X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/2ff01c37d0f31ffd96571fc5ad5483da84faae6c..c9a74a23babeeca42323c67159c15444169b0c20:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 80982f838e..acc2639c71 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,379 @@ http://people.skolelinux.org/pere/blog/ + + Fri programvare-tilbakeblikk for 2015 og 2016 + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html + Thu, 1 Dec 2016 15:30:00 +0100 + <p>Jeg er mer en gjennomsnittlig interessert i fri programvare og fri +kultur, og nå når et nytt år nærmer seg slutten tenkte jeg det var på +tide med et lite tilbakeblikk på årene som var. Jeg har vært +involvert i flere prosjekter og løsninger, og her er en liten +gjennomgang av de jeg kom på i farten.</p> + +<p>Den største nyheten for meg fra 2015 var at jeg endelig, etter 2.5 +år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den +klassiske boken <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av +Lawrence Lessig. Boken forteller om bakgrunnen for fri +kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og +skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som +samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp +har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk. Papirboken kan bestilles i +nettbokhandler i USA som Lulu +(<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">Norsk</a>, +<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/culture-libre/paperback/product-22645082.html">Fransk</a>, +<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html">Engelsk</a>), +Amazon og Barnes & Noble takket være selvpubliseringsløsningen +lulu.com og +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">ebokutgave</a> +samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra +github.</p> + +<p>Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i +lanseringen av, er <a href="https://www.mimesbronn.no/">Mimes +brønn</a>, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i +offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte +besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen +måneders drift førte +<a href="https://www.mimesbronn.no/request/forhandlinger_om_bv">en +henvendelse via tjenesten</a> til +<a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=65047">spørsmål +fra Stortinget til regjeringen</a>. I dette og andre tilfeller har +NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak +tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. Så langt har en liten +håndfull slike klagesaker blitt sendt til Sivilombudsmannen, der vi +fikk medhold i en saken (om .bv omtalt over) og avslag i en annen +(oppsummering fra møte i Pentagon om Internet-styring og nasjonal +sikkerhet).</p> + +<p>Etter at jeg i lengre tid har manglet GPG-nøkkel registrert i +Debian (den opprinnelige ble fjernet på grunn av for kort +nøkkellengde) fikk jeg endelig fikset ny nøkkel og Debiantilgang i +slutten av 2015. Aktiviteten i Debian har ikke vært spesielt +skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til +å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg +motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at +pakker relatert til lyd- og videokodekene fra +<a href="http://www.xiph.org">Xiph.org-stiftelsen</a> (dvs. Ogg, +Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt +til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette +forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet +litt mer systemene Isenkram og appstream, som gjør det enklere å +håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår +hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har +også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker, +spesielt fornøyd med +<a href="https://tracker.debian.org/pkg/sonic-pi">Sonic Pi</A>, +<a href="https://tracker.debian.org/pkg/openalpr">OpenALPR</A> og +<a href="https://tracker.debian.org/pkg/coz-profiler">Coz</A>. + + +<p>Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er +<a href="https://www.freedombox.org/">FreedomBox</a>, som tar sikte på +å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst +kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å +dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter, +Appear.in med flere. I tillegg til generell deltagelse i utvikling av +prosjektet har jeg jobbet med å få alle Debian-pakkene som brukes av +Freedombox "reproduserbare" i Debian, dvs. gjøre det mulig å sjekke at +pakken som brukes i Freedombox ikke inneholder annet enn det som +kommer fra kildekodepakken i Debian og gir et forutsigbart resultat +ved bygging. Har også fulgt opp endel feilrapporter relatert til +Freedombox-spesifikke pakker (som Plinth og freedombox-setup) og +pakker som utgjør tjenestene i en Freedombox.</p> + +<p>I samarbeid med Skolelinuxprosjektet og foreningen NUUG har jeg +vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i 2015 og 2016. Der +har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant +annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og +Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk +oversettelse av <a href="http://debian-handbook.info/">Håndbok for +Debian-administratorer</a> til bokmål, og flyttet +<a href="https://hosted.weblate.org/projects/debian-edu-documentation/">oversetterarbeidet +av Skolelinux-håndboken</a> fra Transifex til Weblate. Begge bøkene +er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å +gjøre dem tilgjengelig på papir.