Skolelinux must have come to my -attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server -Project). At school, we had set up a network at the beginning of 1997 -using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since -2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin -clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of -reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the -Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About -two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only -known to me) system at school by a well known Debian based system: -Skolelinux.

- -

Students and teachers appreciated the new system because of a -better look and feel and an enhanced access to local media on thin -clients. The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI -was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI -and to easily set up workstations using PXE was of very high value for -the admin teachers.

- -

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's -Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented! -So it was a perfect choice.

- -

Being open source, there are no license problems and so it's -possible to point teachers and students to programs like -OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp. It's of -high value to be able to adapt parts of the system to special needs of -a school and to choose where to get support for this.

- -

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

Nothing yet.

- -

Which free software do you use daily?

- -

At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice, -Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF -Annotator). At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit, -LibreOffice.

- -

Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

- -

Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But -that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more -interested and hope to get multiplicators that way.

+
TV with face recognition, for improved viewer experience
+
9th June 2012
+

Slashdot got a story about Intel planning a +TV +with face recognition to recognise the viewer, and it occurred to +me that it would be more interesting to turn it around, and do face +recognition on the TV image itself. It could let the viewer know who +is present on the screen, and perhaps look up their credibility, +company affiliation, previous appearances etc for the viewer to better +evaluate what is being said and done. That would be a feature I would +be willing to pay for.

+ +

I would not be willing to pay for a TV that point a camera on my +household, like the big brother feature apparently proposed by Intel. +It is the telescreen idea fetched straight out of the book +1984 by George +Orwell.

- Tags: debian edu, english, intervju. + Tags: english, surveillance.
@@ -131,28 +132,38 @@ interested and hope to get multiplicators that way.

-
56 kommuner omfavner FiksGataMi
-
30th March 2012
-

I dag omfavnet nok en kommune NUUGs -FiksGataMi. Med 56 kommuner -som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" -oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge -med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund, -Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, -Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, -Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten, -Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg, -Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, -Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, -Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.

- -

I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via -FiksGataMi.

+
Web service to look up HP and Dell computer hardware support status
+
6th June 2012
+

A few days ago +I +reported how to get the support status out of Dell using an +unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was +discovered +by Daniel De Marco in february. Combined with my web scraping +code for HP, Dell and IBM +from +2009, I got inspired and wrote +a +web service based on Scraperwiki to make it easy to look up the +support status and get a machine readable result back.

+ +

This is what it look like at the moment when asking for the JSON +output: + +

+% GET https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1
+supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
+%
+
+ +

It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add +support for other vendors. The python source is available on +Scraperwiki and I welcome help with adding more features.

- Tags: fiksgatami, norsk. + Tags: english, nuug.
@@ -160,94 +171,57 @@ FiksGataMi.

-
Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
-
30th March 2012
-

I dag har FRiSK -sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av -PC-tetthet på Linux-skoler:

- -

Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn -landsgjennomsnittet

- -

Oslo, 30 Mars 2012

- -

Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser -undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra -Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i -skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller -dårligere enn snittet i landet.

- -

Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en -landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større -PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i -Nord-Odal:

- -

"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon -til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som -andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for -pengene."

- -

Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig -at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er -med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på -skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal, -Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med -Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge -side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større -PC-tetthet i skoler med Linux.

- -

Om Skolelinux/Debian Edu

- -

Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til -skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med -godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste -programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne -studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode -med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget -systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle, -til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.

- -

Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk -administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset -eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000 -skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i -Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten -over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag -mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i -Norge og verden.

- -

Om FRiSK

- -

Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer -dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.

- -

Kontaktperson

- -

Knut Yrvin

- -

Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)

- -

Epost: knuty at skolelinux.no -
Mobil: +47 93 479 561

- -

Referanser

- -

+
Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
+
2nd June 2012
+

Jeg oppdaget nylig en +artikkel +i Adresseavisa i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim +kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens +krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor +nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:

+ +

+ +

Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen +ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.

