X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/2b0514c36cd54d8e55b94f466cc9cc1f6d93f7cc..37fa933d1340e6ebbd87c4edb1386849ee705551:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 52654bf359..cbc2173627 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,899 +7,745 @@ - Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html - Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100 + I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html + Mon, 4 Apr 2011 07:40:00 +0200 -<p>Neste ut i min intervjuserie med folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er -lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere -Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som -lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har -jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med -Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er -40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt -IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre -på skolen.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en -skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til -meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på, -fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i -PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390 -pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det -tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne -skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å -tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge -klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette -tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen -er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via -skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en -"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å -spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur -osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i -skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn -før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det -problematisk med kommandoer i terminalen. -</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>OpenOffice, VLC, Gimp, Firefox, Ubuntu - sikkert mange flere uten -at jeg er klar over det :-) </p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien. -Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det -er slik konkurrentene gjør det.</p> - - - - - Radiomerking med RFID - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html - Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100 - -<p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever, -studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å -følge med på hvor de beveger seg. -<a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien -fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver -drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene -vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker -ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som -rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten -til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å -beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun -overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå -rundt med radiopeilesender på meg.</p> - -<p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student- -og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som -folk går med er radiomerking av befolkningen.</p> - -<p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk -leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling -som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt -at Ruter sitt -<a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a> -bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger -typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det -finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av -rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at -<a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har -endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID -er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open -Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og -<a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p> - -<p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere -kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å -stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av -Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten -metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer -følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters -avstand.</p> - -<p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og -kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av -nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge -og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en -massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at -Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass. -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har -mer</a> om de nye biometriske passene.</p> +<p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter +planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev- +og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør +et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres. +Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet, +samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg +er bekymret hvor vi går etter dette.</p> + +<p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer +gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv +etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar +<a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at +innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p> + +<p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer +likegodt +<ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en +tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p> + +<p><blockquote> + +<p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av +mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe +negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p> + +<p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra +treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt, +sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store, +mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den +høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i +lommen.</p> + +<p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter +deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p> + +<p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere +mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det +han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant +tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p> + +<p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i +myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig +kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort +noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre +noe galt.</p> + +<p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står +sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn +som følger etter og overvåker oss.</p> + +<p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten +forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede +eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som +overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot +som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske +hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem +du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det +samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en +smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p> + +<p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er +selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med +samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal +si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre +i disse dager.</p> +</blockquote></p> + +<p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her +er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p> + +<p><ul> + +<li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">- + DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der + jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å + innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at + formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved + enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille + uten offentlige debatt.</li> + +<li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper + DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at + Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle + datalagringsarkiv.</li> + +<li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik + er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som + forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med + kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis + datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li> + +<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter + avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon + Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som + datalagringsdirektivet.</li> + +<li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke + personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk + forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer + personvernet.</li> + +<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best + mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om + hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å + innføre datalagringdirektivet.</li> + +<li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">- + Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre + som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt + til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er + motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo + snakkes om konsekvensen. + +</ul></p> - The video format most supported in web browsers? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html - Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100 + A Norwegian FixMyStreet have kept me busy the last few weeks + http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html + Sun, 3 Apr 2011 22:50:00 +0200 -<p>The video format struggle on the web continues, and the three -contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites -seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough, -the comments I see give me the feeling that a lot of people believe -H.264 is the most supported video format in browsers, but according to -the Wikipedia article on -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>, -this is not true. Check out the nice table of supprted formats in -different browsers there. The format supported by most browsers is -Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google -Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and -BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari. -The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome -Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla -Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn -Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet -Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and -Safari can install plugins to get it.</p> - -<p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users -without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the -HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser -handling HTML5, one need fallback mechanisms. In -<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a -plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support -we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg -Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an <a -href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example -from last week</a>.</p> - -<p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is -the least supported is simple. Implementing and using H.264 -require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA -are incompatible with free software licensing. If you believed H.264 -was without royalties and license terms, check out -"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of -Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p> - -<p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is -available from -<a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the -Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look. I'm not aware of a -similar list for WebM nor H.264.</p> - -<p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me -realise that I failed to make it clear enough this text is about the -&lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support -provided by external plugins like the Flash plugins.</p> +<p>Here is a small update for my English readers. Most of my blog +posts have been in Norwegian the last few weeks, so here is a short +update in English.