</p> + +<p>Gjennom hele perioden har jeg holdt et lite øye med NUUG-prosjektet +FiksGataMi, som stort sett går av seg selv uten manuelt vedlikehold, +men av og til er det problemer med enkelte mottakere (eposter i +retur). NUUG-drift oppgraderte tjenesten i løpet av 2016, og jeg +bisto Marius Halden litt i forbindelse med dette. Tjenesten får +stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære +mer om hvordan FiksGataMi fungerer. + +<p>Den åpne TV-kanalen +<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> har fått en god del +av min oppmerksomhet. Den var i starten av 2015 tilgjengelig på +RiksTV kanal 50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette +har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og +Debian-foredrag samt andre tekniske presentasjoner. Har lastet opp +mye nytt der og strømlinjeformet prosessen slik at både nye TED- og +NUUG-foredrag går veldig greit. På høsten tok jeg en titt på +multikast-spredning av kanalen til Uninett, og dette er nå kommet på +plass, slik at alle TV-er som bruker Uninetts TV-løsning nå kan se på +Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og +dette håper vi skal være klart i starten av 2017.</p> + +<p>Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264/">forsøkt å +få klarhet i hva som er juridisk status for H.264 i Norge</a>. Det er +fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å +kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår +ved å kringkaste på web med H.264. Har spurt ulike aktører for å +forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli +klok.</p> + +<p>Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots +<a href="https://www.youtube.com/watch?v=8ftM5fdKgZk">dokumentarprosjekt +om fri programvare i Norge</a>. Han fikk intervjuet en god del av de +mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og +severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo +dokumentarfilmfestival om visningen av Citizenfour, der NUUG tok opp +samtalen i forbindelse med visningen og publiserte opptaket på +Frikanalen. Jeg er veldig fornøyd med å ha lyktes med å få dette på +plass, selv om jeg ikke rakk å være med på visningen selv. Et annet +NUUG-foredrag jeg er spesielt fornøyd med å ha fått på plass er +besøket fra Bradley Kuhn fra Software Freedom Conservancy. Det tok +mange måneder å organisere i samarbeid med BLUG, men til slutt klarte +vi å finne et tidspunkt som passet alle, slik at han kunne besøke Oslo +og Bergen. Opptaket fra dette er også publisert på Frikanalen. +Generelt har jeg veldig fornøyd med at Frikanalen nå i praksis er +Tekno-TV med interessante faktaprogram og presentasjoner nesten hele +døgnet, hele uka.</p> + +<p>Vi har i lengre tid forsøkt å få opp et Mesh-nett i Oslo, under +navnet dugnadsnett.no, uten at vi så langt har klart å nå kritisk +masse. Tanken er å gjøre det mulig å kommunisere direkte mellom +likeverdige parter uten sentrale knutepunkt som enkelt kan avlyttes. +Prosjektet er ikke dødt, men interessen blant oss som er med har ikke +vært stor nok til å kunne prioritere dette over alt annet.</p> + +<p>En ting som har tatt prioritet for min del er NUUG og EFNs forsøk +på å få domstolvurdering av om det er greit for politiet å overta et +DNS-domene uten domstolvurdering. Bakgrunnen er at Økokrim tok beslag +i popcorn-time.no i mars 2016, med påstand om at nettstedet bidro til +opphavsrettsbrudd ved å omtale fri programvareløsningen Popcorn Time +og lenke til nettsteder der det var lenker til nettsteder der en kunne +laste ned Popcorn Time. For det første mener vi at domstolene bør +involveres før DNS-domener tas fra sine eiere, og for det andre mener +vi begrunnelsen er så søkt at domenet ikke burde beslaglegges i første +omgang. NUUG og EFN forsøkte først å protestere på egne vegne men ble +avvist av domstolene med at vi ikke hadde rettslig interesse. Mens +dette pågikk lyktes vi å få kontakt med registrar og regnskapsfører +som fikk ble raidet av seks stykker fra Økokrim, og i gjeldende runde +er det registrar og regnskapsfører som protesterer med støtte fra NUUG +og EFN. Advokattimene renner ut og vi håper vi holder ut til saken +har fått prøvd saken.</p> + +<p>Et annet prosjekt, relatert til fri kultur og åndsverksvern, som +jeg har brukt endel tid på er å maskinelt kunne identifisere verk som +er falt i det fri i Norge. Jeg ønsker å vite hvor mange kunstuttrykk +som blir røvet fra fellesskapet hver gang vernetiden i åndsverksloven +blir utvidet, f.eks. nå sist når vernetiden for musikk ble utvidet med +20 år fra 50 til 70 år med tilbakevirkende kraft, som om de som laget +musikk for 60 år siden skulle bli mer motivert til å lage musikk av +utvidet vernetid. Har sett på å kombinere informasjon fra +Nasjonalbiblioteket, Deichmanske bibliotek, Wikipedia, Store Norske +Leksikon og WorldCat, og gleder meg til Nasjonalbibliotekets initiativ +for autorativ database over verk tar form.</p> + +<p>Dårlig konkurranse på drivstoffmarkedet har irritert meg en stund, +og jeg laget for flere år siden en skraper som samlet inn prisdata fra +ulike kilder. Jeg ble derfor veldig glad da en økonomistudent tok +kontakt i starten av 2015 og lurte på om jeg kunne bidra med data til +hans masteroppgave om konkurransevilkårene i drivstoffmarkedet. Jeg +bidro med glede, og resultatet er <a +href="https://brage.bibsys.no/xmlui//browse?value=Jakobsen%2C+Tor+%C3%98yvind&type=author">publisert +i fulltekst som "Hemmeligheten bak bensinprisen : en empirisk analyse +av pumpeprisens drivkrefter" på BIBSYS Brage</a>.</p> + +<p>I tilegg til det jeg har gjort her har jeg rapportert og fikset en +rekke små og store feil i fri programvare, og hjulpet +Debian-bidragsytere og upstream-utviklerne med å forbedre forskjellig +fri programvare og få det inn i Debian.