+ +

FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av +medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i +offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne +av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune, +fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra +geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige +etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare +skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette +kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed +som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte +meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel +gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er +dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger +hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle +epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er +opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er +mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg +inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til +forvaltningslovens krav.

+ +

Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine +nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn +via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har +fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i +stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.

+ +

Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no

+ +

+ +

Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på +kommunens potensielle lovbrudd.

- Tags: debian edu, norsk. + Tags: fiksgatami, norsk.
@@ -255,149 +229,168 @@ dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.

-
Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
-
28th March 2012
-

I serien med intervjuer av folk i -Skolelinux-miljøet, får vi -denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i -mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos -Sand skole (Balsfjord kommune) -og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved -skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.

- -

Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i -hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med -Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i -det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til -daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av -BzzWare AS via nett. Maskinparken -består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å -bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.

- -

Hvordan kom du i kontakt med -Skolelinux-prosjektet?

- -

Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang -var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og -video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga -forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget. -Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den -utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette -var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis -framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a -Greentech og utrangert utstyr -fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege -for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket -vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på -ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig -fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært -alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin. -Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de -negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi -kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing -samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten -logistikkproblemer.

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

- -Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare -virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må -det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man -kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også -glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet -siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri -hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag -hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet -nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle -brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne -brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for -samarbeid med andre. - -Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som -storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til -å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner. - -

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap -til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker -på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye -mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår -dette for enhver pris.

- -

I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer -og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i» -kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som -utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på -skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og -utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer -sliter med uansett OS.

- -

Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i -drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting -av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av -skrivere og annen daglig drift.

- -

Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett -(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av -skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den -pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi, -men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er -mer som krydder å regne.

- -

Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt -mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller -fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT -ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så -får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli -en jungel å bevege seg i.

- -

Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av -Lwat hvor man kan krysse -ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga -eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan -stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt -Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven – -men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært -koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og -ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange -lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.

- -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice, -Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til -bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som -jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel -innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva -som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i -villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER -Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å -diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange -IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er -Bill G sine produkter. - -

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

- -

For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer -fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette -valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og -gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge -igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med -forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med -konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et -par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å -skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.

+
Debian Edu interview: Mike Gabriel
+
2nd June 2012
+

Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the +Debian Edu and Skolelinux +mailing list. He quickly proved to be a valuable developer, and +thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the +Debian Edu +Squeeze version.

+ +

Who are you, and how do you spend your days?

+ +

My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel, +Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner +(Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed +by Angela).

+ +

During the day I am part-time employed as a system administrator +and part-time working as an IT consultant. The consultancy work +touches free software topics wherever and whenever possible. During +the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in +becoming an osteopath.

+ +

Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel) +have set up a free software project in the area of Kiel that aims at +introducing free software into schools. The project's name is +"IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT +skills with communication skills.

+ +

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?

+ +

While preparing our own customised Linux distribution for +"IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to +reinvent the wheel. What schools really need is already available, +people said. From this impulse we started evaluating other Linux +distributions that target being used for school networks.

+ +

At the end we short-listed two approaches and compared them: a +commercial Linux distribution developed by a company in Bremen, +Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we +went to several events and met people being responsible for marketing +and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian +Edu was by far much more convincing compared to the other product that +got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most +attractive for me personally: the perspective of collaboration within +the developmental branch of the Debian Edu project itself.

+ +

In parallel with this, we talked to many local and not-so-local +people. People teaching at schools, headmasters, politicians, data +protection experts, other IT professionals.

+ +

We came to two conclusions:

+ +

First, a technical conclusion: What schools need is available in +bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit +by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup +whereas most of each school's requirements could mapped by a standard +IT solution. The requirement to this IT solution is flexibility and +customisability, so that individual adaptations here and there are +possible. In terms of re-distributing and rolling out such a +standardised IT system for schools (a system that is still to some +degree customisable) there is still a lot of work to do here +locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting +point.

