Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn -før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det -problematisk med kommandoer i terminalen. -
+før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det +problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for +mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror +Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare. +Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik +de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en +datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske +programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge +osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av +elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som +lages for nettet skal være nettleseruavhengig.Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-OpenOffice, VLC, Gimp, Firefox, Ubuntu - sikkert mange flere uten -at jeg er klar over det :-)
+OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som +videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i +undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine +favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå +bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn +Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i +tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon +installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av +datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer +jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp: +recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX +(no-machine), Kino, Rythmbox...
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?
Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien. -Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det -er slik konkurrentene gjør det.
+Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det +er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være +kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få +like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å +få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike +samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger +som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke +firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux +går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et +alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å +foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos +brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går +tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til +Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde. +Slike valg må fundamenteres hos skoleeier. + +Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste +spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
@@ -96,7 +130,13 @@ er slik konkurrentene gjør det.