</p> + +<p>Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur +har vært mulig takket være at jeg får dekket 20% av arbeidstiden min +på Universitetet i Oslo fra +<a href="http://www.nuugfoundation.no/">NUUG Foundation</a> for å jobbe +med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig +til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten +dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble +større.</p> + + + + + Fortsatt ingen sikkerhetsoppdateringer for billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html + Tue, 29 Nov 2016 09:05:00 +0100 + <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">For +fire og et halvt år siden</a> lot jeg meg overraske over at Ruters +billettautomater for kollektivtrafikken i Oslo kjørte +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000 +Professional</a>, et og et halvt år etter at Microsoft hadde gitt +beskjed om at det ikke lenger kom sikkerhetsoppdateringer til +systemet. Støtten fra Microsoft +<a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">tok +slutt 2010-07-13 i følge Wikipedia og Microsoft selv</a>.</p> + +<p>For fem dager siden passerte jeg på nytt en slik billettautomat som +hadde brutt sammen, og den annonserte fortsatt at den kjører Windows +2000 Professional, nå mer enn seks år siden Microsoft sluttet å komme +med sikkerhetspatcher til produktet. Sikret meg et bilde av +krasjmeldingen på skjermen. + +<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-29-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-29-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p> + +<p>Mon tro om de mangler kildekoden til systemet som kjører på +automaten, og dermed ikke uten videre kan oppgradere?</p> + +<p>Jeg ser jo fra +<a href="https://www.mimesbronn.no/request/ruterbillett_app">en +innsynshenvendelse om kildekoden til billett-Appen til Ruter på Mimes +brønn</a> at Ruter tilsynelatende ikke legger sikkerheten i +sertifikater, nøkler og passord, men i stedet baserer seg på at +logikken i programvaren holdes hemmelig. Det borger ikke godt for +sikkerheten i Ruters datasystemer. + +<p>Det er nå tre og et halvt år siden +<a href="http://www.aftenposten.no/osloby/Ingen-nye-Ruter-automater-for-sommeren-118460b.html">Ruter +fortalte Aftenposten at nye automater ble minst seks måneder +forsinket</a>, da leverandøren ikke hadde god nok kontroll. Det kan +virke som om leverandøren ikke er alene om å ikke ha god nok +kontroll.</p> + +<p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til +<a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative +Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p> + +<p>Oppdatering 2016-12-01: Saken har fått omtale på +<a href="http://www.digi.no/artikler/petter-advarte-selskapet-allerede-i-2012-da-systemkraesjen-dukket-opp-igjen-pa-tirsdag-ble-han-svaert-overrasket/365613">digi.no</a> +og +<a href="https://nrkbeta.no/2016/12/01/mener-oslos-billettsystem-er-en-tikkende-bombe/">NRK +Beta</a>.</p> + + + + + Quicker Debian installations using eatmydata + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html + Fri, 25 Nov 2016 14:50:00 +0100 + <p>Two years ago, I did some experiments with eatmydata and the Debian +installation system, observing how using +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Speeding_up_the_Debian_installer_using_eatmydata_and_dpkg_divert.html">eatmydata +could speed up the installation</a> quite a bit. My testing measured +speedup around 20-40 percent for Debian Edu, where we install around +1000 packages from within the installer. The eatmydata package +provide a way to disable/delay file system flushing. This is a bit +risky in the general case, as files that should be stored on disk will +stay only in memory a bit longer than expected, causing problems if a +machine crashes at an inconvenient time. But for an installation, if +the machine crashes during installation the process is normally +restarted, and avoiding disk operations as much as possible to speed +up the process make perfect sense. + +<p>I added code in the Debian Edu specific installation code to enable +<a href="https://tracker.debian.org/pkg/libeatmydata">eatmydata</a>, +but did not have time to push it any further. But a few months ago I +picked it up again and worked with the libeatmydata package maintainer +Mattia Rizzolo to make it easier for everyone to get this installation +speedup in Debian. Thanks to our cooperation There is now an +eatmydata-udeb package in Debian testing and unstable, and simply +enabling/installing it in debian-installer (d-i) is enough to get the +quicker installations. It can be enabled using preseeding. The +following untested kernel argument should do the trick:</p> + +<blockquote><pre> +preseed/early_command="anna-install eatmydata-udeb" +</pre></blockquote> + +<p>This should ask d-i to install the package inside the d-i +environment early in the installation sequence. Having it installed +in d-i in turn will make sure the relevant scripts are called just +after debootstrap filled /target/ with the freshly installed Debian +system to configure apt to run dpkg with eatmydata. This is enough to +speed up the installation process. There is a proposal to +<a href="https://bugs.debian.org/841153">extend the idea a bit further +by using /etc/ld.so.preload instead of apt.conf</a>, but I have not +tested its impact.