</p> + +<p>The kids still keep me too busy to get much free software work +done, but I did manage to organise a project to get a Norwegian port +of the British service +<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> up and running, +and it has been running for a month now. The entire project has been +organised by me and two others. Around Christmas we gathered sponsors +to fund the development work. In January I drafted a contract with +<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> on what to develop, +and in February the development took place. Most of it involved +converting the source to use GPS coordinates instead of British +easting/northing, and the resulting code should be a lot easier to get +running in any country by now. The Norwegian +<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> is using +<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> as the map +source and the source for administrative borders in Norway, and +support for this had to be added/fixed.</p> + +<p>The Norwegian version went live March 3th, and we spent the weekend +polishing the system before we announced it March 7th. The system is +running on a KVM instance of Debian/Squeeze, and has seen almost 3000 +problem reports in a few weeks. Soon we hope to announce the Android +and iPhone versions making it even easier to report problems with the +public infrastructure.</p> + +<p>Perhaps something to consider for those of you in countries without +such service?</p> - Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html - Wed, 12 Jan 2011 22:10:00 +0100 + Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html + Wed, 30 Mar 2011 14:40:00 +0200 -<p>Today I discovered -<a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via -digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement, -<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday -announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in -the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely -open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone -to use, I recommend having a look at the essay -"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of -Free That Matters</a>". It is not free of cost for creators of video -tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the -terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from -licensing the patents needed for H.264. Some background information -on the Google announcement is available from -<a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>. -A good read. :)</p> - -<p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to -promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on -the Internet. This can only be done by publishing using free and open -standards, which is only possible if the web browsers provide support -for these free and open standards. At the moment there seem to be two -camps in the web browser world when it come to video support. Some -browsers support H.264, and others support -<a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and -<a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a> -(<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option -yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet -and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for -H.264 to not reach all potential viewers. -Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an -updated summary</a> of the current browser support.</p> - -<p>Not surprising, several people would prefer Google to keep -promoting H.264, and John Gruber -<a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents -the mind set</a> of these people quite well. His rhetorical questions -provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions -<a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting -the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p> - -<p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free, -they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This -argument was covered by Simon Phipps in -<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays -blog post</a>, which I find to put the issue in context. To me it -make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the -browser while still allowing plugins.</p> - -<p>I suspect the reason this announcement make so many people protest, -is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy -feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV -broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot -of money has been invested in hardware based on the belief that they -could use the same video format for both broadcasting and web -publishing. Suddenly this belief is shaken.</p> - -<p>An interesting question is why Google is doing this. While the -presented argument might be true enough, I believe Google would only -present the argument if the change make sense from a business -perspective. One reason might be that they are currently negotiating -with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the -feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and -Google Video would improve the negotiation position of Google. -Another reason might be that Google want to save money by not having -to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a -video format not requiring royalties at all. A third reason might be -that the Chrome development team simply want to avoid the -Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome. -I guess time will tell.</p> - -<p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided -<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more -background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p> - - - - - Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html - Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100 - -<p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Denne -gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i -bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. -Han er styremedlem i -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen -FRISK</a>.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk -IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17 -servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs -mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral -LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og -Joomla-installasjoner.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> +<p>I 2005 fortalte +<a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets +fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke +romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte +telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine +forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk +gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i +2005 enn i dag.</p> + +<p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet +vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning +som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske +samfunnet.</p> + +<p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster +om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p> -<p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om -Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p> - -<p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene -av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var -oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i -ny jobb i Narvik kommune.</p> - -<p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 -skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite -med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå -virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder -skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere -i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle -bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god -infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i -dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter -basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på -Kubuntu.</p> +<ul> -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> +<li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD + - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra + advokan Jon Wessel-Aas.</li> -<p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere -enn for andre systemer.</p> +<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens + bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om + hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på + personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven + om datalagringsdirektivet blir innført</li> -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> +<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent + Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om + det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li> -<p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor -flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre -plasser.</p> +<li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi + og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi + Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i + dag.</li> -<p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus -(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p> +<li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem + svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring + av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere + situasjon.</li> -<p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer -nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med -enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et -lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p> +<li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet + å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som + forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på + demokratiet.</li> -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> +</ul> -<p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær -kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre -servere.</p> +<p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer +i dag. Ta en titt på +<a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon +fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p> - Hva har mine representanter stemt i Storinget? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html - Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100 + Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html + Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200 -<p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a> -laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten -<a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar -borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters -gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt -representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt -representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle -gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p> - -<p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk -over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk -sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er -detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant -ansvarlig.</p> - -<p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan -brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har -stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p> - -<p><blockquote><pre> -Fra: Petter Reinholdtsen -Sendt: 11. januar 2011 10:42 -Til: info (at) stortinget.no -Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene? - -Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke -stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i -Stortinget? - -Vennlig hilsen, --- -Petter Reinholdtsen -</pre></blockquote></p> - -<p>Svaret kom noen timer senere:</p> - -<p><blockquote><pre> -From: Postmottak Informasjonshjornet -To: Petter Reinholdtsen -Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene? -Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000 - -Hei. -Takk for henvendelsen. - -Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som -muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et -pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i -funksjon. -<a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a> - -Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken -har vært behandlet i Stortinget. - -Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som -ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en -utskrift. - -Med vennlig hilsen -Elin B. Relander Tømte -Stortingets Informasjonsseksjon -tlf 23313596 - -www.stortinget.no -www.tinget.no -</pre></blockquote></p> - -<p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen -fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut -på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye -gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter -at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av -<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p> +<p>Høyre har i dag annonsert at +<a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de +ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes +og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi +gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har +kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er +det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når +de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er +mistenkt for noe kriminelt.