X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/2950011b84578e2b500e3d5a43429b9c4bc1d08b..98679f388f037668a403d76a4a1b455376920ece:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 50b5650e64..5c3145202f 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,821 +7,504 @@ - The video format most supported in web browsers? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html - Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100 + How is booting into runlevel 1 different from single user boots? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html + Thu, 4 Aug 2011 12:40:00 +0200 -<p>The video format struggle on the web continues, and the three -contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites -seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough, -the comments I see give me the feeling that a lot of people believe -H.264 is the most supported video format in browsers, but according to -the Wikipedia article on -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>, -this is not true. Check out the nice table of supprted formats in -different browsers there. The format supported by most browsers is -Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google -Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and -BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari. -The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome -Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla -Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn -Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet -Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and -Safari can install plugins to get it.</p> - -<p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users -without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the -HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser -handling HTML5, one need fallback mechanisms. In -<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a -plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support -we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg -Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an <a -href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example -from last week</a>.</p> - -<p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is -the least supported is simple. Implementing and using H.264 -require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA -are incompatible with free software licensing. If you believed H.264 -was without royalties and license terms, check out -"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of -Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p> - -<p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is -available from -<a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the -Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look. I'm not aware of a -similar list for WebM nor H.264.</p> +<p>Wouter Verhelst have some +<a href="http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot">interesting +pcomments and opinions</a> on my blog post on +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html">the +need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian</a> and my blog post about +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html">the +default KDE desktop in Debian</a>. I only have time to address one +small piece of his comment now, and though it best to address the +misunderstanding he bring forward:</p> + +<p><blockquote> +Currently, a system admin has four options: [...] boot to a +single-user system (by adding 'single' to the kernel command line; +this runs rcS and rc1 scripts) +</blockquote></p> + +<p>This make me believe Wouter believe booting into single user mode +and booting into runlevel 1 is the same. I am not surprised he +believe this, because it would make sense and is a quite sensible +thing to believe. But because the boot in Debian is slightly broken, +runlevel 1 do not work properly and it isn't the same as single user +mode. I'll try to explain what is actually happing, but it is a bit +hard to explain.</p> + +<p>Single user mode is defined like this in /etc/inittab: +"<tt>~~:S:wait:/sbin/sulogin</tt>". This means the only thing that is +executed in single user mode in sulogin. Single user mode is a boot +state "between" the runlevels, and when booting into single user mode, +only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process +enters the single user state. When switching to runlevel 1, the state +is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1 +and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which +runs "init -t1 S" to switch to single user mode at the end of runlevel +1. It is confusing that the 'S' (single user) init mode is not the +mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot +mode).</p> + +<p>This summary might make it clearer. When booting for the first +time into single user mode, the following commands are executed: +"<tt>/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin</tt>". When booting into +runlevel 1, the following commands are executed: "<tt>/etc/init.d/rc +S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin</tt>". A problem show up when +trying to continue after visiting single user mode. Not all services +are started again as they should, causing the machine to end up in an +unpredicatble state. This is why Debian admins recommend rebooting +after visiting single user mode.</p> + +<p>A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of +scripts executed from /etc/rcS.d/. When switching from say runlevel 2 +to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly +stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not +started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels +2-5. I believe the problem is best fixed by moving all the scripts +out of /etc/rcS.d/ that are not <strong>required</strong> to get a +functioning single user mode during boot.</p> + +<p>I have spent several years investigating the Debian boot system, +and discovered this problem a few years ago. I suspect it originates +from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.</p> - Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html - Wed, 12 Jan 2011 22:10:00 +0100 + Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html + Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200 -<p>Today I discovered -<a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via -digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement, -<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday -announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in -the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely -open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone -to use, I recommend having a look at the essay -"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of -Free That Matters</a>". It is not free of cost for creators of video -tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the -terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from -licensing the patents needed for H.264. Some background information -on the Google announcement is available from -<a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>. -A good read. :)</p> - -<p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to -promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on -the Internet. This can only be done by publishing using free and open -standards, which is only possible if the web browsers provide support -for these free and open standards. At the moment there seem to be two -camps in the web browser world when it come to video support. Some -browsers support H.264, and others support -<a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and -<a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a> -(<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option -yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet -and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for -H.264 to not reach all potential viewers. -Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an -updated summary</a> of the current browser support.</p> - -<p>Not surprising, several people would prefer Google to keep -promoting H.264, and John Gruber -<a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents -the mind set</a> of these people quite well. His rhetorical questions -provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions -<a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting -the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p> - -<p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free, -they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This -argument was covered by Simon Phipps in -<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays -blog post</a>, which I find to put the issue in context. To me it -make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the -browser while still allowing plugins.</p> - -<p>I suspect the reason this announcement make so many people protest, -is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy -feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV -broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot -of money has been invested in hardware based on the belief that they -could use the same video format for both broadcasting and web -publishing. Suddenly this belief is shaken.</p> - -<p>An interesting question is why Google is doing this. While the -presented argument might be true enough, I believe Google would only -present the argument if the change make sense from a business -perspective. One reason might be that they are currently negotiating -with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the -feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and -Google Video would improve the negotiation position of Google. -Another reason might be that Google want to save money by not having -to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a -video format not requiring royalties at all. A third reason might be -that the Chrome development team simply want to avoid the -Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome. -I guess time will tell.</p> - -<p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided -<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more -background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p> +<p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens +dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke +ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig +må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk, +og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til. +Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens +militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å +si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå, +mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun +ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p> + +<p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade +enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig +mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen +sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige +tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p> - Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html - Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100 + Fin minnemarkering på Stortinget i dag + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html + Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200 -<p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Denne -gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i -bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. -Han er styremedlem i -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen -FRISK</a>.