Tidligere leder av
+foreningen som
+organiserer Skolelinux-dugnaden, Markus Gamenius , har i vår vært
+i media og
+debattert
+skattepolitikk, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
+å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
+Linux- og Skolelinux-verden
+for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
+noen måneder etter at
+Skolelinux
+Squeeze-utgaven ble gitt ut.
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-
Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos
-Sand skole (Balsfjord kommune)
-og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
-skolen i 40% stilling â 10% undervisning â musikk.
-
-
Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
-hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
-Win Vista) â assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
-det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
-daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
-BzzWare AS via nett. Maskinparken
-bestÃ¥r kun av brukt utstyr for elevene â og noe av dette begynner Ã¥
-bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
-
-
Hvordan kom du i kontakt med
-Skolelinux-prosjektet?
-
-
Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
-var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
-video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
-forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
-Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
-utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
-var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
-framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
-Greentech og utrangert utstyr
-fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
-for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
-vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
-ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
-fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
-alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
-Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
-negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
-kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
-samtidig â vi kan avholde tentamen og eksamen uten
-logistikkproblemer.
+
Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse
+fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
+Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
+som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
+jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
+en del ulike IT-relaterte bedrifter.
+
+
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+
+
Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
+å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
+Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
+hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
+som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
+skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
+mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
+Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
+bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
+og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
+skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
+ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
+maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
+stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
+og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
+Windows.
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
-virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
-det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
-kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
-glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
-siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
-hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
-hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
-nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
-brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
-brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
-samarbeid med andre.
-
-Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
-storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
-å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
+
Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
+økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
+vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
+mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
+skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
+våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
+gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
+dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
+Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
+forårsaket av "kreative" elever.
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-
Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
-til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
-på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
-mer. Man fÃ¥r rett og slett litt hetta av Ã¥ ikke kunne noe â og unngÃ¥r
-dette for enhver pris.
-
-
I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
-og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
-kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
-utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
-skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
-utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
-sliter med uansett OS.
-
-
Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
-drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
-av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
-skrivere og annen daglig drift.
-
-
Elevene mestrer Skolelinux helt fint. SÃ¥ lenge Internett
-(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
-skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
-pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
-men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
-mer som krydder å regne.
-
-
Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
-mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
-fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
-ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
-fÃ¥r resten være slike man kan legge til ved behov â det kan lett bli
-en jungel å bevege seg i.
-
-
Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
-Lwat hvor man kan krysse
-ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
-eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
-stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
-Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet pÃ¥ eleven â
-men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
-koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
-ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
-lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
+
Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
+Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
+ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
+av disse kjøres gjennom nettleseren.
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
-Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
-bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
-jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
-innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
-som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
-villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
-Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
-diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
-IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
-Bill G sine produkter.
+
Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
+både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
+Firefox brukes mest av disse. PÃ¥ Apple-serveren hjemme bruker jeg
+HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
+basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
+flere år finansiert et prosjekt som heter
+Found IT. Dette er et prosjekt der
+vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
+er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?
-
For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
-fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
-valget vil være â samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
-gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
-igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
-forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
-konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
-par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
-skinne â kanskje flere enn oss følger etter pÃ¥ veien.
+
Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
+man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
+seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
+lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
+del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
+Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
+eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
+det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.