+ +

Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at +all (or we missed it so far). There are several technical solutions +for handling IT at schools that tend to make a good impression. What +has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment +of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule" +tries to provide an approach for this.

+ +

Only some schools have some sort of a media concept which explains, +defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in +Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT +equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin) +teachers, most of the workload these admin teachers get done in there +spare time.

+ +

We were surprised that only a very few admin teachers were +networked with colleagues from other schools. Basically, every school +here around has its individual approach of providing IT equipment to +teachers and students and the exchange of ideas has been quasi +non-existent until 2010/2011.

+ +

Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in +class as a learning medium completely. Several reasons for this +avoidance do exist.

+ +

We discovered that no-one has ever taken a closer look at this +social part of IT management in schools, so far. On our quest journey +for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with +several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and +they all confirmed: a holistic approach of considering IT management +at schools, an approach that includes the people in place, will be new +and probably a gain for all.

+ +

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

There is a list of advantages: international context, openness to +any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian, +the different installation scenarios possible (from stand-alone +workstation to complex multi-server sites), the transparency within +project communication, honest communication within the group of +developers, etc.

+ +

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

Every coin has two sides:

+ +

Technically: BTS issue +#311188, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network +client installations on top of a plain vanilla Debian installation +should become possible sometime in the near future, one could think +about splitting the very complex package debian-edu-config into +several portions (to make it easier for new developers to +contribute).

+ +

Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should +find out more about the network of people who do the marketing for +Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany +promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are +there other groups like that in other countries? How can we bring +these marketing people together (marketing group A with group B and +all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last +meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people +there being rather disconnected from the development department of +Debian Edu / Skolelinux.

+ +

Which free software do you use daily?

+ +

For my daily business, I do not use commercial software at all.

+ +

For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For +serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for +more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.

+ +

I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the +development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI. +PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently +is being integrated in Ubuntu's software center.

+ +

For communications I have my own Kolab server running using Horde +as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber +I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also +the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive +whiteboard.

+ +

My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.

+ +

Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

+ +

Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people, +enrol people.

- Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: debian edu, english, intervju.
@@ -405,40 +398,98 @@ skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.

-
Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
-
27th March 2012
-

Næringsminister Trond Giske er av -Dagens -Næringsliv i dag sitert på å ha sagt følgende:

- -

-Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en -større hest” -

- -

Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg -sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et -sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they -wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest, -men raskere hester.

- -

I følge -Patrick -Vlaskovits i en blogg i Stanford Business Review, har Henry Ford -aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til -sitatet er en bok fra 2002. Jeg finner -andre kilder som også -hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at -kundene ville bedt om raskere hester .

- -

Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når -det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens -Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.

+
SOAP based webservice from Dell to check server support status
+
1st June 2012
+

A few years ago I wrote +how +to extract support status for your Dell and HP servers. Recently +I have learned from colleges here at the +University of Oslo that Dell have +made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given +the service tag, one can now query the Dell servers and get machine +readable information about the support status. This perl code +demonstrate how to do it:

+ +

+use strict;
+use warnings;
+use SOAP::Lite;
+use Data::Dumper;
+my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
+my $App = 'test';
+my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
+my ($deal, $latest, @dates);
+my $s = SOAP::Lite
+    -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
+    -> on_action( sub { join '', @_ } )
+    -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
+    ;
+my $a = $s->GetAssetInformation(
+    SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
+    SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
+    SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
+);
+print Dumper($a -> result) ;
+

+ +

The output can look like this:

+ +

+$VAR1 = {
+          'Asset' => {
+                     'Entitlements' => {
+                                       'EntitlementData' => [
+                                                            {
+                                                              'EntitlementType' => 'Expired',
+                                                              'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
+                                                              'Provider' => '',
+                                                              'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
+                                                              'DaysLeft' => '0'
+                                                            },
+                                                            {
+                                                              'EntitlementType' => 'Expired',
+                                                              'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
+                                                              'Provider' => '',
+                                                              'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
+                                                              'DaysLeft' => '0'
+                                                            },
+                                                            {
+                                                              'EntitlementType' => 'Expired',
+                                                              'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
+                                                              'Provider' => '',
+                                                              'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
+                                                              'DaysLeft' => '0'
+                                                            }
+                                                          ]
+                                     },
+                     'AssetHeaderData' => {
+                                          'SystemModel' => 'GX620',
+                                          'ServiceTag' => '8DSGD2J',
+                                          'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
+                                          'Buid' => '2323',
+                                          'Region' => 'Europe',
+                                          'SystemID' => 'PLX_GX620',
+                                          'SystemType' => 'OptiPlex'
+                                        }
+                   }
+        };
+

+ +

I have not been able to find any documentation from Dell about this +service outside the +inline +documentation, and according to +one +comment it can have stability issues, but it is a lot better than +scraping HTML pages. :)

+ +

Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If +you know of one, drop me an email. :)

- Tags: norsk. + Tags: english, nuug.
@@ -446,30 +497,44 @@ Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.

-
Debian Edu screencast: Checking email with kmail using Kerberos authentication
-
25th March 2012
-
- -

The same Debian Edu developer that did the last screen cast I -published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how -to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos, -allowing users to check their local email account without providing -any password. The video is embedded here in quarter size, -and also available from vimeo -and download as a -Ogg -Theora file. Check it out below.

- -

Download video as - Ogg.

-

+
Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
+
1st June 2012
+

På onsdag rakk jeg såvidt innom +Oslo Open Data Forums +møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder +"Åpne data. Del og skap +verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data" (også +tilgjengelig +som PDF fra DIFI).

+ +

Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og +skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene +som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på +maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er +tilgjengelig via +github, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til +forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker +det).

+ +

Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av +w3cs +stjerneklassifisering av åpne datakilder, som jeg tror ville være +nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin +informasjon på som åpne data. Jeg har +rapportert +en github-bug om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.

+ +

Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av +bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om +det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller +hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en +titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt +med får en kopi.

- Tags: debian edu, english. + Tags: norsk, opphavsrett, web.
@@ -477,56 +542,45 @@ Theora file. Check it out below.

-
Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
-
19th March 2012
-

Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store -forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse. -Et eksempel er -oppslaget -i Digi. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om -Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget -for diskusjonen har vært undersøkelsen -Monitor -2011, som bruker informasjon fra -Grunnskolens Informasjonssystem -(GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil -(intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler, -hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de -har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å -vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem -opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.

- -

Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, -Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller -andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg -har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det -bekreftet med offentlige kilder.

- -

Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI -(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle -grunnskoler (1.-10.trinn)". For de 56 Linux-skolene jeg har klart å -koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin, -hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn -landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har -notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev -pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).

- -

Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få -flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en -rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?

- -

Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel -feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9 -elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0 -elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.

- -

Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og -Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.

+
First monitor calibration using ColorHug
+
31st May 2012
+

A few days ago my color calibration gadget +ColorHug arrived in the +mail, and I've had a few days to test it. As all my machines are +running Debian Squeeze, where +the +calibration software is missing (it is present in Wheezy and Sid), +I ran the calibration using the Fedora based live CD. This worked +just fine. So far I have only done the quick calibration. It was +slow enough for me, so I will leave the more extensive calibration for +another day.

+ +

After calibration, I get a +ICC color +profile file that can be passed to programs understanding such +tools. KDE do not seem to understand it out of the box, so I searched +for command line tools to use to load the color profile into X. +xcalib was the first one I found, and it seem to work fine for single +monitor setups. But for my video player, a laptop with a flat screen +attached, it was unable to load the color profile for the correct +monitor. After searching a bit, I +discovered +that the dispwin tool from the argyll package would do what I wanted, +and a simple

+ +

+dispwin -d 1 profile.icc
+

+ +

later I had the color profile loaded for the correct monitor. The +result was a bit more pink than I expected. I guess I picked the +wrong monitor type for the "led" monitor I got, but the result is good +enough for now.

