I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
+ute på høring, og
+NUUG
+skrev en høringsuttalelse (som EFN endte opp med å støtte), som
+fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
+innlegg i Bergens Tidende med tittelen
+En dårlig idé
+som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
+hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
+kan ha valg over Internet.
Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
+lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
+gjengir den derfor her i sin helhet.
+Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
+stemmegivning
+
+Petter Reinholdtsen
+
Leder i foreningen NUUG
+
2006-09-30
+
+Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
+kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
+innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
+NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
+Naggum og HÃ¥vard Fosseng.
+
+Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
+Ã¥ ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
+listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
+of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
+hvilke egenskaper som er viktige:
-Who are you, and how do you spend your days?
+
-I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education
-ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of
-ICT in schools
+- Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
+stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
+opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
+i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
+den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
+unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
+korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
+nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
+
+- Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
+Ã¥ stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
+gang.
+
+- Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
+arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
+som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
+på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
+av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
+måte.
+
+- Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
+uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
-How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?
+
-At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux
-project, had been working in parallel for some years, doing very
-similar things, using very similar tools and with similar targets, so
-I decided it was time to join forces as much as possible.
+Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
+med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
+
+Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
+opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
+være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
+Ã¥ legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
+lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
+avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
+ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
+annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
+for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
+stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
+stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
+talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
+sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
+sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
+opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
+kontrolleres på nytt.
+
+Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
+kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
+skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
+systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
+fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
+at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
+velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
+tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
+det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
+kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
+som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
+som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
+f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
+leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
+og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
+programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
+programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
+systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
+valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
+2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
+enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
+slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
+
+
Vellykkede elektroniske valgsystemer
+
+I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
+markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
+papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
+de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
+voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
+opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
+opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
+det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
+resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
+ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
+er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
+forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
+
+India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
+1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
+avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
+påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
+ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
+
+Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
+
+I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
+valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
+dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
+Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
+systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
+avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
+kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
+nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
+bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
+USA.
+
+Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
+på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
+et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
+som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
+ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
+påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
+(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
+påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
+valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
+problemene.
+
+Konkrete kommentarer til rapporten
+
+Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
+trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
+mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
+stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
+kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
+fri programvare.
+
+Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
+sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
+seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
+hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
+mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
+mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
+inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
+sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
+fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
+et fri programvaresystem.
+
+Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
+rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
+bør vurderes nøye.
+
+Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
+"brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
+er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
+til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
+brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
+et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
+sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
+sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
+sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
+unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
+nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
+sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
+brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
+annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
+trafikk som den første ikke tar høyde for.
+
+
Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
+antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
+forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
+sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
+hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
+konfigurert eller ikke oppdatert?
+
+Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
+rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
+oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
+ledd i sikkerhetsarkitekturen.
+
+Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
+Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
+et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
+vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
+applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
+kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
+er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
+sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. NÃ¥r det gjelder
+valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
+tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
+kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
+tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
+kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
+at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
+
+Referanser
-What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?
+
-A community of highly skilled experts working together, with a
-really open schema of collaboration and work. I really love the
-concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are
-been used everyday inside Debian Edu.
+- Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
+Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
+Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
+http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z
-What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?
+- Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
+fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
-Sometimes the differences in the implementations, laws or
-economical and technical resources in the different countries don't
-allow us to agree in the same solution for all of us, and several
-approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a
-lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the
-technologies in school.
+- Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
+http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm
-Which free software do you use daily?
+- Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
+vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/
-Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time
-between Iceweasel, Geany and
-Terminator.
+- VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
+elektroniske valgsystemer må være
+etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/
-Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?
+- Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
+elektronisk stemmegivingssystem
+http://bluescreen.sourceforge.net/
+
+- Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
+http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
+
+- Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
+Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
+W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
+http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
+
+- Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
+Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen
+
+- Styreframlegg om elektronisk votering ved
+UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
+http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
+http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf
-I think there is not a single strategy because there are very
-different scenarios: schools with mixed proprietary and free
-environments, schools using only workstations, other schools using
-laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.
-
-Also the range of ages of the students is very broad and you can
-not use the same solutions for primary schools and secondary or even
-universities. So different strategies are needed.
-
-But, looking at these differences, and looking back to the things
-we've done and implemented, and the places were we have spent most of
-our forces, I think we should focus as much as possible in free
-multi-platform environments, using only standards tools, and moving
-more and more to Internet or network solutions that could be deployed
-using wireless. I think we'll see more and more personal devices in
-the schools, devices the students and teachers will take home with
-them, so the solutions must be able to be taken at home and continue
-working there.
+- Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
+Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
+http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html
+
+- NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/
+
+- EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/
+
+
+
Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
+hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
+e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
+NUUGs
+wikiside om høringen med aktuelle og interessante referanser og
+artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
+
+