X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/2b0514c36cd54d8e55b94f466cc9cc1f6d93f7cc..369aab9a127afe0bfdf4d5abe21a79b653a6fec6:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 52654bf359..8f4c3eb6e6 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,178 @@ http://people.skolelinux.org/pere/blog/ + + Skolelinux-intervju: Sturle Sunde + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html + Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100 + +<p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter +mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har +flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i +Florø.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv, +vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved +skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med +Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med +unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved +Universitetet i Oslo.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i +alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var +først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for +Skulelinux for alvor.</p> + +<p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune, +levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere +ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger +tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei +fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i +kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt +Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan +fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar +utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt +justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var +den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar. +Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar +framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre +fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi +skulle få levert med Skulelinux.</p> + +<p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå +januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier +dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.</p> + +<p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe +på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare +og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux +kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner +samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje +på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p> + +<ul> + +<li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge +tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar +og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar, +og det er lett å utvide med fleire. + +<li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt +nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert +lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode +halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er +heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje +krav til kraftigare tenar heller. + +<li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er +der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med +elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å +øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve. + +</ul> + +<p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut +av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei +god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og +kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg +viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse +Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre +installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det +heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular +med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet, +samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal +og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både +Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet +som passar best til kvar del av jobben.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som +manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje +har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å +gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det +enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med +lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for +desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p> + +<p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre +profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert +innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod. +Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både +regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er +vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje +Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei +store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden? +Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både +dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i +ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til +ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med +nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell: +«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for +det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å +hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha. +Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p> + + + + + Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html + Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100 + +<p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en +masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo +med tittelen +"<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation +of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende +oppsummering:</p> + +<blockquote> +<p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important +to look at the security, both for the user and for the system owner to +see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of +the RFID standards and it is important to see how the old standards +have handled security and how it is handled in NFC. There are certain +RFID systems that are already in use, which is especially close to +NFC. For example is +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used +in many public transportation systems as ticket and in contactless +access cards. Another example is +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic +passports</a> which uses a standard which is included in +NFC. Examining the security in these and also investigate the use of +NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p> +</blockquote> + +<p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet +som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er +spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare +Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for +<a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC +i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p> + + + Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html @@ -54,21 +226,55 @@ skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p> <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn -før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det -problematisk med kommandoer i terminalen. -</p> +før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det +problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for +mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror +Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare. +Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik +de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en +datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske +programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge +osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av +elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som +lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p> <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> -<p>OpenOffice, VLC, Gimp, Firefox, Ubuntu - sikkert mange flere uten -at jeg er klar over det :-) </p> +<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som +videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i +undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine +favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå +bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn +Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i +tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon +installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av +datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer +jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp: +recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX +(no-machine), Kino, Rythmbox...</p> <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien. -Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det -er slik konkurrentene gjør det.</p> +Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det +er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være +kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få +like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å +få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike +samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger +som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke +firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux +går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et +alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å +foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos +brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går +tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til +Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde. +Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p> + +<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste +spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p> @@ -599,309 +805,5 @@ mer.</p> - - Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html - Wed, 5 Jan 2011 18:30:00 +0100 - -<p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner, -dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500 -MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser -signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se -hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som -kameraet tar opp. :)</p> - -<p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens -overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart -trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn -signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere -titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å -se hva det er som sendes ut.</p> - -<p>Boksen hadde følgende tekst:</p> - -<blockquote><pre> -SupraLink -Outdoor Transmitter 5.8 GHz - -default channel [ ] - identity code [ ] - -VTQ Videotronik -06268 Querfurt -<a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a> -Made in Germany - -AC 230V [strekkode] -max 10W 84230936 -</pre></blockquote> - -<p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden -sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor -min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen. 5.8 -GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz. Trenger visst en -kraftigere scanner. :)</p> - - - - - Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html - Tue, 4 Jan 2011 07:50:00 +0100 - -<p>Følgende inspirerende historie fant jeg i -<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet -hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan -<a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen -i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har -fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p> - -<blockquote> -<p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong> -<br>av Inspektør Siri (gjest) - -<p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en -ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300 -elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350 -elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p> - -<ul> - -<li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har -bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av -ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket -være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde -at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha -skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så -raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere -egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to -datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og -aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi -klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt -40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har -resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt -brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li> - -<li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig -vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle -rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker -som er mulig å fjernstyre.</li> - -<li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men -vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått -bærbare PCer til lærere osv.</li> - -<li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har -en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme -om.</li> - -</ul> - -<p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen -selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også -sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen -skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen -kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta -hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange -datamaskiner som de andre til sammen. </p> - -<ul> - -<li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og -det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her -de horrible tingene begynner å skje. </li> - -<li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan -hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på -dette.</li> - -<li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør -at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv -et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet -faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li> - -<li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale -nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og -elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke -aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li> - -<li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne. - -</ul> - -<p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal -få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi -har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får -sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS -om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører -videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p> - -<p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi -høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får -være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner, -og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt -del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke -blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår -hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk -vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette -vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre -tilsidesette. </p> - -<p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del -runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt -systematisk motarbeidet. </p> - -<p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og -lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer -her. </p> - -<ul> - -<li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare, -det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er -mulig.</li> - -<li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først -sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt -så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av -skolene.</li> - -<li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig -å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i -perioder.</li> - -</ul> - -<p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer, -men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt -hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få -rutine her nå. </p> - -<ul> - -<li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li> -<li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li> -<li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li> -<li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li> -<li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li> -<li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li> -<li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li> -<li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li> - -</ul> - -<p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p> - -<p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i -fei, og jeg har ikke lest gjennom</p> -</blockquote> - -<p>Det kom raskt et lite svar:</p> - -<blockquote> -<p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong> -<br>av captain_obvious</p> - -<p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne -historien videre?</p> - -<p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller -lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med -IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å -raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p> -</blockquote> - -<p>Og deretter en lengre oppfølging.</p> - -<blockquote> -<p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong> -<br>av Inspektør Siri (gjest) - -<p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre -leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men -brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig -har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i -større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere -flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store -IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og -slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p> - -<p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på -politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå, -det vil bare rote til igjen. </p> - -<p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte -systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å -støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den -første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene -til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips -og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i -undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har -nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har, -men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det -utrolig hva som kommer fram. </p> - -<ul> - -<li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke -SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i -utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen -med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet -fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt -samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere -unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er -bare en bonus. </li> - -<li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de -andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få -samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn -utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp -kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film, -samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale -kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i -gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien -kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt -inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være -overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på -fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal -ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens -administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det -kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene -smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det -er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært -stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er -nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse -problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller -beste læremester. </li> - -</ul> - -<p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med -tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi -kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og -utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i -ettertid.</p> - -<p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet, -vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet -mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi -håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å -bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som -testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle -fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil -det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier: -"Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal -jeg da lære?"</p> - -</blockquote> - -<p>Det er veldig hyggelig å høre at -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i -skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p> - - -