</p> + + + + + + Oversette bokmål til nynorsk, enklere enn du tror takket være Apertium + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html + Thu, 24 Nov 2016 10:50:00 +0100 + <p>I Norge er det mange som trenger å skrive både bokmål og nynorsk. +Eksamensoppgaver, offentlige brev og nyheter er eksempler på tekster +der det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skoleoppgavene som +elever over det ganske land skal levere inn hvert år. Det mange ikke +vet er at selv om de kommersielle alternativene +<a href="https://translate.google.com/">Google Translate</a> og +<a href="https://www.bing.com/translator/">Bing Translator</a> ikke kan +bidra med å oversette mellom bokmål og nynorsk, så finnes det et +utmerket fri programvarealternativ som kan. Oversetterverktøyet +Apertium har støtte for en rekke språkkombinasjoner, og takket være +den utrettelige innsatsen til blant annet Kevin Brubeck Unhammer, kan +en bruke webtjenesten til å fylle inn en tekst på bokmål eller +nynorsk, og få den automatoversatt til det andre skriftspråket. +Resultatet er ikke perfekt, men et svært godt utgangspunkt. Av og til +er resultatet så bra at det kan benyttes uten endringer. Jeg vet +f.eks. at store deler av Joomla ble oversatt til nynorsk ved hjelp +Apertium. Høres det ut som noe du kan ha bruk for? Besøk i så fall +<a href="https://www.apertium.org/">Apertium.org</a> og fyll inn +teksten din i webskjemaet der. + +<p>Hvis du trenger maskinell tilgang til den bakenforliggende +teknologien kan du enten installere pakken +<a href="https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob">apertium-nno-nob</a> +på en Debian-maskin eller bruke web-API-et tilgjengelig fra +api.apertium.org. Se +<a href="http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy">API-dokumentasjonen</a> +for detaljer om web-API-et. Her kan du se hvordan resultatet blir for +denne teksten som ble skrevet på bokmål over maskinoversatt til +nynorsk.</p> + +<hr/> + +<p>I Noreg er det mange som treng å skriva både bokmål og nynorsk. +Eksamensoppgåver, offentlege brev og nyhende er døme på tekster der +det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skuleoppgåvene som +elevar over det ganske land skal levera inn kvart år. Det mange ikkje +veit er at sjølv om dei kommersielle alternativa +<a href="https://translate.google.com/">Google *Translate</a> og +<a href="https://www.bing.com/translator/">Bing *Translator</a> ikkje +kan bidra med å omsetja mellom bokmål og nynorsk, så finst det eit +utmerka fri programvarealternativ som kan. Omsetjarverktøyet +*Apertium har støtte for ei rekkje språkkombinasjonar, og takka vera +den utrøyttelege innsatsen til blant anna Kevin Brubeck Unhammer, kan +ein bruka *webtjenesten til å fylla inn ei tekst på bokmål eller +nynorsk, og få den *automatoversatt til det andre skriftspråket. +Resultatet er ikkje perfekt, men eit svært godt utgangspunkt. Av og +til er resultatet så bra at det kan nyttast utan endringar. Eg veit +t.d. at store delar av *Joomla vart omsett til nynorsk ved hjelp +*Apertium. Høyrast det ut som noko du kan ha bruk for? Besøk i så +fall <a href="https://www.apertium.org/">*Apertium.org</a> og fyll inn +teksta di i *webskjemaet der. + +<p>Viss du treng *maskinell tilgjenge til den *bakenforliggende +teknologien kan du anten installera pakken +<a href="https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob">*apertium-*nno-*nob</a> +på ein *Debian-maskin eller bruka *web-*API-eit tilgjengeleg frå +*api.*apertium.org. Sjå +<a href="http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy">*API-dokumentasjonen</a> +for detaljar om *web-*API-eit. Her kan du sjå korleis resultatet vert +for denne teksta som vart skreva på bokmål over *maskinoversatt til +nynorsk.</p> + + + Hyperions magasin Pegasus går for Creative Commons http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html @@ -615,445 +988,5 @@ activities, please send Bitcoin donations to my address - - NRKs kildevern når NRK-epost deles med utenlands etterretning? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRKs_kildevern_n_r_NRK_epost_deles_med_utenlands_etterretning_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRKs_kildevern_n_r_NRK_epost_deles_med_utenlands_etterretning_.html - Sat, 8 Oct 2016 08:15:00 +0200 - <p>NRK -<a href="https://nrkbeta.no/2016/09/02/securing-whistleblowers/">lanserte -for noen uker siden</a> en ny -<a href="https://www.nrk.no/varsle/">varslerportal som bruker -SecureDrop til å ta imot tips</a> der det er vesentlig at ingen -utenforstående får vite at NRK er tipset. Det er et langt steg -fremover for NRK, og når en leser bloggposten om hva de har tenkt på -og hvordan løsningen er satt opp virker det som om de har gjort en -grundig jobb der. Men det er ganske mye ekstra jobb å motta tips via -SecureDrop, så varslersiden skriver "Nyhetstips som ikke krever denne -typen ekstra vern vil vi gjerne ha på nrk.no/03030", og 03030-siden -foreslår i tillegg til et webskjema å bruke epost, SMS, telefon, -personlig oppmøte og brevpost. Denne artikkelen handler disse andre -metodene.</p> - -<p>Når en sender epost til en @nrk.no-adresse så vil eposten sendes ut -av landet til datamaskiner kontrollert av Microsoft. En kan sjekke -dette selv ved å slå opp epostleveringsadresse (MX) i DNS. For NRK er -dette i dag "nrk-no.mail.protection.outlook.com". NRK har som en ser -valgt å sette bort epostmottaket sitt til de som står bak outlook.com, -dvs. Microsoft. En kan sjekke hvor nettverkstrafikken tar veien -gjennom Internett til epostmottaket vha. programmet -<tt>traceroute</tt>, og finne ut hvem som eier en Internett-adresse -vha. whois-systemet. Når en gjør dette for epost-trafikk til @nrk.no -ser en at trafikken fra Norge mot nrk-no.mail.protection.outlook.com -går via Sverige mot enten Irland eller Tyskland (det varierer fra gang -til gang og kan endre seg over tid).