</p> + +<p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet, +innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige +rom, rusler videre. Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera +registrert og 105 andre overvåkningskamera. Kun 29 personer har så +langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert. +Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet +og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p> + +<p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som +datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle +overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene. +Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller +fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få +kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få +gjort noe med dagens massive overvåkning.</p> + +<p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En +undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til +Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang. +F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på +Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i +forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til +å fjerne dem nå når VM er over.</p> + +<p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert +kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo +Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge), +men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det +offentlige rom.</p> + +<p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet +over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser +noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a +href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>. +Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, +ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p> - Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html - Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100 + Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html + Mon, 28 Mar 2011 13:30:00 +0200 -<p>Inspirert av -<a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a> -som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg -lyst til å gjøre det samme med folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Håpet -er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i -skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for -skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra -til Skolelinux-prosjektet.</p> - -<p>Først ut er nyvalgt leder i -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som -organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger -alltid flere medlemmer, så -<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld -deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p> +<p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør +og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker +Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre +fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen, +men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter +rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p> <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> -<p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som -for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma -som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>, -hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På -fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og -bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er -primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og -<a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har -jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til -FRISK sin hjemmeside.</p> +<p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i +Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på +Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p> <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> -<p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på -Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet -og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller -2003.</p> - -<p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var -ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på -det selv.</p> - -<p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra -Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å -bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et -pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess, -men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med -på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte -Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p> +<p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen +med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke +forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med +RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg +har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har +hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på +RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på +klientsiden.</p> + +<p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter +som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten +harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele +sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere, +virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som +IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p> + +<p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på +<a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p> + +<p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om +ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i +Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte +oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som +nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større +system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang - +selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har +mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester +fra ErgoGroup).</p> + +<p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større +IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som +kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800 +maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500 +maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske +tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når +IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om +hvordan vi gjør ting :-)</p> <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til -nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker -en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I -tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan -bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p> +<p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av +systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange +betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte +(tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det +heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er +moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter, +<strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir +oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at +et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p> + +<p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var +billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene +som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri +programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker +det!</p> + +<p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at +vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å +måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt +vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet +til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed +trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var +interessert i en liten del av den.</p> + +<p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT +i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så +<strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning +fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det +dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende +windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p> <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks -Drillpro om jeg ikke husker feil.</p> +<p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del +programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker +i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også +"programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office, +f.eks. AskiRaski.</p> + +<p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å +få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra +nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p> <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> -<p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og -Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg -GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt -læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det. +<p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi +bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er +<strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal +over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av +sluttbrukerprogrammer.</p> -<p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og -Thunderbird og Evolution til e-post, +<p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim +osv.</p> -<p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql. +<p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer, +men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri +programvare også i Windows 7 og OSX.</p> -<p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill -som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et -veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett -å bli hektet :)</p> +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at +IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på +skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert +har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft +skvettbillig.</p> + +<p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke +antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell +særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis +ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en +Microsoft-løsning.</p> + +<p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at +vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så +vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at +<strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi +også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p> + +<p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer +det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk +å gjøre det ;-)</p> - Noen lenker om Datalagringsdirektivet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html - Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100 + Kort innspill til norsk lisens for offentlige data + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html + Thu, 24 Mar 2011 23:00:00 +0100 -<p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om -at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør -noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen. -Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens -politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales -generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på -bakgrunn av et direktiv fra EU.</p - -<p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i -kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er -det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er -nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre. -Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de -datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de -vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed -kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p> - -<p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære -mer.