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk -IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17 -servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs -mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral -LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og -Joomla-installasjoner.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om -Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p> - -<p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene -av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var -oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i -ny jobb i Narvik kommune.</p> - -<p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 -skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite -med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå -virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder -skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere -i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle -bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god -infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i -dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter -basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på -Kubuntu.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere -enn for andre systemer.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor -flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre -plasser.</p> - -<p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus -(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p> - -<p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer -nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med -enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et -lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær -kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre -servere.</p> +<p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på +<a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen +på Stortinget</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene. +For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg +håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg +registrerer at det i Danmark +<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres +å redusere friheten</a>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg +berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til +å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den +er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll +innføres.</p> + +<p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt +uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at +stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen +ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var +ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i +begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at +noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at +noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi +mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om, +og bør aldri glemmes.</p> + + + + + What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing + http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html + Sat, 30 Jul 2011 14:00:00 +0200 + +<p>In the Debian boot system, several packages include scripts that +are started from /etc/rcS.d/. In fact, there is a bite more of them +than make sense, and this causes a few problems. What kind of +problems, you might ask. There are at least two problems. The first +is that it is not possible to recover a machine after switching to +runlevel 1. One need to actually reboot to get the machine back to +the expected state. The other is that single user boot will sometimes +run into problems because some of the subsystems are activated before +the root login is presented, causing problems when trying to recover a +machine from a problem in that subsystem. A minor additional point is +that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/ +directories will increase the amount of scripts that can run in +parallel during boot, and thus decrease the boot time.</p> + +<p>So, which scripts should start from rcS.d/. In short, only the +scripts that _have_ to execute before the root login prompt is +presented during a single user boot should go there. Everything else +should go into the numeric runlevels. This means things like +lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from +the numeric runlevels. Today in Debian, there are around 115 init.d +scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved +out. Do your package have one of them? Please help us make single +user and runlevel 1 better by moving it.</p> + +<p>Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions +etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no +need to have the network enabled before the single user login prompt +is presented.</p> + +<p>As always, things are not so easy to fix as they sound. To keep +Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the +scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency +order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved, +and the next ones can only be moved when their dependencies have been +moved first. This migration must be done sequentially while we ensure +that the package system upgrade packages in the right order to keep +the system state correct. This will require some coordination when it +comes to network related packages, but most of the packages with +scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending +on them. Some packages have already been updated, like the sudo +package, while others are still left to do. I wish I had time to work +on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will +find time to push this forward.</p> - Hva har mine representanter stemt i Storinget? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html - Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100 + What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu + http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html + Fri, 29 Jul 2011 08:10:00 +0200 -<p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a> -laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten -<a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar -borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters -gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt -representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt -representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle -gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p> - -<p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk -over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk -sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er -detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant -ansvarlig.</p> - -<p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan -brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har -stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p> - -<p><blockquote><pre> -Fra: Petter Reinholdtsen -Sendt: 11. januar 2011 10:42 -Til: info (at) stortinget.no -Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene? - -Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke -stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i -Stortinget? - -Vennlig hilsen, --- -Petter Reinholdtsen -</pre></blockquote></p> - -<p>Svaret kom noen timer senere:</p> - -<p><blockquote><pre> -From: Postmottak Informasjonshjornet -To: Petter Reinholdtsen -Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene? -Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000 - -Hei. -Takk for henvendelsen. - -Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som -muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et -pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i -funksjon. -<a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a> - -Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken -har vært behandlet i Stortinget. - -Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som -ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en -utskrift. - -Med vennlig hilsen -Elin B. Relander Tømte -Stortingets Informasjonsseksjon -tlf 23313596 - -www.stortinget.no -www.tinget.no -</pre></blockquote></p> - -<p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen -fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut -på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye -gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter -at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av -<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p> +<p>While at Debconf11, I have several times during discussions +mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its +desktop to be useful for more people. The use case for this is my +parents, which are currently running Kubuntu which solve the +issues.</p> + +<p>I suspect these four missing features are not very hard to +implement. After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to +do this in Debian we would have a source.</p> + +<ol> + +<li><strong>Simple GUI based upgrade of packages.</strong> When there +are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar +indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade +tool to handle it. I have no problem guiding both of my parents +through the process over the phone. If a kernel reboot is required, +this too is indicated by the status bars and the upgrade tool. Last +time I checked, nothing with the same features was working in KDE in +Debian.</li> + +<li><strong>Simple handling of missing Firefox browser +plugins.</strong> When the browser encounter a MIME type it do not +currently have a handler for, it will ask the user if the system +should search for a package that would add support for this MIME type, +and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages +advertising the MIME type in their control file (visible in the +Packages file in the APT archive). If one or more packages are found, +it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime +type. If the package require the user to accept some non-free +license, this is explained to the user. The entire process make it +more clear to the user why something do not work in the browser, and +make the chances higher for the user to blame the web page authors and +not the browser for any missing features.