</p> - -<p>Vi vet fra -<a href="https://no.wikipedia.org/wiki/FRA-loven">introduksjonen av -FRA-loven</a> at IP-trafikk som passerer grensen til Sverige avlyttes -av Försvarets radioanstalt (FRA). Vi vet videre takket være -Snowden-bekreftelsene at trafikk som passerer grensen til -Storbritannia avlyttes av Government Communications Headquarters -(GCHQ). I tillegg er er det nettopp lansert et forslag i Norge om at -forsvarets E-tjeneste skal få avlytte trafikk som krysser grensen til -Norge. Jeg er ikke kjent med dokumentasjon på at Irland og Tyskland -gjør det samme. Poenget er uansett at utenlandsk etterretning har -mulighet til å snappe opp trafikken når en sender epost til @nrk.no. -I tillegg er det selvsagt tilgjengelig for Microsoft som er underlagt USAs -jurisdiksjon og -<a href="https://www.theguardian.com/world/2013/jul/11/microsoft-nsa-collaboration-user-data">samarbeider -med USAs etterretning på flere områder</a>. De som tipser NRK om -nyheter via epost kan dermed gå ut fra at det blir kjent for mange -andre enn NRK at det er gjort.</p> - -<p>Bruk av SMS og telefon registreres av blant annet telefonselskapene -og er tilgjengelig i følge lov og forskrift for blant annet Politi, -NAV og Finanstilsynet, i tillegg til IT-folkene hos telefonselskapene -og deres overordnede. Hvis innringer eller mottaker bruker -smarttelefon vil slik kontakt også gjøres tilgjengelig for ulike -app-leverandører og de som lytter på trafikken mellom telefon og -app-leverandør, alt etter hva som er installert på telefonene som -brukes.</p> - -<p>Brevpost kan virke trygt, og jeg vet ikke hvor mye som registreres -og lagres av postens datastyrte postsorteringssentraler. Det vil ikke -overraske meg om det lagres hvor i landet hver konvolutt kommer fra og -hvor den er adressert, i hvert fall for en kortere periode. Jeg vet -heller ikke hvem slik informasjon gjøres tilgjengelig for. Det kan -være nok til å ringe inn potensielle kilder når det krysses med hvem -som kjente til aktuell informasjon og hvor de befant seg (tilgjengelig -f.eks. hvis de bærer mobiltelefon eller bor i nærheten).</p> - -<p>Personlig oppmøte hos en NRK-journalist er antagelig det tryggeste, -men en bør passe seg for å bruke NRK-kantina. Der bryter de nemlig -<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">Sentralbanklovens -paragraf 14</a> og nekter folk å betale med kontanter. I stedet -krever de at en varsle sin bankkortutsteder om hvor en befinner seg -ved å bruke bankkort. Banktransaksjoner er tilgjengelig for -bankkortutsteder (det være seg VISA, Mastercard, Nets og/eller en -bank) i tillegg til politiet og i hvert fall tidligere med Se & Hør -(via utro tjenere, slik det ble avslørt etter utgivelsen av boken -«Livet, det forbannede» av Ken B. Rasmussen). Men hvor mange kjenner -en NRK-journalist personlig? Besøk på NRK på Marienlyst krever at en -registrerer sin ankost elektronisk i besøkssystemet. Jeg vet ikke hva -som skjer med det datasettet, men har grunn til å tro at det sendes ut -SMS til den en skal besøke med navnet som er oppgitt. Kanskje greit å -oppgi falskt navn.</p> - -<p>Når så tipset er kommet frem til NRK skal det behandles -redaksjonelt i NRK. Der vet jeg via ulike kilder at de fleste -journalistene bruker lokalt installert programvare, men noen bruker -Google Docs og andre skytjenester i strid med interne retningslinjer -når de skriver. Hvordan vet en hvem det gjelder? Ikke vet jeg, men -det kan være greit å spørre for å sjekke at journalisten har tenkt på -problemstillingen, før en gir et tips. Og hvis tipset omtales internt -på epost, er det jo grunn til å tro at også intern eposten vil deles -med Microsoft og utenlands etterretning, slik tidligere nevnt, men det -kan hende at det holdes internt i NRKs interne MS Exchange-løsning. -Men Microsoft ønsker å få alle Exchange-kunder over "i skyen" (eller -andre folks datamaskiner, som det jo innebærer), så jeg vet ikke hvor -lenge det i så fall vil vare.</p> - -<p>I tillegg vet en jo at -<a href="https://www.nrk.no/ytring/elektronisk-kildevern-i-nrk-1.11941196">NRK -har valgt å gi nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) tilgang til å se på -intern og ekstern Internett-trafikk</a> hos NRK ved oppsett av såkalte -VDI-noder, på tross av -<a href="https://www.nrk.no/ytring/bekymring-for-nrks-kildevern-1.11941584">protester -fra NRKs journalistlag</a>. Jeg vet ikke om den vil kunne snappe opp -dokumenter som lagres på interne filtjenere eller dokumenter som lages -i de interne webbaserte publiseringssystemene, men vet at hva noden -ser etter på nettet kontrolleres av NSM og oppdateres automatisk, slik -at det ikke gir så mye mening å sjekke hva noden ser etter i dag når -det kan endres automatisk i morgen.</p> - -<p>Personlig vet jeg ikke om jeg hadde turt tipse NRK hvis jeg satt på -noe som kunne være en trussel mot den bestående makten i Norge eller -verden. Til det virker det å være for mange åpninger for -utenforstående med andre prioriteter enn NRKs journalistiske fokus. -Og den største truslen for en varsler er jo om metainformasjon kommer -på avveie, dvs. informasjon om at en har vært i kontakt med en -journalist. Det kan være nok til at en kommer i myndighetenes -søkelys, og de færreste har nok operasjonell sikkerhet til at vil tåle -slik flombelysning på sitt privatliv.</p> - - - - - Isenkram, Appstream and udev make life as a LEGO builder easier - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Isenkram__Appstream_and_udev_make_life_as_a_LEGO_builder_easier.