- Tags: debian edu, norsk. + Tags: english.
@@ -534,90 +588,163 @@ Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.

-
Debian Edu interview: John Ingleby
-
19th March 2012
-

Debian Edu / Skolelinux -users are spread all across the globe. The second inteview after -the -Squeeze release was publised is with John Ingleby, a teacher and -long time Linux user in United Kingdom.

- -

Who are you, and how do you spend your days?

- -

I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings -Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical -author/trainer while my children attended the school, and I also -contributed to the Schoolforge UK community with the aim of -encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six -years ago we had about 50 schools interested in some way, but we -weren't able to convert many of them into sustainable -installations.

- -

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?

- -

Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in -London which I attended. However at that time our school network had -just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came -along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a -mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as -well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems -have always been rather problematic, and we never built a GUI for the -LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all -these things we decided to try it.

- -

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart -from that I have always believed in the same "sustainable computing" -goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which -would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and -low-cost IT environment for schools. From my own experience I know -that a part-time person can teach and manage a network of about 25 -Linux computers, but it would take much more of my time if we had -proprietary software everywhere.

- -

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and -how you're organised, and what your procedures are for dealing with -various things such as editing manual pages and so-on. The only -English language mailing list seems to be for developers as well as -users, so my inbox needs heavy pruning each day!

- -

Which free software do you use daily?

- -

Besides the software already mentioned at school we use Samba, -OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the -desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I -use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if -that counts...)

- -

Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

- -

That's a tough question! For very many years UK schools installed -and taught only proprietary software, so that at the highest levels -the notion of "computer" means simply "proprietary office -applications". However, schools today are experiencing budget -constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows -XP. At the same time, we have students showing teachers how to use -iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no -longer quite so automatic. What is more, our government at last -realised that we need people with programming skills, so they're -putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the -first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.

- -

I don't really know what strategy is going to get UK schools to use -free software, but building an active community of Skolelinux/Debian -Edu users in this country has to be part of it.

+
Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?
+
31st May 2012
+

Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i +Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig +kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser +for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre +konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de +siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i +dag.

+ +
+ +
Dinside.no nettside
+ +
Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å +samle +inn drivstoffpriser. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema +der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst +eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31. Listen over +bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og +mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over +innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24 +timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i +området 10-35, og jeg har startet på +en +database over de publiserte prisene hos Scraperwiki.
+ +
Bitfactorys mobilapp
+ +
I fjor lanserte +selskapet Bitfactory +sin landsdekkende mobilapp (først for iphone, siden også for +Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne +billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den +innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser +kan hentes ut ved hjelp av et +web-API +som jeg har dokumentert med reversutvikling. Stasjonslisten +inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall +innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.
+ + + +
NAF Bergens nettside og iphone-app
+ +
I år lanserte NAF Bergen en +landsdekkende iphone-app koblet til NAF Bergens tjeneste for å +samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har +publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt +over innsamlede priser. De har interessant statistikk over +prisutviklingen som går tilbake til 2009. + +
bensinpris.net
+ +
Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen +registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden +viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste +over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for +tiden.
+ +
+ +

I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være +nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler +inn driftstoffpriser hver måned og +legger dem ut i +PDF-format.

+ +

Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og +mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide +med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye +bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis +målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste +var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene +der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker +årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt +ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre +aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som +presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av +bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.

+ + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + +
TjenesteOffentlig stasjons-listePublisert stasjons-geopunktPublisert API for inn-leggingPublisert API for ut-hentingPublisert alle priserPublisert databaseLands-dekkende
Dinside(ja)neineineija(ja)ja
Bitfactorys mobilappneija(ja)(ja)neineija
drivstoffpriser.nojajaneineineineija
bensinpris.netjaneineineineineinei
+ +

Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista, +georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av +informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet +informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og +dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs +løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for +innlegging og uthenting av informasjon.

+ +

Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og +drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data +uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å +legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.