</li> + +<li><strong>Simple handling of missing multimedia codec/format +handlers.</strong> When the media players encounter a format or codec +it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system +should search for a package that would add support for it. This +happen with things like MP3, Windows Media or H.264. The selection +and installation procedure is very similar to the Firefox browser +plugin handling. This is as far as I know implemented using a +gstreamer hook. The end result is that the user easily get access to +the codecs that are present from the APT archives available, while +explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.</li> + +<li><strong>Better browser handling of some MIME types.</strong> When +displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to +start emacs to show it. If I remember correctly, when doing the same +in Kunbutu it show the file as a text file in the browser. At least I +know Opera will show text files within the browser. I much prefer the +latter behaviour.</li> + +</ol> + +<p>There are other nice features as well, like the simplified suite +upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade, +it do not matter much.</p> + +<p>I really hope we could get these features in place for the next +Debian release. It would require the coordinated effort of several +maintainers, but would make the end user experience a lot better.</p> - Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html - Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100 + Skolelinux-intervju: Frode Jemtland + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html + Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200 -<p>Inspirert av -<a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a> -som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg -lyst til å gjøre det samme med folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Håpet -er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i -skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for -skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra -til Skolelinux-prosjektet.</p> - -<p>Først ut er nyvalgt leder i -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som -organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger -alltid flere medlemmer, så -<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld -deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p> +<p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte +personer er en tidligere styreleder i +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med +fra starten av +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p> <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> -<p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som -for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma -som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>, -hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På -fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og -bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er -primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og -<a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har -jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til -FRISK sin hjemmeside.</p> +<p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et +driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange +kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi +har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som +helhet.</p> <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> -<p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på -Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet -og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller -2003.</p> - -<p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var -ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på -det selv.</p> - -<p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra -Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å -bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et -pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess, -men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med -på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte -Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p> +<p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av +de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å +bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p> <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til -nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker -en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I -tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan -bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p> +<p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og +alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne +løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent +plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye +tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som +kan mye om den grunnleggende plattformen.</p> <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks -Drillpro om jeg ikke husker feil.</p> +<p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks +nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen +kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen +utfordringer.</p> + +<p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så +enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og +da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele +last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i +løsningen.</p> + +<p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i +skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en +skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de +forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer, +webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for +liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med +utfordringen. Problemet overlates til oss.</p> + +<p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde +programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette +er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og +kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner +det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et +eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en +utfordring også for andre plattformer.</p> + +<p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med +det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som +skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å +profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å +drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo +nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største, +og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i +større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter +som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et +stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har +man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få +gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på +banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det +har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge +monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre +myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p> <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> -<p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og -Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg -GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt -læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det. - -<p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og -Thunderbird og Evolution til e-post, - -<p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql. - -<p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill -som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et -veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett -å bli hektet :)</p> - - - - - Noen lenker om Datalagringsdirektivet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html - Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100 - -<p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om -at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør -noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen. -Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens -politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales -generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på -bakgrunn av et direktiv fra EU.</p - -<p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i -kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er -det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er -nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre. -Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de -datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de -vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed -kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p> - -<p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære -mer.</p> - -<ul> - -<li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon - opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen - stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler - deg å gjøre det samme</li> - -<li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD - <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag - 2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget. Det kan være en - god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs - <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon - av semantisk web</a> kl. 18:30. - -<li>Stopp DLD har fått et - <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev - fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med - misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til - å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å - ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li> - -<li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at - innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk - derfor Datatilsynet ut og forklarte at - <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD - uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar - feil.