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Isenkram__Appstream_and_udev_make_life_as_a_LEGO_builder_easier.html - Fri, 7 Oct 2016 09:50:00 +0200 - <p><a href="http://packages.qa.debian.org/isenkram">The Isenkram -system</a> provide a practical and easy way to figure out which -packages support the hardware in a given machine. The command line -tool <tt>isenkram-lookup</tt> and the tasksel options provide a -convenient way to list and install packages relevant for the current -hardware during system installation, both user space packages and -firmware packages. The GUI background daemon on the other hand provide -a pop-up proposing to install packages when a new dongle is inserted -while using the computer. For example, if you plug in a smart card -reader, the system will ask if you want to install <tt>pcscd</tt> if -that package isn't already installed, and if you plug in a USB video -camera the system will ask if you want to install <tt>cheese</tt> if -cheese is currently missing. This already work just fine.</p> - -<p>But Isenkram depend on a database mapping from hardware IDs to -package names. When I started no such database existed in Debian, so -I made my own data set and included it with the isenkram package and -made isenkram fetch the latest version of this database from git using -http. This way the isenkram users would get updated package proposals -as soon as I learned more about hardware related packages.</p> - -<p>The hardware is identified using modalias strings. The modalias -design is from the Linux kernel where most hardware descriptors are -made available as a strings that can be matched using filename style -globbing. It handle USB, PCI, DMI and a lot of other hardware related -identifiers.</p> - -<p>The downside to the Isenkram specific database is that there is no -information about relevant distribution / Debian version, making -isenkram propose obsolete packages too. But along came AppStream, a -cross distribution mechanism to store and collect metadata about -software packages. When I heard about the proposal, I contacted the -people involved and suggested to add a hardware matching rule using -modalias strings in the specification, to be able to use AppStream for -mapping hardware to packages. This idea was accepted and AppStream is -now a great way for a package to announce the hardware it support in a -distribution neutral way. I wrote -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_appstream_with_isenkram_to_install_hardware_related_packages_in_Debian.html">a -recipe on how to add such meta-information</a> in a blog post last -December. If you have a hardware related package in Debian, please -announce the relevant hardware IDs using AppStream.</p> - -<p>In Debian, almost all packages that can talk to a LEGO Mindestorms -RCX or NXT unit, announce this support using AppStream. The effect is -that when you insert such LEGO robot controller into your Debian -machine, Isenkram will propose to install the packages needed to get -it working. The intention is that this should allow the local user to -start programming his robot controller right away without having to -guess what packages to use or which permissions to fix.</p> - -<p>But when I sat down with my son the other day to program our NXT -unit using his Debian Stretch computer, I discovered something -annoying. The local console user (ie my son) did not get access to -the USB device for programming the unit. This used to work, but no -longer in Jessie and Stretch. After some investigation and asking -around on #debian-devel, I discovered that this was because udev had -changed the mechanism used to grant access to local devices. The -ConsoleKit mechanism from <tt>/lib/udev/rules.d/70-udev-acl.rules</tt> -no longer applied, because LDAP users no longer was added to the -plugdev group during login. Michael Biebl told me that this method -was obsolete and the new method used ACLs instead. This was good -news, as the plugdev mechanism is a mess when using a remote user -directory like LDAP. Using ACLs would make sure a user lost device -access when she logged out, even if the user left behind a background -process which would retain the plugdev membership with the ConsoleKit -setup. Armed with this knowledge I moved on to fix the access problem -for the LEGO Mindstorms related packages.</p> - -<p>The new system uses a udev tag, 'uaccess'. It can either be -applied directly for a device, or is applied in -/lib/udev/rules.d/70-uaccess.rules for classes of devices. As the -LEGO Mindstorms udev rules did not have a class, I decided to add the -tag directly in the udev rules files included in the packages. Here -is one example. For the nqc C compiler for the RCX, the -<tt>/lib/udev/rules.d/60-nqc.rules</tt> file now look like this: - -<p><pre> -SUBSYSTEM=="usb", ACTION=="add", ATTR{idVendor}=="0694", ATTR{idProduct}=="0001", \ - SYMLINK+="rcx-%k", TAG+="uaccess" -</pre></p> - -<p>The key part is the 'TAG+="uaccess"' at the end. I suspect all -packages using plugdev in their /lib/udev/rules.d/ files should be -changed to use this tag (either directly or indirectly via -<tt>70-uaccess.rules</tt>). Perhaps a lintian check should be created -to detect this?</p> - -<p>I've been unable to find good documentation on the uaccess feature. -It is unclear to me if the uaccess tag is an internal implementation -detail like the udev-acl tag used by -<tt>/lib/udev/rules.d/70-udev-acl.rules</tt>. If it is, I guess the -indirect method is the preferred way. Michael -<a href="https://github.com/systemd/systemd/issues/4288">asked for more -documentation from the systemd project</a> and I hope it will make -this clearer. For now I use the generic classes when they exist and -is already handled by <tt>70-uaccess.rules</tt>, and add the tag -directly if no such class exist.</p> - -<p>To learn more about the isenkram system, please check out -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram/">my -blog posts tagged isenkram</a>.