</p> +<p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for +offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten. +Jeg la inn to kommentarer på +<a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen +der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p> -<ul> +<blockquote> -<li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon - opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen - stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler - deg å gjøre det samme</li> - -<li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD - <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag - 2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget. Det kan være en - god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs - <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon - av semantisk web</a> kl. 18:30. - -<li>Stopp DLD har fått et - <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev - fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med - misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til - å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å - ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li> - -<li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at - innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk - derfor Datatilsynet ut og forklarte at - <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD - uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar - feil.</li> - -<li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot - grunnloven i Tyskland, og - <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en - artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke - vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere - seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har - konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den - tyske grunnloven, men ikke den norske. - -<li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt. - <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En - liste</a> er tilgjengelig fra - <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die - Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li> - -<li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges - overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges - gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil - utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på - hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk - forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av - folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en <a - href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på - datatilsynets sider</a>. - -<li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler - jeg at du tar en titt på - <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en - liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li> +<p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med +bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i +OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av +konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men +nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p> + +<p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En +forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med +opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å +kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede, +som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte +sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten +navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være +sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den +“offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som +sikrer at en får den “offisielle” versjonen +(dvs. vha. krypto-signaturer).</p> + +<p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med +"public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke +hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer +frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve +navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får +hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse +(tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet). +Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det +åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det +vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å +kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet +ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn +trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p> -</ul> +</blockquote> + +<p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via +blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er +allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon +for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i +bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig +gjenbruk av offentlige data.</p> - Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html - Wed, 5 Jan 2011 18:30:00 +0100 + 1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager + http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html + Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100 -<p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner, -dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500 -MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser -signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se -hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som -kameraet tar opp. :)</p> - -<p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens -overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart -trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn -signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere -titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å -se hva det er som sendes ut.</p> - -<p>Boksen hadde følgende tekst:</p> - -<blockquote><pre> -SupraLink -Outdoor Transmitter 5.8 GHz - -default channel [ ] - identity code [ ] - -VTQ Videotronik -06268 Querfurt -<a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a> -Made in Germany - -AC 230V [strekkode] -max 10W 84230936 -</pre></blockquote> - -<p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden -sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor -min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen. 5.8 -GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz. Trenger visst en -kraftigere scanner. :)</p> +<p>Etter mandagens lansering av +<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært +enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert. Noen +saker er allerede løst, og responstiden til +<a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og +<a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer +stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p> + +<p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier +som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er +at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket +geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei, +grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare +georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og +riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å +håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og +fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og +litt finansiering for å ta dem i bruk.</p> + +<p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og +til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig +instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var +så vidt jeg kan se +<a href=http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>. All kudos +til dem!</p> + +<p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om +FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons +det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde +<a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a> +NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært +veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De +som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå. +På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om +hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting +for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p> - Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html - Tue, 4 Jan 2011 07:50:00 +0100 + FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende + http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html + Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100 -<p>Følgende inspirerende historie fant jeg i -<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet -hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan -<a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen -i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har -fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p> - -<blockquote> -<p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong> -<br>av Inspektør Siri (gjest) - -<p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en -ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300 -elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350 -elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p> - -<ul> - -<li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har -bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av -ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket -være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde -at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha -skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så -raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere -egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to -datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og -aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi -klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt -40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har -resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt -brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li> - -<li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig -vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle -rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker -som er mulig å fjernstyre.</li> - -<li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men -vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått -bærbare PCer til lærere osv.</li> - -<li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har -en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme -om.</li> - -</ul> - -<p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen -selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også -sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen -skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen -kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta -hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange -datamaskiner som de andre til sammen. </p> - -<ul> - -<li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og -det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her -de horrible tingene begynner å skje. </li> - -<li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan -hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på -dette.</li> - -<li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør -at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv -et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet -faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li> - -<li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale -nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og -elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke -aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li> - -<li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne. - -</ul> +<p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a> +<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med +<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding +på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle +landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner. +Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av +henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom +stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt. +Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk +<a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på +FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p> + +<p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre +til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå +nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske +land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men +godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne +via FiksGatami så langt.