</li> - -<li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot - grunnloven i Tyskland, og - <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en - artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke - vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere - seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har - konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den - tyske grunnloven, men ikke den norske. - -<li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt. - <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En - liste</a> er tilgjengelig fra - <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die - Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li> - -<li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges - overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges - gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil - utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på - hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk - forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av - folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en <a - href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på - datatilsynets sider</a>. - -<li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler - jeg at du tar en titt på - <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en - liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li> - -</ul> +<p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg +også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene +SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri +programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi +skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox, +Kontact, Kopete, Amarok, +<a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash, +rsync, backuppc m.m.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p> + +<p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder +ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de +ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system +som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne +forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og +effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p> + +<p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri +programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite +forståelse blant de ansatte i skolen.</p> + +<p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene +må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter +skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år +siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har +stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som +etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de +prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet +i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo +også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine +lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres +produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske +argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over +sidelinjen.</p> - Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html - Wed, 5 Jan 2011 18:30:00 +0100 + Perl modules used by FixMyStreet which are missing in Debian/Squeeze + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html + Tue, 26 Jul 2011 12:25:00 +0200 -<p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner, -dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500 -MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser -signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se -hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som -kameraet tar opp. :)</p> - -<p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens -overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart -trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn -signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere -titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å -se hva det er som sendes ut.</p> - -<p>Boksen hadde følgende tekst:</p> - -<blockquote><pre> -SupraLink -Outdoor Transmitter 5.8 GHz - -default channel [ ] - identity code [ ] - -VTQ Videotronik -06268 Querfurt -<a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a> -Made in Germany - -AC 230V [strekkode] -max 10W 84230936 -</pre></blockquote> - -<p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden -sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor -min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen. 5.8 -GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz. Trenger visst en -kraftigere scanner. :)</p> +<p>The Norwegian <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</A> +site is build on Debian/Squeeze, and this platform was chosen because +I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around 10 +years) because it is the latest stable Debian release which should get +security support for a few years.</p> + +<p>The web service is written in Perl, and depend on some perl modules +that are missing in Debian at the moment. It would be great if these +modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up +their own <a href="http://www.fixmystreet.com">FixMyStreet</a> clone +in their own country using only Debian packages. The list of modules +missing in Debian/Squeeze isn't very long, and I hope the perl group +will find time to package the 12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI, +Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide, +Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma, +Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl, +URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintenance of FixMyStreet +easier in the future.</p> + +<p>Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules +installed on my server was a simple call to 'cpan2deb Module::Name' +and 'dpkg -i' to install the resulting package. But this leave me +with the responsibility of tracking security problems, which I really +do not have time for.</p> - Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html - Tue, 4 Jan 2011 07:50:00 +0100 + Overvåkningslogikkens fallitt + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html + Sat, 23 Jul 2011 10:45:00 +0200 -<p>Følgende inspirerende historie fant jeg i -<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet -hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan -<a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen -i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har -fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p> - -<blockquote> -<p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong> -<br>av Inspektør Siri (gjest) - -<p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en -ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300 -elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350 -elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p> - -<ul> - -<li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har -bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av -ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket -være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde -at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha -skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så -raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere -egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to -datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og -aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi -klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt -40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har -resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt -brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li> - -<li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig -vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle -rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker -som er mulig å fjernstyre.</li> - -<li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men -vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått -bærbare PCer til lærere osv.</li> - -<li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har -en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme -om.</li> - -</ul> - -<p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen -selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også -sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen -skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen -kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta -hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange -datamaskiner som de andre til sammen. </p> - -<ul> - -<li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og -det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her -de horrible tingene begynner å skje. </li> - -<li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan -hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på -dette.</li> - -<li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør -at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv -et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet -faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li> - -<li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale -nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og -elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke -aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li> - -<li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne. - -</ul> - -<p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal -få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi -har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får -sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS -om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører -videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p> - -<p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi -høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får -være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner, -og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt -del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke -blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår -hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk -vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette -vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre -tilsidesette. </p> - -<p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del -runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt -systematisk motarbeidet. </p> - -<p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og -lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer -her. </p> - -<ul> - -<li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare, -det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er -mulig.</li> - -<li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først -sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt -så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av -skolene.</li> - -<li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig -å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i -perioder.