</p> - -<p>To help out making life for LEGO constructors in Debian easier, -please join us on our IRC channel -<a href="irc://irc.debian.org/%23debian-lego">#debian-lego</a> and join -the <a href="https://alioth.debian.org/projects/debian-lego/">Debian -LEGO team</a> in the Alioth project we created yesterday. A mailing -list is not yet created, but we are working on it. :)</p> - -<p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my -activities, please send Bitcoin donations to my address -<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p> - - - - - Aftenposten-redaktøren med lua i hånda - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aftenposten_redakt_ren_med_lua_i_h_nda.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aftenposten_redakt_ren_med_lua_i_h_nda.html - Fri, 9 Sep 2016 11:30:00 +0200 - <p>En av dagens nyheter er at Aftenpostens redaktør Espen Egil Hansen -bruker -<a href="https://www.nrk.no/kultur/aftenposten-brukar-heile-forsida-pa-facebook-kritikk-1.13126918">forsiden -av papiravisen på et åpent brev til Facebooks sjef Mark Zuckerberg om -Facebooks fjerning av bilder, tekster og sider de ikke liker</a>. Det -må være uvant for redaktøren i avisen Aftenposten å stå med lua i -handa og håpe på å bli hørt. Spesielt siden Aftenposten har vært med -på å gi Facebook makten de nå demonstrerer at de har. Ved å melde seg -inn i Facebook-samfunnet har de sagt ja til bruksvilkårene og inngått -en antagelig bindende avtale. Kanskje de skulle lest og vurdert -vilkårene litt nærmere før de sa ja, i stedet for å klage over at -reglende de har valgt å akseptere blir fulgt? Personlig synes jeg -vilkårene er uakseptable og det ville ikke falle meg inn å gå inn på -en avtale med slike vilkår. I tillegg til uakseptable vilkår er det -mange andre grunner til å unngå Facebook. Du kan finne en solid -gjennomgang av flere slike argumenter hos -<a href="https://stallman.org/facebook.html">Richard Stallmans side om -Facebook</a>. - -<p>Jeg håper flere norske redaktører på samme vis må stå med lua i -hånden inntil de forstår at de selv er med på å føre samfunnet på -ville veier ved å omfavne Facebook slik de gjør når de omtaler og -løfter frem saker fra Facebook, og tar i bruk Facebook som -distribusjonskanal for sine nyheter. De bidrar til -overvåkningssamfunnet og raderer ut lesernes privatsfære når de lenker -til Facebook på sine sider, og låser seg selv inne i en omgivelse der -det er Facebook, og ikke redaktøren, som sitter med makta.</p> - -<p>Men det vil nok ta tid, i et Norge der de fleste nettredaktører -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html">deler -sine leseres personopplysinger med utenlands etterretning</a>.</p> - -<p>For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i -Norge.</p> - - - - - E-tjenesten ber om innsyn i eposten til partiene på Stortinget - http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_tjenesten_ber_om_innsyn_i_eposten_til_partiene_p__Stortinget.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_tjenesten_ber_om_innsyn_i_eposten_til_partiene_p__Stortinget.html - Tue, 6 Sep 2016 23:00:00 +0200 - <p>I helga kom det et hårreisende forslag fra Lysne II-utvalget satt -ned av Forsvarsdepartementet. Lysne II-utvalget var bedt om å vurdere -ønskelista til Forsvarets etterretningstjeneste (e-tjenesten), og har -kommet med -<a href="http://www.aftenposten.no/norge/Utvalg-sier-ja-til-at-E-tjenesten-far-overvake-innholdet-i-all-internett--og-telefontrafikk-som-krysser-riksgrensen-603232b.html">forslag -om at e-tjenesten skal få lov til a avlytte all Internett-trafikk</a> -som passerer Norges grenser. Få er klar over at dette innebærer at -e-tjenesten får tilgang til epost sendt til de fleste politiske -partiene på Stortinget. Regjeringspartiet Høyre (@hoyre.no), -støttepartiene Venstre (@venstre.no) og Kristelig Folkeparti (@krf.no) -samt Sosialistisk Ventreparti (@sv.no) og Miljøpartiet de grønne -(@mdg.no) har nemlig alle valgt å ta imot eposten sin via utenlandske -tjenester. Det betyr at hvis noen sender epost til noen med en slik -adresse vil innholdet i eposten, om dette forslaget blir vedtatt, gjøres -tilgjengelig for e-tjenesten. Venstre, Sosialistisk Ventreparti og -Miljøpartiet De Grønne har valgt å motta sin epost hos Google, -Kristelig Folkeparti har valgt å motta sin epost hos Microsoft, og -Høyre har valgt å motta sin epost hos Comendo med mottak i Danmark og -Irland. Kun Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har valgt å motta -eposten sin i Norge, hos henholdsvis Intility AS og Telecomputing -AS.</p> - -<p>Konsekvensen er at epost inn og ut av de politiske organisasjonene, -til og fra partimedlemmer og partiets tillitsvalgte vil gjøres -tilgjengelig for e-tjenesten for analyse og sortering. Jeg mistenker -at kunnskapen som slik blir tilgjengelig vil være nyttig hvis en -ønsker å vite hvilke argumenter som treffer publikum når en ønsker å -påvirke Stortingets representanter.</p - -<p>Ved hjelp av MX-oppslag i DNS for epost-domene, tilhørende -whois-oppslag av IP-adressene og traceroute for å se hvorvidt -trafikken går via utlandet kan enhver få bekreftet at epost sendt til -de omtalte partiene vil gjøres tilgjengelig for forsvarets -etterretningstjeneste hvis forslaget blir vedtatt. En kan også bruke -den kjekke nett-tjenesten <a href="http://ipinfo.io/">ipinfo.io</a> -for å få en ide om hvor i verden en IP-adresse hører til.</p> - -<p>På den positive siden vil forslaget gjøre at enda flere blir -motivert til å ta grep for å bruke -<a href="https://www.torproject.org/">Tor</a> og krypterte -kommunikasjonsløsninger for å kommunisere med sine kjære, for å sikre -at privatsfæren vernes. Selv bruker jeg blant annet -<a href="https://www.freedomboxfoundation.org/">FreedomBox</a> og -<a href="https://whispersystems.org/">Signal</a> til slikt. Ingen av -dem er optimale, men de fungerer ganske bra allerede og øker kostnaden -for dem som ønsker å invadere mitt privatliv.