</p> + +<table> +<tr><th>count</th><th>category</th></tr> +<tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr> +<tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr> +<tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr> +<tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr> +<tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr> +<tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr> +<tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr> +<tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr> +<tr><td> 7</td><td>Parkering</td></tr> +<tr><td> 7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr> +<tr><td> 4</td><td>Trafikklys</td></tr> +<tr><td> 4</td><td>Sykkelveier</td></tr> +<tr><td> 4</td><td>Forsøpling</td></tr> +<tr><td> 3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr> +<tr><td> 3</td><td>Vannforsyning</td></tr> +<tr><td> 3</td><td>Universell utforming</td></tr> +<tr><td> 3</td><td>Trær</td></tr> +<tr><td> 2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr> +<tr><td> 2</td><td>Dumpet skrot</td></tr> +<tr><td> 1</td><td>Park/landskap</td></tr> +<tr><td> 1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr> +<tr><td> 1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr> +</table> + +<p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med +ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om +hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til +å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p> + +<p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare +en ting å si. Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved +å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut +bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p> + +<p>Jeg vil presentere FiksGataMi under +<a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi +ses kanskje der?</p> + + + + + Skolelinux-intervju: Astri Sletteng + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html + Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100 + +<p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og +i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste +intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p> -<p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal -få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi -har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får -sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS -om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører -videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p> - -<p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi -høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får -være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner, -og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt -del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke -blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår -hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk -vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette -vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre -tilsidesette. </p> - -<p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del -runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt -systematisk motarbeidet. </p> - -<p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og -lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer -her. </p> +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> -<ul> +<p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik +skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell +utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for +lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p> -<li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare, -det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er -mulig.</li> +<p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den +5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte +slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet +gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p> -<li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først -sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt -så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av -skolene.</li> +<p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver +i IKT arbeidet ved skolen.</p> -<li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig -å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i -perioder.</li> +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> -</ul> +<p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble +det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved +alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med +Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle +etc.</p> -<p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer, -men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt -hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få -rutine her nå. </p> +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<ul> +<p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og +produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at +skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig +for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge +læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom +Skolelinux.</p> -<li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li> -<li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li> -<li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li> -<li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li> -<li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li> -<li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li> -<li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li> -<li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li> +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -</ul> +<p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan +drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en +ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på +Linux.</p> -<p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p> +<p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle +programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er +plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også +departement en jobb å gjøre.</p> -<p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i -fei, og jeg har ikke lest gjennom</p> -</blockquote> +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> -<p>Det kom raskt et lite svar:</p> +<p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla), +VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra, +Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy) +og Joomla som hjemmeside.<p> -<blockquote> -<p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong> -<br>av captain_obvious</p> - -<p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne -historien videre?</p> - -<p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller -lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med -IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å -raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p> -</blockquote> +<p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard +installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p> -<p>Og deretter en lengre oppfølging.</p> +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> -<blockquote> -<p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong> -<br>av Inspektør Siri (gjest) - -<p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre -leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men -brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig -har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i -større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere -flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store -IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og -slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p> - -<p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på -politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå, -det vil bare rote til igjen. </p> - -<p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte -systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å -støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den -første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene -til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips -og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i -undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har -nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har, -men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det -utrolig hva som kommer fram. </p> +<p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns +også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk +er en god strategi å bruke.</p> + + + + + Kategorisering av problemer på FiksGatami + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html + Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100 + +<p>Det nærmer seg lansering av NUUGs +<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste +finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert +med at ideen om +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å +ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a> +er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et +brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er +organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med +kategoriarbeidet.</p> + +<p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert +på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på +IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på +kategoriene til epostlisten for prosjektet, +<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami +(at) nuug.no</a>.</p> + +<p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske +ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier, +dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori. +Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til +noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p> + +<p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon +med:</p> <ul> -<li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke -SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i -utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen -med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet -fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt -samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere -unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er -bare en bonus. </li> - -<li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de -andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få -samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn -utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp -kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film, -samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale -kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i -gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien -kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt -inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være -overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på -fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal -ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens -administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det -kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene -smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det -er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært -stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er -nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse -problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller -beste læremester. </li> + <li>Hull i veien</li> + <li>Gater/Veier</li> + <li>Fortau/gangstier</li> + <li>Veinavn-skilt</li> + <li>Sykkelvei</li> + <li>Glatt vei</li> + <li>Snøbrøyting</li> + <li>Gatelys</li> + <li>Dumpet skrot</li> + <li>Forsøpling</li> + <li>Parkering</li> + <li>Grafitti/tagging</li> + <li>Hundedritt</li> + <li>Gaterydding</li> + <li>Trafikkskilter</li> + <li>Forlatte kjøretøy</li> + <li>Trær</li> + <li>Trafikklys</li> + <li>Park/landskap</li> + <li>Ulovlige oppslag</li> + <li>Buss- og togstopp</li> + <li>Offentlige toalett</li> + <li>Vannforsyning</li> + <li>Tett avløpsrist</li> + <li>Oljesøl</li> + <li>Annet</li> </ul> -<p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med -tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi -kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og -utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i -ettertid.</p> - -<p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet, -vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet -mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi -håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å -bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som -testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle -fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil -det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier: -"Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal -jeg da lære?"</p> - -</blockquote> +<p>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen +kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen +av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet? +Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord +med i laget når det gjelder kategorisering.</p> -<p>Det er veldig hyggelig å høre at -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i -skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>