</li> - -</ul> - -<p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer, -men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt -hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få -rutine her nå. </p> - -<ul> - -<li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li> -<li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li> -<li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li> -<li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li> -<li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li> -<li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li> -<li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li> -<li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li> - -</ul> - -<p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p> - -<p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i -fei, og jeg har ikke lest gjennom</p> -</blockquote> - -<p>Det kom raskt et lite svar:</p> - -<blockquote> -<p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong> -<br>av captain_obvious</p> - -<p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne -historien videre?</p> - -<p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller -lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med -IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å -raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p> -</blockquote> - -<p>Og deretter en lengre oppfølging.</p> - -<blockquote> -<p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong> -<br>av Inspektør Siri (gjest) - -<p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre -leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men -brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig -har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i -større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere -flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store -IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og -slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p> - -<p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på -politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå, -det vil bare rote til igjen. </p> - -<p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte -systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å -støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den -første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene -til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips -og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i -undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har -nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har, -men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det -utrolig hva som kommer fram. </p> - -<ul> - -<li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke -SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i -utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen -med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet -fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt -samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere -unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er -bare en bonus. </li> - -<li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de -andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få -samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn -utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp -kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film, -samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale -kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i -gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien -kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt -inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være -overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på -fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal -ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens -administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det -kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene -smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det -er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært -stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er -nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse -problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller -beste læremester. </li> - -</ul> - -<p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med -tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi -kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og -utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i -ettertid.</p> - -<p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet, -vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet -mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi -håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å -bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som -testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle -fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil -det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier: -"Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal -jeg da lære?"</p> - -</blockquote> - -<p>Det er veldig hyggelig å høre at -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i -skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p> +<p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens +tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste. +Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle +jeg kjenner har klart seg.</p> + +<p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg +tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve +at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om +Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv +overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at +gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige +holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med +Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som +vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering +og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe +kriminelt).</p> + +<p>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke +til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av +de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at +sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle +mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser +ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv +kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i +å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer +åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da +jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p> - Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/St__tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p___overv__kningskamerakartet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/St__tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p___overv__kningskamerakartet.html - Sun, 2 Jan 2011 11:05:00 +0100 + Bombing og skyting + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html + Fri, 22 Jul 2011 21:55:00 +0200 -<p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og -laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og -andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det -er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og -andre kamera. Resultatet er lagt ut på -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet -over overvåkningskamera i Norge</a>. Det er nå 93 fotobokser av 380 -totalt -<a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i -følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera. -Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så -langt.</p> +<p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs +sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har +skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet, +og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes +borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg +frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles +borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får +se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker, +dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p> - What standards are Free and Open as defined by Digistan? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html - Thu, 30 Dec 2010 23:15:00 +0100 + Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p___plass__mye_igjen.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p___plass__mye_igjen.html + Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200 -<p>After trying to -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare -Ogg Theora</a> to -<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan -definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need -to be done for more standards and started on a framework for doing -this. As a start, I want to get the status for all the standards in -the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF, -JPEG, PNG, SVG and others. But to be able to complete this in a -reasonable time frame, I will need help.</p> - -<p>If you want to help out with this work, please visit -<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the -wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want -to help out. The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good -place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the -NUUG association where I have created the framework (I am the leader -of the Norwegian Unix User Group).</p> - -<p>The framework is still forming, and a lot is left to do. Do not be -scared by the sketchy form of the current pages. :)</p> +<p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre +folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder +siden +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p___Stortinget_.html">jeg +skrev om prosjektet</a>. Siden sist har vi fått kontakt med +organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a> +som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel +voteringsinformasjon fra Stortinget.</p> + +<p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD +med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til +stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om +representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på +noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge +datasettene kan brukes.</p> + +<p>Det første datasettet er kopiert og publisert +<a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs +filtjener</a>, og består av to filer pr. votering. En fil med +tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og +hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg +kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person +og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god +strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem +med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de +unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere +resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering, +men har ikke funnet tid til det.</p> + +<p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på +irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten +<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>. +Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av +utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>