</p> - -<p>For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i -Norge.</p> - -<!-- - -venstre.no - venstre.no mail is handled by 10 aspmx.l.google.com. - venstre.no mail is handled by 20 alt1.aspmx.l.google.com. - venstre.no mail is handled by 20 alt2.aspmx.l.google.com. - venstre.no mail is handled by 30 aspmx2.googlemail.com. - venstre.no mail is handled by 30 aspmx3.googlemail.com. - -traceroute to aspmx.l.google.com (173.194.222.27), 30 hops max, 60 byte packets - 1 uio-gw10.uio.no (129.240.6.1) 0.411 ms 0.438 ms 0.536 ms - 2 uio-gw8.uio.no (129.240.24.229) 0.375 ms 0.452 ms 0.548 ms - 3 oslo-gw1.uninett.no (128.39.65.17) 1.940 ms 1.950 ms 1.942 ms - 4 se-tug.nordu.net (109.105.102.108) 6.910 ms 6.949 ms 7.283 ms - 5 google-gw.nordu.net (109.105.98.6) 6.975 ms 6.967 ms 6.958 ms - 6 209.85.250.192 (209.85.250.192) 7.337 ms 7.286 ms 10.890 ms - 7 209.85.254.13 (209.85.254.13) 7.394 ms 209.85.254.31 (209.85.254.31) 7.586 ms 209.85.254.33 (209.85.254.33) 7.570 ms - 8 209.85.251.255 (209.85.251.255) 15.686 ms 209.85.249.229 (209.85.249.229) 16.118 ms 209.85.251.255 (209.85.251.255) 16.073 ms - 9 74.125.37.255 (74.125.37.255) 16.794 ms 216.239.40.248 (216.239.40.248) 16.113 ms 74.125.37.44 (74.125.37.44) 16.764 ms -10 * * * - -mdg.no - mdg.no mail is handled by 1 aspmx.l.google.com. - mdg.no mail is handled by 5 alt2.aspmx.l.google.com. - mdg.no mail is handled by 5 alt1.aspmx.l.google.com. - mdg.no mail is handled by 10 aspmx2.googlemail.com. - mdg.no mail is handled by 10 aspmx3.googlemail.com. -sv.no - sv.no mail is handled by 1 aspmx.l.google.com. - sv.no mail is handled by 5 alt1.aspmx.l.google.com. - sv.no mail is handled by 5 alt2.aspmx.l.google.com. - sv.no mail is handled by 10 aspmx3.googlemail.com. - sv.no mail is handled by 10 aspmx2.googlemail.com. -hoyre.no - hoyre.no mail is handled by 10 hoyre-no.mx1.comendosystems.com. - hoyre.no mail is handled by 20 hoyre-no.mx2.comendosystems.net. - -traceroute to hoyre-no.mx1.comendosystems.com (89.104.206.4), 30 hops max, 60 byte packets - 1 uio-gw10.uio.no (129.240.6.1) 0.450 ms 0.510 ms 0.591 ms - 2 uio-gw8.uio.no (129.240.24.229) 0.383 ms 0.508 ms 0.596 ms - 3 oslo-gw1.uninett.no (128.39.65.17) 0.311 ms 0.315 ms 0.300 ms - 4 se-tug.nordu.net (109.105.102.108) 6.837 ms 6.842 ms 6.834 ms - 5 dk-uni.nordu.net (109.105.97.10) 26.073 ms 26.085 ms 26.076 ms - 6 dix.1000m.soeborg.ip.comendo.dk (192.38.7.22) 15.372 ms 15.046 ms 15.123 ms - 7 89.104.192.65 (89.104.192.65) 15.875 ms 15.990 ms 16.239 ms - 8 89.104.192.179 (89.104.192.179) 15.676 ms 15.674 ms 15.664 ms - 9 03dm-com.mx1.staysecuregroup.com (89.104.206.4) 15.637 ms * * - -krf.no - krf.no mail is handled by 10 krf-no.mail.protection.outlook.com. - -traceroute to krf-no.mail.protection.outlook.com (213.199.154.42), 30 hops max, 60 byte packets - 1 uio-gw10.uio.no (129.240.6.1) 0.401 ms 0.438 ms 0.536 ms - 2 uio-gw8.uio.no (129.240.24.229) 11.076 ms 11.120 ms 11.204 ms - 3 oslo-gw1.uninett.no (128.39.65.17) 0.232 ms 0.234 ms 0.271 ms - 4 se-tug.nordu.net (109.105.102.108) 6.811 ms 6.820 ms 6.815 ms - 5 netnod-ix-ge-a-sth-4470.microsoft.com (195.245.240.181) 7.074 ms 7.013 ms 7.061 ms - 6 ae1-0.sto-96cbe-1b.ntwk.msn.net (104.44.225.161) 7.227 ms 7.362 ms 7.293 ms - 7 be-8-0.ibr01.ams.ntwk.msn.net (104.44.5.7) 41.993 ms 43.334 ms 41.939 ms - 8 be-1-0.ibr02.ams.ntwk.msn.net (104.44.4.214) 43.153 ms 43.507 ms 43.404 ms - 9 ae3-0.fra-96cbe-1b.ntwk.msn.net (104.44.5.17) 29.897 ms 29.831 ms 29.794 ms -10 ae10-0.vie-96cbe-1a.ntwk.msn.net (198.206.164.1) 42.309 ms 42.130 ms 41.808 ms -11 * ae8-0.vie-96cbe-1b.ntwk.msn.net (104.44.227.29) 41.425 ms * -12 * * * - -arbeiderpartiet.no - arbeiderpartiet.no mail is handled by 10 mail.intility.com. - arbeiderpartiet.no mail is handled by 20 mail2.intility.com. - -traceroute to mail.intility.com (188.95.245.87), 30 hops max, 60 byte packets - 1 uio-gw10.uio.no (129.240.6.1) 0.486 ms 0.508 ms 0.649 ms - 2 uio-gw8.uio.no (129.240.24.229) 0.416 ms 0.508 ms 0.620 ms - 3 oslo-gw1.uninett.no (128.39.65.17) 0.276 ms 0.278 ms 0.275 ms - 4 te3-1-2.br1.fn3.as2116.net (193.156.90.3) 0.374 ms 0.371 ms 0.416 ms - 5 he16-1-1.cr1.san110.as2116.net (195.0.244.234) 3.132 ms he16-1-1.cr2.oslosda310.as2116.net (195.0.244.48) 10.079 ms he16-1-1.cr1.san110.as2116.net (195.0.244.234) 3.353 ms - 6 te1-2-0.ar2.ulv89.as2116.net (195.0.243.194) 0.569 ms te5-0-0.ar2.ulv89.as2116.net (195.0.243.192) 0.661 ms 0.653 ms - 7 cD2EC45C1.static.as2116.net (193.69.236.210) 0.654 ms 0.615 ms 0.590 ms - 8 185.7.132.38 (185.7.132.38) 1.661 ms 1.808 ms 1.695 ms - 9 185.7.132.100 (185.7.132.100) 1.793 ms 1.943 ms 1.546 ms -10 * * * - -frp.no - frp.no mail is handled by 10 mx03.telecomputing.no. - frp.no mail is handled by 20 mx01.telecomputing.no. - -traceroute to mx03.telecomputing.no (95.128.105.102), 30 hops max, 60 byte packets - 1 uio-gw10.uio.no (129.240.6.1) 0.378 ms 0.402 ms 0.479 ms - 2 uio-gw8.uio.no (129.240.24.229) 0.361 ms 0.458 ms 0.548 ms - 3 oslo-gw1.uninett.no (128.39.65.17) 0.361 ms 0.352 ms 0.336 ms - 4 xe-2-2-0-0.san-peer2.osl.no.ip.tdc.net (193.156.90.16) 0.375 ms 0.366 ms 0.346 ms - 5 xe-2-0-2-0.ost-pe1.osl.no.ip.tdc.net (85.19.121.97) 0.780 ms xe-2-0-0-0.ost-pe1.osl.no.ip.tdc.net (85.19.121.101) 0.713 ms xe-2-0-2-0.ost-pe1.osl.no.ip.tdc.net (85.19.121.97) 0.759 ms - 6 cpe.xe-0-2-0-100.ost-pe1.osl.no.customer.tdc.net (85.19.26.46) 0.837 ms 0.755 ms 0.759 ms - 7 95.128.105.3 (95.128.105.3) 1.050 ms 1.288 ms 1.182 ms - 8 mx03.telecomputing.no (95.128.105.102) 0.717 ms 0.703 ms 0.692 ms - ---> - - -