- Tags: debian edu, english, intervju. + Tags: drivstoffpriser, norsk.
@@ -625,53 +752,45 @@ Edu users in this country has to be part of it.

-
Writing and translating documentation in Debian Edu
-
16th March 2012
-

Documentation in Debian Edu is provided in several languages, and -it is important to make it both easy to contribute and to keep the -translated versions in sync. To do this we have come up with what we -believe is a very efficient work flow.

- -
    - -
  1. The documentation is written in a -moinmoin wiki (see for example -the -Squeeze release manual) with support for exporting the content as -docbook XML.
    2. - -
  2. This docbook document is given to po4a to extract a gettext style -.pot file with the content, which in turn is used to create .po files -with the translated text.
    3. - -
  3. The .po files are given to translators, and they can always tell -which part of the original wiki document is new or changed. They can -use their normal translation tools like lokalize or poedit to write -the translation. There is even a system in place to handle translated -images.
    4. - -
  4. The translated .po files are combined with the original docbook -XML document using po4a to create a translated docbook document.
    5. - -
  5. The final step is to use all the generated docbook files and -create PDF and HTML version of the original and translated documents.
    6. - -
- -

This setup work very well, but have a few issues. The biggest -issue is that the docbook support -we use in moinmoin is not actively maintained. The docbook -support is also buggy, and our build system contain workarounds to -make sure the generated docbook is usable despite these bugs.

- -

If you want to have a look at our setup, it is all there in the -debian-edu-doc -package.

+
Database over bensinpriser fra dinside.no
+
30th May 2012
+

En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er +dinside.no +sin prisoversikt samlet inn på dugnad fra frivillige over hele +landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys +mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig +tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen +dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en +database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over +en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en +innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene +lært meg å bruke Scraperwiki, +et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon +tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger +strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en +titt på +scraperwiki-siden +med databasen over bensinpriser. Den henter ned priser fra +dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over +bensinprisene i Norge +registrer +deg hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale +bensinstasjoner.

+ +

Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke +informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige +problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av +dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg +mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder +informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor +bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å +gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien +av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.

- Tags: debian edu, english. + Tags: drivstoffpriser, norsk, scraperwiki.
@@ -695,7 +814,11 @@ package.

  • March (17)
    • -
  • April (2)
    • +
  • April (12)
    • + +
  • May (12)
    • + +
  • June (7)
    • @@ -816,19 +939,21 @@ package.

  • debian (54)
    • -
  • debian edu (95)
    • +
  • debian edu (103)
    • + +
  • digistan (8)
    • -
  • digistan (7)
    • +
  • drivstoffpriser (3)
    • -
  • english (119)
    • +
  • english (134)
    • -
  • fiksgatami (15)
    • +
  • fiksgatami (16)
  • fildeling (12)
    • -
  • intervju (21)
    • +
  • intervju (27)
    • -
  • kart (15)
    • +
  • kart (16)
  • ldap (8)
    • @@ -836,17 +961,19 @@ package.

  • ltsp (1)
    • -
  • multimedia (14)
    • +
  • multimedia (16)
    • -
  • norsk (156)
    • +
  • norsk (170)
    • -
  • nuug (120)
    • +
  • nuug (130)
    • + +
  • offentlig innsyn (1)
  • open311 (2)
    • -
  • opphavsrett (24)
    • +
  • opphavsrett (25)
    • -
  • personvern (46)
    • +
  • personvern (47)
  • raid (1)
    • @@ -860,25 +987,27 @@ package.

  • ruter (4)
    • +
  • scraperwiki (1)
    • +
  • sikkerhet (23)
  • sitesummary (4)
    • -
  • standard (24)
    • +
  • standard (29)
  • stavekontroll (1)
    • -
  • stortinget (3)
    • +
  • stortinget (4)
    • -
  • surveillance (9)
    • +
  • surveillance (10)
  • valg (6)
    • -
  • video (23)
    • +
  • video (25)
  • vitenskap (1)
    • -
  • web (18)
    • +
  • web (20)